Alle innlegg Sukkerforum

....men størst av alt er kjærligheten!

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Z on. 2 nov. 23:23

Nettopp derfor er vi så redde for den store kjærligheten.

Jeg påstår at vi er mer redde for ekte kjærlighet enn alt annet :-)

Sant eller usant, folkens?

(mann 48 år fra Østfold) on. 2 nov. 23:24 Privat melding

usant

Skjult ID med pseudonym Z on. 2 nov. 23:25

Ok. Bruce. Får jeg din begrunnelse? :-)

Skjult ID med pseudonym Konge on. 2 nov. 23:30

Sant. Fordi det å miste den på en måte er å miste en del av seg selv.

Skjult ID med pseudonym WalteregoN on. 2 nov. 23:31

Det er vel tapet av kjærligheten vi frykter mest, avvisningen, usikker investering av følelser i noe som kan ende opp med å skade deg. Usikkerheten på om man valgte rett person, om gresset kanskje er grønnere på andre siden, eller om det kanskje visner over tid. Hengivenhet som kanskje ikke gjengjeldes. Skummelt er det.

Skjult ID med pseudonym Z on. 2 nov. 23:36

Mitt intuitive svar til Tingeling: Verken a, b eller c. Kjærlighet er et verb. Man er kjærlighet. Ergo....

Skjult ID med pseudonym Christin on. 2 nov. 23:38

Sant. Fordi det koster mye å gjøre seg sårbar.

Skjult ID med pseudonym Paraply on. 2 nov. 23:39

Usant.

Fordi kjærlighet gjør blind, og da kobler vel hodet ut?

Skjult ID med pseudonym Z on. 2 nov. 23:40

Konge
Men Konge: Hva mister man _egentlig_ om man mister?

Christin
Hvorfor koster det oss egentlig å gjøre seg sårbar? Hva er det som koster? Hva er dyrekjøpt?

Skjult ID med pseudonym Tingeling on. 2 nov. 23:41

Usant. :-)

Skjult ID med pseudonym Z on. 2 nov. 23:42

Venter på begrunnelsen, Tingeling :-)
(ser at du slettet, men jeg svarte på spørsmålet ditt)

Skjult ID med pseudonym huff on. 2 nov. 23:43

jeg er lei av å investere masse følelser og tanker på henne.. og miste henne igjen. for så å sitte igjen og tenke...nå får jeg ta kontakt med en ny jente da..for å se om det kan bli noe der..

Skjult ID med pseudonym Z on. 2 nov. 23:44

Så.....hva er alternativet, kjære huff? :-)

(kvinne 36 år fra Hordaland) on. 2 nov. 23:44 Privat melding

Sant!

Skjult ID med pseudonym Z on. 2 nov. 23:45

Hvorfor er du redd da, noldus1? Eller hvorfor er du enig i påstanden min? :-)

Skjult ID med pseudonym Konge on. 2 nov. 23:46

Z

Grunnen til å ville bli ett bedre menneske. Og det er både litt flåsete og litt alvorlig ment.

Men kanskje mest følelsen av å være komplett.

Skjult ID med pseudonym Z on. 2 nov. 23:47

Konge
Mener du at kjærligheten "hennes" gjør deg komplett, at kjærligheten "deres" gjør dere komplett eller at din egen kjærlighet kan gjøre deg komplett? Jeg spør jeg, så får du svare om du ønsker :-)

Skjult ID med pseudonym Christin on. 2 nov. 23:48

Hvordan skal jeg forklare hva jeg mener...hm

Det handler vel om frykten for å bli avvist eller velge feil. Har man opplevd det før og brukt lang tid på å "reparere" seg selv er det lett å tenke: har jeg "råd" til å feile igjen? Derfor lurer jeg på om ikke det er derfor vi sitter her og leter etter en fantasi vi har om hva som er perfekt eller ekte kjærlighet?

(mann 39 år fra Akershus) on. 2 nov. 23:48 Privat melding

Jeg tror faktisk frykten for å ikke kunne gjengjelde den store kjærligheten er størst :)

(kvinne 36 år fra Hordaland) on. 2 nov. 23:51 Privat melding

jeg hadde en stor kjærlighet i 7 år..så døde han i en ulykke.. jeg frykter mest av alt kjærligheten fordi man mister seg selv (mye av seg selv) når/om man mister sin store kjærlighet.. nå høres dette veldig dramatisk ut ,jeg har ikke sluttet å leite til tross for dette ...

Skjult ID med pseudonym Z on. 2 nov. 23:51

Tingeling da forutesetter du at kjærlighet er en følelse. Er du bombesikker på det, egentlig?
Det har aldri være irrelevant å være uenig om hvordan man ser på kjærligheten slik jeg ser det, men ditt valg :-)

(mann 38 år fra Oslo) on. 2 nov. 23:51 Privat melding

Usant!

Ekte genuin kjærlighet er noe som bygger en opp. I alle fall om det er kjærlighet som er begge veier.
Jeg har lite tro på den ubetingede kjærligheten....

Men er ikke redd for å falle for noen, og er ikke redd for kjærlighet...

Skjult ID med pseudonym huff on. 2 nov. 23:52

alternativet mitt er jo å ikke sitte og være trist fordi det ikke fungerte allikevel.. og heller få dekket det fysiske behovet med venner og sexen med tilfeldige one night stands.. og akkurat nå, så virker det som det bedre alternativet.

Skjult ID med pseudonym HDV on. 2 nov. 23:52

Usant, Z. Pussler meg mer hvor venninna er.

Skjult ID med pseudonym Z on. 2 nov. 23:52

noldus1
Det var trist å høre.....han må ha dødd ganske ung. Slike hendelser er alltid tragiske, synes jeg......
Men det er godt å se at du likevel tror på kjærligheten, og siden du er her må du også mene at den er ment for deg.
Bra! :-)

(kvinne 36 år fra Hordaland) on. 2 nov. 23:54 Privat melding

Ja han var 30 år ,jeg har en nydelig prinsesse sammen med han... og det er absolutt ikke meningen og lage noe "sympati" tråd her nå altså . Har vært i forhold etter det skjedde og har så langt ifra gidd opp :) Takker uansett for fine ord :)

Skjult ID med pseudonym Z on. 2 nov. 23:54

@huff
Huff da.....nesten litt trist å lese at du synes ONS er et bedre alternativ til den ekte kjærligheten. Har du mistet kjærligheten til deg selv, kjære? :-)

@Juhani
Vet du hva? Den er kan jeg faktisk forstå......kanskje til og med kjenne igjen når jeg tenker etter....

Skjult ID med pseudonym arneand on. 2 nov. 23:55

Som noldus1 ons 2 nov 23:51sier.

Vi er ikke redde for kjærligheten.
Det er å tape for mye av oss selv, om den forsvinner, som skremmer oss.

Skjult ID med pseudonym huff on. 2 nov. 23:56

nei det er ikke bedre enn den ekte kjærligheten... men har rett og slett mistet litt troen gitt...

Skjult ID med pseudonym Z on. 2 nov. 23:56

Synes sympati er undervurdert jeg, noldus1. Men det er en liten nyanseforskjell på å se "ned" på i form av å "stakkarsliggjøre stakkars deg" og å føle sympati med det du må ha vært gjennom etter ulykken....tenker jeg :-)

(kvinne 36 år fra Hordaland) on. 2 nov. 23:57 Privat melding

Ja det er vel helst det.. man blir født alene og dør alene så det er vel ganske grunnleggende å vokte seg selv gjennom hele livet mot det som kan ta fra oss vår egen "sjel"?

Skjult ID med pseudonym Z on. 2 nov. 23:59

arneand
Jeg har aldri følt at jeg har mistet for mye av meg selv jeg - om den forsvinner.
Utrolig vondt, ja. Langtekkelig å komme over, ja. Sårbar, ja. Ikke klar for nye dater, ja. Mistet tillit, ja. Og mye annet.
Men jeg sitter alltid igjen med det regnestykket at jeg tross alt sitter igjen med mer godhet enn det smertet meg...

(kvinne 36 år fra Hordaland) to. 3 nov. 00:00 Privat melding

Takk Z :) jeg velger å stå frem med bilde og profil her på forumet uansett hva jeg svarer på og står for det men det er ofte sånn at når det til kommer til noe uvanlig,alvorlig og dystert så vet ikke folk hva de skal si så ville bare nevne at jeg ikke ønsker fokus rundt meg (ødelegge selve tråden din :) men det vel egentlig ikke kjærligheten jeg er redd,mer det å miste den.. hmm (fin tråd dette Z!)

Skjult ID med pseudonym Konge to. 3 nov. 00:01

Hm, da sier jeg "ja",dvs alle tre. Kanskje mest fordi følelsen av det man har med den rette gir så mye, og også kompleterer en ved å tilføre sider og syn på livet man kanskje ikke hadde før. Noen ganger er livet så godt at det stikker litt i brystet :)

Skjult ID med pseudonym Naugty-boy to. 3 nov. 00:01

Noldus1,
da Har jeg nok støtt på din dobbeltgjenger for et par år siden.

Hun begynte å sippe da jeg forførte henne på intimt vis og jr gikk i sjokk og falt jo rett til jord !!
Det viste seg at hun hadde mistet sin ex i tjeneste i en skyteepisode og var tydeligvis ikke klar for nye dates,
Det kom selvfølgelig påfølgende akutte fortrolige opplysninger og settingen ble jo snudd fullstendig på hode,
Å bli sippe-psykolog når klærne falt ble for mye og jeg føk ut døren den natten for siste gang.

*grøsser et øyeblikk av gamle minner*

(kvinne 36 år fra Hordaland) to. 3 nov. 00:02 Privat melding

@ Naugty- boy : ja huffamei ,stakkars deg ...*løper for å snyte nesen min fordi jeg synst så synd i deg nå* ;)

Skjult ID med pseudonym Z to. 3 nov. 00:03

noldus1
Key point, tror jeg. For slik jeg ser det, er ikke sjelen vår helt det samme som kjærlighet. Men om vi ikke har kjærlighet både til oss selv og til "sjelen" vår - da gir vi bort det som kan hindre oss fra å rives i filler. Det handler ikke om å safe, det handler ikke om å ikke være hengiven. Det handler bare om å være i en slags kjærlighetsbalanse også i seg selv, ikke bare gi ALT og mer enn man kanskje skal til sin kjæreste?

Æsj. Dette klarer jeg ikke å forklare helt. Mener bare at vi mennesker tidvis kan bli tomme som skall fordi vi "ofrer" oss uten at noen egentlig verken har bedt oss om det eller ønsker at vi skal gjøre det.

Samtidig er ikke dette ment til deg. Du har vært i en unik situasjon, en ekstremsituasjon. Likevel svarer jeg deg fordi det er du som kom med noen, for meg, viktige ord :-)

Skjult ID med pseudonym Z to. 3 nov. 00:05

Konge
"Noen ganger er livet så godt at det stikker litt i brystet :)"

Ja.....og når livet er så godt at det stikker i brystet, blir vi redde for å miste. Og når vi blir redde for å miste, "lukker" vi oss - og resultater kan være at vi mister. Muligens? Ergo: vi er redde for kjærligheten. For det helt store!

Vi lærer oss å takle motgang.
Vi lærer oss å takle nederlag.
Men ingen lærte oss heftig SEIER på kjærlighetsfronten :-)

Skjult ID med pseudonym Naugty-boy to. 3 nov. 00:06

Kanskje en fordel at noe av sorgen ble bearbeidet før man går videre,
tror du hadde blitt lettere sjokkert om din vakre erobring begynte å sippe når du stod i din vakre neglisje..
å som jeg savner min frue som gikk bort.. buuuuhhh..

Tror du hadde smyget deg ut døren passe tørrlagt @noldus..

(kvinne 36 år fra Hordaland) to. 3 nov. 00:07 Privat melding

ja min situasjon er selfølgelig litt ekstrem , når jeg tenker meg om så har jeg jo ikke hatt denne følelsen/redselen for noen andre enn far til min datter..men nå var jeg faktisk klar over redselen min flere år før han døde og det hadde ikke noe med at jeg trodde noe kom til å skje ..mer den kjærligheten jeg lå på han og i vårt forhold/troen/følelsene var gjerne så store at jeg ble klar over konsekvensene som kom til å gå utover meg selv om noe galt skulle hende.. kjenner det er vanskelig å forklare her :)

(kvinne 36 år fra Hordaland) to. 3 nov. 00:08 Privat melding

joa ser den men inlegget ditt ble litt "sytete" sorry..

Skjult ID med pseudonym uflaks to. 3 nov. 00:08

Den eneste type kjærlighet jeg har noe tro på, er kjærligheten til egne barn. Alt annet er sekundært i forhold, forgjengelig og dødelig.

Skjult ID med pseudonym Z to. 3 nov. 00:09

Kom til å tenke på denne teksten bl.a. Legg særlig merke til hva som skjer i siste vers :-)

Hon är så söt när hon sover
själv har jag inte fått mig en blund
Det är den bästa av gåvor
att kunna sova lugnt

Hon är så söt när hon vaknar
när hon sträcker ut sig som en katt
och säger att hon nu saknar
det som hon drömt i natt

Hon är så söt när hon rodnar
när hennes kinder snabbt ändrar färg
så söt när hon frågar
om jag kan tänka mig

Hon är så söt när hon säger
jag tror jag stannar kvar i sängen hela dan
när hon säger att det bästa med mig är
att jag är likadan

Men jag har börjat fundera
det här känns nästan alldeles för bra
Det kommer aldrig fungera
det är så det brukar va....

(mann 45 år fra Oslo) to. 3 nov. 00:10 Privat melding

Naughty-boy:
Ja, jeg føler virkelig med deg her! Fy FAEN som som jeg skulle ønska meg en knapp for "vis skjult nick" akkurat nå...

Skjult ID med pseudonym Christin to. 3 nov. 00:11

Fin tråd. Flott at noen tør å dele erfaringer og by så mye på seg selv. Setter igang mange tanker.

Skjult ID med pseudonym Z to. 3 nov. 00:11

.....så dumt da, uflaks....

Skjult ID med pseudonym Konge to. 3 nov. 00:11

Nei Z, da lukker du deg ikke, da holder du deg fast og lukter på nakken hennes en gang til og så ser du på henne og smiler :) Svik og uforenelige tanker lukker dører, ikke glede.

Skjult ID med pseudonym uflaks to. 3 nov. 00:13

Neida, lever fint med det :-)

Skjult ID med pseudonym Vigilanten to. 3 nov. 00:13

Pst Hingsty, unnskyld, naughty-boy..du trykket på feil link. Dette er ikke ....men størst av alt er egoet-linken.

Skjult ID med pseudonym Christin to. 3 nov. 00:14

Bo Kaspers. Relevant tekst til tema. Nydelig låt!

Skjult ID med pseudonym Z to. 3 nov. 00:16

Jeg sa: Jeg forstår ikke.
Jeg sparket i døren og sa: Du bryter løftet ditt.
Jeg dyttet ham og ropte: Du er urettferdig!
Jeg stilte meg på tå og satte munnen helt inntil øret hans og brølte:
Faen da deg!

Neida. Jeg tok ham i hånden…

(tror denne var ment til Konge, men husker ikke helt hvorfor lenger......:-)

(mann 48 år fra Østfold) to. 3 nov. 00:16 Privat melding

Z
Nå gjør du denne tråden ytterst komplisert som vanlig. Spørsmålet ditt var om f.eks jeg er redd for den store kjærligheten. Nei, den store kjærligheten er jeg ikke redd for. Det er som burnedama sier; at det er å miste den som er ille. Kjærlighet er livet, og man må tørre å leve. Ellers forringer du din egen livskvalitet, og det er det alltids mange nok andre som prøver uansett.

Skjult ID med pseudonym Z to. 3 nov. 00:17

Jeg mener faktisk at vi er livredde for å lykkes. VIRKELIG lykkes. Selv om det er det vi aller helst vil og ønsker :-)

(kvinne 36 år fra Hordaland) to. 3 nov. 00:17 Privat melding

Har aldri fått med meg teksten før (hørt låten) fin tekst ,fint å få med seg inn i natten :)

(kvinne 42 år fra Møre og Romsdal) to. 3 nov. 00:17 Privat melding

Sant.
fordi kjærlighet gjør at vi mister kontrollen, vi kan ikke styre hvem vi vil bli forelsket i, og vi er redd for konsekvensene kjærligheten kan medføre.
at den ikke blir gjengjeldt, at noe skal skje med den vi elsker, eller hvordan kjærligheten vår kan påvirke våre nærmeste.

(kvinne 36 år fra Hordaland) to. 3 nov. 00:17 Privat melding

"Burnedama" (hehe liker)

(kvinne 36 år fra Hordaland) to. 3 nov. 00:18 Privat melding

Nortibia sa det best! :)

(mann 45 år fra Oslo) to. 3 nov. 00:19 Privat melding

Men for å holde meg til tråden:

Usant. Men jeg synes den blir vanskeligere og vanskeligere å se.

Skjult ID med pseudonym Z to. 3 nov. 00:19

*Humrer av Bruce som mener jeg gjør tråden ytterst....YTTERST komplisert faktisk.....som vanlig* :-)

I min verden er dette kun åpent tankespinn, Bruce. Finnes ikke komplisert i min verden. Du får bare enda et lite dykk inn i hjernen min og om hvordan det er der noen minutter av torsdag 3. november 2011 kl. 00.17...

Skjult ID med pseudonym Z to. 3 nov. 00:21

Jeg synes også den er vanskelig å se for tiden, Maestro. Men har det med deg og meg å gjøre eller med de jentene du møter på din vei og de mennene jeg møter på min vei? Hva "bestemmer" egentlig hva som treffes oss? :-)

Skjult ID med pseudonym Naugty-boy to. 3 nov. 00:22

@noldus1.
skjønner også deg veldig godt og selve behovet for bearbeide slikt og generellt støtte mennesker som behøver støtte har jeg ingen problem med.
Greia var bare at dette var en sjekkegreie helt fresh og 2 date og invitt hjem til henne.
Settingen ble spesiell og hadde hun vært fornuftig hadde hun nok ikke invitert til intim-visitt på sitt stadie.

Jeg har stor respekt for mennesker i sorg-perioder generellt.

(mann 48 år fra Østfold) to. 3 nov. 00:23 Privat melding

Du skriver som jeg snakker Z.. Bare ikke om de samme temaene :)

Skjult ID med pseudonym Christin to. 3 nov. 00:23

*går og legger meg med Bo Caspers på øret*

Skjult ID med pseudonym The One to. 3 nov. 00:24

Hmmm, denne var vanskelig å svare på. Barna våres elsker vi betingelsesløst mens en kjæreste "forvente!" vi gjengjeldelse av kjærligheten. Det betyr at i noen tilfeller er vi ikke redde for kjærligheten i det hele tatt mens andre ganger er vi redd for å miste eller feilbalanse i kjærligheten.

(mann 48 år fra Østfold) to. 3 nov. 00:26 Privat melding

Skjønner ikke helt dette. Jeg elsker betingelsesløst, så får det briste eller bære.

Skjult ID med pseudonym Z to. 3 nov. 00:26

Mulig det, BruceW. Men jeg skriver som jeg selv snakker også :-)

(selv om ikke alle datene mine har vært enig i det)

Skjult ID med pseudonym uflaks to. 3 nov. 00:26

Det er nettopp dette jeg mener. Hvordan kan man elske noen betingelsesløst, med mindre de er barna dine? Og hvis kjærligheten ikke er betingelsesløs, er den per definisjon forgjengelig, og dermed mindre verdt. Mener jeg.

Skjult ID med pseudonym Z to. 3 nov. 00:27

Hei The One. Koselig å se deg :-)
Men hvorfor "forventer" vi annerledes av en kjærste? Jeg ser i grunn verken mening eller klokskap i dette.

Forklar !

(kvinne 36 år fra Hordaland) to. 3 nov. 00:29 Privat melding

Vil bare nevne at jeg HAR elsket etter det som skjedde med far til min datter , om jeg ble enda mer nervøs etter erfaringen min? Ja! MEN det hindret meg ikke i å prøve det jeg kunne og gi alt av min kjærlighet uansett.. Vi mennesker er utrolig tilpasningsdyktige og kjærligheten vil vi altid " hige" etter ( tror jeg ) :)

Skjult ID med pseudonym Z to. 3 nov. 00:30

Uflaks

Om du snur på det: Om du har betingelser for kjærligheten - hvordan ser du at dette kan bli det helt store?
Eller var ordene dine til at du er på parti med oss som mener dette er "sant"? :-)

Skjult ID med pseudonym BruceW to. 3 nov. 00:31

uflaks
Jeg setter ikke betingelser for min kjærlighet til en dame jeg elsker. Jeg BESTEMMER ikke om jeg skal slutte å elske henne. Jeg kan forlate en dame selv om jeg elsker henne om hun har gjort noe som gjør at jeg ikke kan leve med henne, men jeg vil fortsatt elske henne en tid.

Skjult ID med pseudonym Z to. 3 nov. 00:32

noldus1
Synes det er flott at du forteller, og synes ikke du trenger å forsikre de som ønsker å kverulere om at du er klar for å elske igjen. Du er her fordi du ønsker kjærlighet, og det er alt "menn" trenger å vite. Tror jeg :-)

Takk for dine bidrag!

Skjult ID med pseudonym The One to. 3 nov. 00:34

Vi har andre forventninger og krav til en kjæreste enn til barna. Hvorfor er det slik at kjærligheten mellom foreldre og barn aldri dør ut (stort sett da) mens det finnes tusenvis av eksempler mellom kjærester hvor forelskelsen og etterhvert kjærligheten dør ut?

(kvinne 36 år fra Hordaland) to. 3 nov. 00:35 Privat melding

Z: :) natta klem

Skjult ID med pseudonym Naugty-boy to. 3 nov. 00:35

Et fachinerende voksent syn fra en ung frøken....hmmmm...;-)

Skjult ID med pseudonym uflaks to. 3 nov. 00:36

Jeg mener at det er sant, er enig i det som er blitt sagt her.

Skjult ID med pseudonym Z to. 3 nov. 00:36

Nattaklem, noldus1 :-)

Skjult ID med pseudonym Konge to. 3 nov. 00:36

Når vi passer på ett barn er det jo ikke bare det å fysisk miste det vi er redd, ville vi noengang tilgitt oss selv om vi lot barnet gå bort ? For da har vi både mistet det kjæreste og sviktet ansvaret vi har. Og det ansvaret har jeg ikke for en kjæreste.

Skjult ID med pseudonym Z to. 3 nov. 00:37

The One
"Vi har andre forventninger og krav til en kjæreste enn til barna. Hvorfor er det slik at kjærligheten mellom foreldre og barn aldri dør ut (stort sett da) mens det finnes tusenvis av eksempler mellom kjærester hvor forelskelsen og etterhvert kjærligheten dør ut?

Fordi vi har forventninger og krav til en kjæreste...

Skjult ID med pseudonym The One to. 3 nov. 00:38

@noldus1

Tror kanskje du er bedre rustet til å finne kjærligheten pånytt enn oss andre fordi du egentlig aldri mistet den. Du har ikke så mange brente illusjoner som oss andre :-)

Skjult ID med pseudonym uflaks to. 3 nov. 00:41

Z nemlig, vi har forventninger og krav til en kjæreste, men det har vi ikke til barna våre. Det er nettopp det som gjør kjærligheten til barna sterkere. enough said.

(kvinne 36 år fra Hordaland) to. 3 nov. 00:42 Privat melding

@the One : ( prøver å legge meg men klarte ikke slippe denne tråden helt) Vet du, det er godt mulig du har rett , jeg synst ivertfall det var noe fint over det du skrev .. At jeg egentlig aldri mistet kjærligheten.. Jeg har ivertfall enormt stor tro på kjærligheten enda !

Skjult ID med pseudonym The One to. 3 nov. 00:42

ehhh skjønte ikke svaret ditt helt Z. Slik jeg leser det er det jo en bekreftelse på det jeg påstår ;-)

Skjult ID med pseudonym Konge to. 3 nov. 00:42

Så klart du har forventninger og krav til barn, eller det håper jeg da du har ;) Du har bare mer fleksible rammer for dem siden de er barn.

Skjult ID med pseudonym BruceW to. 3 nov. 00:43

the one

Hvorfor vi alltid elsker barna? Det er en genetisk egenskap vi har for å beskytte og føre våre egne gener videre så godt som mulig.

Skjult ID med pseudonym Z to. 3 nov. 00:43

Jammen.....om det er sånn at vi VET at krav og forventninger skaper "mindre kjærlighet" eller "mindre sterk kjærlighet", hvorfor jobber vi da ikke knallhardt med oss selv for å kvitte oss med krav og forventninger som vi ønsker at noen andre skal innfri? Jeg TROR ikke på regler sammen med kjærlighet. Jeg tror det dreper.

Det er en av årsakene til at jeg mener at vi er livredde. Fordi vi vil ha "kontroll". Vil vil kunne styre kjærligheten på samme måte som vi vil styre livene våre. Men er det virkelig mulig? :-)

Skjult ID med pseudonym uflaks to. 3 nov. 00:45

Ja, man har forventinger og krav til barn, men ikke i den forstand at "dersom du ikke gjør sånn og sånn så får du ikke være barnet mitt". Da blir situasjonen en helt annen kontra en kjæreste.

Skjult ID med pseudonym Z to. 3 nov. 00:45

Ler.....jeg er så vant til at du er uenig med meg kjære TheOne, at jeg tok det for gitt at du argumenterte mot meg.
Vil det si at du er ENIG med meg i at vi er livredde for kjærligheten?

Og om du ikke er det, så bruker du argumenter som jeg ville brukt for, til å si mot. Artig uansett :-)

Skjult ID med pseudonym BruceW to. 3 nov. 00:45

Noldus.. det er blant annet fordi du aldri har blitt dumpet og forlatt.

Skjult ID med pseudonym Z to. 3 nov. 00:47

"Hvis du ikke gjør sånn og sånn, får du ikke være kjæresten min...."

Huff, for et tragisk scenario! Det finnes ikke mennesker som sier sånt? Seriøøøøst!

:-)

Skjult ID med pseudonym BruceW to. 3 nov. 00:48

Z
Joda, både på barneskolen og i voksen alder. Du vil helst unngå dem.

(kvinne 36 år fra Hordaland) to. 3 nov. 00:48 Privat melding

Vel... Forlatt har jeg følt meg , men klart det var jo ikke hans vilje.. Det blir noe annet... Men om man blir redd for å bli dumpa og forlatt så går det vel på kontroll og eget ego,mer enn selve frykten for kjærligheten ?

Skjult ID med pseudonym Z to. 3 nov. 00:50

Bruce

Nå skal jeg fader meg tillate meg å være litt personlig! Hold deg fast! Dette er ikke komplisert babbel fra Z:

Jeg har blitt både dumpet og forlatt av den eneste mannen jeg seriøøøøst har elsket i mitt liv.
Likefullt: Takk og lov for at han kom inn i mitt liv og viste med hva ekte kjærlighet var for noe!
Nå vet jeg hva Shakespeare skrev om, og Hamsun, Petrarca og alle de andre i Hakkebakkeskogen skrev om! :-)
Ville ALDRI vært det foruten....fordi noen ganger kommer mennesker inn i livene våre for å være døråpnere.
Døråpnere inn til oss selv og til følelser man ikke ante at man hadde, men som vil berike for resten av livet.

Ja, bare det jeg ville si :-)

Skjult ID med pseudonym Konge to. 3 nov. 00:51

Krav og forventninger har med det ytre rammeverket i forholdet å gjøre, ikke med kjærligheten i seg selv. Som BruceW sa så velger vi ikke hvem vi elsker, men vi velger om vi vil leve med dem. Og det er det ikke alltid vi kan. Fordi det rundt forholdet tar så mye tid og krefter at det ikke blir plass til kjærligheten, eller fordi den forsvinner.

Skjult ID med pseudonym BruceW to. 3 nov. 00:51

Sylvia
Nei, men for frykten for den smerten som kommer om det skulle skje.
Egoet får seg bare en smekk når man ikke har draget ;)

Skjult ID med pseudonym Z to. 3 nov. 00:52

Jeg har aldri møtt en sånn mann jeg, Bruce, men når jeg tenker meg om, vet jeg om et par, tre jenter.....

Not good.

Skjult ID med pseudonym BruceW to. 3 nov. 00:52

Konge
Bølgen

Skjult ID med pseudonym The One to. 3 nov. 00:53

@noldus1

smiler, nå var det ikke meningen min å holde deg våken da ;-). Du har en balast med gode minner inn i et nytt forhold, mens vi andre også har med oss endel kjipe minner inn i et nytt forhold. Slik jeg tror det er for deg så er du mer redd for å miste den du har kjær mer enn å miste kjærligheten.

@konge

klart jeg har krav til barna, men ikke til gjengjeldelse av kjærligheten. Det er klart jeg håper og ønsker at de gjengjelder den, men har det ikke som et krav. Det er her den store forskjellen ligger

@Z

Nå er du på bærtur. Alle mennesker vil etterhvert miste passion, forelskelse og kjærlighet hvis den ikke gjengjeldes. Når vi går inn i et forhold ønsker vi ikke bare å elske, men også bli elsket

Skjult ID med pseudonym Z to. 3 nov. 00:54

Kongebølgen her også! :-)

Skjult ID med pseudonym BruceW to. 3 nov. 00:55

Z
Jeg også. Mange. Ser dem blant annet her hver dag.

Og jeg har også opplevd det du har, men for meg overskygger det negative det positive. Så jeg ønsker egentlig jeg aldri traff dem.

Men redd? Nope. Det finnes noen som ikke er sånn der ute. Som det kan klaffe med.

(mann 45 år fra Oslo) to. 3 nov. 00:56 Privat melding

Z:
Vet virkelig ikke. Men merker at jeg ofte tar meg i å savne savnet mer enn en kjæreste, og det gjør meg nok litt betenkt innimellom. Men har jo på ingen måte gitt opp. Bare blitt litt eldre og særere antakeligvis.

Skjult ID med pseudonym 123 to. 3 nov. 00:56

"Så blir de stående, disse tre: Tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten."

Betyr ikke dette at kjærlighet også gjelder i møte med andre mennesker, altså nestekjærlighet? Å ha kjærlighet for de man ikke kjenner, medmennesker - som asylsøkere, romfolket - det tror jeg mange rett og slett er redde for.

Men dette er vel kjærlighet på siden av det du tenker på Z?

Skjult ID med pseudonym Z to. 3 nov. 00:56

Ler av meg og The One......klassisk god dag mann, økseskaft. Godt vi er venner, ellers ville jeg blitt irritert!!!!

Men har jeg noen gang nå, eller tidligere sagt at jeg tror på forhold der kjærligheten ikke blir gjengjeldt? :-)
Har jeg noen gang sagt at man ikke ønsker å både elske og å bli elsket?

Svar: Nope!

Skjult ID med pseudonym Z to. 3 nov. 00:59

Bruce
Den fantastiske følelsen når ting er rett kan aldri overskygge år med sorg i ettertid for meg.
Livet mitt er endret for alltid, og det må jeg takke for.
"Han" har ved å vise meg kjærligheten, gitt meg større muligheter for å finne den igjen.
I meg og i HAM jeg skal treffe :-)

Skjult ID med pseudonym Konge to. 3 nov. 01:02

Kjærligheten krever ikke noe arbeid helt til du tar den for gitt. Da har du til gjengjeld skaffet deg årets jobb ;)
Ta litt være på hverandre, dere selv, forholdet, barna, venner, bilen, jobben og huset så skal du leve lenge og lykkelig på jorden. Drit i fasaden, vær deg selv og bare ikke tro det er gratis.. någgå for någgå (noe for noe) som vi sier her.

Men det blir en digresjon; vi bør være åpne for å elske, med hele oss og uten forbehold, fordi det gjør oss lykkelige. Og smerte er det nok av, og minst en av partene vil uansett miste den andre. Det er ikke hvordan det slutter men hvordan det leves som betyr noe.

Skjult ID med pseudonym Z to. 3 nov. 01:03

HerrFekt

Jeg er også betenkt. Nå leter jeg ikke engang og har skjult profil. Men jeg vet at jeg er endret. Jeg kan ikke leve med en som har behov for krav, forventninger - og selvsagte skuffelser pga dette. Og krangler og du SA jo....

Jeg må leve med en som ønsker å være sammen med meg, som har sine lidenskaper, som ønsker å dele livet sitt med meg - og samtidig bevare seg oppi det hele. Jeg vil ha HAM. Og da må han få lov til å være SEG. I det sekundet jeg skal begynne å "dirigere" ham, er løpet kjørt, og starten på nedturen er et faktum. Tror jeg....

Men at det er lett sa jeg ikke. Uansett er det kun et sånt type forhold jeg kan fungere i. Et modent forhold der man har valgt hverandre helt frivillig, og der man velger å forbli sammen helt frivillig. Den dagen han ikke lenger elsker meg, håper jeg at han vil forlate meg.....

(ikke sikkert dette ga noen mening - litt trøtt, jeg. Men prøvde :-)

Skjult ID med pseudonym The One to. 3 nov. 01:05

Z, du er irritert på meg nå ;-)

Du svarer jo selv at du ikke har tro på kjærlighet som ikke blir gjengjeldt. Ergo er påstanden din om at vi er redd for kjærligheten usann. Vi er redd for å miste den.

Skjult ID med pseudonym Z to. 3 nov. 01:09

Nei, jeg er ikke irritert på deg nå, The One kjære.
Hadde jeg vært det, vet du at jeg skriver fortere, mer med STORE bokstaver, mer direkte og forteller deg at det du nettopp sa var dustete og at du ikke kjenner meg bedre enn meg selv. Så når du sier "jo, det gjør jeg fordi jeg ser deg utenfra" så vet du at jeg fyker i taket, at jeg tilter fullstendig og kan bli så rasende på deg at jeg nesten begynner å grine fordi du har en evne til å få meg FLY forbanna!

Men nå er jeg rolig og smilende, avbalansert og ser med skråblikk på dine dustekommentarer ;-))

Skjult ID med pseudonym Tingeling to. 3 nov. 01:09

Helt enkelt tror jeg det handler om å gi seg selv tillatelse til å elske, og bli elsket. Av andre og seg selv.
Jeg tror ikke man kan frykte kjærlighet i seg selv, men at det handler om frykten for konsekvensen av valgene for hvordan man gjør kjærlighet.
For meg er ikke kjærlighet "det største". Jeg har høyereliggende verdier, som er mer styrende - og som legger rammer og føringer for hvordan jeg gjør kjærlighet. De høyereliggende verdiene vil også ivareta at jeg har/gjør/gir kjærlighet. Derfor er det dem jeg søker å ha på plass i mitt liv.

Skjult ID med pseudonym BruceW to. 3 nov. 01:10

Z Tror du summerte det rimelig bra i den siste kommentaren din.

the one.. siste setning stemmer.

Skjult ID med pseudonym Z to. 3 nov. 01:10

(og jeg går ikke inn i en diskusjon på hva jeg sa eller ikke sa, for jeg vet at du leser meg som om jeg SA det :-)

Skjult ID med pseudonym BruceW to. 3 nov. 01:11

Z Nest siste

Skjult ID med pseudonym BruceW to. 3 nov. 01:11

Slutt å skriv hele tiden da menneske!

Skjult ID med pseudonym Z to. 3 nov. 01:13

Godt sagt, Tingeling

(Bortsett fra at jeg mener at kjærlighet er årsaken til at jeg lever på denne jorden. Neida, ikke kjærligheten til en mann, men kjærligheten i seg selv. Og det mener jeg faktisk dønn seriøst og helt alvorlig og av hele meg).

Skjult ID med pseudonym Z to. 3 nov. 01:14

*smask bruce*

:-)

Skjult ID med pseudonym Z to. 3 nov. 01:18

Men nuh: Natta dere som fremdeles er våkne. Takk for fine bidrag :-)

Og til dere som sover, og som snart våkner: Håper du har sovet godt - ha en herlig torsdag!

*klem til de som vil ha*

Skjult ID med pseudonym The One to. 3 nov. 01:19

@Tingeling

Hva slags høyereliggende verdier tenker du på?

Skjult ID med pseudonym Konge to. 3 nov. 01:19

Fin tråd mellom alt dillet på forumet for tiden. Takk for perspektiv og tanker til alle. Opp om 4.5 time,sove nå.

Skjult ID med pseudonym Powpow to. 3 nov. 01:25

Livredd er vel bare fornavnet. Er så redd jeg at jeg holder meg unna alle arenaer hvor ei jente kunne finne på å sjekke meg opp.
Heldigvis slipper jeg sånt på jobben, så jeg kan jobbe som normale mennesker. Er også spart for det når jeg ute og handler enten matvarer eller drar til byen for å snoke i kjøpesenterene.
Så jeg kan leve et ganske normalt liv til tross denne frykten for kjærlighet. :P

Skjult ID med pseudonym Tingeling to. 3 nov. 01:32

(Jeg er veldig nysgjerrig på meningen med livet, og hva andre tenker om det. Interessant tanke, Z. Skulle gjerne lest mer om den.)

@TheOne
Jeg tenker på mitt eget verdisett, og da blir det ut fra hva jeg opplever som viktigst i mitt liv.
Jeg tror det er individuelt. Og slik som enkelte har kjærlighet høyest, har jeg noe annet. :-)

Skjult ID med pseudonym McCloud to. 3 nov. 08:08

Er kanskje ikke redd den fordi den er størst.
Mer fordi den kan forsvinne, at den skal ta slutt, bli tapt.
(Og den gjelder ikke nødvendigvis kun for en kjæreste)

@Z
Du bruker ordet ekte.
Men hva mener du skiller ekte kjærlighet fra kjærlighet?

Skjult ID med pseudonym Veteran to. 3 nov. 08:09

Ikke så farlig for deg @Z, du tar jo det du får ;-)

Skjult ID med pseudonym Z to. 3 nov. 08:24

@McCloud
Ja, jeg bruker ordet ekte kjærlighet. Og du stiller meg et godt spørsmål som jeg allerede før jeg har prøvd å svare på vet at jeg ikke evner å besvare på en god måte. Så la meg tenke høyt....med mulighet for å ombestemme meg.

Jeg må relatere dette til meg og til hvordan jeg føler dette i egen kropp. Jeg har vært glad i mange mennesker, i mange menn - og et par av dem tror jeg nok at jeg har trodd at jeg har elsket også. Likevel skjønte jeg ikke hva dette dreide seg om før jeg traff et spesielt menneske som var inngangsporten for meg til hva jeg forbinder med "ekte kjærlighet". Det åpnet dører inn til meg, og med dette ga det meg en helt annen mulighet/evne til å føle denne kjærligheten til andre mennesker også. Min kjærlighet til min familie er endret for alltid, og til mine nære venner. Ting har blitt både mer skjørt og mer nært, mer hengivent og mer fritt, mer "hvilende" og mer vitalt. Og uten krav.

Når jeg leser på sukker at "H*n må være glad i å, h*n må like å, h*n må se ut som, h*n må ikke ditt eller må ikke datt. Allerede før man treffes har man massevis av krav og forventninger til hverandre. Derfor tror jeg helt ærlig at jeg ikke kommer til å finne noen mann her inne. Dette er så langt unna min følelse av "ekte kjærlighet" som det er mulig å komme. Den innerste sirkelen inni meg handler om frihet, vekst og glede av å elske åpent og ærlig. Og så langt på "min vei" kommer vi ikke her vi sitter og skriver og snakker om krav og forventninger. Det er for mye "støy" her til den ekte varen. For meg. (Er klar over at dette er et dårlig svar, ja....)

Så kanskje ekte kjærlighet ikke har noe med noen andre å gjøre i det hele tatt? Kanskje ekte kjærlighet har med følelsen man selv har eller får når man er samstemt med et annet menneske, og tilstedeværelsen dette gir?

@Veteran
Korrekt! Men da må jeg få noe som handler om å få (og jeg evne å ta imot :-)

Skjult ID med pseudonym McCloud to. 3 nov. 08:42

@Z
Var dette spesielle mennesket en kjæreste, og var det lenge siden?

Vil du kalle ekte for betingelsesløs, kanskje?

Skjult ID med pseudonym Z to. 3 nov. 08:58

McCloud
Ja, det er ganske lenge siden, og ja, det var en kjæreste. Men til syvende og sist er det kanskje ikke så viktig om han var kjæreste eller ei? Før dette har det vært mange på veien som har "lært" meg noe om å ta imot. Så på en god timing kom dette mennesket inn i livet mitt, og ting "åpnet" seg for meg. Sånn som livet ofte kan gjøre om du våger å slippe det til.

Kanskje ekte er betingelsesløs. Men ekte er også fritt. Og så lurer jeg på graden av viktighet i dette med at en annens kjærlighet som skal oppfylle en kontra sin egen kjærlighet til seg - og med ens egne evner til å dele denne følelsen av kjærlighet med andre. At man på en måte ikke "trenger" kjærligheten - men velger å dele den. Og dette har igjen med viktigheten av evne til å velge hva som gavner dette, og hva som bremser/jobber i motsatt retning av dette. Kanskje? Jeg veit ikke, jeg! Aner ikke.....men tenker som sagt høyt :-)

Skjult ID med pseudonym HerrFekt to. 3 nov. 09:02

Takk for svar, Z: Det ga mening nok for meg. :-)

Skjult ID med pseudonym Z to. 3 nov. 09:21

HerrFekt.
Ja? Ga det noen mening, så er jeg glad. Jeg senser så godt både følelsen og det jeg kjenner er "rett" for meg.
Men jeg sliter med å finne ordene som kan forklare det jeg mener fordi det er så håndgripelig rent kroppslig og så vanskelig å hente ned til noen få ord i en tråd for meg :-)

(kvinne 39 år fra Akershus) to. 3 nov. 11:13 Privat melding

Hva skal man si.Jeg tror man finner det ut etterhvert jeg. Det at et forhold beveger seg frem i et naturlig og riktig tempo som gjør deg trygg på situasjonen. Da syns jeg man skal hoppe utfor stupet..:)

Skjult ID med pseudonym Z to. 3 nov. 13:59

Beccys
Tror vi er litt ulike på dette med kjærligheten, hva vi søker og hvor "mye" eller "sterkt" det er for at et forhold skal være verdt det, jeg. Personlig har jeg funnet ut at jeg i mange år av mitt liv har vært redd for kjærligheten. Eller om jeg ikke har vært redd helt bevisst, har jeg i alle fall ikke åpnet meg opp for den. Derfor har jeg funnet ut at jeg ikke finner det ut etter hvert.....det blir liksom for "vagt" for meg. Men det kan være perfekt for deg eller en annen! :-)

(kvinne 42 år fra Møre og Romsdal) to. 3 nov. 14:29 Privat melding

@Z JEG tror at de fleste kunne lære seg å elske de fleste.. at kjærlighet er noe som gror frem mellom 2 mennesker over tid.. Men at instinktene som vi er født med, som gjør at vi tiltrekkes av hverandre, og som vi har fordi vi skal formere oss, er temmelig kortvarig.. de skal jo bare virke slik at vi formerer oss og så enten gå videre, eller at vi har tilbrakt så mye tid sammen i denne perioden at vi har begynt å elske hverandre.. Tror at forelskelse og det å elske noen er 2 vidt forskjellige ting, med 2 vidt forskjellige formål.
ofte er det slik at vi blir tiltrukket og blir forelsket i hverandre.. og den naturlige tingen da, er jo å tilbringe masse tid sammen.. når denne følelsen eller kjemien begynner å avta, så endrer følelsene våre.. hvis vi vet hva vi ønsker, så fortsetter forholdet fordi vi har begynt å elske hverandre..
Så har vi de som er forelsket i forelskelsen... De ELSKER følelsen av å være forelsket i noen som er forelsket i dem tilbake (kjemi) , og når det naturlig går over, og en begynner å gå over til å elske, så går de "lei" og søker seg til nye mennesker på jakt etter denne forelskelsen (følelsen) igjen, og dermed sliter med å få et langvarig forhold.
at mange setter masse krav til en partner tror jeg dreier seg om usikkerhet, fordi kanskje tidligere partnere har hatt disse egenskapene, eller manglet disse egenskapene, så når den første forelskelsen er over, så sitter en igjen med et behov for å gjenskape( og dermed kopiere) forelskelsen, eller et ønske om at vedkommende skal være slik og slik for da hadde ikke forholdet røket ( en tror at da hadde en ønsket å fortsette forholdet, det er en "bortforklaring" hvorfor en ikke fikk det til å fungere) og dermed er det greit å oppgi på forhånd og søke seg til mennesker som innehar disse egenskapene.

Skjult ID med pseudonym Z to. 3 nov. 14:52

Spongebob1
Jeg må bare snakke for egen del, og jeg er ikke redd for å tape.
Min "påstand" er at vi er så redde for å virkelig lykkes at vi tidvis ubevisst "skaper" tap.
Hvorfor? Fordi ekte kjærlighet, lykke osv. krever mot. Det krever total åpenhet i seg selv og til seg selv.
Dette er det ikke alle som tør......og da er det godt å vite at vi tåler tap. For å tape har vi alle trening i :-)

Skjult ID med pseudonym Z to. 3 nov. 14:57

nortibia
Jeg tror du har mange poenger i det du skriver. Lett å bli forvirret av begrepene og følelsene.
Min erfaring er likevel at når man treffer på "The big thing", er jeg ikke i tvil. Jeg vet det, og jeg har aldri tatt feil.
Følelsen i kroppen kan ikke forveksles med noe, og den vil formere seg i meg så lenge jeg lever håper jeg :-)

Skjult ID med pseudonym Z to. 3 nov. 15:04

Kommode.
Ja. Helt enig med deg. Det krever.

Det krever mot til å være åpen, fri - altså å møte seg selv. Jeg tror at vi er så livende redde for å være virkelig oss selv helt blottlagt, at vi tror dette handler om den andre parten. Derfor finner vi feil hos den andre, derfor stiller vi krav til den andre og har forventninger til den andre. På denne måten flytter vi spoten bort fra oss selv.

Jeg tror kjærligheten blir så stor som vi tør å være, leve og vise, jeg. Forutsatt at vi møter et annet menneske som også tør å gå den veien. For her tror jeg vi er svært ulike vi mennesker, basert på hva vi vil og hva vi søker - ikke bare i en partner, men minst like mye i oss selv og vårt eget liv.

Det ER ikke sånn i min verden at det skal komme en mann inn i livet mitt som skal fylle de rommene jeg trenger å fylle, eller gi meg det jeg trenger eller ønsker meg. Dette må jeg gjøre selv. Men dele kan jeg og vil jeg gjerne! :-)

Eller er jeg på viddene? Jeg spør, fordi jeg har sett via ordene dine her inne at du føler dypt rundt slike ting....

(kvinne 39 år fra Akershus) to. 3 nov. 15:48 Privat melding

@ z .Sant det..:)

Skjult ID med pseudonym Z to. 3 nov. 15:48

Vet ikke om jeg er helt enig med meg selv heller jeg, Spongebob1. Men det gjør ikke noe. Jeg fabulerer høyt! :-)

Men har du lagt merke til at det stort sett er de negative trådene på forumet som får flest svar? Vi KAN negativitet, tap og alt det der. Og vi tiltrekkes det om vi vil eller ikke - fordi det er så mye lettere enn alternativet.
Kanskje det er litt sånn også når det gjelder kjærligheten?

Har du tenkt på hva det egentlig betyr, hva det koster av deg og hva du må ville for å virkelig lykkes?
Er det bare et lykketreff, eller har vi selv noe vi skulle ha sagt i forhold til hvem vi treffer og hvorfor vi velger dem?

Skjult ID med pseudonym Konge to. 3 nov. 15:51

Så er det slik at kjærlighet handler omprioriteringer da ? Å velge muligheten for å gå grundig på trynet, fordi vi vet at reisen og målet er herlig. Å velge arbeidet og innsatsen ett godt forhold forhold er, fordi belønningen er så generøs, altså å elske og føle seg elsket. Å velge å være en men fortsatt to, fordi det er bra å dele livet med noen.

Eller er det slik at alt dette bunner i egoisme hos hver enkelt av oss, og at de valgene vi tar blir tatt ene og alene fordi det å velge eller ikke velge kjærligheten er det den enkelte føler tryggest og mest givende i den gitte situasjonen ?

(kvinne 39 år fra Akershus) to. 3 nov. 15:53 Privat melding

@ z. Men man må jo tørre!. Trenger jo ikke akkurat flytte sammen heller?. Bo litt hos hverandre kanskje?.Du har sikkert en annen mening?,men prøver bare å hjelpe deg litt på vei..:)

Skjult ID med pseudonym Mongo to. 3 nov. 15:57

Neh...
Størst av allt er flosklene mennesker greier å trykke ut av seg.
Etter det, kommer overanalysering av en hver følelse og situasjon man befinner seg i.

Skjult ID med pseudonym Z to. 3 nov. 16:08

Jeg vet ikke om jeg fulgte deg helt, Konge. Men det kan hende er fordi jeg er litt ufokusert akkurat nå.
Ja, jeg tror man må velge kjærligheten. Man må velge å takke ja til den - med alt det innebærer for hver av oss.
(Da mener jeg ikke velge en spesifikk mann, men velge "kjærligheten" inn til livet sitt...for å bruke store ord :-)

Beccys
Takk for det! Ja, man må tørre. I alle fall jeg. Jeg har ikke noe annet valg..... :-)

Mongo
Siden du nå engang bidrar i tråden, hvem er ordene dine stilet til og om vi/jeg/de skriver tar grundig feil. hva mener du og hva tenker du om dette med kjærlighet og påstanden min?

Skjult ID med pseudonym Z to. 3 nov. 16:45

Kommode
Sant, Vi har en fantastisk evne til å komme til stadig nyte standpunkter om oss selv. Og hele poenget er jo også at man ikke forventer at andre skal tenke likt, føle likt eller være enig på noen måte. Tvert imot vet jeg av erfaring at mange kan være enig med ord, men vil ha noe annet enn det jeg ønsker og søker i livet mitt :-)

Du har rett: Jeg er lei av å føle denne "på søken" følelsen. Det betyr ikke at jeg ikke er klar for noen mann! Jeg er bare ikke klar for søkemoduset det kan sette meg i. Synes det er energitappende, og vil gjerne beholde noe av den energien selv for tiden. Men om det dukker opp den rette som frir, sier jeg ja på flekken, jeg! Det betyr derimot ikke at jeg ikke søker kjærligheten i et videre perspektiv. Kjærligheten "jobber" jeg alltid for skal ta stadig større bolig i meg med stadig større plass.

Vet du? Den mannen som ønsker å komme inn, vil møte en åpen dør! Jeg er uredd sånn. Men jeg åpner meg ikke for de jeg ikke ser er "verdt" å åpne mine innerste kammere for. Dette har med tillit, respekt, gjenklang og omsorg å gjøre. Men jeg vil også være ærlig og si at svært få menn har våget eller villet "komme inn" til meg. Eller så er det en kombinasjon med at jeg forteller sjelden om meg på ordentlig uten at noen spør direkte. Jeg tror nok jeg er en jente som ofte setter spoten på den jeg snakker med om ikke vedkommende viser oppriktig interesse helt ut fra seg selv. Dette ble mange ord: Men min kjæreste vil ikke bli holdt utenfor. Han har i så fall valgt å være utenfor.

Jeg ser at de fleste ser ut til å være enige i at det er frykten for å miste som står i fokus når det gjelder redsel i kombinasjon med kjærlighet. Kanskje jeg må tenke over det en gang til. For jeg tenker fremdeles at det er redselen for å virkelig lykkes som gjør at vi er pissredde fordi det blottstiller oss totalt og vi må EVNE kjærligheten. Vi må, som du sier, tørre å ta imot ved å slippe inn. Dele. Det er ikke lett for alle å dele hele seg.

Skjult ID med pseudonym ØøæØåÅØÆÆÆ to. 3 nov. 17:54

Tror ikke jeg er redd for kjærligheten. Jeg har fortsatt troen på den, ser den hele tiden, men har mistet håpet på at jeg kommer til å finne den selv :P

Skjult ID med pseudonym Z to. 3 nov. 17:56

ØøæØÅØÆÆÆ
Seriøst? Ser du den hele tiden? Det gjør ikke jeg. Ser den ganske sjelden, jeg. Sånn egentlig. Tror jeg? :-)

Skjult ID med pseudonym Mr.Average to. 3 nov. 18:38

Jeg er mest av alt redd for å gå glipp av ekte kjærlighet. Trodde jeg hadde den gjennom 7 år, men det var visst bare fra min side. Så jeg venter enda.. :)

(mann 35 år fra Østfold) to. 3 nov. 19:01 Privat melding

Det er ganske mye jeg kommer på som jeg er mer redd enn den store kjærligheten. Hvorfor så redd egentlig? Ja, det er ille når ting ikke funker, men her er en artikkel med kloke ord med støtte i forskningsresultater:

http://artofmanliness.com/2011/10/09/this-too-shall-pass/

Med det i bakhodet er det kanskje lettere å ta sjansen. Det som muligens er mye verre enn å bli såret er å spørre seg selv "enn hvis...", fordi du ikke turde, eller var for rask med å avskrive noen du likte pga en fillebagatell (som ikke betyr så mye i den store sammenhengen).

Skjult ID med pseudonym Z to. 3 nov. 19:51

Det er kanskje ille når det ikke funker, ja. Men tenk om det skulle FUNKE da? Hva da? Og hvorfor skulle det ikke funke? Har vi ikke personlig styrke eller mentale verktøy til å ta imot denne kjærligheten som ville komme mot oss?

Eller ville vi begynne å bestemme over vår partner, ubevisst eller bevisst lete etter feil, oppføre oss som om vi var mammaen hans, kritisere om partneren ikke gjorde som vi selv ønsket osv.?

Disse tankene slår meg når jeg leser forumet der det står f.eks:
" VENT TRE DAGER med å ta kontakt igjen ellers virker du for ivrig!"
"La ham jakte, ellers mister han interessen".

Jajaaa.....vi gjør det kanskje ikke enkelt for oss selv å tørre å åpne opp for kjærligheten? :-)

Skjult ID med pseudonym Mangelvare to. 3 nov. 20:05

@Z: Dersom vi skal få ting til å fungere i en stammesetting, så er slike utsagn som du nevnte helt riktige, og mange har erfart at det rører ved en dypere nerve enn våre bevisste uttalte lengsler. Gjør disse taktikkene at vi skaper en kortvarig illusjon der våre felles primaldrifter overstyrer jeg'ets ønsker og lengsler? Og at det er et tidsspørsmål før man kommer lengre opp i trappa og ser at man er på feil pyramide.

Så kan vi spørre oss om denne ekte kjærligheten som du kaller det finns. Dersom ja, vil det ikke den da være så sterkt at det vil fungere uten å bruke disse taktikkene, dersom man ikke aktivt trekker seg unna. Det er det jeg ser etter når jeg møter noen. Ikke om det kan bli et forhold og om det kan fungere, men om det lille magiske, men uforklarlige er tilstede. Det er vanskelig å ikke forveksle intuisjon med drifter, men jeg tror det er helt nødvendig dersom den ekte kjærligheten er målet. Tror forresten at det er flere ekte kjærligheter, så selv om det ikke er rett tid, rett sted, rett vei, så er det ikke det eneste toget på stasjonen. Men noen ganger blir det en omvei. Gjelder bare å nyte reisen.

Skjult ID med pseudonym Z to. 3 nov. 20:27

Mangelvare
Jeg tror du har rett i at primaldrifter kan overstyre jeg´ets ønsker og lengsler, men hva som skaper denne "taktikken" er kanskje noe av det jeg stiller spørsmålstegn ved her? Er det ubevissthet, er det redsel eller er det noe annet?

Kanskje det er sånn at ikke alle mennesker som har levd noen år, evner denne kjærligheten? Kanskje den er ment for alle, men at livene våre har tatt veier som gjør at vi har blokkert mye i oss selv og at dette preger måten vi tenker rundt dette? Jeg aner ikke.

Så er jeg usikker på det neste du sier om at ekte kjærlighet er så sterk at den vil fungere. Jeg tror at den vil fungere nettopp om man ikke bruker noen taktikker eller om man evner å ta imot. Og jeg tror at man kan bli "skremt" av disse dype, dype følelsene og ha behov for å dukke opp til overflaten - og med dette "normalisere" nok til å ubevisst trekke seg litt unna. Jeg tror mange av oss er mestere i å gjøre ting mindre....i alle fall på litt sikt. (Også påstand).

Så vet jeg at om jeg møter dette ekte og store, er jeg ikke i tvil. Jeg kjenner det igjen på mils avstand, og slik jeg opplever det, er det noe annet enn både betatthet, forelskelse, drifter, "kjemi", intuisjon eller noe annet.

Men jeg er enig med deg:
Kjærlighet til et annet menneske kan ha mange farger, former og fasetter. Alle like fine og like essensielle.

Forsto jeg hva du mente mon tro? Måtte lese det du skrev mange ganger, så er litt usikker :-)

Skjult ID med pseudonym Mangelvare to. 3 nov. 20:51

@Z: Fine svar, nyanser og innspill du kommer med her. Jeg tror du forsto meg ganske godt. Kan vi da, når det kommer til ekte kjærlighet, kalle en spade en spade og begrave spillet ved å si All In, og gå fra bordet? Er det da ekte, kommer motparten springende etter. F.eks som i "Meet Mr.Black"...

Skjult ID med pseudonym Mangelvare to. 3 nov. 21:03

Se det som en test på om det er ekte eller ei. Men, da må man tørre å være den som springer også. Vi er alt for feige og redde for å bli såret. Noe av hverdagsmagien forsvinner bak barrierene våre. Kanskje også den store kjærligheten.

Skjult ID med pseudonym Z to. 3 nov. 21:36

Ja, det kan vi si. Bortsett fra at om jeg sa "All in" ville jeg ikke gått fra bordet, men sittet og betraktet ham og hans reaksjon på det jeg sa....med både mildt blikk. Jeg ville altså ikke være den som turte å springe i dette tilfellet. For meg ville det vært både en invitasjon og en avvisning av ham på en og samme tid. Uansett ville jeg gitt ham oppmerksomheten min.....

....men om han tålte det, er noe helt annet. Og jeg trenger en mann som hadde tålt det, som hadde møtt blikket mitt og likevel vært ærlig både overfor seg selg og meg. Jeg er ikke redd for å bli såret. Men jeg hadde vært livredd for at en av oss ikke turte å våge å satse på kjærligheten. Synes Lars S. Christensen sier det enkelt...

Jeg er ikke redd for elefanter
Jeg er ikke redd for mygg
Jeg er ikke redd for skokrem, lisser og speil
som synes jeg er stygg
Jeg er ikke redd for ja
Og jeg er ikke redd for nei
Men det hender jeg er redd for
alt som har skjedd
Og aller reddest er jeg
for deg.

Skjult ID med pseudonym Mangelvare to. 3 nov. 21:41

"Og jeg trenger en mann som hadde tålt det" Exactly! Og vice versa. Men, jeg er ikke redd for kjærligheten. Mer redd for å såre noen unødvendig. Sov Godt.

Skjult ID med pseudonym Z to. 3 nov. 21:43

Sov godt og takk for gode tanker, Mangelvare.

Skjult ID med pseudonym 123 to. 3 nov. 21:52

Det står ikke noe i denne tråden som gjør meg redd for den store kjærligheten, annet enn meg selv da :)

Skjult ID med pseudonym Z to. 3 nov. 21:58

Tror at den store kjærligheten handler om oss selv jeg, 123 :-)

Skjult ID med pseudonym 123 to. 3 nov. 22:15

Mm.

Exactly ;)

Skjult ID med pseudonym Z to. 3 nov. 22:25

Men du 123.......jeg bare MÅ spørre deg: Hvorfor tror du det....at det handler om oss selv? :-)
Svar hvis du vil bare.

Skjult ID med pseudonym 123 to. 3 nov. 22:40

Ække så vrient det sjøø :)

For meg er det nok viktig (og nødvendig?) at jeg er i stand til å "elske" meg selv, før jeg åpner meg selv helt for den andre. Det trenger jo ikke bety at jeg må endre noe ved meg selv, men at jeg må være bevisst på hvem jeg er og hvordan jeg er - og akseptere at slik er jeg.

Først da, tror jeg da, er jeg i stand til å åpne helt opp for hva som enn måtte komme :)

Skjult ID med pseudonym Z to. 3 nov. 22:46

Skjønner, 123. Så enkelt og så vanskelig. Og jeg tror du har rett.
Samtidig tror jeg at de som ikke "elsker seg selv" kan finne kjærligheten.....bare en annan form kanskje?

Mi nåo nååååting! :-)

Skjult ID med pseudonym Tingeling to. 3 nov. 22:53

Vi er alle istand til det, 123. I think so.
Men har vi tillatelse? Som jeg skrev for snart et døgn siden...tror jeg det handler om nettopp dette.
Og har vi aksept? Eget?
Hmm...snedig det der. :-)

Jeg har skrevet endel ganger her inne at
*Kjærligheten kommer når vi innser at vi fortjener den.*
Da først greier vi å ta imot. Og da evner vi å gi.
Jeg tror det er sammenhengen.
:-)

Skjult ID med pseudonym 123 to. 3 nov. 22:54

Takk.

Det er skjønt å bli skjønt Z (særlig når jeg nesten ikke skjønner det selv) :)

Skjult ID med pseudonym Z to. 3 nov. 22:57

123. Deilig å kunne fabulere høyt uten engstelse for å bli sett på som en komplett idiot :-)

Skjult ID med pseudonym enilena to. 3 nov. 23:00

"man kan ikke være noe for andre uten at en er noe for seg selv...."

Skjult ID med pseudonym Lilleulv fr. 4 nov. 12:43

Så lang og fin tråd! Det var deilig å se mange gode refleksjoner... Selv om jeg ikke leste alt.

Jeg tror på kjærligheten. Jeg tror på uforbeholden kjærlighet. Som Bruce sier: Hva man kan leve med er ikke det samme som hva man føler. Redd for å miste det som er bra er vi alltid. Men å ikke ville ha noe, fordi man en dag kan miste det, er en passiv livsholdning. Resignert. Safe. Feig. Uinteressant. Helgarderende. Det er lov! Men ikke slik jeg ønsker å leve livet mitt.

Men jeg tror mange blander kortene mht. kjærlighet og forelskelse. Kjærlighet går aldri helt over slik jeg ser det. For det er noe uselvisk og uforbeholdent ved kjærlighet som gjør det så vakkert. "Kjærligheten tok slutt", er det mange som sier. Da tenker jeg at det ikke egentlig var kjærlighet. Men sikkert mye annet fint, som forelskelse, vilje til å satse på hverandre osv. Men ikke kjærlighet. Hvordan kan det å virkelig elske noen ta slutt? Viskes svakere, ja. Med tiden så svakt at det ikke sperrer det minste for å elske en nye person.

Dette handler jo mye om individuell ordbruk. Bare en gang i livet har jeg sagt de tre store ordene. Andre sier dem på 3. daten. Da vil nødvendigvis innholdet i det vi diskuterer variere.

Men for meg, slik jeg definerer kjærlighet: Usant. Jeg er ikke redd for kjærligheten.

Skjult ID med pseudonym ØøæØåÅØÆÆÆ fr. 4 nov. 12:53

Z: Ja, men på samme måte som kjærlighet kan gjøre blind, tror jeg mangel derav kan gjøre det motsatte, at man blir overoppmerksom på følelser andre viser hverandre, og at jeg derfor ikke er helt objektiv. Som singel føler jeg meg i kraftig undertall om dagen, ettersom de fleste rundt meg har noen.

(mann 42 år fra Oslo) fr. 4 nov. 12:54 Privat melding

Det er ikke kjærleken vi er redde før ( Vanligtvis ) men før att bli sårade och noen kanske ikke er modige nok att våga riktigt gå in i det pga risken før att bli skuffet. Vad tror ni?

Skjult ID med pseudonym 123 fr. 4 nov. 13:33

Z - All fabulering er bra!

Tingeling
Hva trenger vi tillatelse til?

Skjult ID med pseudonym Lilleulv fr. 4 nov. 13:42

"man kan ikke være noe for andre uten at en er noe for seg selv....".

Ikke enig. Man kan være noe for andre selv om man ligger og gulvet om natten og hater hver en trevl i sin kropp. Det er det som er så fantastisk.

Jeg er så lei av at mange tror man må gå i terapi i 10 år og være klar på alle måter, lykkelig med seg selv og sitt liv på alle måter, før man skal få lov til å tro at man kan bety noe viktig for andre. Alle kan bety noe for andre. I dag. Vær medmenneske. By på det har. Kanskje er det mer enn bra nok...

Skjult ID med pseudonym enilena fr. 4 nov. 15:21

@lilleulv:

som 123 og Z kommuniserer her oppe, så tror jeg at en må vite litt om seg selv og godta seg selv for å kunne klare å slippe andre inn... Som du selv sier, å bety noe for andre, by på seg selv, være medmenneske. En trenger på ingen måte være "perfekt" (i den gjengse oppfatningen av ordet), for det tror jeg ingen er eller har ønske om å være. Jeg tror på å være unik. Med alt det innebærer. Og tilbake til utsagnet mitt; jeg mener at den som kan være noe (om enn veldig lite) for andre, den er noe for seg selv (altså noe unikt!).

Skjult ID med pseudonym Konge fr. 4 nov. 16:11

@Lilleulv

Jeg er dypt uenig i at det går ann å holde følelsene ved like over tid for en som "hater hver en trevl" av seg selv.
Det dømmer nemlig partner til en tilværelse der hvert kjærtegn, kompliment eller ønske om noe godt faller på stengrunn, fordi den andre ikke har det bra. Kan du hate deg selv og likevel bety noe for andre ? Klart det, men forutsetningene for å lykkes over tid er svært svekket. Å være medmenneske, by på oss selv og gjerne rekke ut en hånd for andre er noe vi alle vokser på. Å leve i en atmosfære av negative tanker og forakt er en spiral som bare går en vei, ned.

(kvinne 37 år fra Troms) fr. 4 nov. 18:00 Privat melding

Usant...ønsker virkeli å finne kjærligheten....det eneste som er skremmende er å feile....men det får man ta med på kjøpet;) Den som intet våger.....

Skjult ID med pseudonym Konge fr. 4 nov. 18:07

...intet vinner...
Å feile er en del av det, ingen av oss traff veien første gang vi syklet heller :)

Skjult ID med pseudonym Z fr. 4 nov. 18:17

@Lilleulv
Takk for mange kloke ord. Enig i alt i ditt første innlegg, og synes det er bra at du ikke er redd for kjærligheten! :-)

@ØøæØåÅØÆÆÆ
Tror ikke kjærlighet gjør blind, jeg. Det er ingenting annet som har gjort meg klokere enn kjærligheten....
Men er enig med deg i at man kan bli overfølsom :-)

Skjult ID med pseudonym Z fr. 4 nov. 18:22

Tenker på dette med at man kan gi selv om man hater hver eneste del av seg selv. Det jeg undrer meg over da er hva man har å gi? Hva har man virkelig å gi om man er helt "nede"? Kanskje man burde diskutere hva det vil si å gi?

For slik jeg ser det (i alle fall akkurat nå) så må man ha et overskudd for å gi for å ikke tappe seg selv. Og selv med et overskudd så kan man tappe seg selv. Med andre ord er det riktig som Lilleulv mener: Alle kan gi. Men til hvilken pris og over hvor lang tid? Og ikke minst: Hva koster det på sikt å gi når man ligger nede selv?

Jeg tror det er mange som føler at de gir og gir og får lite tilbake. Kanskje det da er på tide å slutte å gi? Kanskje man til og med gir noe den andre ikke var interessert i å få? Eller kanskje den andre ikke evner å ta imot? Hva gir man egentlig? Tiden sin? Gode råd? Oppmerksomhet? En hjelpende hånd? Eller hender det at man noen ganger gir speil av seg selv for å opprettholde en runddans ved å "forstå SÅ godt" uten egentlig å lytte oppmerksomt?
Dette ble mange spørsmål....se på det om ikke annet som en måte å klargjøre egne tanker for min del :-)

Jeg tror man gir best ved å ikke gi. Jeg tror man gir best ved å bare være tilstede.

Skjult ID med pseudonym Konge fr. 4 nov. 18:37

@ Z som muligens brøler faen ta deg i øret mitt uten å huske hvorfor ;)

Det er det jeg har gjort noen forsøk på å si mellom linjene i de siste innleggene. Når er det ikke kjærlighet men omsorg, evt når er det ikke kjærlighet men egoisme. Det svarte du ikke på. Gjør det om du vil.

Skjult ID med pseudonym Z fr. 4 nov. 18:47

Ups! Kanskje jeg ikke helt henger med i svingene, Konge. Ikke meningen. Hva er det jeg ikke har svart på?

Det er som oftest ikke kjærlighet, men omsorg (om vi bruker ordet og ser ting på en positiv måte).
Det er som oftest ikke kjærlighet, men egoisme (om vi bruker ordet og ser på ting på en litt "negativ" måte.
På en måte? Her ligger det mange lag bak setningene som jeg ikke klarer å få formulert altså....hmmm.....

Jeg tror jeg må innføre mitt eget syn jeg, Konge: Runddans til liten nytte.

Det sies at jenter er så gode til å snakke om følelser. Mulig vi er det, men til hvilken nytte sånn dypest sett? Jenter "danser verbalt sammen" i form av å snakke, kommentere, være enig, irettesette eller gi råd. Men jeg lurer stadig oftere på viktigheten av disse runddansene. Jeg tror faktisk stadig oftere at dette er en måte å gå i sirkel på, en måte å "holde ting nede" for å bruke slike ord. En loop av ord og "hjelp" som ikke har noen retning. Ikke engang innover.

For å snakke for meg selv da: Jeg har jo løsningen selv. Hvorfor henvender jeg meg da til andre for "hjelp/råd"?

Skjult ID med pseudonym Z fr. 4 nov. 18:48

(jeg svarte ikke egentlig på spørsmålet ditt nå heller, gjorde jeg? Si spørsmålet en gang til i så fall....prøver altså!)

Skjult ID med pseudonym bedre nå fr. 4 nov. 18:48

Jeg datet en fantastisk fyr i sommer, der han i begynnelsen var veldig åpen og klar.
Etterhvert viste det seg at han ikke klarte å gå inn i et forhold med meg....

Han ble forlatt for to år siden, til fordel for en annen. De hadde vært sammen i 9 år.....

Er han redd for kjærligheten ?

Skjult ID med pseudonym Z fr. 4 nov. 18:50

Kanskje bedre nå?
Eller kanskje han bare verner om seg selv fordi han er redd for at han ikke tåler et nytt nederlag akkurat nå....

Eller noe annet. Jeg kjenner ham ikke, så jeg vet ikke :-)

Skjult ID med pseudonym Konge fr. 4 nov. 18:56

Egoets evige runddans rundt selvoppholdelsesdriftens sten ..

Nei, du svarte ikke nå heller. Ikke engang på hvorfor du skrek i øret mitt :)

Det jeg hadde lyst til å diskutere i forbindelse med denne tråden (som jeg har satt pris på), var når vi blander følselsen omsorg med kjærlighet, og ja, jeg vet det kan ligge kjærlighet bak omsorg, men det er ikke tema nå), og når vi blander kjærlighet med egoisme, i den forstand at partner gir oss det vi ønsker, og det får oss til å føle oss bra,men; det er jo ikke kjærlighet.

på en måte er vi alle motivert av oss selv, og det er ikke noe galt i det, men for meg er kjærlighet det som hever meg over egoet, og får meg til å tenke annerledes, i utelukkende postiv forstand.

Skjult ID med pseudonym Z fr. 4 nov. 19:02

Jeg skrek ikke i øret ditt. Sannheten er at jeg aldri har skreket "faen ta deg" i noens øre!

Hmm.....du stiller spørsmål som ikke er enkle for meg å forholde meg til på en lett måte, Konge. Liker det :-)
Jeg vet nemlig ikke hvordan jeg skal svare om jeg ikke svarte i forrige innlegg. Forstår ikke helt hva du er ute etter, men jeg kan jo prøve igjen:

Jeg tror kjærlighet handler om resonnans. Det handler ikke om å gi og få, men om å dele.

Før jeg skriver videre nå, er jeg på sporet? :-)

Skjult ID med pseudonym Konge fr. 4 nov. 19:18

@ Z tor 3 nov 00:16

Prøvde å dra en spøk på det noe pussige innlegget her :)

Det jeg ønsket dine tanker på er når vi forveksler kjærlighet med omsorg, for det er mange som liker følelsen av å hjelpe, f.eks den som hater seg selv. Og det er ikke noe problem å være glad i en person med store følelsesmessige arr, og ha ett genuint ønske for den andres fremgang og lykke. Men kjærlighet er det ikke, i det minste ikke i romantiskforstand.

Og det er heller ikke kjærlighet når vi "elsker" en annen fordi deres forelskelse/kjærlighet får oss til åføle oss vell og elsket. Det er å smøre vårt eget ego. Men likevel er begge disse en del av det jeg tenker påsom kjærlighet, så hvor går grensen ?

Du får heller si fra om dette blir en digresjon fra det du tenkte tråden skulle handle om.

Skjult ID med pseudonym Z fr. 4 nov. 19:29

Ler......det er tatt fra en bok jeg leste, Konge. Synes det er et drita kult avsnitt, faktisk! Er du ikke enig?

ÅÅÅÅEEEE....jeg har det liksom på tunga det jeg forstår at du skriver, men jeg forstår det ikke helt konkret, liksom!
Jeg leser ordene, men kjenner ikke forståelsen. Har du det noen gang sånn? Jeg har det sånn!

Jeg tror at den edleste formen av å rømme fra seg selv (og sine intense behov), er å hjelpe alle andre. Jeg tror at mange aldri kommer seg videre fordi de bruker energien sin på andre mennesker. Så kan man jo diskutere hvor mye man får selv av dette. Man blir muligens sett, satt pris på, noen skryter av en osv......og du har rett i at det heller ikke er kjærlighet når vi "elsker" en annen for den andres fremgang og lykke. I tillegg til det du nevner, kan dette også være å rømme fra seg selv; å være stor nok og raus nok til å være "uselvisk".

Jeg mener dette absolutt har med følelser å gjøre! Og jeg mener det har med kjærlighet om vi snakker om barn eller syke foreldre e.l. Men mange vil nok si at mye av dette "MÅ" man bare....man har ikke noe valg. Og her er det fort å både tråkke andre på tærne, såre andre og få ordene til å høres harde ut - nettopp fordi mange føler de strekker seg langt for sine kjære...så dette skal jeg ikke si mer om, annet enn å si at sånt er helt forståelig!

Jeg påstår fremdeles at det beste svaret mitt på dette er at kjærlighet er gjenklang. Gjenklangen eller ressonnansen gjør at man føler seg både bedre sammen med den andre og gir/får omsorg av hverandre. Men ikke fordi man skal GJØRE noe. Man bare er noe. Sammen. Og hver for seg. Så forsterkes ting og blir samstemte. "Pust inn .....pust ut.....sånn ja. Nå kan vi være. Og ingen er så sterke som vi...."

Eller?

Skjult ID med pseudonym Konge fr. 4 nov. 19:35

Er ikke uenig med deg i hva kjærlighet er. Men den delen av det jeg ville diskutere, velger du å ikke snakke om fordi det kan såre/tråkke folk på tærne. ok, da avslutter jeg den. Men, jeg mener veldig bestemt at vi ikke MÅ noe som helst, vi velger.

"Og ingen er så sterke som vi .." Oss mot røkla, bring it on ! Ja, for pokker :)

Skjult ID med pseudonym Z fr. 4 nov. 19:39

Jeg mener også at vi ikke MÅ noe som helst. Vi velger, selv om det kan være tøft å innse noen ganger.

Jo, jeg kan godt diskutere det, men da må jeg selv bare ordlegge meg litt annerledes enn jeg gjorde. Alle temaer kan belyses. Selvsagt! Kanskje jeg bare ikke er så "klar" i tankene mine om dette? Hjelp meg gjerne i gang.

Elsker man fordi man vil oppnå noe, få en spesiell følelse, vinne noe, hjelpes osv.
Eller elsker man fordi man ikke har noe valg? Sånn apropos at man "velger selv" slik du sier....

Kanskje en ny vinkling, men bare en liten omvei som kan bringe oss tilbake på stien igjen :-)

Skjult ID med pseudonym Konge fr. 4 nov. 19:48

Men kjære deg, du svarer ikke, du gjentar spørsmålene :)

"Elsker man fordi man vil oppnå noe, få en spesiell følelse, vinne noe, hjelpes osv." <- egoisme.
"Eller elsker man fordi man ikke har noe valg? Sånn apropos at man "velger selv" slik du sier...." <- ønsker å bli hjulpet, ville diskutere den som forveksler kjærlighet med ønsket om å hjelpe/empati.

Skal ikke stjele tråden, den er for bra til det. gir meg :)

Skjult ID med pseudonym Z fr. 4 nov. 19:51

Neeei, ikke gi deg! Jeg liker at du skriver her.

Og helt dønn seriøst: Jeg gjør mitt beste! Men jeg ler av meg selv, for jeg ser at jeg ikke duger!
Kanskje jeg trenger å spise litt.....heeeelt ufokusert! Have mercy, Deres Høyhet, for denne arme lekmannskvinne!

;-)

Skjult ID med pseudonym Konge fr. 4 nov. 20:03

Dine ønsker er min lov Deres Z'het :)

Jeg tror at mennesket er grunnleggende egoistisk. Altså, alt vi gjør er motivert ut ifra at det gir oss selv en følelse av tilfredstilelse, glede, løfter om makt, rikdom eller hva det er som motiverer oss. Og uansett hva du tenker på som positivt, er det fint lite om noe du kan si du gjør av rent uselviske grunner, og mener du at det er er det antagelig en følelse av tilfredstillelse ved å hjelpe det også (sirkelargumentasjon og jeg vet det).

Men: I alt det vi har diskutert om kjærlighet hittil mener jeg at nettopp fraværet av dette kanskje er en del av det. Altså det punktet i tilværelsen der egoet ikke lenger er det viktigste i forholdet.

Skjult ID med pseudonym 123 fr. 4 nov. 20:04

Det er vel ikke motsetning mellom å elske og å ha omsorg?

Nestekjærlighet heter det, og er en reel mangelvare i vårt samfunn.

Skjult ID med pseudonym Konge fr. 4 nov. 20:08

Ingen motsetning, men heller ikke det samme.
Fordi det ene er nestekjærlighet, og ja, det er for lite av det i dag.

Skjult ID med pseudonym Z fr. 4 nov. 20:08

"Men: I alt det vi har diskutert om kjærlighet hittil mener jeg at nettopp fraværet av dette kanskje er en del av det. Altså det punktet i tilværelsen der egoet ikke lenger er det viktigste i forholdet."

Jeg har endelig forstått dette, og jeg synes du sier det svært bra. Jeg tror det stemmer og jeg tror det er sånn.

Men så til det første innlegget ditt
Hva da med de som ikke evner å "skape vekst" i en eller annen form motivert av egoisme. Hva med de som utsletter seg selv, som ikke tror de fortjener, som underselger seg, som "ofrer" denne egoismen i form av å sitte på tribunen fremfor å leke i manesjen? Hva skjedde......hvorfor er de eller hvorfor ble de sånn?

Jada, jeg sporer av tråden, men samtaler utvikler seg.....og det er både naturlig og helt greit spør du meg!

"Dine ønsker er min lov, Deres Z´het"
Sweet ;-)

Skjult ID med pseudonym Z fr. 4 nov. 20:10

Mildhet, omsorg, medmenneskelighet, evne til å se andre mennesker, hengivenhet, lojalitet.....

Alle slike "greier" er i ferd med å bli luksusvarer på samme måte som frisk luft og stillhet.

Skjult ID med pseudonym 123 fr. 4 nov. 20:14

I ytterste konsekvens er den oppofrelsen man enkelte ganger finner i nestekjærlighet både større og sterkere enn kjærlighet mellom to partnere.

I mine øyne er nestekjærlighet absolutt en del av kjærlighetsbegrepet.

Skjult ID med pseudonym Z fr. 4 nov. 20:16

"oppofrelsen"

Jeg kjenner at jeg sliter med det ordet i kombinasjon med ekte kjærlighet, jeg.
Jeg hadde ikke ønsket at min partner skulle ofret seg for meg....jeg føler at det blir feil.
Jeg tror faktisk han ville "vært der for meg" på en enda bedre måte om han nettopp ikke ofret seg.

Eller var det ikke helt dette du mente, 123? :-)

Skjult ID med pseudonym Konge fr. 4 nov. 20:21

@Z 20:10

Ja, og noen av oss savner det. Takk til reality-tv og alle andre som bidrar til ett samfunn der 10 sekunders oppmerksomhet er nok, og renkespill er loven.

Min erfaring er at de som grovt "underselger" seg selv har vært utsatt for overgrep, langvarig mobbing eller en kombinasjon. Men at det ikke er noe hinder for å elske dem,men at det over tid blir for tungt, og traumene tar over.

Er vi da tilbake til egoismen ?

Skjult ID med pseudonym 123 fr. 4 nov. 20:21

Jeg tenker ikke på nestekjærlighet som en del av "parkjærligheten" (den er jo selvsagt det og, men.). Jeg tenker at den er mer rettet mot utenforstående - hvem det nå måtte være.

Et medmenneske som gir ly og overnatting til en fremmed (en utenkelig tanke for de fleste av oss), mennesker som risikerer det livet de lever for noe som er større en de selv - you get the picture :)

Skjult ID med pseudonym Konge fr. 4 nov. 20:24

@123

ikke uenig i at det er en del av kjærlighetsbegrepet, men ikke en del av det (jeg tror) vi diskuterer her.

Skjult ID med pseudonym Z fr. 4 nov. 20:25

Vi er kanskje tilbake til egoismen for den som ikke orker å ta jobben, men som også ønsker å bli sett, støttet og elsket, muligens....og jeg forstår det. Jeg hadde valgt å leve alene fremfor å leve med en jeg måtte fylle på hele vårt samliv. Men jeg synes jo at egoisme er en god ting jeg da. Jeg trenger egoismen, og jeg trenger mer av den.

Vi er flere som savner det. Ting som hvirvler meg opp i dette samfunnet gjør meg rett og slett ikke godt.
Og jeg er ikke flink nok til å velge det bort for egen del. For som du sier: Vi ha et valg.

Akkurat nå lurer jeg på hvorfor i He........ jeg lever midt i en by!

Skjult ID med pseudonym Z fr. 4 nov. 20:28

Nestekjærlighet som i raushet, det å by på seg selv, invitere inn trenger ikke være verken krevende eller vanskelig.
Men da tenker jeg også at vi er tilbake til trådens start på en måte: Hvor mange evner å ta imot dette uten å føle at det blir kleint, at det blir tett, at det ligger en forventning bak osv.

Jeg har faktisk erfart at nestekjærlighet kan bli for mye å fordøye for enkelte.......

(men kanskje det bare er meg)

Skjult ID med pseudonym Konge fr. 4 nov. 20:33

Men er vi da midt i paradokset der det urbane livet med dets stadige tilnærmelser til det lette livet og den lette underholdningen gjør oss mindre som mennesker, der horene, junkiene og misèren gjør oss mettet og blinde ?

Egoisme er ikke negativt, det er i oss alle, men det moderne samfunnet har det med å fremheve egosentrismen, og det ER negativt. Så hvor står vi da i søken etter vår kjærlighet ?

Og jeg mener ikke å ødelegge tråden med negative tanker, men mener det er relevant.

Skjult ID med pseudonym Z fr. 4 nov. 20:39

Du ødelegger ikke tråden, Konge. Relax :-)

Det urbane livet minner meg til stadighet om hvem jeg er, hva jeg er og hvor jeg vil ved måten "stresset" påvirker meg. Det gjelder å være egoistisk nok til å ta vare på det intuisjonen eller hele "seg" sier er rett. For jeg blir sliten av byen for tiden, jeg. Jeg blir sliten av støy, av lukkede "døde" mennesker, av at man lett måles i perfeksjon, prestasjoner og krav. Jeg vil gå barbeint i gresset, jeg vil være nærmere årstidene og jeg vil være nærmere meg.
Bylivet kan lett bli tilværelsens uutholdelige letthet om jeg ikke er bevisst dette....og beholder både ryggrad og tilstedeværelse. For ja, jeg kan absolutt bli mindre som menneske av påvirkninger rundt meg.

Skjult ID med pseudonym Konge fr. 4 nov. 20:47

Flott.

For jeg tror samfunnets jag i forhold til realisering, drømmer og muligheter gjør det vanskelig å tro på det en har, og at det er for lett å gå videre. At forventningene til egen og forholdets suksess ligger for mye utenfor oss selv, og at livet slik enkelte vil leve det blir veiet og funnet for lett. Men akkurat det blir for dumt å diskutere på ett slikt marked :)

Skjult ID med pseudonym Z fr. 4 nov. 20:53

Synes egentlig ikke det blir for dumt, jeg. Fordi vi velger selv hvilken markedsbod vi velger å bevege oss mot, selv på sukker. Jeg har hatt mang en ordentlig samtale her inne. Igjen: Vi har muligheten til å velge.

Jeg tror dette har med kjærligheten også å gjøre, jeg. Jeg tror vi blir skremt av ekte vare, og leter derfor etter smykker å ha ved vår side, etter vellykkethet, ytre drive, ja...etter hva man er fremfor hvem man er. Det er ikke lett å stoppe opp og virkelig trekke pusten, kjenne etter langt der inne og bli klar over hva behovene egentlig er - og dermed også hva man søker.

Skjult ID med pseudonym Konge fr. 4 nov. 21:01

Om ikke annet så er dette det første pragmatiske svaret fra din side jeg har sett. Men enig likevel tror jeg.
For min del er det masse tilsynelatende flotte jenter her, men ser ingen måte å skille klinten fra hveten på,ergo veldig passiv. Men poenget om å kjenne seg selv er godt.

Skjult ID med pseudonym Z fr. 4 nov. 21:18

Konge
Jeg har vært her lenge. Enten er det sukker eller jeg som har forandret meg. Kanskje begge deler?
Men resultatet av min erfaring er at jeg nå har skjult profil rett og slett fordi jeg ikke lenger evner, ivrer eller vet om jeg vil bruke tid og energi på å lete etter klint og hvete - og å skille disse fra hverandre. Så jeg forstår hva du sier.

Jeg er egentlig mer pragmatisk av meg enn mange tror. Kan også være knallhard, avvisende og ekstremt selektiv!
Så er det sagt! :-)

*humrer over din misnøye over svaret og noen andre svar i aften.....du "kjeder" deg litt mer enn i går ;-) *

Skjult ID med pseudonym Tingeling fr. 4 nov. 21:20

Logger på...og ser de samme sitter her og reflektere over Den Store Kjærligheten...og merker jeg blir sliten bare av å se lengden på tråden. Blir dere ikke slitne av å sitte og spekulere og fundere og gruble så mye rundt dette?
Jeg for min del logger kjapt ut igjen...men seriøst, dette slo meg akkurat nå.
Bir dere ikke slitne av tankekjøret og alle spørsmålene?
:-)

(mann 38 år fra Oslo) fr. 4 nov. 21:22 Privat melding

Spekulerer ikke så mye..... Er litt enkel av meg! :D

Skjult ID med pseudonym Z fr. 4 nov. 21:22

Er svaret viktig for deg, Tingeling? Er det viktig for deg om jeg blir sliten eller ikke av å skrive om dette temaet?

Skjult ID med pseudonym Konge fr. 4 nov. 21:24

Ja, jeg gjør faktisk det, for du er som regel så søkende i svarene dine :)
Og i dag hadde det passet glimrende, masse åpne spørsmål uten definitive svar.

Men der ser du, selv de beste av oss blir farget av det her ;) Det sagt så har jeg aldri mistenkt deg for å være annet enn selektiv, lite som tyder på noe annet.

Skjult ID med pseudonym Z fr. 4 nov. 21:27

Jammen da starter vi jo bare med masse åpne spørsmål uten definitive svar!

Hvorfor er fisken i vannet? Hvorfor er maurene små? Hvorfor er fuglen i lufta? Det lurer jeg sannelig på!
Hvorfor er snøen så kald? Og hvorfor er skyene grå? Hvorfor er jeg helt alene her nå? Det lurer jeg sannelig på!

;-)

Skjult ID med pseudonym X-reveur fr. 4 nov. 21:29

Spørsmålet er jo egentlig: Hvordan har du det egentlig i dag? Har du det bra? Har noen vært slemme med deg???

Skjult ID med pseudonym Z fr. 4 nov. 21:33

Bra
Ja
Nei

Enkelt nok som du sier, X :-)

Skjult ID med pseudonym Konge fr. 4 nov. 21:33

A) De kan bare puste der.
B) dyr med eksoskjellett blir aldri store, husker jeg rett dreier det seg om tyngdekraft.
C) De er de eneste som mestrer dette miljøet, jamfør Darwin.
D) Den er faktisk isolerende og over frysepunktet.
E) Tette akkumuleringer av vanndråper gir dårlig gjennomskinnelighet
F) Aner ikke, du fortjener bedre.

Skjult ID med pseudonym Tingeling fr. 4 nov. 21:39

Nope, svaret er ikke viktig for meg. Absolutt ikke...
Bare tanken slo meg. Og det var ikke rettet spes mot deg da, Z.
:-)

Skjult ID med pseudonym Fan fr. 4 nov. 21:40

Jeg er fan av Z.

Skjult ID med pseudonym Z fr. 4 nov. 21:41

Tingeling
Jeg vet hvem jeg er og hva jeg er god for.
Jeg vet når jeg trenger å koble av og når jeg skal jobbe hardt.
Jeg vet hva som er bra for meg og når jeg velger det som ikke er bra for meg.
Jeg vet når jeg blir tappet for energi og jeg vet hvordan jeg skal lade meg selv opp igjen.
Jeg vet hvorfor jeg sitter på forumet akkurat nå - det er jeg den eneste som vet. Og jeg har en grunn.

Så ha tillit til at jeg vet hva jeg driver med. Så får alle velge for seg selv, som du velger å ikke skrive her.

Skjult ID med pseudonym Z fr. 4 nov. 21:44

F. Ja. Men da må noen finne meg for jeg orker ikke å lete lenger....orker heller ikke å bli veid for lett :-)

Fan: You made me smile......med mildt blikk. Det føles godt. Takk.

Skjult ID med pseudonym Konge fr. 4 nov. 21:44

Ille nyskjerrig nå, hvorfor er du her på forumet i kveld Z ?

Skjult ID med pseudonym Tingeling fr. 4 nov. 21:50

Hvorfor skal jeg ikke ha tillit til at du vet hva du driver med, Z?
Har ikke de fleste mennesker kontroll på slike ting?
Og utover det...er det egentlig min sak?
:-)

Skjult ID med pseudonym Z fr. 4 nov. 21:51

Nei, det er ikke din sak, Tingeling.
Derfor jeg undret meg på hvorfor i all verden du spurte om vi ikke ble slitne av å sitte her - det blir jo du.

Skjult ID med pseudonym Konge fr. 4 nov. 21:57

Takk, det var hyggelig i kveld :)
Om noen vet om ett land som har vettug hotellfrokost, gi beskjed ! Hvorfor vondt i foten ?

Skjult ID med pseudonym Z fr. 4 nov. 21:59

Hva? Er du ikke vant til gode hotellfrokoster du som er Konge?

Dra sørover. Langt sørover :-)

Skjult ID med pseudonym reg fr. 4 nov. 22:00

Nei, takke oss heller til betenkningsmessig enklere tråder om behårethet, fotball mm :)

Skjult ID med pseudonym Z fr. 4 nov. 22:00

Feel free, reg :-)

Skjult ID med pseudonym Konge fr. 4 nov. 22:06

Vært så langt sør som tanzania, men ellers i mye av europa etc. For mye loff og "servelat". USA er verst med frityrbakst :) Men spiser sjelden frokost. En kopp afrikansk tchai og en samosa kanskje ? Siden jeg har sluttet å røyke er ikke to marlboro frokost lenger heller !

Skjult ID med pseudonym Z fr. 4 nov. 22:08

Ler.....har to marlboro vært frokost for deg tidligere? Oh my....

Noen som har vært på Helt Rå enten i Oslo eller Sanvika? Kanskje det er verdt et frokostbesøk?
Eller så går jeg noen ganger på Paradiso, da de har god kaffe og deilig yoghurt...

Skjult ID med pseudonym Konge fr. 4 nov. 22:17

Frokost er sånn deilig i helga det, sove lenge, en står opp og lager noe digg, spise sammen, legge seg litt igjen.. Ja, skrekkelig bedagelig. Noen som vet hvor man får tak i ferske rå kaffebønner i utvalg ?

Kanskje kjærligheten er så enkelt som at vi kan være oss selv, enkle,kompliserte, rotete, kranglete, vimsete, tilstede, og med en ubenhørlig trang ti å forfølge det som gjør oss nyskjerrige der og da ? Nevnte jeg kaffebønner ?

Skjult ID med pseudonym Z fr. 4 nov. 22:18

Tror du er inne på det når du sier at kjærligheten er friheten til å være seg selv, ja :-)

Men nå SKAL jeg spise litt!

Skjult ID med pseudonym Konge fr. 4 nov. 22:22

Hvis du hadde hatt en forkjærlighet for troll og fiske hadde jeg bedt deg gifte deg med meg ;)

Skjult ID med pseudonym Z fr. 4 nov. 22:27

Ler.....tar du meg usett, Deres Majestet?

Skjult ID med pseudonym nortibia fr. 4 nov. 22:30

ooh... flørte avsporing.. tror jeg stikker ut igjen, og lar turtelduene kose seg videre :p

Skjult ID med pseudonym Z fr. 4 nov. 22:31

Det der er litt teit å si, nortibia. Det er bare to som skriver fordi ingen andre gidder og de er lei av slike som Z,
Eller som Tingeling: De blir slitne av å sitte og skrive her...

JOIN! Jeg skal uansett gå og spise mat :-)

Skjult ID med pseudonym Konge fr. 4 nov. 22:37

Mm, alle blir flotte med krone :) Men du sa ikke noe om delspørsmålet. Vrang er du. Det var jo visse krav til deg der og selv om du ikke liker slikt, hehe.

Bli med da Nortibia, det her er jo i ferd med å spore helt av !

(kvinne 42 år fra Møre og Romsdal) fr. 4 nov. 22:39 Privat melding

så at det var på vei til å spøre av toooooootalllyyyy menneh, fikk ikke med meg hva avsporingen var :D jo.. tar du Z usett Konge? :p

Z!! jeg er bare teit når jeg avbryter ting vettu ;)

Skjult ID med pseudonym Konge fr. 4 nov. 22:45

Næ,hun har avfeid meg en gang eller to allerede, men herlig å diskutere med henne. Har ikke noen krone lell, og trollet er meg :)

Skjult ID med pseudonym Konge fr. 4 nov. 23:26

Du kan i det minste avfeie meg på grusomste vis, mat eller ikke :)

Skjult ID med pseudonym ØøæØåÅØÆÆÆ lø. 5 nov. 00:01

Jangatha - When I'm With You

Skjult ID med pseudonym 123 lø. 5 nov. 00:07

Asså.
Det er tross alt fredag. Kan jo hende at det skjer ting utenfor denne trådveggen :D

Dessuten har de kanskje byens beste kyllingsalat på Paradiso!

Skjult ID med pseudonym Z lø. 5 nov. 09:17

Konge
Jeg avfeier egentlig ikke noen på forumet. Jeg er bare stort sett ikke "tilgjengelig" for noen nå, heller ikke folk fra forumet. Men det stemmer ikke at jeg har avfeid deg. Om jeg husket hvilket nick du hadde, lover jeg deg å sende en mail der jeg eventuelt gir deg skriftlig avskjed på grått papir!

(jeg spiste.....og sovna i går :-)

Skjult ID med pseudonym Konge lø. 5 nov. 11:23

Z

Ta det med ro, føler meg ikke avfeid på noen som helst måte :)

Skjult ID med pseudonym Lilleulv lø. 5 nov. 15:47

Jeg tror jeg var litt uklar så jeg skal modifisere det jeg sa en smule om hvorvidt man kan gi kjærlighet om man hater hver en trevl i sin kropp... Det var en spissformulering. Fra en sang, faktisk:

"Du kan tråkke på deg sjøl til du faller og gir opp.
Til du ligger og hater hver en trevl i din kropp.
Og alt har i grunnen sagt stopp,
Og så blir du glad i noen!
Hva kommer det av og hva kommer det fra.. ?
At selv om du aldri er glad - så kan du bli glad i noen...!"

Dersom man forakter seg selv, kan man likevel være et kjæresteemne. Men selvfølgelig - er dette den ENESTE følelsen man har om seg selv over tid, vil det bli vanskelig. Men sånn er det jo veldig sjelden.. De fleste veklser vel mellom å være fornøyd og misfornøyd med egen innsats i livet. Men jeg tror mange kaster bort for mye tid på å skulle klare alt på egen hånd, ha masse overskudd først for å bli klar til å gi... For meg er rekkefølgen litt feil. Ved å kunne gi, blir jeg bygget opp selv også. (Veldig situasjonsavhengig så klart, og alt innen rimelighetens grenser...) Poenget er at selvutvikling alene kan være vel og bra, men for mange ville det gå raskere med litt drahjelp. Få lov å lene seg litt - få lov å la andre lene seg på deg. Man trenger ikke være spesielt fornøyd med seg selv for å kunne tilby andre å lene seg litt, for å å kunne være åpen for kjærlighet.

(mann 42 år fra Oppland) lø. 5 nov. 15:57 Privat melding

Ja enda det hadde vært sant akkurat det...og ikke minst at noen ville ta en seriøst så hadde det sikkert vært noe i de ordene at "....størst av alt er kjærligheten!". Spesielt når en prøver å være seriøs...

Skjult ID med pseudonym Z lø. 5 nov. 23:48

Kanskje du har rett, Lilleulv.
Men om jeg snakker for meg selv, kan jeg i grunn ikke si at jeg har kunnet lent meg så fryktelig mye på andre. Føler ofte at rollene blir at folk lener seg på meg, selv om jeg gjerne vil være "avhengig" av noen, jeg! :-)

Hvorfor det er sånn, vet kanskje fuglene....

Skjult ID med pseudonym 123 lø. 5 nov. 23:51

Det er nok fordi du er et godt og klokt menneske Z

Skjult ID med pseudonym Z lø. 5 nov. 23:55

Takk for gode ord, 123. Men synes det hadde vært så fint å kunne lene seg litt, trenge litt og være litt liten....
....også sammen med en mann.

Men jeg har flere enn en gang erfart at om jeg åpner opp og deler noe av den såre delen av meg til en mann, så blir han så lei seg selv at jeg ender med å ta meg sammen og trøste ham. Det er litt kinkig dette her med å kunne trenge. Man får båser eller merkelapper som folk assosierer en med, og kanskje lever vi ubevisst opp til disse - fordi det er for krevende å la det være? Jeg vet ikke :-)

Har du hatt en fin dag, 123?

Skjult ID med pseudonym 123 sø. 6 nov. 00:12

Takk for at du spør Z! :)
Alle (nja - ikke helt sant da, men nesten) dager er fine for meg - også denne!

Håper du også har hatt en finfin dag :)

Du vet - hvis du i et intimt og "skjørt" øyeblikk forteller noe veldig trist til person som virkelig er glad i deg, så er det kanskje ikke så rart at han også blir trist. Fordi han sikkert har begynt å identifisere seg med deg, og fordi han vil det beste for deg :)

På den annen side er jo vi mennesker forskjellige, og kanskje ville ikke alle ha reagert på samme måte?

Det høres forresten veldig fint ut å kunne være sammen med et annet menneske uten å måtte leve opp til innholdet i en merkelapp. Lenge siden nå.

Og du trenger i hvert fall IKKE å ta hensyn til min merking av deg :D

Skjult ID med pseudonym 123 sø. 6 nov. 00:14

Med skjørt, mener jeg ikke deg Z, men han :)

*dette høres ikke bra ut 123*..

Skjult ID med pseudonym Z sø. 6 nov. 00:19

Enig med deg jeg, 123 :-)
Men noen ganger handler det om balanse.
Jeg lengter etter å slippe å bære.
Jeg lengter etter å hvile....litt, jeg.

Er det rart synes du?

Skjult ID med pseudonym 123 sø. 6 nov. 00:27

Det er da ikke noe som er mer naturlig enn det Z :)

Skjult ID med pseudonym Konge sø. 6 nov. 00:30

Equilibrium.
Er det ikke det vi alle ønsker ?

Skjult ID med pseudonym Z sø. 6 nov. 00:32

Equli.....hvaffårno? Jeg kan ikke slike fremmedord, jeg :-)

Naturlig, ja.
Lett.......ja? Nei? Tja?

Hva ville dere svart? ;-)

Skjult ID med pseudonym Konge sø. 6 nov. 00:59

Balanse i alt, enkelt sagt.

Naturlig ? Gjerne.
Lett ? Helst, men lite som er verdt noe er det.

Er du en slik "come to" person Z ?

Skjult ID med pseudonym Z sø. 6 nov. 01:06

Er jeg en slik "come to" person Z ?

Hmm...

Tror jeg skal svare nei, jeg.

Ja, jeg har vært det. Ja, jeg har båret mye for mange. Ja, jeg har evnen til å skape tillit om jeg vil. Ja, jeg kjenner mange menneskers hemmeligheter. Ja, jeg kan være en "come on person" om jeg ønsker dette.

Men jeg ønsker ikke det, jeg. Jeg søker likeverdighet fordi jeg synes det er mye mer spennende og givende.
Så jeg har slutta. I alle fall har jeg slutta å gå inn i denne rollen som en automatisk refleks, og går heller inn i en slik "rolle" med stor bevissthet om at jeg velger dette og ønsker dette nå. Var det et klart svar mon tro? :-)

Svar: NEI

Skjult ID med pseudonym nortibia sø. 6 nov. 01:10

@ Z, flott svar!
jeg har vært der du er.. vel jeg er fremdeles der du er :p jeg har vært en slik person, men er lei!! så nå vil ikke jeg heller være en slik person lenger.. vil ha gjensidighet.. kanskje det er fordi jeg har helsefaglig bakgrunn som tiltrekker en type menn..

Skjult ID med pseudonym Z sø. 6 nov. 01:13

Jeg har ikke helsefaglig bakgrunn, men vi har lik erfaring da - og lik motivasjon for å ville ha likeverdighet :-)

Skjult ID med pseudonym Konge sø. 6 nov. 01:15

@nortibia

Tror ikke det har med yrke, men personlighet å gjøre. Folk i helsefaget har gjerne større omsorg/empati, og enkelte er derfor slik i dagliglivet også ? Selv gjorde jeg 10 år i psykiatri før jeg ble tom, det tok for mye av det jeg ville ha selv. Men at enkelte velger partner som kan gi dem omsorg er helt klart, kjent flere som har hatt det som en gjenganger.

Skjult ID med pseudonym Z sø. 6 nov. 01:20

.....tror dette er ganske sammensatt, jeg. Tror både arv og miljø påvirker oss, men det betyr ikke at vi egentlig ER det produktet vi kanskje har blitt i en periode av livet. Men da er jeg jo allerede langt inne i en annen tanke: Hva ER vi egentlig? Hvilken del av oss er egentlig oss? Er det personligheten vår som alle ser? Mi nått tink såo ålvæis :-)

Skjult ID med pseudonym nortibia sø. 6 nov. 01:21

@Konge sant nok, men tenkte nok at yrket mitt tiltrakk en viss type menn FORDI de regner med at jeg da er empatisk.. var det jeg mente da..

Skjult ID med pseudonym Konge sø. 6 nov. 01:24

Jeg har ingen tro på at vi kan endre de grunnleggende karaktertrekkene våre i voksen alder. At vi har faser i livet der vi lever utenfor vårt egentlige selv kan hende, men vi er nå snittet av oss selv når alt kommer til alt. Mange ord på å si lite !

Skjult ID med pseudonym nortibia sø. 6 nov. 01:27

@Z hahaha er vi hvem vi tror vi er, som vi kjenner oss selv? eller definereres vi utfra hvordan andre opplever oss?

Skjult ID med pseudonym Z sø. 6 nov. 01:28

Kommer an på hva de "grunnleggende karaktertrekkene" er da, Konge.

Jeg er OVERBEVIST om at noen har fått tredd nedover seg "karaktertrekk" som de aldri følte seg hjemme i, men som man ikke evnet å f.eks bryte med før man flyttet hjemmefra, eller at man "måtte" oppføre seg på en måte som var hensiktsmessig i en familierelasjon i oppveksten. Men dette betyr ikke at man ER denne personligheten selv om andre gjerne har en oppfatning som kan virke riktig for de rundt.

Skjult ID med pseudonym Z sø. 6 nov. 01:30

Nortibia
Om man er virkelig heldig og ikke har blitt "fucka opp" gjennom oppvekst og voksenliv, er vi slik vi selv kjenner oss.
Men her tar jeg stor høyde for at selv oss selv kan ta kraftig og skammelig feil :-)

Skjult ID med pseudonym Konge sø. 6 nov. 01:34

@ nortibia

Tror personlighet er det som tiltrekker, ikke yrke, så jeg står på mitt der.
til neste innlegg tenker jeg det er både og, vi er oss selv i våre øyne, men gjerne noen andre i andres. Mine venner har til tider veldig annerledes oppfatning av meg enn jeg har :)

@Z

Det vi har blitt påført av krav fra andre sier ingenting om hvem vi er.

Skjult ID med pseudonym Z sø. 6 nov. 01:36

Nemlig, Konge. Men det er ganske "vanlig" at man identifiserer både seg selv og blir av andre identifisert som en "pakke" der slike ting blir tillagt stor vekt. Forståelig, men ikke rett. Altså enig med deg!

Skjult ID med pseudonym 123 sø. 6 nov. 01:49

Det er ikke slik at vi passivt og motvillig har fått alle krav, normer, standarder eller regler tredd ned over ørene våre vel?

De aller fleste av oss har tatt selvstendige valg, som innebærer at vi formes og utvikles utfra eksterne krav - f.eks. å flytte hjemmefra, å velge studieretning, jobb, kjæreste, samboere. Mange har interesser, hobbyer som reguleres av regler, krav etc.

Derfor er det å si at krav påført av omverdenen ikke sier noe om hvem vi er litt underlig for meg :)

Skjult ID med pseudonym Konge sø. 6 nov. 01:58

Våre karaktertrekk er formet lenge før vi flytter hjemmefra, og de færreste evner bryte med dem. Om de eksterne kravene har holdt oss nede kan vi nok "endre oss" etter vi flytter hjemmefra, men de fleste er nok seg selv i en aller annen variant livet igjennom.

Skjult ID med pseudonym 123 sø. 6 nov. 02:18

Jeg er enig i at SUMMEN av våre karaktertrekk og vårt temperament er med og danner vår personlige identitet.

Men vi lever et langt liv, og enkelte karaktertrekk vil kanskje bli mer fremtredende enn andre - avhengig av hvor vi er livet, hvilket miljø vi ferdes i og de tilbakemeldingene vi får ift vår rolle/merkelapp(er) og de krav og normer vi er pliktet til å forholde oss til. Ja kanskje man får påfyll utover de karaktertrekkene og det temperamentet man hadde som liten, slik at summen ikke er konstant.

Jeg vil si at dette de facto kan endre vår personlige identitet, altså hvem vi er.

Skjult ID med pseudonym Konge sø. 6 nov. 02:24

Det er ett fakta at våre grunnleggende karaktertrekk formes i barndommen, uten at det gjør det umulig å endre *deler* av oss selv senere i livet.