..leser jeg til stadighet her inne. Og når vi har fått det vi vil ha, så går vi visstnok lei. Som at det er en universell sannhet som det ikke er så mye å gjøre med.
Hvorfor kjenner jeg meg ikke igjen i dette da?
Jeg hater å jakte. Liker jeg en jente håper jeg for alt i verden at hun liker meg også, for den jeg er. Den jeg er til vanlig. Meg. Om ikke, så blir det aldri noe av. Jeg er ekstra hyggelig og snill med henne ettersom jeg liker henne, men en får ikke en jente interessert i seg ved å være ekstra hyggelig og snill. Akkurat det har jeg jo skjønt :p Men jeg vet jo ikke hva annet jeg kan gjøre for å vise henne at jeg liker henne. Jeg vil jo henne bare det beste.
Liker jeg en jente og det viser seg at hun liker meg, så går jeg ikke lei om hun viser meg mye oppmerksomhet og viser at hun er "min". Da er jeg verdens lykkeligste og vil vise det like tydelig for henne at jeg er "hennes".
Er det så unormalt da??