Alle innlegg Sukkerforum

et lite dikt i høstmørket

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Barracuda to. 20 okt. 23:24

Mannen oppi treet.

Langt der oppi treet
Bodde det en mann
Med elleve rom og kjøkken
Og en lang trappegang

Her bodde han alene
Natt og dagen lang
Rutinemessig gjøremål
Men ingenting på gang

En dag da han var ute
Og leitet etter mat
Gikk tankene til Silje
Som han så på en plakat

Plakat i tjukke skogen?
Det virket veldig rart
I tillegg ble han fristet
Av en kjempestor salat

Han tok og stjal plakaten
Og puttet den i sekken
Spiste av salaten
Og løp av sted på flekken

Etter noen studer
Gikk han tom for futt
Flatet ut på bakken
Og ladet opp litt krutt

Vel tilbake hjemme
I sitt høye hus
Tittet han på Silje
”min søte lille pus”

Senere på kvelden
I mørkets stille fred
Gjorde han et krumspring
Han ville leve med

Ja, nå var det på tide
Å manne seg litt opp
Ta kontakt med Silje
Før det sier stopp

I spent og oppglødd stemning
Bestemte han seg fort
I rusens store vending
Ble dette veldig stort

Han løftet til seg røret
Ventet spent på svar
Mens han tvinnet snøret
Og slukte en tomat

Med tydelig lyd av bobler
”hvor i hule er jeg nå?”
Så begynte han å lure
På hvor han skulle gå

Langt i andre enden
Et tynt og vått ”hallo?”
Så mye vokste gleden
At han glemt’å gå på do

Uten grep om følelser
Som kamskjell på en strand
Ble tiden bare borte
I luft og jord og vann

”jeg søker en å dele med
En som liker trær”
”jeg søker en å ta meg med
På tur å plukke bær”

I gledesrusens våte stund
Begynte hun å danse
Dette var en minnestund
Av alt hun kunne sanse

Han møter opp på stranden
Og venter på sin date
I håp om at hun kommer
Hvis ikke blir det leit

I havets kraft og bølger
Ser han noe rår
To store vakre øyne
Blondt og vakkert hår

Med runde flotte former
Kan han ikke tro
En søt og liten havfrue
Som ikke går på to

Med mat og vin i sekken
Inviterer han til kos
De drar litt opp i bekken
Unna fra havets høye brus

I kjærlighetens blindhet
Ser de begge to
De aldri kan få bygget
Et hus hvor de kan bo

”Joda” tenker mannen
”det tror jeg at vi kan
Nederst under stammen
En etasje full av vann”

Så tar han Silje’i hånden
”vil du bli med meg?”
”Jeg tror vi hører sammen
Bare du og jeg”

En havfrue fra havet
Og mannen fra et tre
Umulig å bli sammen?
Hvem trodde vel på det

Sånn ble det nå med paret
Fra hvert sitt element
Problemene de løste
Ble greit og alt ble glemt

Med femtenhundre unger
Små som bare det
Så har de nok å gjøre
Å gå fra sted til sted

Skjult ID med pseudonym arneand to. 20 okt. 23:33

@ts
Nice ^^
Men lite? ;)

Skjult ID med pseudonym Barracuda to. 20 okt. 23:49

Sorry, her er de fire siste versene

Etter hvert som de ble store
Reiste dem av sted
Det som da var kaos
Er blitt et fredlig sted

Fantasiens lyse minner
Gjør natten om til dag
For alt av det de finner
Blir gjort i lystig lag

Av og til så leker de
Et unge-par ved bekken
Med lange lyse stunder
Og masse rart i sekken

Nå er Silje borte
På et bedre sted
Han minnes gamle stunder
I solnedgangens fred

Skjult ID med pseudonym Obos lø. 31 mars 23:42

Bra men det er ikke høst nå.

Skjult ID med pseudonym Obos lø. 31 mars 23:54

Casio
Ja, du har rett
Vi dater litt
Ett fett