Alle innlegg Sukkerforum

Livsfilosofi og kjæreste

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Refilos sø. 16 okt. 18:32

Hvor viktig er det at man har samme syn på livet? Dette begynte jeg å tenke på nå, for lurer på om det ubevisst har skjøvet meg unna en del jenter. Jeg har ikke kompromisset så mye med meg selv om mine "beliefs", at jeg går i kirka for å blidgjøra dama. Hvor mye skal man gå på akkord med seg selv, hvis man finner den der alt annet klaffer? Mulig det er derfor jeg ennå er singel. Etter en litt skremmende opplevelse, begynte tanker om meningen med livet å dukke opp. For mange virker det som at "meaning of life" er 2.25 barn, volvo stasjonsvogn, bikkje, hytte. hus med hvitt stakittgjerde, og båt. My fucking god!!! Er det virkelig sånn???? Andre tror jeg kun går etter instinktet å formere seg og spre sine gener så mange plasser som mulig.

Jeg vet hvor jeg ikke passer inn, men er ikke sikker på hvor jeg da hører hjemme. Jeg tenker muligens enkelt, lev og nyt livet og se hva som dukker opp underveis. Selvsagt har jeg mål. men de er ikke meningen med livet mitt. Hvorfor er jeg her, akkurat nå, i denne store evigheten? Driter jeg egentlig i. Nå leter jeg etter hun som og ikke tenker så altfor mye på dette, men heller lever. For min del har jeg funnet ut at det faktisk betyr noe at man er på samme bølgelengde i universet i hvertfall. Så om jeg forblir singel på grunn av kirkenekt, så får det være sånn. Hva tror dere, bør man fire på krava, eller lete til man finner ei som tenker likt. Lever jeg i en drømmeverden som ikke er realistisk? Finnes det en sjelevenn som og kan bli kjæreste? Vet det finnes andre som tenker som meg, men vanskelig å finne henne som både er sjelevenn og henne som får resten av universet til å blekne når man tenker på henne.

Kort spurt. Noe jeg har problemer med. Må man ha samme livsfolosofi for at et forhold skal holde?

Skjult ID med pseudonym SnillGutt sø. 16 okt. 18:35

Jeg ville aldri firt på kravet med kirkegreiene ihvertfall. Om man må inngå for mange og for store kompromiss, så dømmer man seg selv til å leve et ulykkelig liv.
<----->

Skjult ID med pseudonym McCloud sø. 16 okt. 19:16

Kan vel bare si noe på generell basis, og ikke være absolutt på noe.
Livsfilosofi er vel en del av kjemien, og er det mindre der bør det være mer som må klaffe på andre områder.
Bor en i samme verden, men likevel er i forskjelliger verdener, begge to snakker norsk, men begge snakker forskjellig språk og ingen forstår hverandre, er det slik kommer en vel ikke noen vei som kjæreste.

Og det ble en kort pause fra forum på deg?

Skjult ID med pseudonym Refilos sø. 16 okt. 19:28

Hehe, pausen ble kort ja..... Måtte tilbake for å dele vesentlige og totalt uvesentlige tanker med resten igjen.

For meg handler det som du sier om hele kjemien, det som gikk opp for meg, var at det muligens var dette som var "the missing link" i kjemien. Så har funnet at at jeg bør tenke på dette før jeg hiver meg ut på date med ei jente. Dæven så mye man lærer om seg selv her og da! Trodde ikke det hadde så mye å si, men tydeligvis har det betydd mer enn jeg trodde. Mulig jeg er trangsynt, men nåla i høystakken er der ute, og snart har jeg peilet meg inn.

Skjult ID med pseudonym Z sø. 16 okt. 22:36

Jeg har ikke svarene dine, Refilos. Fordi det er kun en som har dine svar: Deg selv.
Sånn er det for oss alle. Hadde vi lyttet til oss selv i større grad, ville vi nok alle vært litt klokere :-)

Men jeg føler ikke at jeg trenger en som er lik meg, en som tenker eller mener som meg, en soul mate. Det har jeg ikke noen gang tenkt at jeg verken ønsker meg eller trenger. Dessuten tror jeg det er litt utopisk for min del.

Men det jeg vet at jeg trenger å være lik min kjæreste i, er nysgjerrigheten og godheten for hverandre. Min fremtidige kjæreste tror jeg må få en kjærlighetsbok fra meg der jeg skriver ned noen av de tingene jeg lover ham å bidra med, og som jeg ønsker at han skal hjelpe meg med. Det å alltid være nysgjerrig på ham er en av tingene jeg skal skrive i denne boken :-)

Helgen har jeg brukt sammen med en venn jeg traff på en utenlandstur for to år siden. Han er helt ekstremt ulik meg på omtrent alle områder. Likevel er det så fint å bruke tid sammen med ham fordi han har en unik, genuin interesse for alt som er annerledes. Og han behandler det med stor respekt. Han føler seg ikke truet av det....
Sånn sett er han mitt forbilde i form av å holde seg åpen samtidig som han står på egen plattform. Han utvides av ulikhetene og han tiltrekkes av dem. Så lenge respekt, nysgjerrighet og godhet ligger i bunnen er det ufarlig.

Tenker jeg.

Skjult ID med pseudonym McCloud sø. 16 okt. 23:05

Neste spørsmål er hvordan finne noen med samme livsfilosofi.
Ikke alltid så lett for endel som er litt dypere av seg.

(mann 37 år fra Akershus) sø. 16 okt. 23:08 Privat melding

@McCloud Send meg en mail om du finner ut det der a. Kunne likt å visst det jeg og.

Skjult ID med pseudonym Z sø. 16 okt. 23:21

Oystein32
Selvsagt ønsker jeg meg det. Men vi trenger da ikke å sitte i sofaen og mene helt likt om ting.
Det viktigste er som du sier at vi kan åpne oss og dele våres innerste tanker med hverandre. Det kan man jo gjøre både når man er lik og når man er ulik. Viktigst igjen er måten vi forholder oss til hverandre og våre ulikheter.
Er det ikke det da?

Jeg ville forresten aldri falt for en som ikke finnes reflektert, så den løser seg selv :-)

Skjult ID med pseudonym clementine sø. 16 okt. 23:21

Ja jeg tror man må ha noenlunde samme livsfilosofi for at et forhold skal holde.

Ikke minst når det etterhvert er snakk om barn. Den ene vil ta barnet med til Kirken hver søndag, den andre vil ikke det for all del.
Skole valg kan bli en problematikk?
Vanlig medisin kontra natur medisin, kan bli problematisk.
Fri barneoppdragelse, eller oppdragelse med kjærlige tydelige rammer?

Den ene vil leve fra hånd til munn og jobbe bare av og til, den andre har behov for litt mer forutsigbarhet.

Den ene er opptatt av masse alternative tanker, den andre synes det er noe fordømt tull.

Ja litt likhet bør det vel være, men en åpenhet for noen nye tenkemåter kanskje. Det hender jo at den ene er så interessert i den andres livsfilosofi at h*n "adoptere" den også.

Skjult ID med pseudonym Refilos sø. 16 okt. 23:36

@clementine

Der traff du en del av det jeg tenkte på og. Når eventuelle barn for eksempel kommer i bildet. Har sett hvor mye bråk det har blitt med ett ektepar jeg kjenner der en er kristen og den andre ikke. Alle valg om barnedåp, steinerskole, vanlig skole, osv...... Jeg tror ikke nødvendigvis man må være prikk lik, men at de grunnleggende verdiene og tankesettene bør være forholdsvis like. Vil ikke ha min egen kopi, skrekk og gru det hadde blitt mye rare tanker da.... Men å ha noen jeg kan snakke med, diskutere tanker med, der verdiene er like, men ikke nødvendigvis alle meninger om ditt og datt. Noen er søkende, og da blir det litt annerledes. Jeg har vært både her og der, og det er nettopp derfor jeg vet hva jeg tenker og mener om ting. Jeg er ikke ute etter å omvende noen, for jeg vil ha ei jente som har gjort opp egne meninger og vet hva hun vil og tror på.

Jeg respekterer alle for det de mener og tror, men når man snakker om å innlede et forhold, da mener jeg at det er best vi er på nokså lik linje.

Skjult ID med pseudonym Refilos sø. 16 okt. 23:54

@Z

Jeg lurer litt på hva du mener, for jeg kan ikke se for meg at jeg ville overlevd med noen som har helt andre meninger om det som for meg er viktig i livet. Jeg kan være åpen og nysgjerrig, og det er jeg som regel, men det er noen praktiske ting som kan bli komplisert. Jeg synes det er stor forskjell på venner og en fremtidig partner der. Og om hun for eksempel tror på en overordnet Gud, og jeg ikke, vil det unektelig bli komplisert for min del. Jeg kan respektere andre, selv om det for meg er rart. Men jeg vil ikke leve sammen med noen der jeg ikke begriper hvordan det er mulig å tenke slik. Ting kan være spennende, men det er ikke alltid til å leve med.

Skjult ID med pseudonym clementine ma. 17 okt. 00:12

Er også ganske så alternativ av meg, og ville ikke orke være sammen med en som latterligjorde det.

Jeg ville heller ikke orket å ha et forhold til en som spiste bare "dritt mat" siden jeg er ganske bevist der.

Ville heller ikke orke en som var "uniformert troende" vet ikke om det er et ord, men synes det passer, når en sekt, gruppe, religion, trosretning eller noe slikt pålegger deg leveregler. (Uniform)
Jeg vet jeg tenker annerledes, er åpen til mye, gir fullstendig blanke i hva naboen sier osv.

Jo vet det er veldig mange jeg ikke kan leve sammen med, pga av disse tingene, men jeg vet også at det er veldig mange som ville matche meg på disse tingene.

Og du finner helt sikkert noen som stemmer ganske godt med din livsfilosofi. Og det er veldig flott du er bevist på dette før du innleder forhold og ikke minst setter igang med barn, hvis dette er noe du enda har i vente da :-)

Skjult ID med pseudonym Z ma. 17 okt. 00:25

Hva jeg mener?
Jeg mener bare at for egen del (jeg må snakke for meg selv, så får andre snakke for seg) så ser jeg etter KJÆRLIGHETEN! Om jeg finner det helt store, så går jeg for den. Nesten uansett. Fordi den er ikke alle forunt.

Om jeg da finner en som tror på Jomfru Maria, så vil jeg elske ham uansett. Om han hater fisk og jeg elsker fisk så vil jeg elske ham uansett. Om han liker å tenke mye og snakke sakte mens jeg liker å tenke lite og snakke fort, vil jeg elske ham uansett. Om han trives best med hytta på fjellet og jeg havet, så vil jeg elske ham likevel.

Poenget er at veien blir til mens man går. Om man skal tenke alle eventualiteter til enhver tid, så lever man med et fiktivt sikkerhetsnett. Man må gjerne lete etter en som i teorien er helt lik seg selv både hva gjelder religion, barneoppdragelse, økonomi og hva det måtte være. Men min erfaring tilsier at mennesker endrer seg. Min erfaring er også at det enkelte mente i går ikke nødvendigvis er det samme man mener i dag. Min erfaring tilsier at man bør se på det med å skifte mening som et privilegium - fordi det skjer og det vil skje gjennom hele livet. Derfor synes jeg det er så viktig med nysgjerrighet. Med åpen interesse for sin partner. (med trykk på både "åpen" og "interesse") For lik blir man ikke. Men man kan møtes på en lik måte i holdning overfor hverandre.

Det er det JEG tenker og føler. Om du ikke kan se for deg en som ikke har like holdninger som deg til det som er viktig i livet, så er det din måte å se på dette. Ingen har rett og ingen har feil. Slik jeg leser deg nå, ser jeg at du helt klart er en som mener at like barn leker best. Jeg er hjertens enig - det kommer bare an på hvor lik...

Skjult ID med pseudonym Z ma. 17 okt. 08:24

Oystein32
Du orker ikke flere forhold der du strekker strikken for langt. Flott! Da har du bestemt deg for noe uhyre viktig!
Og når du kombinerer dette med å være "ganske åpen" som du sier, høres dette veldig bra ut i mine ører :-)

Og selvfølgelig: For noen leker like barn best. For andre verst. Det er opp til hver og en av oss.
Men for meg er likhet i tilnærming og holdning til hverandre viktigere enn detaljene i hva vi mener og tenker.

Skjult ID med pseudonym Z ma. 17 okt. 09:55

Oystein32
Noen ganger må man velge bort bevisst. Andre ganger skjer det bare at man "seiler litt fra hverandre" uten noe mer dramatikk. Jeg tror at for noen av oss, er dette nødvendige grep for at vi skal evne å ta vare på oss selv. Det er mange energityver der ute, det er mange som får oss til å tenke negativt om oss selv og det er mange som liker å "utnytte" andres godhet (bevisst eller ubevisst) fordi de selv trenger - uten å bidra med så mye tilbake - og tomheten kommer snikende. Da gjelder det å verne seg. Og følgelig faller man da ikke for slike som har denne formen for dreneringseffekt på oss. Jeg gjør i alle fall ikke det lenger. Jeg er redd for de som ikke bygger opp, men river ned.

(mann 31 år fra Oslo) ma. 17 okt. 10:01 Privat melding

Jeg fungerer ikke med jenter som er lik meg selv, jeg vil ikke treffe en jente som er min tvilling og enig med meg...helst uenig med meg i alt og like ting jeg ikke forstår, slik jeg får mye variasjon i bildet og kan lære noe.
Har aldri forstått sånne bror og søster kjærestepar som attpåtil ligner på hverandre, synes også slike par virker veldig sure og biske, alltid i forsvarsmodus siden det blir dem mot verden, de er jo tross alt helt like.

Skjult ID med pseudonym Z ma. 17 okt. 10:29

Oystein32
Det er et privilegium å skifte mening. Det skal man ikke glemme :-)

Har også fredelige avslutninger på forhold. Men når jeg snakker om energityver, tenkte jeg ikke bare på kjærester, men mer generelt. Et banalt eksempel: Når for mange menn bruker mailen min her på sukker for å få råd fra meg om jenter de treffer og deres egen datingsituasjon uten å være opptatt av meg og den jeg er overhodet, kan også dette tappe meg. Da er det min oppgave å verne meg i perioder. Jeg er jo også på sukker for å finne en kjæreste...og ønsker å bli sett. hørt og skape interesse av mannen som alle andre jenter...

Det er vel både en styrke og en svakhet ved å skrive for mye i forumet antar jeg :-)

Men tilbake til TS sitt spørsmål: Må man ha samme livsfilosofi for at et forhold skal holde?
I min verden gjør lik livsfilosofi ting enklere, men jeg mener at man ikke må.
Felles må i tillegg til det jeg allerede har skrevet være: Lik evne og vilje til å tenke på hvordan den andre føler det...

Men dette ble et ufokusert innlegg. Ikke veldig bra. Have mercy, Oystein32. Jeg finner ikke ordene i dag.

Skjult ID med pseudonym Refilos ma. 17 okt. 11:29

Utrolig herlig å lese det dere skriver, og det fasinerer meg å se tankegangene. Det fine med å dele tanker er at man kan få et innblikk i hvordan andre tenker. Om man er enig eller uenig er ikke det viktigste, men at man selv vet hva som er rett for seg selv. Et bevisst menneske tiltrekker meg, med egne meninger og tanker. Ikke en som følger resten fordi det er det som er forventet og det tryggeste.

Selv om jeg brakte dette på banen, så er det ikke noe jeg tenker på når jeg treffer noen, der er det mageføelsen som sier om dette kan gå riktig vei eller ikke. Det jeg begynte å tenke på, var om dette kunne være en av tingene som fikk mageføelsen til å si nei. De jeg har fått sterke følelser for har nok vært mer lik meg enn ulik når det kommer til de store spørsmål i livet. Vi var ikke prikk like, det hadde heller ikke gått bra, men vi var på samme bølgelengde.

Morsomt å lufte slike tanker, og se om andre har tenkt over det. Takk for mange flotte ord, tanker og refleksjoner :) Ble mange tanker her, og er ikke alltid helt sikker på hvor jeg havner, men det er det som er moro med å lufte slikt :)

Skjult ID med pseudonym Refilos ma. 17 okt. 11:36

@Oystein32

Du skriver utrolig bra, og jeg synes det er uhyre interessant å lese det du skriver. Du har et flott syn på ting og selv om jeg ikke er på samme plass som deg, så sier du ting som får meg til å tenke en gang ekstra eller to :)

@Z
Synes ikke du er så ufokusert! Det å hive ut tanker og dele det man føler der og da, det synes jeg ofte gir mer enn når man må tenke altfor mye før man skriver. Mener ikke at du ikke tenker altså :) Men du skjønner håper jeg.

Skjult ID med pseudonym Z ma. 17 okt. 15:25

@Oystein31

For meg er det å være på bølgelengde "mindre" enn "lik evne og vilje til å tenke på hvordan den andre føler det".

Jeg tror at jeg kan føle at jeg er på bølgelengde med noen, så viser det seg at den andre ikke følte det sånn.
Eller motsatt: En annen føler bølgelengden big time - men fordi jeg har satt meg selv til side og fokusert på ham.
Å være på bølgelengde mener jeg kan være en subjektiv oppfatning, på samme måte som "kjemi" og "snakke godt sammen" kan være det....jeg vet i alle fall at jeg kan "skape" kjemi om jeg vil. Men det vil jeg jo egentlig ikke...

....om du forstår hva jeg mener?

Refilos
Beklager at jeg lager forgreininger i tråden din. Det er egentlig ikke meningen, men det blir sånn i dag.
Jeg tenker forresten nesten aldri når jeg skriver.....

(kvinne 42 år fra Møre og Romsdal) ma. 17 okt. 15:41 Privat melding

den berømte kjemien synes jeg er viktig.. har en kjemi ( det er faktisk fysiske stoffer som dannes i kroppen og som kan oppfattes av spesielt egnede personer) vil den fysiske tiltrekningen også opprettes, selv om utgangspunktet kanskje ikke var hva en vanligvis finner tiltrekkende. Når det kommer til de praktiske aspektene en må ta hensyn til i ett forhold, som religion etc.. så er det viktigste for meg respekt. en kan komme langt på vei med respekt, resten kan diskuteres, såfremt det ikke er veldig ekstremistiske synspunkter.

Skjult ID med pseudonym Z ma. 17 okt. 22:37

Jøss! Det var litt overraskende, Oystein32...