Alle innlegg Sukkerforum

Uengasjert - uinteressert - eller bare en som velger...??

Vis siste innlegg
(mann 38 år fra Oslo) fr. 21 okt. 14:37 Privat melding

Dette er noe som interesserer meg litt. Jeg har en lei tendens til å IKKE hisse meg opp over bagateller... Jeg synes bare det er morsomt om folk slår en spøk om så på min bekostning... folk som gjør det - veit at jeg ler med dem.... Det har faktisk vært noe som har irritert partner i tidligere forhold. Jeg liker ikke dårlig stemning, jeg liker ikke krangling, jeg kan ikke fordra sure mennesker som forsøker å gjøre meg sur.... (noe de sjelden klarer)... De blir oftere surere enn de var i utgangspunktet fordi jeg ikke klarer å ta dem seriøst....

MEN - jeg sier fra om det er noe som plager meg... eller som går på tvers av alt jeg tror på.... men er litt redd for at man kan fremstå som uangasjert... noe jeg stort sett ikke er.... Jeg bare mener at man skal se løsninger fremfor å fremelske problematiseringer.... Men da får jeg alltid kastet tilbake at "du tror allting er så jævlig enkelt"...... ja.... jeg tror "alt" kan løses... om man bare legger rette sida til.... Og ja, jeg gidder ikke kaste bort tida på problemløsing på ting som i utgangspunktet ikke er et problem...

Skjult ID med pseudonym Z fr. 21 okt. 14:42

Her må det kanskje deles opp litt slik jeg leser deg....

"...Jeg har en lei tendens til å IKKE hisse meg opp over bagateller... "
Z: Flott.

"...Jeg liker ikke dårlig stemning, jeg liker ikke krangling, jeg kan ikke fordra sure mennesker som forsøker å gjøre meg sur.....De blir oftere surere enn de var i utgangspunktet fordi jeg ikke klarer å ta dem seriøst..."
Z: Har du noen gang tenkt på årsaken til at noen er sure? Og hvorfor det reageres når du ikke engasjerer deg?

"...jeg gidder ikke kaste bort tida på problemløsing på ting som i utgangspunktet ikke er et problem..."
Z: Ikke et problem for hvem? Deg eller den andre? Hvem "eier" følelsene våre, også følelsen av noe vanskelig?

(mann 38 år fra Oslo) fr. 21 okt. 20:10 Privat melding

Z: Jeg klarer ikke å hisse meg opp over idioter i trafikken. Jeg klarer ikke å hisse meg opp over idioter som går rett foran en og står i veien på en butikk... mv..... Som sagt det var bagateller det var snakk om... ;)
Jeg mener all den tid jeg er i stand til å se hva som skjer foran meg, at jeg ikke krasjer eller kjører på folk med handlevogner mv. så er ingen skade skjedd... Og slike ting tenker jeg ikke over at skjer..... Det er ikke dermed sagt at jeg ikke kan kommentere at de er håpløse - men det er ikke noe jeg klarer å hisse meg opp over...

Jeg bruker heller ikke lang tid på å finne ut hvem som skal gjøre hva i ei husholdning.... som det å støvsuge, vaske med videre. I den grad den ene parten er hjemme og den andre part er på jobb - så tar den som er hjemme seg av det som skal gjøres der.... Enkel logikk! Jobber man 100% begge to - så er det naturlig at man deler husarbeid 50-50 osv....

Skjult ID med pseudonym Judas fr. 21 okt. 20:30

Nå som vi vet hva du ikke klarer og ikke bruker tid på, hva er det du liker, klarer og bruker tid på da?

(mann 32 år fra Akershus) fr. 21 okt. 20:30 Privat melding

Z er vis. Folk liker å bli tatt på alvor når det er noe de føler er vanskelig. Det er forskjell mellom å være tolmodig og forståelsesfull, og å være dørmatte.

Skjult ID med pseudonym X-reveur fr. 21 okt. 22:18

Jeg bruker tid på å ha det bra, og sørge for at de som er rundt meg har det bra! :)
Jeg liker positiv energi - og mener at om man strekker seg etter lyset (ikke religiøst ment i mitt tifelle), så får man en bedre hverdag, fremfor å finne problemer i alt.

Det er en sannhet i at "Det meste løser seg".... og det er min måte å leve på..... De fleste bekymringer i livet blir det aldri noe av uansett.....

Skjult ID med pseudonym M. fr. 21 okt. 22:36

X reveur

Jeg synes du skriver mye bra.

Skjult ID med pseudonym X-reveur fr. 21 okt. 22:38

"M" Måtte altså så langt frem i alfabetet for å få en positiv kommentar ......
"Z" er alt for dyp for "X"......

Skjult ID med pseudonym M. fr. 21 okt. 22:41

X reveur

Det er utrolig kjedelig når jeg f.eks har en god dag i utgangspunket, og har det bra i livet etc, så er det en annen person som på en eller annen måte gjør dagen min surere. Kanskje den personen ikke har det så bra, og lar dette gå utover andre.

hva kan man gjøre med sånne personer ?

Skjult ID med pseudonym M. fr. 21 okt. 22:41

Livet er for kort til å henge seg opp i bagateller, man bør prøve å ta litt lettere på ting.....

Skjult ID med pseudonym X-reveur fr. 21 okt. 22:50

@M: Om du er engasjert i personen - så kan du snakke med vedkommende og forsøke å få vedkommende til å endre fokus.... Det finnes stort sett en måte å se positivt på ting uansett....

Fokus i livet velger man selv! Jada, vi har alle forskjellige utgangspunkt, og alle har det ikke enkelt, men fokuset er det en selv som bestemmer. Og ALLE får seg en på trynet i ny og ne.....

Skjult ID med pseudonym Me fr. 21 okt. 23:29

Jeg tenker som deg, -reveur. Men som kvinne blir jeg sa oppfattet som noe androgyne greier..... hehe

(mann 38 år fra Oslo) lø. 22 okt. 00:09 Privat melding

Altså en relativt bekymringsløs kvinne må være en mann..... hehe
Kanskje greiest å være singel da..... ;)

Skjult ID med pseudonym jkl lø. 22 okt. 00:27

TS:
Faen, nå håpte jeg du var en dame ikke alt for langt fra meg.. Kjenner meg veldig godt igjen, og trenger en dame som har noenlunde samme tankegang.

Jeg bryr meg så lite om bagateller (mtp. de negative sidene) at jeg ikke klarer å ta folk seriøst når de hisser seg opp over å ha fått 3 kr for lite igjen av butikkmannen/damen. Og så blir jeg oppgitt når de ikke klarer å le av en flåsete vits i lystig lag som går i retningen menn "alltid er så kåte" eller damer "alltid er så løse". Spesielt dette med å skulle være bortimot den eneste som ikke kan le, eller i det minste smile (fra hjertet eller bare for å være hyggelig) av noen som prøver å gi god stemning, det forstår jeg bare ikke. Jeg opplever slike folk hver dag (enten direkte eller indirekte), og merker de tar utrolig mye energi.

Syns ofte det hele virker som et skuespill for på en eller annen idiotisk måte fremheve seg selv, til ett eller annen uforståelig nivå.

Eller blir folk så utrolig lett støtt, provosert, ikke klarer å le, gir faen i å smile for å "vise at en ikke er som alle andre når alle andre ler", og har enkelte folk et veldig stort behov for å heve seg over andre?

Hmm, jeg bryr meg kanskje ikke om bagateller, men noe provoserer meg jo tydeligvis :)

(mann 38 år fra Oslo) lø. 22 okt. 00:39 Privat melding

Har ikke tro på folk som bygger fasader for å vise seg frem. Jeg kjører en WYSIWYG-stil.... og jeg har jo ikke alltid vært singel.... ;)