Alle innlegg Sukkerforum

Depresjon og Dating

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Deprimert to. 6 okt. 19:05

Noen her som har noen ideer om hva man gjør hvis man sliter litt med depresjon og er litt usosial, og ønsker å finne seg en kjæreste? Hvis man er ærlig skinner jo dette igjennom veldig fort. Jeg får lite respons, og har egentlig bare blitt mer deprimert av å være på diverse datingsider. Det er ikke fordi jeg er stygg. Så langt jeg har skjønt er jeg ikke så verst sånn sett. Kunne gjerne truffet mennesker med litt depresjoner og slikt selv.

Er det ingen kvinner noe sted med letter psykiske vanskeligheter, som også føler tiltrekning til menn på tross av slike problemer? Jeg liker faktisk lett pessimistiske mennesker, de føler jeg meg hjemme med. Men det kan se ut som jeg er den eneste, til tider. Finnes det noen datingsider som sikter mot litt mindre "perfekte" mennesker enn på steder som "sukker" og "match.com"?

(kvinne 43 år fra Aust-Agder) to. 6 okt. 19:26 Privat melding

Man trenger ikke å være pessimistisk selv om man sliter med psyken og depresjon innimellom.
Jeg har i perioder slitt litt med depresjon pga sykdom. Men setter meg ikke til og godtar at det skal være slik. For egentlig er jeg sprudlende og positiv, og vet at dersom man jobber med ting, så gir det resultater.

I manges øyne vil nok jeg ramle inn i kategorien "mindre perfekt" fordi jeg ikke er helt frisk, og derfor ikke har jobb eller noe "normalt" liv. Men å tilbringe tid sammen med pessimister bare stjeler av energien min, og det har jeg ikke råd til. Greit at man kan snakke om skyggesidene i livet, ha dårlige dager, osv. Men på en konstruktiv måte (eller evt gjerne med litt galgenhumor) som viser at man faktisk streber etter å gjøre ting bedre på de tingene man faktisk har mulighet til.

Du er nok overhodet ikke den eneste, det er mange som sliter på et eller annet plan. Men på slike steder som dette, så er det klart at det å være ærlig om slikt fører til at mange ikke er interessert. Og det er vel egentlig like greit at de får vite det først som sist når alt kommer til alt. Så får heller kjærestejakten ta litt lenger tid enn det gjør for alle de "vellykkede" menneskene.
Rom ble ikke bygget på en dag.....it takes until ;)

Skjult ID med pseudonym Deppy Dupp to. 6 okt. 19:32

Problemet med denne preferansen er nok at veldig få har lyst te å bli sett på som deprimerende, i frykt for å skremme bort alle friere. Det er nok en god del mindre perfekte mennesker der ute som bare belyser det positive ved seg selv uten at dette er en ren løgn.

Jeg har selv "slitt" med depresjon i mange år, men det er faktisk en del av personligheten min. Jeg vil påstå at jeg er en intelligent jente, og at dette er en del av grunnen til at jeg tynges av verden. På en måte er jeg stolt over min evne til å faktisk vite hvem jeg er innerst inne, og på en annen måte så er jeg nok ikke det - fordi ingen vil høre disse tankene og jeg holder dem ofte for meg selv (bortsett fra med veldig nær familie og nære venner).

Jeg vet faktisk ikke hvordan du får kontakt med denne typen likesinnede, fordi det er ikke sett på som noe tiltrekkende.

Ønsker deg lykke til, da :)

(mann 34 år fra Akershus) to. 6 okt. 19:33 Privat melding

Takk for ordentlig svar. Må nok si at jeg er av den litt pessimistiske typen, men som sagt så liker jeg faktisk mennesker som er litt pessimistiske selv. Det bare virker som jeg er alene om det. Selv du som forstår mye av hva jeg prater om, liker jo ikke pessimister. Men jeg har også mye ironi og galgenhumor. Det bare virker ikke som om det heller funker så bra på de fleste. Og løsninger prøver jeg jo å finne.

Ja, jakten får bare fortsette litt lenger, men jeg mister ofte troen på at det finnes noen som liker meg i det hele tatt.

Skjult ID med pseudonym Deprimert to. 6 okt. 19:34

Ups. Hadde tenkt å være anonym, men gjort er gjort..

Skjult ID med pseudonym Sjakkulf to. 6 okt. 19:37

Har slitt med depresjon selv, men dette går bedre nå. Litt skeptisk til at man bør lete etter en partner med lignende problemer - har en mistanke om at minus og minus ikke nødvendigvis blir pluss. Etter min erfaring har kanskje damer lettere for å godta at partneren har slike vansker enn det vi menn har. Så om du treffer rette dama, vil hun godta deg for den hun er, og ting vil vel kunne bli bedre bare av den grunn?

Man trenger vel ikke markedsføre seg som deprimert på profilen, man bør vel heller få fram sine positive sider.

Når dette er sagt, finnes det jo samtalegrupper (ofte gratis). Og kanskje har man tross alt en sjanse for å treffe en likesinnet her, så vel som på nettet?

Skjult ID med pseudonym Deprimert to. 6 okt. 19:38

Hører hva du sier Deppy, men jeg er faktisk en person som ønsker å høre slike tanker, og finner det tiltrekkende! Synd hvis mange oppegående mennesker ikke tør å stå frem med slikt. Nå aner jeg selvfølgelig ikke om vi har match overhodet, men jeg er iallefall en som gjerne ville snakket ut om disse tingene. Jeg kan vel ikke være den eneste?

Skjult ID med pseudonym Deprimert to. 6 okt. 19:40

Samtalegrupper? Har du noe eksempel på slike, sjakkulf? Jeg har iallefall alltid føltid meg mer positiv jo mer likesinnede mennesker jeg snakker med. Ironisk ikkesant?

Skjult ID med pseudonym Loff to. 6 okt. 19:41

@Deprimert

Jeg vil anbefale deg å ta ett par runder med deg selv isteden; og spesielt dersom denne depresjonen korrelerer med at du føler deg ensom. Jeg kan ha full forståelse for at det kan virke som en "enkel utvei" for å føle seg bedre når man har ei som gjør dagene litt enklere og mere overkommelig. Been there- done that. Jeg er klar over at vi alle er forskjellige, og at ting må sees i kontekst, MEN kan av erfaring ikke anbefale det på noen måte; rett og slett fordi at det ikke vil lette på hverken dine "lettere psykiske lidelser" eller hennes - rett og slett.

Finn ut hva som må til for at du skal vinne over depresjonen, kosthold, trening.. Bruk tid med deg selv og bli komfortabel med å være i ditt eget selvskap om det kanskje er issuet. Kvinnfolk lukter (les: ser) slik problemer som dette på lang vei, og skygger banen. Tviler litt på at MO'en til de fleste kvinnfolk inkluderer "Lettere psykiske lidelser"; det er rett og slett ikke det de ønsker å bruke tid på.

At du mangler flere pessimister rundt deg er kanskje bare et tegn på at du ikke er så veldig sosial av deg. Vanligvis bruker slike folk å gå ganske bra overens, og plukker hverandre ganske lett ut fra folkemengden. (Personlig tror jeg alle er optimisike pessimister; så paradoksalt som det faktisk er, men skjuler den ene av disse sidene ganske godt.).

Cheer up, ta deg en pils med en kompis; finn noen å prat med, og hold deg borte fra andre folk (forholdsmessigt) med "lettere psykiske lidelser". Du kan selvsagt være heldig, men da er du unntaket som bekrefter regelen.

Skjult ID med pseudonym Deprimert to. 6 okt. 19:43

Det er merkelig Minney, at vi kan være såpass på bølgelengde her, med så utrolig dårlig matchtall! Det er noe med disse matchtallene som ikke helt funker føler jeg.

Skjult ID med pseudonym Deprimert to. 6 okt. 19:46

Ja vel, Loff. Men hvorfor ønsker ingen kvinner en mann med slike sider, når jeg ønsker meg en kvinne med slike sider? Samtidig som man har en del felles på interesser og slikt selvfølgelig. Jeg har tatt ørten runder med meg selv, og lever nå på en ganske streng diett som ja, hjelper meg fysisk, men det koster det også.

(mann 43 år fra Oppland) to. 6 okt. 19:52 Privat melding

Hør heller på denne, både litt tungsindig låt og vakkert klipp på en gang.
Noen ganger er det både hardt og flott i møte med andre.

http://www.youtube.com/watch?v=xTGKzWDakK8

Skjult ID med pseudonym Loff to. 6 okt. 19:53

@Deprimert

Jeg kan ikke se på det som sunt å ha depresjon som en felles interesse. Det gjør ting mere komplisert enn det bør være; men igjen så er det som jeg skrev i mitt første svar - at folk er forskjellige.

Ja det finnes kvinner derute som ser etter emosjonelle mannfolk (for å kalle det det), men jeg backer heller opp rundt det @Deppy Dupp skriver. Kjærlighet er ikke matte.

Jeg kan si det såpass at tross jeg under mine erfaring ikke slet med depresjon, fikk jeg det tilslutt fordi jeg ble så påvirket av hvordan min partners irrasjonelle oppførsel påvirket hverdagen. Både i aspekt av kjærlighet (og det som dermed hører), men også arbeidslivet.

Skjult ID med pseudonym Plusj to. 6 okt. 19:56

Fordi det er slitsomt i lengden å skal sitte å høre på noen man ikke kjenner så godt snakke om problemene sine, det legger en føring på resten av forholdet. Sef. så er det de som vil redde noen, har datet fyrer jeg som har slitt med depresjoner, men etterhvert så blir det bare enveis empatisk...Synes heller du skal snakke med en lege eller www.webpsykologen.no. Det er vakkert også sef...Leaving Las Vegas osv, men i lengden så sliter man bare hverandre ut.

Skjult ID med pseudonym Deprimert to. 6 okt. 19:58

Hører på låten nå Caine. Låter bra det. Liker litt sånn "skitten" melankolsk amerikansk musikk, men ikke så godt normal køntry da.

(mann 32 år fra Oslo) to. 6 okt. 20:00 Privat melding

What @Plusj says ^

(mann 34 år fra Akershus) to. 6 okt. 20:02 Privat melding

Ja, der hadde vi stemningen Caine! Jeg liker sånt jeg.. "Waiting around to die".

Skjult ID med pseudonym m30ish to. 6 okt. 20:04

Tror sjakkulf er dead wrong. Tipper menn lettere godtar slike issues hos kvinner enn omvendt. Dels fordi menn først og fremst går etter looks og overser glatt resten dersom dama er deilig. Hun kan ha personlighet som en varan og er like fullt forholdsmateriale.

Og dels fordi kvinner ser på psykiske lidelser som en svakhet, og finner hun tegn på svakhet hos mannen så skygger hun banen. Selv kan hun gjerne drasse rundt på plenty av slik bagasje, men poenget er at hun langt lettere tolererer svakhet hos seg selv enn hos menn. Likedan forventer hun at menn aksepterer at hun er svak uten videre.

Jeg har sett profiler her hvor dama sier rett ut at hun innimellom liker å "bare være passasjer på din skute". Hun vil bli fraktet rundt, vist ting og tang, introdusert for den og den, ivaretatt og passet på, få en flik av det "spennende" livet ditt, ligge i armkroken som de sier og få støtte, oppbacking, gode råd på kjøpet, bli fortalt hva de skal gjøre - alt samen av en bauta av en mann. Selv kan de være fullstendige bløtdyr, skjelvende og ryggesløse, aner ikke hva de skal gjøre. Poenget er: de vil ha styrke av en mann, det er alt som betyr noe, og det får de kanskje mindre hvis han selv har problemer. Ikke sikkert det stemmer, men jeg tipper at de tenker slik.

Tipper mange kvinner her ikke ofrer et sekunds oppmerksomhet på hva de selv kan tilby en mann.

Skjult ID med pseudonym Deprimert to. 6 okt. 20:06

Ok. Jeg hører mange her mer eller mindre sier man burde løse problemene før man finner noen. Får det ikke helt til å stemme med min egen erfaring med folk, men dere vet vel kansje bedre dere som har mere erfaring i slike forhold. Spørsmålet er vel om man klarer å bli annerledes før man treffer noen.. Jeg er ikke bare negativ heller da. Ja, ja takk for mange svar iallefall.

Skjult ID med pseudonym Loff to. 6 okt. 20:09

Musikk var veien å gå for meg ihvertfall :)

http://www.youtube.com/watch?v=yedD4JsZyT0

Where words fail, music speaks.

Skjult ID med pseudonym Deprimert to. 6 okt. 20:10

Må desverre innrømme at slike negative tanker har slått meg også m30ish. Jeg vet for min egen del at jeg gir blaffen i om en kvinne forteller om svakheter, så sant jeg finner henne en eller annen grad av attraktiv, og der har jeg ganske vide grenser, og at vi passer i interesser. Jeg tror nok kvinner er mer kresne på at mannen er ressurssterk ja.

Skjult ID med pseudonym Deprimert to. 6 okt. 20:13

Enda en sang med godstemning jo, Loff! Jo da musikk som treffer hjertet kan bety mye til tider det.

Skjult ID med pseudonym m30ish to. 6 okt. 20:16

Kvinner er kynikere til fingerspissen. De spør seg ikke nødvendigvis om de kommer til å bli lykkelig med denne mannen, men hva han kan gi dem, hva slags utbytte de kan ha av ham. Nå snakker jeg ikke om golddiggers som bare er opptatt av penger og luksus og hvordan de kan tyne menn for denslags. De tror jeg det er relativt få av. Men mer om den "She needs me more than she loves me"-greia.

Kvinner vil være klienten i forholdet, og forventer at mannen er patronen. Nå som før.

Skjult ID med pseudonym Deprimert to. 6 okt. 20:23

Hmmm... jeg håper det finnes mange unntak til det du sier m30ish, men det at jeg får lite respons kan jo tyde at det er ofte sånn. Men det er sikkert mange overflatiske mannfolk også, som bare er ute etter å ha ei dame.

Skjult ID med pseudonym nea to. 6 okt. 20:30

Tror absolutt ikke at deprimerte har godt av å være sammen med andre deprimerte. Da jeg selv var deprimert og gikk i terapi, ble jeg frarådet å date en med lignende problemer. Tror det var et godt råd. Merker at ting blir lettere når jeg omgir meg med ubekymrede mennesker, eller i alle fall mennesker som ler mye og fokuserer på de positive sidene ved tilværelsen. En av mine ekser var ukuelig optimist, rett og slett irriterende optimistisk. I dag er jeg takknemlig for den virkningen dette hadde på meg.

Skjult ID med pseudonym Deprimert to. 6 okt. 20:38

Jeg også liker ubekymrede mennesker, men også mennesker med mye melankoli. Jeg liker det faktisk og føler meg gjerne mer positiv nettopp i møte med slike mennesker. Og så blir det jo ekstra deprimerende å tenke på at man må bli "frisk" før man kan finne seg noen.. Det er jo noe av grunnen til at det går fra å være melankoli til depresjon for min del iallefall. Men takk for råd, jeg får prøve å tenke på saken.

Skjult ID med pseudonym m30ish to. 6 okt. 20:47

Nea.

Det rådet fungerer kanskje godt til kvinner. Men ikke til menn, av grunnene nevnt over her. Kvinner finner seg lett en optimist, fordi han er mann og med glede deler av overskuddet sitt. Menn vil derimot slite med dette, fordi det i kvinners øyne er de som skal tære på mannens overskudd og ikke omvendt. Så det er et godt råd du gir, men best om du presiserer hvem det er tiltenkt.

(mann 43 år fra Oppland) to. 6 okt. 20:50 Privat melding

Fra store norske leksikon:

melankoli, dyp form for depresjon kjennetegnet ved tap av interesse for eller glede ved de fleste eller alle aktiviteter, og manglende evne til å kunne reagere med positive følelser selv når det skjer noe hyggelig (reaktivitetstap). Pasienten er betydelig verre om morgenen enn om kvelden, han våkner tidlig om morgenen, har langsom tale og bevegelse (psykomotorisk hemning) eller svær kroppslig uro (agitasjon), fravær av matlyst med vekttap og sterkt urimelig skyldfølelse. Ved de mest ekstreme former kan man ha massive vrangforestillinger om utilgivelige synder og fortapelse. Depresjonen ved melankoli har en annen karakter enn den fortvilelsen og nedtryktheten som oppleves etter dødsfall av nærtstående personer.

Tidligere ble melankoli brukt om enhver forstemning eller sørgmodighet kjennetegnet ved svartsyn, arbeidsulyst og hypokondri.
---------------------------------------------------------------------------
Melankolsk blir vel også brukt av enkelte som en betegnelse ved det vakre, skjøre litt tungsindige. Tungsinn er tungt, mens det triste eller ekte kan være vakkert. Å dyrke det mørke ved livet fører bare til mer mørke, med mindre du liker følelsen av at andre har det verre en deg.

Skjult ID med pseudonym useriøs to. 6 okt. 20:52

du burde heller prøve å komme deg ut av problemene før du prøver å finne deg en kjæreste. snakker av egen erfaring, og du ender bare med å skape enda flere problemer for deg selv...

Skjult ID med pseudonym Deprimert to. 6 okt. 20:53

Du snakker i skarpe ordelag m30ish. Jeg vil ikke være unødvendig negativ mot kvinner, men jeg må si at det du sier skaper mest sense med mine erfaringer i bakhodet.

(mann 39 år fra Oslo) to. 6 okt. 20:53 Privat melding

too long... didn`n read... men sikkert....

Skjult ID med pseudonym Deprimert to. 6 okt. 20:57

Takk for oppklaring Cane. Har nok ikke hatt så veldig bevisst forhold til begrepet "melankoli" . Har vel brukt det mer som det står nederst i beskrivelsen. Nedstemt er kansje et bedre ord for milde depresjoner da.

Skjult ID med pseudonym nea to. 6 okt. 20:58

@ m30ish

Godt poeng, har faktisk ikke reflektert over kjønnsforskjellene på dette området.

Skjult ID med pseudonym m30ish to. 6 okt. 20:59

Deprimert.

Skarpt, ja, men ikke nødvendigvis kontroversielt. Hadde vært interessant å få noen kvinnelige synspunkter på dette da.

Satser på at det kommer et unntak rekende til deg før du aner det.

Skjult ID med pseudonym m30ish to. 6 okt. 21:03

@ Nea

Men om du tenker over det, hva tror du kjønnsforskjellene skyldes? Bedre å få svar fra kvinner selv enn at jeg skal legge ord i munnen på dem.

Skjult ID med pseudonym Deprimert to. 6 okt. 21:11

Takk for oppmuntring m30ish. Nå må jeg logge av for denne gang. God kveld folkens:)

Skjult ID med pseudonym nea to. 6 okt. 21:21

@ m30ish

Tror det har å gjøre med noe av det du var inne på, dette at mannen skal være den "sterke" i forholdet. Jeg tror dette ligger i naturen vår, noe likestillingen ikke kan endre på. Mannen inntar gjerne en beskytterrolle i forhold til kvinnen, det omvendte virker mer "unaturlig".

Kunne godt ha droppet hermetegnene, men da kan jeg risikere å få feministiske medsøstre på nakken :)

@ Deprimert

Skjønner godt at du liker melankolske mennesker, de er gjerne mer interessante enn ubekymrede. Tror det viktigste er at du kjenner etter hvordan de virker på sinnsstemningen din, om de gjør livet ditt lettere eller vanskeligere å leve. Jeg føler i alle fall selv at jeg trenger mennesker som bygger meg opp, som ikke trigger eller nører opp rundt det som er trist.

Skjult ID med pseudonym m30ish to. 6 okt. 21:32

@ nea

Takker. Interessant at det er så lite oppmerksomhet rundt dette. Det slår meg at tradisjonelle kjønnsrollemønstre fremdeles er markerte, ikke minst på en arena som dette. Det er også minst like interessant at (dersom det stemmer da) norske kvinner - tross innlært likestilling og feminisme - forventer at menn er de sterkeste (mest ressurssterke) UTEN at det er tillatt å være åpen om dette.

Jeg vil anta at feminister ikke er så annerledes enn andre kvinner på området og forventer at mannen er top dog i forholdet, men lite innstilt på å innrømme dette. Hvorfor det? Fordi likestillingsprosjektet da vil rakne? Fordi teoriene om female supremacy vil bli gruset?

Skjult ID med pseudonym Nephilim to. 6 okt. 22:09

Redefiner begrepene litt... mange som tiltrekkes av melankolske mennesker ;) Tenke mer i banen mørl og mystisk :D

Skjult ID med pseudonym Veteran to. 6 okt. 22:15

Minney er herlig! ( bare måtte ) ;-)

Skjult ID med pseudonym Deppy Dupp to. 6 okt. 22:35

@m30ish: Jeg kan ikke benekte at mennesker er dyr, og mannen er sterkere fordi han "måtte være det" og kvinnen er svakere "fordi hun kunne være det", med tanke på deres oppgaver som jeger/arbeider og sanker/mor/omsorgsperson.

Men, og det er et ganske stort men: Jeg tror unntaket er de kvinnene som må ha en omtrent perfekt, sterk mann til å fortelle dem akkurat hvor alle skapene skal stå. Og jeg tror at unntaket er den type mann som har det unyanserte synet du ser ut til å ha på kvinner. Jeg kommer kanskje fra et annet miljø enn deg, men de jentene/guttene og kvinnene/mennene jeg kjenner ser ut til å se på hverandre som mennesker, og kvinner vil så gjerne stå på sine egne to ben og ikke bare bli sett på som "kvinne" hele tiden. Og personlig (selv om det ikke er så viktig) vil jeg ikke være med en fyr bare for å ikke være alene, og jeg gir av meg selv. Og ja, jeg har vært sammen med en som var generelt sett "svakere" enn meg i mange år, fordi jeg vet hvor skapene står, fordi han var mer enn "god nok", og fordi jeg var glad i ham.

Ja, vi finnes. Slutt å tro at vi ikke gjør det, fordi det er hersens irriterende. :) Kunne nesten få oss jenter til å tro at det ikke finnes mennesklige menn der ute heller!

Skjult ID med pseudonym jente, 30 to. 6 okt. 23:10

Jeg ser etter en mann som er en "mellomting" mellom følsom/enkel optimist, da jeg er slik selv. Hvis det er enten-eller tar jeg heller den ubekymrede sorten, for jeg ønsker ikke en mann som fører et liv som gir meg enda flere kilder til bekymring. Jeg føler mye sterkere bånd til mennesker med en melankolsk/reflektert side, men velger heller en enkel mann da jeg tror det vil gi meg et enklere liv. Jeg har vært sammen med begge deler, men trivdes bedre med den "enkle, glade gutten" , selv om han ikke ga meg særlig følelsemessig støtte (fordi han forstod ikke slikt selv), det er jeg villig til å leve med.

Skjult ID med pseudonym m30ish to. 6 okt. 23:25

@ jente, 30

Du er nok neppe alene om å velge en enkel mann fremfor en "melankoliker". På samme måte som kvinner flest nok foretrekker en mann med typisk maskuline interesser som bil, jakt, øl med gutta fremfor en som vil diskutere/problematisere/analysere hele tiden - selv om sistnevnte er en god del hakk mer intelligent enn den førstnevnte. Ikke sjelden teller det snarere mot en mann at han er godt utdannet enn omvendt, da det for kvinnen holder at hun er godt utdannet og at venninnene er det. Menn kan godt være enkelt møblert i hodet og likevel ha draget dersom de ser noenlunde bra ut, er maskuline og har en sånn bekymringsløs holdning som tenner kvinner så mye. Mulig dette kommer av at kvinner tolker en slik holdning som et tegn på styrke, dvs. at han er stødig nok til å tåle at HUN er vinglete, hormonell og ubesluttsom; en slags bauta av ro, stødighet, overskudd og munterhet.