Alle innlegg Sukkerforum

Når introdusere ny flamme for voksne barn.

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym litt lei. on. 12 mars 09:13

Min mor har truffet en ny mann fra nettet og det er selvsagt hyggelig. Jeg håper at hun har lykkes i å møte kjærligheten og at dette skal holde. Jeg har hørt om han hele veien fra hun møtte han for snart 1 år siden på nettet, men det er ikke før i helga som var at de traff hverandre live. Nå står påsken for tur og tradisjon tro reiser alle "barna" på besøk til mor, da har mor funnet ut at hun også skal ha sin nye flamme der. Nå høres jeg ut som en sjalu datter som vil ha mamma for seg selv, men slik er det ikke. Denne nye flammen er nr. 12 i rekken av kjærester mamma har hatt og historien gjentar seg. Det blir for mye å forholde seg til, for det blir slutt etterhvert dette også. Når det blir slutt har siste ord av noe som kan ligne på positivt omtale sagt. Da er absolutt alt som har vært med det mennesket negativt også ting som hun har omtalt positivt tidligere med han. Hun har vært sammen med mye rart, men har ikke villet seg det i øya, men syter til oss unger over hvor uheldig hun er, ingen selvkritikk der i gården.

Jeg skulle ønske at mamma tok det litt med ro, hun har ingen forståelse for at det er slitsomt å forholde seg til nye flammer annethvert år. Jeg synest at hun i det minste kunne ha ventet til sommeren før hun introduserte han.

Ikke nok med det at hun har møtt denne mannen, men forrige gang jeg pratet med mamma på telefonen, fløy hun hos en annen. Hun orket ikke å sitte å vente på den nye flammen sin lenger, og nå skal han introduseres for ungene hennes.

Jeg blir litt frustrert, for jeg vet at mamma begynner å gråte og klage over hvor grusomt livet hennes er og hvor fæle vi unger er med henne om jeg avlyser påskeferien.

Dette er ikke lett, for jeg har vokst opp med mannfolk inn og ut av huset og en drøss med kjærester etter at jeg har flyttet hjemmefra.

Er jeg en simpel sutrete datter som ikke unner mor det bra eller har jeg litt rett her. Jeg kommer nok til å ringe mamma i kveld og avlyse påskeferien. Jeg reiser heller til henne en annen langhelg.

Jeg er 30 og mamma er i midten av 50-åra om det skulle ha noe å si.

Skjult ID med pseudonym oppmerksom on. 12 mars 09:18

Avlys påskeferien om moren din sitt liv plager deg. Du er ansvarlig for eget liv og egen glede i livet ditt.

Skjult ID med pseudonym t.. on. 12 mars 09:24

Jepp, helt enig. Er blitt såpass voksen at plikbesøk er jeg ferdig med. Folk som bare stjeler energi energi fra meg, og tilfører negtivitet kutter jeg ut.

Skjult ID med pseudonym litt lei. on. 12 mars 09:25

Jeg er lykkelig, men det begrenser seg hvor mange mannfolk man orker å involvere seg i. Min mor ønsker ikke at barna hennes skal vende henne ryggen, hvem i all verden skal hun da syte til når det blir slutt mellom henne og alle de hun greier å bli sammen med.

Skjult ID med pseudonym litt lei. on. 12 mars 09:30

t.
Jeg føler det ikke som noe pliktbesøk å reise hjem til min mor, men jeg har ikke behov for å møte flere av flammene hennes. Jeg vil vente litt med det, til jeg vet at det er noe som kanskje holder.

Skjult ID med pseudonym Tom on. 12 mars 09:31

Innen du selv har rukket å fylle femti, hvor mange kjærester tror du at du kommer til å ha hatt????

Skjult ID med pseudonym vita134 on. 12 mars 09:32

Det er du som veit kva som er bra for deg, ikkje mamma. Det er du som må beskytte deg sjølv, om så det er frå mamma. Du er absolutt ingen simpel, sutrete dotter og eg er sikker på at du unner mor di å ha det bra, men kanskje har de litt forskjellige meiningar om kva som er bra, og det får du ikkje gjort noko med. Bli heime i påska og reis heller dit når ting har lagt seg litt. Kanskje byr det seg så ein sjanse til at du får snakka litt med henne om kva du tenker? Eller kanskje er eg heilt på viddene med den ideen, for du veit best kva som er mulig og ikkje. Ha ei flott påske i alle fall! :)

Skjult ID med pseudonym litt lei. on. 12 mars 09:37

Tom
Jeg har hatt 3 kjærester til nå, men det er kun 1 av disse jeg har introdusert for min mamma og resten av familien. Jeg har ikke tenkt å la min familie bli involvert, før jeg vet at dette er noe som holder. Han ble ikke introdusert før vi var enige om å flytte sammen et halv år etterpå. Mine barn som jeg foreløpig ikke har, skal i hvertfall ikke måtte forholde seg til nye "stefedre" annethvert år i oppveksten.

Skjult ID med pseudonym t.. on. 12 mars 09:39

hmm, oki. Mente at hvist du hadde reist til henne tiltross for at det ikke er hyggelig for deg, så hadde det for min del vært et pliktbesøk. Det ville jeg ikke ha brukt påskeferien min på!

Skjult ID med pseudonym Tihi on. 12 mars 09:40

Jeg hadde ikke ditchet min mor til tross for at hun er ett svimehue når det kommer til dette med typer og kjærlighet.
Skjønner at du er lei. Virkelig det gjør jeg. Hver gang min far har truffet den rette er det julaften og 17 mai og full jubalong hver gang. Så går det til helvete and here wi go again.
Jeg tok i sin tid min far på fersken i utroskap hjemme hos oss mens min daværende stemor var på jobb. Skikkelig kult - Not.
Sladret gjorde jeg ikke men det endte med at jeg flyttet tilbake til min mor.
Poenget her er at din mor i femtiårene faktisk er ferdig oppdratt med de feil og mangler som eventuelt ikke ble fikset underveis. Drive voksenopplæring på foreldre er således gjerne nytteløst og heller ikke din jobb.
Hva med å se på hennes "kjære" som ett hyggelig bekjentskap, fjerne noe av alvoret rundt dette for deg selv og gi faen i hva din mor egentlig bedriver for så å kose deg i hennes nærvær?
Du straffer moren din indirekte her syns jeg og slik kommer den kommer ikke jeg mentalitet er skikkelig barnslig etter min oppfatning.
Særlig når det går på bekostning av ett menneske du sikkert er glad i.
Man vet aldri hvor lenge man har hverandre.
Det er greit å ikke like noe, være uenig og alt det der men man MÅ ikke alltid utrykke alt heller.


Skjult ID med pseudonym litt lei. on. 12 mars 09:45

vita134
Jeg kommer nok til å reise på besøk til henne litt utpå våren. Jeg kan prate om dette, men det er ikke lett når mamma begynner å gråte så sant temaet kommer opp. Jeg forstår at hun vil ha en kjæreste og at hun er på mange måter ensom. Jeg unner henne selvsagt å ha en voksen person i livet sitt, men jeg synest at hun kan vente litt med å introdusere han. Jeg for min del vet ikke om et forhold er liv laga etter et helgebesøk, jeg trenger litt mer tid på å bli kjent og få følelser.

Skjult ID med pseudonym vita134 on. 12 mars 09:47

Tihi,
trådstarter snakker vel overholdet ikkje om å ditche mor si, men om å la være å reise dit akkurat i påska og heller ta ei anna helg når ting har roa seg litt.
At mor hennar er "ferdig oppdratt med de feil og mangler som eventuelt ikke ble fikset underveis", betyr det at ts er nøydd å godta dei? Det er ho faktisk ikkje, sjølv om dette gjeld mor hennar. På meg verkar det som om ho alltid har syntes det var problematisk med mor sine mange kjærestar, og då syns eg etterkvart ho må få lov t il både å sei frå og å ta konsekvensen av at ho syns det er vanskelig - ved å holde seg heime. Det vitnar, for meg, om modenhet og evne til å ta ansvar for seg sjølv.

Skjult ID med pseudonym Tom on. 12 mars 09:58

Ho må vel ikke akkurat godta mora sine særegenheta, men ho trenger vel ikke komme trekkende med egne meninger i ett og alt. Dette er ikke noe dattera har noe med. Hva med å støtte mora si litt i at det kan være vanskelig å være alene, det vet hun forsåvidt mye om. I samme situasjon begge to.

Tihi har gode poeng.

Skjult ID med pseudonym litt lei. on. 12 mars 10:05

vita134
Jeg har bestandig syntes synd på mor mi som har vært så uheldig å dumpe borti drittsekker som ikke har behandla henne bra. Vi unger har ofte sett dette lenge før vår mor har innsett det, og da har gjerne mor vært gravid. Vi barn har fått øst over oss alle problemene som hun har hatt underveis i forholdet og etterpå. Da faller det ikke et ord som kan ligne på positivt omtale av vedkommende. Jeg snakker her om da jeg var barn og bodde hjemme fortsatt. Etter at jeg har flyttet hjemmefra, har jeg ikke engasjert meg i livet til mamma, men har måtte sitte å høre på "gud han er så fantastisk, kan han være sendt fra himmelen"-prat og alle andre er idioter bare ikke han. Etter at det blir slutt er det ingenting positivt ved han, og det som var positivt blir negativt. Hun prater og prater og vrir alle samtale inn på å fortelle hvor stor idiot han var. Nå har jeg kommet til en grense der jeg sier at dette orker jeg ikke, for historien kommer til å gjenta seg.

Skjult ID med pseudonym oppmerksom on. 12 mars 10:07

Hun velger disse mennene, hun har alltid gjort det og kanskje vil hun alltid gjøre det. Det er derimot ditt valg om du vil ha hennes menn i ditt liv. Kanskje på tide å slutte å tenke og ta et valg snart for din del. Din mor kommer aldri til å endre seg.

Skjult ID med pseudonym litt lei. on. 12 mars 10:08

Tom.
Ikke misforstå meg. Jeg unner mamma en kjæreste, for all del. Jeg håper hun denne gang har funnet seg en snill og omsorgsfull mann, som ikke utnytter henne. Det jeg mener er at hun godt kan vente med å introdusere han til hun vet at dette kommer til å holde. Hun trenger da ikke å introdusere han første uka.

Skjult ID med pseudonym hmmmmm on. 12 mars 10:36

Denne historien kjenner jeg igjen, min eks hadde en slik mor. Jeg vil nok anta at din mor sliter med masse personlige problemer. Muligens litt psykopatisk, stor sannsynlighet for at det er hos henne problemet ligger med at hun ikke holder på noen mann. Når alle mannfolk en treffer igjennom livet er gale på en eller annen måte bør man snu seg rund og se på seg selv, sansynlig er det hun som er gal!!!

Skjult ID med pseudonym Tihi on. 12 mars 10:46

Ja, jeg mener faktisk at når det kommer til våre foreldre bør vi fint finne oss i en rekke ting.
Det kalles storsinn og skader sjelden.
Hadde TS vært 12 år kunne jeg vært enig.
Det er ikke TS og jeg mener dette da ikke angår henne i nevneverdig grad.
Det er stor forskjell på hvordan en mors kjærlighetsliv påvirker en som barn og som voksen.
Ved å mene så mye om morens gjøren og laden som her er hun med på å undergrave morens dømmekraft og med hvilke rett?
Det er ikke akuratt en ny pappa hun får. Ikke bestevenn heller.
Hva med å ta det for hva det er.... Nemelig en ny venn av moren og slutte legge så mye i det?
Mennesker kommer og mennesker går.
Lev med det fremfor å la det plage en..... Eller andre.

Skjult ID med pseudonym sunway77 on. 12 mars 11:50

jeg skjønner deg veldig godt,i og med at dette er nr 12 eller noe slikt,at det er vanlig at det går over,så er det iallefall fullt forståelig..

i et tilfelle at man har snakket i et år og det blir full klaff når man møtes,så er det gjerne ikke så farlig å møte familien og,men når dette har skjedd opptil 12 ganger,så burde hun kanskje ha skjønt at dette ikke nødvendigvis varer,og ventet med å introdusere....
du vil jo at hun skal finne seg en kjæreste,men det er klart at det må være kjedelig å treffe en fyr,(eller 12 i ditt tilfelle)som man gjerne liker og så etter noen uker eller mnd så er det bare gale med han...
har du noen gang sagt til moren din at hun kanskje kan jobbe litt med seg selv? he he
lykke til iallefall....
jeg vil pappa skal finne seg en dame,men han dater jo ikke en gang....må få han inn på sukker kanskje:-)

(kvinne 55 år fra Akershus) on. 12 mars 12:06 Privat melding

Hei.
Jeg syns tihi har mye klokt å si.
Jeg lurer selv på når man skal introdusere en ny mann for ungene, både hjemmeboende og utflyttede.
Etter å ha møt typen en gang syns jeg det er altfor tidlig, selv om de har snakket sammen et år. Ville kjennt litt etter på magefølelsen om dette kom til å bli noe å satse på først.
Best å bli kjent på egenhånd først, så barna slipper å ha det sånn som "litt lei"
Jeg syns nok moren din er litt tankeløs.
Gjør det du føler for i påsken, følg din magefølelse. Du kan jo treffe ham senere om det viser seg at han er den rette...

Skjult ID med pseudonym bjørk on. 12 mars 12:50

Til litt lei: Som flere har vært innpå her kommer nok ikke din mor til å forandre seg. Noen sier at du ikke skal ta så tungt på det, la din mor være som hun er og se på han nye bare som en hun kjenner. Selvfølgelig er det den aller beste måten å gjøre det på. Men disse som sier det har antakeligvis ikke vært i nærheten av en slik oppvekst som du har hatt i forhold til nye kjærester inn og ut av huset. Det er veldig forståelig at du tenker og føler slik du gjør. For meg handler det ikke om at du er lei moren din, eller fordømmer henne, men at du som barn har blitt påført følelsesmessig stress som du ikke hadde godt av, og det preger deg i voksenlivet ditt, enten du vil eller ikke. Å forandre på slik instinktiv motvilje mot å sette seg i en situasjon som virker lik de du opplevde i barndommen er en helt normal, menneskelig måte å forsøke å beskytte seg selv på.

At du har lyst til å sette grenser for deg selv - og din mors innflytelse i ditt liv - er sikkert lurt. Hvis du vet med deg selv at om du reiser til din mor i påsken så vil du sitte med en eller annen klump i magen og ikke klare å slappe helt av, så synes jeg ikke du skal gjøre det. Det går an å si til din mor at du kjenner det blir litt slitsomt for deg, men at du gjerne vil komme en annen gang når hun er 'alene hjemme'. Det er lov til å elske sin mor, men likevel ikke like alt hun gjør. Men det er jo viktig at hun forstår at det er greit at hun lever sitt liv slik hun selv velger å leve det, men at hun også må ha respekt for deg og din måte å tenke på.

Skjult ID med pseudonym vita134 on. 12 mars 15:51

Hatten av for bjørk, velformulert og straight to the point!!

Skjult ID med pseudonym Tihi on. 12 mars 16:54

Jeg mener overhodet ikke virke krass eller ufølsom ei heller lite lydhør for din side av saken "litt lei".
Jeg ser den faktisk og kanskje bedre enn jeg fremstiller det.
Poenget mitt er bare at det er ikke noe DU kan gjøre for å endre din mors reaksjonsmønster, handlinger, personlighet eller annet.
Derfor tror jeg du er best tjent med å ikke bry deg.
Ikke engasjere deg om du skjønner.
Jeg ordlegger meg kanskje klosset så vær snill og bær over med meg.
Jeg har vært på mang en påsketur og annet med mennesker jeg vet jeg aldri vil se igjen men vi har kost oss alikevel.
Man kan alltids lære noe av noen om man ikke lar gamle erfaringer overskygge de nye.

....... Eller noe i den dur.

;)

(mann 33 år fra Sør-Trøndelag) on. 12 mars 16:56 Privat melding

Du er litt sutrete. Det er hennes liv og hennes valg når hun velger å introdusere nye flammer, du trenger finne en måte å takle dette bedre på.

En av de måtene er såklart å få mor til å slutte introdusere nye flammer så raskt, det løser jo ditt problem ganske greit om det går hjem.

En annen er å hjelpe mor å holde på disse flammene, eller velge mer selektivt, så man slipper hele den kjipe delen ved dette.

Skjult ID med pseudonym Hvagjørjeg on. 12 mars 18:21

Hei Litt lei,

Jeg synes moren din høres litt matlei ut, synes nok hun bør treffe denne flammen litt flere ganger og sjekke ut om det virkelig er dem enn å introdusere ham for barneflokken ... ettersom dere har så dårlig erfaring!

Hører ikke mamma på hva dere sier om hvordan hun oppfører seg ... eller har dere ikke vært tydlige nok ???

Lykke til ... er på din side til tross for at jeg er nærmere din mor i alder :_)))

Skjult ID med pseudonym pappadalt on. 12 mars 18:25

Kanskje du kunne vurdere å gi litt 'slipp' på din mor? Slik det kommer fram oppfatter jeg at hun har bra styring på deg, gjennom mange kjente hersketeknikker, f.eks å gråte når du forsøker å si henne i mot. Å rett og slett si at du har andre planer for påska uten å gå i detalj er kaskje en løsning? Virker som du vet hva du vil, og at magefølelsen også forteller deg hva som er rett; nemlig å leve sitt eget liv, uten å få dårlig samvittighet, men at du bare trenger litt støtte fra forumet. Du er 30 år! Helt uenig i Brødmannens siste forslag, gå ikke inn ditt mors kjærlighetsliv! Gå ikke inn i detaljdiskusjoner, hvis hun har slike teknikker for å styre deg! Lykke til med en påske uten en stadig gjentakende slitsom opplevelse som minner deg om episoder i din barndom du ikke ønsker - du er voksen nå, og kan bestemme selv!

Skjult ID on. 12 mars 19:31

Synes å kjenne igjen et svart hvit perspektiv hos din mor TS. Idyllisering og svartmaling alt ettersom mennene i hennes liv godtar eller forkaster henne. Litt av et barometer å skulle leve etter og ikke minst vokse opp med. Det du beskriver er en umoden kvinne som på tross av sin alder er styrt av utenforliggende ting / mennesker. Jeg vil ikke strekke meg så langt som til å påstå at hun har psykopate trekk, men at hun er umoden og avhengig av bekreftelser fra andre synes meg klart.
Hva gjør så en voksen datter som har sett henne blomstre opp og feile gang på gang, tidligere med graviditeter som utslag av levemønsteret hennes?
Du har flere valgmuligheter, og jeg tror at ingen andre kan velge hva som er rett eller galt for deg. Det handler om din modenhet også. Og om hva du anser som en passende løsning. Hvor familiekjær du er og ikke minst hvorkonflikt sky / søkende du er.

Du kan velge å konfrontere henne med hennes umodenhet og si til henne at det er på tide at hun får ryddet opp hos en psykolog slik at hun ikke lengre blir avhengig av hva andre sier og gjør for at hun skal ha det godt.

Du kan velge å se på hva hun gjør uten å la det gå innover deg ved å sette klare grenser for i hvilken grad hun skal få lov å påvirke deg.

Du kan velge å trekke deg unna uten å oppgi grunn.

Du kan velge å oppsøke henne i hennes mønster og være glad på hennes veine når hun er glad og trøste henne når hun er lei seg.

Ingen av disse valgene er gale. Det kommer ann på hvem du er hva du velger. Paradoksalt nok er det slik at mennesker i de fleste tilfeller velger det samme mønsteret de har valgt før. Dette handler om frykten for det ukjente, og at om det er aldri så galt er det et mønster man kjenner. Forutsigbart og derfor trygt. Det er det samme mønsteret din mor er bundet av, og som gjør at hun ikke endrer væremåte.
Du må velge å forholde deg til din mor slik at du har det bra. Det er det viktigste for deg.
Lykke til.
Varme tanker fra meg :)



Skjult ID med pseudonym litt lei. on. 12 mars 21:59

Skjult ID 19.31.
Du har mye rett i resonnementet ditt. Min mors lykke er avhengig om hun har en mann i livet sitt eller ikke. Det er klart at når man har vært alene en stund så savner man å ha noen å være glad i. Jeg selv var kommet inn i den samme tankemønsteret som min mor, så jeg måtte legge ned siden min her på sukker, for å finne min egen personlige lykke og det livet jeg ønsker meg først. Jeg hadde det ikke bra med meg selv, og det må jeg jo ha for å kunne gi noe til en mann. Jeg prøver å få min mor til å tenke gjennom de tingene som er positivt i livet hennes, men det er vanskelig når hun tenker at svaret er en ny mann i livet hennes da blir alt så positivt og livet blir verdt å leve igjen.

Skjult ID med pseudonym litt lei. on. 12 mars 22:02

Tihi.
Jeg ser hva du mener. Jeg må ikke henge meg opp i dette, men akseptere at min mor er som hun er. Det blir tung å ha et negativt fokus til sin egen mor, som det ikke kommer noe godt ut av.

Skjult ID med pseudonym oppmerksom on. 12 mars 22:07

din mors lykke har ingenting med om hun har en mann i livet sitt eller ikke å gjøre. Dette er bare noe hun tror og du duller med henne når du ikke tør å stille krav til ditt eget liv og heller prioriterer å dyrke tullet hennes

Skjult ID med pseudonym litt lei. on. 12 mars 22:12

Hva mener du med at jeg ikke tør å stille krav til mitt eget liv? Du har jo rett i det du sier, men hun er da mamma med sine feil og mangler.

Skjult ID med pseudonym nei on. 12 mars 22:17

Det finnes folk som har et lite personlighetsavik uten at det viser seg som en alvorlig mangel på empati og evne til å se seg selv utenfra. Det kan virke som at moren din ligger litt i denne retningen. De kan skape ekstreme belastninger for sine omgivelser uten at de noensinne tar på seg ansvar for de feilene de gjør og de belastningen de legger på andre.

Allikevel er man glade i dem og stiller opp. Men kanskje man ikke trenger å få dårlig samvittighet når de bruker gråt og tårer for å rettferdiggjøre sine egne handlinger og skape sympati for seg selv?

Kanskje det egentlig er mennene til din mor som fortjener sympati. De ender jo uforskyld opp i dette?

Skjult ID med pseudonym litt lei. on. 12 mars 22:26

nei.
Mamma har vært sammen med flere drittsekker som ingen andre kvinner vil ha. Men den siste hun var sammen med likte vi ungene, endelig hadde mamma funnet seg en hyggelig mann som til og med jobbet, det hadde jo ikke skjedd før. Men min mor greier ikke å se mellom fingrene på hans feil og mangler som alle har, men heller fokuserte på det. Hun er så lite taktisk noen ganger at det er utrolig, det er ikke alltid at man trenger å henge seg opp i bagateller eller alltid skulle markere at man har rett i diskusjoner om småting. Hun forventer at menn skal være slik hun har forestilt det oppi hodet sitt og takler ikke når det ikke er slik hun har tenkt det.