Alle innlegg Sukkerforum

Viggo venneløs?

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym foo sø. 9 okt. 04:02

Jeg er egentlig ikke venneløs, men likevel, jeg anser dette som et greit sted å få ut tankene som smått begynner bli frustrerende.

I dag så har jeg jobbet siden jeg våknet rundt ni-tiden frem til 20-tiden i kveld. Etter det tok jeg en dusj for så å lage noen halvveise avtaler med et par venner om å møtes på et utested i Oslo. Ingen møtte.

En av de er unnskyldt da det ikke var en konkret avtale, mer av typen "kult om du dukker opp". For nummer to så sa han tross alt at han var litt lat i dag, og han er også av typene jeg ikke stoler massivt på i forhold til slike ting. Det er jo ikke første gang det skjer, at jeg egentlig ikke har noen å gå ut med på en lørdagskveld. Men for bare få år siden var det noe hver eneste helg. Fellesnevner for disse menneskene er jo selvfølgelig at de ikke var like etablert i forhold til kjærester/samboere og barn som i dag.

Uansett, hvor mye de blir unnskyldt fra eller til så gir de meg følgende tanker: det er ingen grunn for meg å være alene på et utested i Oslo. Det er veldig mange mennesker i denne byen, og garantert flere enn meg som er i samme posisjon i forhold til nettverket sitt. Men hvor er de? Jeg er blant de som faktisk ikke har så mye imot å være alene på et utested, så lenge utestedet er greit nok og gir meg ting som interesserer meg. Det ser jeg som uproblematisk, og egentlig bedre enn å sitte hjemme. Denne tankegangen bidrar nok litt til at jeg faktisk ender alene på denne måten, da jeg ikke jobber like mye for å samles med flere.

Jeg opplever meg selv som fungerende sosialt. Jeg står bak et par gründerprosjekter, hvor begge selskap jeg har startet lever den dag i dag. Ingenting jeg har blitt rik på (økonomisk -- men enormt rik på erfaringer), da ingen av de er solgt eller er mer enn 2-4 år gamle. Men jeg føler en stor status bak det å tenke på at jeg har et titalls arbeidsplasser på samvittigheten. Dette er ting jeg er godt fornøyd med, og som også har gitt meg et ekstra sosialt nettverk. Men igjen, stort sett så er mennesker i forhold til jobb opptatt med kone og/eller barn allerede.

Oppsummert er det frustrerende å ikke ha et nettverk med venner som er i samme eller en lignende situasjon, og jeg tenker faktisk mer og mer at jeg som tyveåring burde satset på det sosiale fremfor det som gjør at jeg er hvor jeg er i dag. Jeg hadde nok vært like fornøyd med en vanlig jobb som folk flest.

Hva tenker dere? Er det flere som er i lignende situasjoner?

(mann 37 år fra Akershus) sø. 9 okt. 04:07 Privat melding

Tja. Er nok flere i den situasjonen. Men med en litt annen bakgrunn og ett godt sosialt nettverk når jeg var 20 hjalp ikke gitt. 12 år med hard jobbing setter spor. Uansett hva man tror om det.

Skjult ID sø. 9 okt. 04:10

Sånn jeg ser det har du ingen problemer, og burde være lykkelig. Slutt og klag.

Skjult ID med pseudonym foo sø. 9 okt. 04:17

@Skjult ID
Gjerne forklar meg nærmere hvorfor jeg burde være lykkelig.

Sånn jeg ser det er personlige problemer relativt. Hva som gjør en lykkelig er også relativt. Ingen av delene er det samme for alle.

Skjult ID sø. 9 okt. 04:20

Du bor i ett av verdens beste land. Du har helsa og lever, regner jeg med? Du mangler ingen armer og bein?

Skjult ID med pseudonym foo sø. 9 okt. 04:22

@SvenÅke
Absolutt, 12 år (eller 7 år for min del) med hard jobbing setter spor, og det var litt av poenget mitt. Jeg tror jeg kunne vært uten den delen av livet mitt - og hatt det bedre.

Skjult ID med pseudonym foo sø. 9 okt. 04:26

@Skjult ID
Om det var nok til å være lykkelig, hadde vi i Norge ikke hadde bruk for et psykisk helsetilbud. Og vi hadde nok kunne kuttet ned på fastlegetilbudet også, antar jeg.

Jeg har en teori om at jeg hadde vært lykkeligere i et av verdens fattigste land, så sant jeg ikke hadde visst at det fantes bedre. Sånn jeg har det nå, og husker hvordan jeg har hatt det før sosialt, så kunne jeg hatt det langt bedre.

Skjult ID sø. 9 okt. 04:32

Har du drukket? Hvis så. Gå til sengs. Uansett, ta kontakt med en profesjonell på mandag. Sukker vrimler av psykisk ustabile mennesker. Ikke lurt.

(mann 37 år fra Akershus) sø. 9 okt. 04:34 Privat melding

@Skjult ID Om du er så opptatt av klaging. Hva i alle dager er du innpå her for og klager etter? Sånn jeg ser det er ethvert problem for ett annet menneske ett reelt problem for det menneske. Å begynne å bable om krig og annen fordervelse har da ikke noe med detta å gjøre. Gi en som har sultet i 10 år 100 brød i døgnet så skal du se innenfor en mnd hva jeg mener.
@foo Tror igrunn ikke det. Tror det at uansett hva vi ville gjort er det noe annet som hadde kommet skjevt ut. Feks aldri fått seg en bil eller ett hus. Bare noe. Tror det at vi ikke skal fundere så masse på hva man kunne eller burde ha gjort. Tenke mere på det som kommer tror jeg;)

Skjult ID med pseudonym foo sø. 9 okt. 04:42

@SvenÅke
Forsåvidt. Men med tanke på at vi mennesker er flokkdyr tror jeg vi har mer "skade" av manglende sosialt liv, enn mangel på fine ting som vi ser "naboen" har.

Men selvfølgelig, man tenker nok fort over det man ikke har fremfor det man har.

Skjult ID sø. 9 okt. 04:43

Ingen har grunn til å syte. Sitter der med firmaer han har startet. Halvfull og klager på at han ikke har venner. Ta dere en bolle. Hvem klager? Ler.

(mann 37 år fra Akershus) sø. 9 okt. 04:45 Privat melding

Er nok sant det der. Gresset er alltid grønnere på den andre siden osv. Men med masse tidligere venner som har gått til grunne ser jeg det som en liten velsignelse å sitte her alene i dag. Jada. Er ensomt og trist til tider. Men å oppleve all den motgang og djevelskap de andre har klarer jeg meg fint uten.

Skjult ID sø. 9 okt. 04:46

Armer og bein? Har da ikke noe med krig å gjøre? Hvilken klaging?
Det var en metafor på at han har alt i behold.

(mann 37 år fra Akershus) sø. 9 okt. 04:48 Privat melding

@Skjult ID Du klager på ham. Det er da klaging i massevis. Og det å klage på en person man ikke kjenner engang anser jeg som mye mye mere respektløst og ufint enn en som klager litt over ens valg her i livet. Sånn jeg ser det så er hans undring over sitt eget liv helt ok. Enhver som ikke ser seg litt tilbake har i alle fall ikke evnen til å lære av sine feil.

Skjult ID med pseudonym Veteran sø. 9 okt. 04:48

Kanskje vennene dine har blitt lei av den sytete innstillingen din? Sikkert derfor de ikke dukker opp :-)

(mann 37 år fra Akershus) sø. 9 okt. 04:50 Privat melding

Eller kansje en selv har valgt bort sine venner pga de problemene de innebar?

Skjult ID med pseudonym foo sø. 9 okt. 04:59

@Veteran
Nå er det jo veldig lett å oppfatte meg som en sytete person siden det er eneste måten du kjenner meg på. Men nei, tilfellet er gjerne mer at de kanskje er likere meg i forhold til at man kanskje ikke har så mye energi etter en 70-80-timers arbeidsuke.

Som sagt; jeg klandrer de ikke. Det kunne vært meg som sa nei eller ikke dukket opp, som jeg har gjort så mange ganger før til andre - og som gjør at jeg faktisk er der jeg er i dag; et veldig lite sosialt nettverk. Jeg har desverre hatt feil prioriteringer i livet hittil.

Begynner innse at klokken 05:00 på sukker kanskje ikke er det perfekte tidspunktet å treffe oppegående svar på, selv om det finnes unntak :-).

Skjult ID med pseudonym Veteran sø. 9 okt. 05:09

Jeg kommer rett fra jobb nå, så jeg har sikkert prioritert feil jeg også :-)
Ikke vondt ment, tvert imot, men å synes synd på seg selv fører aldri til noe godt!

Skjult ID med pseudonym foo sø. 9 okt. 05:14

@Veteran
Formålet mitt med postingen her var mest for å få utløp for egne tanker, se at andre kanskje også opplever det samme og ser det på som et problem.

Om det ble oppfattet som at jeg sitter å synes synd på meg selv hele tiden så var det ikke meningen.

Å være bevisst på egne problemer er for meg veldig viktig for å kunne klare løse dem (og burde være det for folk flest av åpenbare årsaker), og det å få utløp for de kan noen ganger være til hjelp til nettopp det.

Skjult ID med pseudonym Veteran sø. 9 okt. 05:16

Lykke til!

(mann 42 år fra Oslo) sø. 9 okt. 07:33 Privat melding

innimellom så koser jeg meg litt med denne:

"Noen ville være lykkelig over å ha dine problemer"

Ikke sarkastisk ment, men det er en reality-chek.

Skjult ID med pseudonym BadBoy sø. 9 okt. 09:44

@SvenÅke: Drit i han skjulte dusten a. ! Han er bare en patetisk kverulant som ikke en gang har greid å opprette et nick

Kjennsgjerningen er den at med alfor mye jobbing gir negative effekter fordi man blir forbigått i den sosiale sammenhengen. Kansje er du singel noe som ikke gjør saken bedre fordi det er veninneflokken som avtaler det sosiale bilde seg i mellom; og du må henge med der

Klok av skade

(kvinne 47 år fra Vestfold) sø. 9 okt. 10:13 Privat melding

Mitt sosial nettwerk er spred i hele Europa og det er litt ugunstig hehe

Ellers har godt nettwerk gjennom jobb og mine hobbyer også. Privat har jeg stort sett vennerpar/ vennerektepar og det hadde vært fint med mer single venner.
Det eneste som hjelper er å engasjere seg selv og bygge opp nettwerket etterhvert. Du kan ta deg et kurs iblant eller bli medlem av en eller annen forening. Som sagt det kreves veldig mye selvengasjement.

Ingen skal komme å banke på døra di for å si "I wanna be your friend"

:-)

Skjult ID med pseudonym Paraply sø. 9 okt. 10:24

Jeg synes det er litt festlig med uttalelser som "nei venner har jeg nok av". Hvordan er det mulig? Hvis man ikke følger de vanlige mønsteret i livsfasene til sine jevnaldrede venner så betyr vel det at venner i en viss grad vil komme og gå. Ihvertfall ha mindre tid eller annet fokus i perioder.

Nettverket må jobbes med kontinuerlig, tilstedeværelse i vennskap er sjelden konstant.

Hva med å bruke sukker/forumet for å finne noen nye bekjentskaper da?

(mann 37 år fra Akershus) sø. 9 okt. 10:35 Privat melding

Blir svett i hue av detta jeg. Har kollegaer på jobb og ett par utenfor. Mere både har jeg ikke tid til og jeg har ikke lyst til. Mitt poeng med mine inlegg var å gi støtte til en som trengte det. Alt annet ble som et direkte forsvar pga en dott.
Venner må pleies. Klarer man ikke det så burde man vurdere å bryte med noen. Thats life. Og den konsekvensen tok jeg for mange år siden.

Skjult ID med pseudonym VoksenMann sø. 9 okt. 11:47

Jeg skjønner godt hva du sier foo og er litt i samme nabolag som deg, bortsett fra at jeg nå har mye hyppigere kontakt med gamle venner. De er fortsatt gode venner på tross av at jeg i en nokså lang periode neglisjerte dem. Største "utfordringen" er at de er etablert. Slik sett blir ikke livet sånn det var da jeg var noenogtyve. Nå er ikke det noe mål for meg heller at det skal bli det.

Du lurer på om du ikke hadde vært lykkeligere ved å velge en annen vei. Ha en passe engasjerende ni-til-fire-jobb.

Det spørsmålet finnes det ikke noe svar på. Det du har gjort de siste årene har formet deg til den personen du er i dag. Hjelper lite å skue bakover. Det du derimot kan gjøre er å trekke lærdom av disse årene. Få en bedre balanse i livet mellom å brenne for egne prosjekter og sosialt liv. Det vet i hvert fall jeg at jeg skal gjøre. For min egen del skal jeg inn i en "vanlig" jobb, i hvert fall for en periode. Drivkraften til å utrette noe vil jeg alltid ha. Egenfokus og sosialt samvær er det som teller nå.

PS* jeg tror folk som ikke selv har vært gründere har problemer med å forstå hvilket engasjement det krever. Du både trenger og fortjener en "pause". Dessuten kan det sikkert være sunt for deg å henge med litt andre folk enn teknologer (?) :)

Skjult ID med pseudonym banditten sø. 9 okt. 12:00

Jeg har grundet karriere boet lidt her og der og på toppen af det har jeg arbejdet alt for meget. Som dig sidder jeg så lidt med sorteper når det gælder vennekredse.
Jeg har nu boet i Oslo i 6 måneder og jeg har da et par enkelte kammerater her, men det ville være fint med et mere stabilt og solidt netværk og det er svært at bygge når man arbejder så mange timer som nogle af os gør.

Som @VoksenMann skriver så er det jo superlet at sidde i nuet og kigge tilbage og se på de muligheder man havde men ikke tog. Jeg ser i dag en gammel forelskelse være gravid med hendes første unge og nyligt gift - det kunne jo have været mig. Men ville jeg så være den samme person som jeg er i dag?

Jeg personligt er glad for hvad jeg har udrettet indtil videre i mit liv og jeg er opmærksom på prisen det har kostet.
Og jeg er sikker på at hvis jeg havde valgt den lette vej ud, uden at prøve at realisere mine mål ville jeg på ingen måde være lykkeligere end jeg er nu, tværtimod.

Men intet er for sent, hvorfor jeg blandt andet er herinde for at øge mine chancer for ikke bare at møde en kæreste men også møde folk helt alment.

Skjult ID med pseudonym mugabe sø. 9 okt. 12:35

Å være singel min "alder" byr på en del utfordringer og jeg har hatt venner som har kommet og gått.. De jeg fortsatt har igjen er veletablerte med sine familier og egen vennekrets. De finner på ting sammen og har tilsynelatende mange ting felles. Når man er singel faller man utenfor disse rammene, selv om man har barn passer man ikke inn i "vi er par verden" Og være på middag med bare par er ganske trist og det gjør jeg svært sjeldent.Ikke fordi det ikke kan være hyggelig, men for meg er det å be om "gud bedre så alene jeg egentlig er" følelsen.

Samtidig har jeg "store" barn.. friheten min kommer gradvis tilbake og jeg syns det er mer spennende og dra ut i verden feks, en helge tur av noe slag enn å sitte på en lekeplass sammen med mine venners barn.. For all del det er hyggelig, men jeg er liksom litt ferdig med sandkassa. Jeg merker og at når man har barn i forskjellig alder kan jeg dele erfaringer fra mine var små, men mine venner har lite å komme med når det gjelder større barn/ungdom og diverse utfordringer som ligger her. Lite å hente med andre ord og felles nevneren blir forsvinnende liten.

Og likt som da jeg hadde små barn krever en liten tur ut av huset planlegging og det er kjedelig å vente på at ja jeg kan hvis jeg får barnevakt og dette er et usikkert moment omtrent frem til kinoen starter.. Derfor syns jeg det er vanskelig med satte venner med små barn, fordi de prioriterer helt riktig og slik bør det være. Så jeg anklager ingen av mine venner for dette, men for meg blir det lite interessant og få nyttes å tilbringe tid sammen med dem! Vi har rett og slett ikke samme interesser og behov.

Jeg har i perioder vært dårlig på å holde kontakt med venner , ikke fordi jeg ønsket det slik, men livet var så slitsomt med masse arbeidsoppgaver at jeg hadde ikke tid. Det er ingen klisje, det er fakta. Jeg måtte prioritere.. SLik mine venner gjør nå.

Andre venner bor langt unna, og dermed vanskelig å møtes, men kontakten er der og har alltid vært der. De er dessverre ikke venner man kan finne på ting med pga avstanden, og det er selvfølgelig kjipt.

Jeg tenkte faktisk på dette her om dagen, hvis jeg skulle giftet meg, ville ikke min liste over inviterte venner bli veldig lang... og enda en påminnelse om at man er ganske " alene"

Jeg har flyttet mye rundt , bodd mange steder og i utlandet, og har derfor fått en del spredde venner og ikke fått opparbeidet meg en stor og god vennekrets.. slik er det , og bare noe jeg sånn sett må leve med!

(kvinne 43 år fra Oslo) sø. 9 okt. 12:59 Privat melding

Skjønner da hva du mener Foo. Kun en ting å gjpøre: generere flere og mer sosiale venner. Du bør kanskje tenke på å lage faktiske avtaler og ikke la alt flyte med "vi ringes og møtes sikkert på sted X". Noen ganger må vennegjengen fylles på og fornyes ;)

Sukker er vel et fint sted til venner også? Har da mange gode venner herfra. Alle de en snakker med, men der en ikke går noe videre med kjæresteprosjektet er en fin gruppe å rekruttere venner fra. Var jo gjerne en grunn en snakket med dem i utgangspunktet. En annen ting er jo at venner uansett hvordan en ble kjent med dem, må vedlikeholdes. For mye jobb og folk gjør til slutt andre ting enn å ringe til den som alltid er opptatt. Så mye jobber du kanskje ikke? En av mine tidligere beste venner er arbeidsnarkoman, men veldig positiv. Hun ville gjerne spise middag feks, men det måtte gjerne vente til etter kl 22 slik at hun fikk jobbet seg ferdig for dagen. Jeg har holdt opp å ta kontakt - for trist med "nei, jeg skal jobbe" i det uendelige.
Folk med småunger blir jo litt asosiale, men altså, små unger blir større så de dukker vel kanskje opp igjen?

Skjult ID med pseudonym foo sø. 9 okt. 13:27

Takk for mange gode svar! Dette er god morgenlesning.

@VoksenMann
Jeg hadde nok ikke vært mer lykkelig i forhold til at jeg ikke hadde fått utrettet drømmene. Men dette med å måle lykke om noe hadde vært annerledes blir litt håpløst. Jeg vet i det minste at jeg ikke kommer til å gå inn i en vanlig 8-16-jobb med det første, jeg har rimelig mye igjen å utrette av planer og idèer. Men i det minste kan jeg gjøre omprioriteringer på veien, være strengere på å gi meg selv fri og pauser. Så kan kanskje 8-16-livet komme om noen år, men på veien merker jeg at jeg har et stort behov for en mellomløsning.

Du treffer egentlig spikeren på hodet, det hadde nok vært sunt å henge med andre mennesker enn teknologer som også har denne "jobbe mye"-rutinen. Det blir fort slik at like barn leker best, så det blir jo naturlig at det er denne typen mennesker vennekretsen består av.

Jeg har heldigvis også interesser som ikke involverer teknologi, men jeg har kanskje ikke vært så flink til å involvere andre mennesker som ikke er teknologer i disse. Eller forsåvidt, også oppsøke andre mennesker med samme interesser. Lar det være en hjemmelekse for meg selv.

@banditten
Tror nok du er inne på noe :).

@Etc.
Jeg har venner fra sukker selv, men jeg kan lett innrømme at jeg ikke har vært særlig flink til å følge opp vennskapene. Jeg må nok desverre si at jeg jobber så mye at jeg sier "nei, jeg kan ikke - har så mye å gjøre". Kudos til de som fremdeles spør om vi skal finne på noe, dog. Atter en hjemmelekse til meg selv blir nok å følge de opp. Så ja, sukker er et flott sted for å få venner!

Skjult ID med pseudonym C. sø. 9 okt. 14:52

Hva er det med dere her inne? Mannen forteller han synes det er trist at alle er etablerte rundt ham og at han derfor ikke har noen å gå ut med en lørdagskveld... Hvorfor skal han ikke få lov til å problematisere dette? Om det var en annen, som ikke hadde startet egne firma hadde tilbakemeldingene vært annerledes, men fordi han er grunder skal han hetses? Er holdningen slik at de mindre pene uføretrygda, eller lavtlønna mennesker skal få lov å klage, mens de som jobber seg opp mot suksess ikke skal få lov å kjenne på ensomheten?

Jeg kjenner ikke igjen problemet med at det ikke er noen å gå ut med. Venninnene mine er gift og godt etablerte, men når de vil ut ringer de meg. Men det jeg kjenner jeg savner er vennepar å være med, der er jeg eksludert gitt. Jeg synes det er tøft gjort å gå ut alene, det hadde jeg aldri gjort. Men kanskje det trigger ensomhetsfølelsen? Det er nok også en bakside av å være sjef... Ikke alle som liker å være for personlig med sjefen, meg inkludert. Det er ikke like lett å finne venner når en er såpass opp i årene. Selv er det meste av nettverket gjennom jobb, og noen få som jeg har hatt hele livet. Har ikke noen gode råd til deg dessverre.