Alle innlegg Sukkerforum

Mobbing i skolen....

Vis siste innlegg
Skjult ID lø. 12 nov. 23:04

Kordan forhåll main sæ t at barne ditt bli fysisk mobba på skoln?
Å ka kain main forvente a skoln?

Skjult ID med pseudonym Z lø. 12 nov. 23:07

Man står på....og står på....og står på.
Man har et ansvar som voksen. Man MÅ bry seg. Man har ikke et valg. Det er en plikt.
Og om man ikke evner det selv, får man prøve å skaffe hjelp som evner å hjelpe en til å hjelpe barnet sitt....

Eller andres barn.

Skjult ID lø. 12 nov. 23:11

Men når main står på å står på, men kommer ingen vei??
Kor kain main søke hjelp?

Skjult ID med pseudonym Vigilanten lø. 12 nov. 23:12

Mobbing bør tas opp med læreren, eventuelt ledelsen ved skolen hvis det ikke blir bedre. Skolen har ansvar for hver enkelte elevs psykiske og fysiske miljø og forhold mens de oppholder seg der.

Du kan forvente av skolen at den tar opp og håndterer dette på en måte som ikke går utover barnet ditt, og at de skaffer seg kompetanse på mobbing og klasseledelse hvis de ikke allerede har det. De er forpliktet til det under flere lovverk, men det følges desverre ikke alltid opp. Mobbing er ødeleggende for de som blir mobbet, og de som får muligheten til å utvikle seg til mobbere.

Skjult ID lø. 12 nov. 23:15

Men d som e et a probleman her e dem barna som mobbe å demmes foresatte.
Skoln har sakte men sikkert tatt tak, men ikkje så mye som main skulle ønske!!

Når barn mobbe fysisk, der dein andre partn sitt ijenn me skada.
Burde ikkje d gi konsekvensa for dem barna som mobbe???

Skjult ID med pseudonym kameleonen lø. 12 nov. 23:16

Kommer kanskje litt an på alder til den som mobbes. Noen forslag:
Lærer/SFO
Rektor
Fastlege
PPT
BUP
Fylkesmann

Jeg har hørt om flere som har kontaktet foreldre til det barnet som har mobbet, men med dårlig resultat.

Skjult ID med pseudonym Iknow lø. 12 nov. 23:18

Få skolen til å bli en MOT skole.. det skjedde på skolen her, og det er null toleranse for slikt... barna får med brev hjem med en gang om de utsetter andre for det, den som blei utsatt for det får støtteapperat med en gang.
Min unge hadde et svært problematisk første halvår på skolen, og dette blei tatt opp i felleskap med alle i hele klassen. Ikka at lærerne sa de andre barna skulle leke med ungen min, men de snakket generellt om å leke sammen, hva barna selv følte når de ikke fikk være med og hva de selv ville skulle skje hvis de gikk alene...
En gang i mnd samles hele skolen sammen med et "anti mobbing" tema hvor mnds klasse har froberedt historier, sketsjer osv osv

Skolen MÅ engasjere seg, om ikke skolen gjør det, kan du samle sammen foreldrene, ha møte med skolen og foreldrene osv...

Gikk en sånn fin sammenlikning på face for noen dager siden og, veit ikke om du har prøvd å forklare barnet det er snakk om (veit selvsagt ikke om det er mobberen eller mobbeofferet du har kontakt med her) hva mobbing er? Eller sett det på face selv?

Hvordan forklarer vi til barna våre hva mobbing er? Her er hvordan en lærer i New York fortalte det til sin klasse: Hun bad dem om å gjøre følgende øvelse: Barna skulle ta hver sitt papir ark , deretter fikk de beskjed om å krølle det sammen, trampe på det, og gi det noen slag, uten å rive det i stykker. Så bad hun barna om å folde ut papirarket og se på, hvor skittent det var og hvor mange merker det var bitt på det. Så fikk barna beskjed om å si unnskyld til papirarket.
På tross av at de hadde unnskyldt seg og at de hadde prøvd og glatte ut papirarket, så var det fremdeles krøllete, og disse merkene ville aldri forsvinne, uansett hvor mye de forsøkte å fjerne dem. Det er det samme som skjer når et barn mobber et annet barn. Selv om man sier unnskyld, vil arrene aldri forsvinne. Barnas ansiktsuttrykk fortalte at beskjeden hadde hatt den effekten som læreren ønsket

Det viktigste jeg mener man bør huske, er at noen ganger er det ditt eget barn som er mobberen... Svært få foreldre klarer å innse det... hadde de innsett det mer, kunne de hjulpet så mye mer ved å snakke med barnet sitt selv...

Skjult ID med pseudonym kameleonen lø. 12 nov. 23:19

Skjult id
Hvilke konsekvenser tenker du på?

Skjult ID lø. 12 nov. 23:20

Æ sitt ijenn me at skoln ikkje tar d ansvare d kreve for at barn som bli mobba føle sæ trygg!
Dem si at d viktiaste e at d barne si i fra når d skjer no, men konsekvensen a d e jo at d slår hardere tbake neste gang.
Så da tenke æ at da e konsekvensa for å mobbe andre ikkje stor nok....

Men som forelder føle main sæ nokså aleina...

Skjult ID lø. 12 nov. 23:23

Nei æ veit ikkje..
Har ikkje no konkret...

Men æ veit bare at d å senne brev hjem t foreldran ikkje har hjulpe....
Heller ikkje å ha dem inne t samtale me sosiallærer, lærer på teame å rektor....

Skjult ID med pseudonym kameleonen lø. 12 nov. 23:24

Skult id
Jeg vet ikke om det er noen løsning å gi større konsekvenser.
Det jeg vet har fungert bra i noen skoler, er å la de som mobber og blir mobbet, tilbringe mer tid sammen og bli bedre kjent.

Det er nulltoleranse på mobbing, ganske sikker på at alle skoler har en handlingsplan de følger ved mobbing (de skal ihvertfall ha det). Har du etterspurt noe slikt?

(mann 41 år fra Sør-Trøndelag) lø. 12 nov. 23:26 Privat melding

Jeg ble mobbet på skolen,men fikk ingen hjelp til det. Ingen på skolen som brydde seg eller tok tak i det da. Men skolen har sakte men sikkert tatt tak i det de siste årene. Men stadig er det for dårlig hjelp å få med de som blir mobbet idag. Dette er uakseptabelt overfor de som blir mobbet og deres foresatte. Som menneske burde det være et krav å få hjelp med mobbing og straffe de som mobber på en måte. Mobbere er vel de som selv har blitt mobbet eller blitt utsatt for noe selv.

Skjult ID lø. 12 nov. 23:26

Ja dem har styrka bemanninga ve friminutt osv...

Så dem har nok en handlingsplan...
Men æ som forelder syns at d tar for lang ti å d har ikkje endra sæ...
Faktisk blitt værre...

Skjult ID lø. 12 nov. 23:28

Æ e ikkje for straff, men helle meir mot konsekvensa...

Ros å belønning e aillti bra...
Så om main f.eks miste en gode over en satt periode eller no sånt!!

Skjult ID med pseudonym Konge lø. 12 nov. 23:33

Om foreldrene ikke klarer å stoppe egne barns beviste mobbing av andre har det her omkring ført til at ungene (som mobber) har blitt flyttet til andre skolekretser. Det skal ikke og er ikke noen grunn til å godta dette.

Skjult ID med pseudonym kameleonen lø. 12 nov. 23:34

skjult id
Da må jeg skrive som flere lengre oppe i tråden.
Fortsett å kjemp! Ikke gi opp.

Ting skjer veldig mye raskere med god kommunikasjon, bra hvis du får til dette.
Kanskje burde du spørre lærer og rektor hva de mener du skal gjøre når du synes de ikke gjør en god nok jobb?
For sikkerhets skyld, sørg for å skriftliggjøre dine henvendelser til skolen. Og ta vare på det du får skriftlig fra dem.

Skjult ID lø. 12 nov. 23:38

Tusn takk for mange gode råd..

:O)

Skjult ID med pseudonym kameleonen lø. 12 nov. 23:39

Konge
Det som tar tid med mobbing, er å kartlegge de som virkelig mobber. For det behøver ikke være de som er synlig. Det pleier å være noen som fyrer opp mobberen.
Hvis foreldrene skal stoppe barna, må de få vite om det. Det kan ta tid. Mesteparten av ansvaret ligger på skolen, mener jeg. Men det beste er såklart å samarbeide.

Skjult ID med pseudonym :-) lø. 12 nov. 23:43

Har sjølv ein gutt som blei mobbet på skulen i mange år. Fekk til slutt PPT OG Skulesjefen med på å få min gutt flyttet - for det var en gjennomsyret dårlig holdning/jobb med mobbing på den skulen min sønn var tilknyttet!!!! Skulen han kom til hadde eit heilt anna og betraktelig mykje bedre miljø. Det var en flytting som endet veldig bra!!!!

No var vi litt heldig med det at det er fleire skuler innen kommunen. Er ikkje alle som har det - så det kan være litt problematisk sånt. Men er det en mulighet - så kontakt Skulesjefen og be om det!! Og få evt støtte fra PPT eller andre.

Ønsker deg lykke til!! :) Det der er et ordentlig mareritt å oppleve som foreldre... så eg føler virkelig med deg!

Skjult ID med pseudonym Guybrush sø. 13 nov. 00:29

Har god kjenneskap til det der som ett av de barna under oppveksten - og har dessverre alt for mange ganger sett hvor utrolig dårlig den norske enhetsskolen tar opp dette problemet. Det blir skuflet under teppet, rektor overser og bagatelliserer det hele og man skal absolutt prøve å ordne opp alt med dialog hvor mobberen stort sett gjør en god figur, later som ingenting, mobbeofferet synes det hele er helt for j'lig og drittungen får lov til å holde på videre like etterpå.

Hadde man tatt utgangspunkt i realismen og hva som faktisk fungerer ville mobberen blitt tatt ut av skolen etter gjentatte advarsler og blitt overført til egne skoler med tilpasset undervisning og ansatte. På den måten blir fokuset flyttet over på den som er hundre prosent uskyldig selv om mobbere stort sett har problemer relatert til egne foreldre og deres oppførsel. Men slike foreldre gir stort sett blaffen men kan få en skikkelig vekker når de ser at barna dere da blir tatt ut på dette viset. Man har sett at det å behandle mobberen med silkehansker funker ikke, det går rett og slett ikke ann å "redde" både mobbeoffer og mobberen.

Jeg ser også at mange har god erfaring med å ta barn ut fra de offentlige skolene og sende de til privatskoler. Der tar de gjerne tak i slikt på en mye bedre måte, samt at unger får spesiltilpasset undervisning i større grad og både skoleflnke og svake føler seg ikke så annerledes og merkelige som i A4 skolen. Men det er jo selvsagt ikke alle som har slike skoler i nærheten.

Selv opplevde jeg at en jeg kjente tok livet sitt i en alder av 10. Han hengte seg rett og slett fordi skolen ga blaffen og han hadde vært mobbet kontinuerlig i flere år. Det er noe som fremdeles henger med meg 20 år etterpå - og en grunn til at mobbing er noe som er utrolig viktig for meg å få bukt med. Tåkepratet til norske rektorer må ta slutt en gang for alle - en god start på det er å ansvarliggjøre skoleledelsen for det norske barn lever under. En rektor på østlandet er nå saktsøkt og har endelig innsett alvoret. Jo flere som tør å si ifra jo bedre. Det er alt for få solskinnshistorier dessverre.

Skjult ID med pseudonym Konge sø. 13 nov. 00:48

Jeg har ikke egne barn, men som tidligere stefar ble jeg flere ganger slått over hvor EKSTREMT dårlig lærere i dag takler problemadferd. Flere lærere sa rett ut at de ikke ønsket å irretesette elever, fordi foreldrene i etterkant gjerne ble (ufint) sinte over dette. Istedet hadde de belønning for klassen om de kunne oppføre seg en hel uke (2 ganger på ett år) og droppet utlån av fotballer og tennisballer i friminiuttene pga stort tap.

Herregud, noen må jo være voksne, og gi unga regler. Regler for barn er IKKE en straff, men en frihet. Da slipper de hvertfall å lete etter rammer der. Og trygghet er ikke fravær av ansvar, men solid omsorg. Hvordan i all verden har det endt opp slik ? Det er muligens på tide for noen og en hver å ta ett solid nakketak på seg selv og se om det er SLIK VI VIRKELIG VIL HA DET.

Skjult ID med pseudonym Guybrush sø. 13 nov. 00:55

Konge: slik vil det fortsatt bli med de forskerne og den politikken som har styrt norsk skolevesen de siste 30 år dessverre. Det skjedde et skille hvor man fokuserte på pedagogikk og dreit i kunnskap og disiplin i den norske skole - og det ble bare værre og værre. Lærere har rett og slett ikke noe som helst verktøy til å rydde opp med. Og skolen er blitt en oppbevarings og oppdragelsesanstalt. Foreldre forventer at skolen skal oppdra ungene deres.

Mobbernes foreldre går det heller ikke ann å snakke med siden de stort sett er årsaken til at ungene deres er noen drittunger. Så som sagt, egne spesialskoler for mobbere - fjern de fra skolen og foreldrene deres vil jaggu få en oppvekker siden slike foreldre er gjerne meeeget opptatt av å "keeping up appearance". Kanskje unger også får en frykt for å bli stemplet som mobbere og annser dette som noe negativt selv. Idag er det alt for mange som soler seg i glansen av dette stemplet blandt medelever mens de lyger rett opp i ansiktet på foreldre og lærere når e blir kalt inn til møter. Unger kan være noen manipulerende jævler de også.

Skjult ID med pseudonym BruceW sø. 13 nov. 01:03

Dette har jeg også opplevd med min sønn. Etter nok trenering og forståelse&dialog med overgriperen fra skolens side fortalte jeg skoletantene hva de fysiske konsekvensene ville bli for den 16-årige voldsmannen om det oppstod en eneste episode til. . Da flyttet de plutselig klassen til djevelfrøet til andre enden av skolen. Så de møttes ikke mer. Problem solved. Jeg hadde selvsagt ikke risikert noe på rullebladet, så det var bare tomme trusler.. men det funket.

Skjult ID sø. 13 nov. 01:10

Hos oss er det en så kalt MOT skole, som nevnt tidligere her....(Iknow)
Dette ser faktisk ut til å fungere.. det er ikke bare noe prate prate, de får "proffe" folk til å komme og kartlegge barna ved hjelp av elev samtaler, slik at lærerne får litt oversikt over mulige tilfeller av mobbere eller mobbeoffre.
Barna blir spurt om de føler tillit til en eller fler voksne, og vi foreldrene får tips og råd om ting vi kan gjøre for å kartlegge mobbing, få barna våres til å tøre si fra til oss, slik at vi igjen kan ta det opp med lærerne i fall barna ikke tør...
Min datter blei på et tidspunk nærmest terrorisert av sin egen "bestevenninne" som var sykelig sjalu på alle som ville leke med min datter. Det blei så ille at hun begynte å true noen av barna med bank hvis de lekte med henne. Hun ville ha min datter i fred som venn...
Det tok en stund (ca tre mnd fra min datter sa fra til meg, til jeg sa fra til læreren),men barna på skolen (ikke bare i klassen) begynte selv å klage til lærerne (i enetale) om hva de så innen for denne drama jenta...
Det blei kjapt kjørt tiltak og nå, kun ett år etter problemene var på sitt verste, har ting roet seg.

Jeg husker selv jeg snakka med ungen det er snakk om, sa fra at det hun gjorde ikke var riktig og at min datter ville si pent fra om de ikke skulle leke og hun måtte tåle det... Funka for to uker... men ille var det en stund...
Nå er ikke min datter agressiv hjemme lenger, hun griner ikke når hun blir irrettesatt og på skolen klarer hun endelig å følge med igjen...

Poenget mitt her, var vel helst at skolene har virkelig bedret seg fra da jeg selv var på min datters alder og selv blei mobbet.. Jeg fikk bare bedskjed om å oversemobberne, spm om hva jeg gjorde for å erte dem på meg og sendt til barnepsykolog for å finne ut hvorfor jeg blei mobbet...
Og fordi jeg var smart nok til å ikke bare godta det og sa fra til alle voksne jeg kunne få til å høre på meg...

Av det jeg har sett, på min datters skole, og flere der ute, at de virkelig jobber hardt for å endre på ting og bli kvitt mobbing...

Min mening er at det ikke ER bare skolen som må bekjempe dette, det er ikke BARE foreldrene som må gjøre alt, men man må samarbeide, ikke være redd for å såre noen, tåle at folk sier fra hvis du er litt for brutal, men det må luftes både for deg, din skoles ledere og for mobbe barnas foreldre, hvis du veit hvem de er...

Skjult ID med pseudonym Konge sø. 13 nov. 01:12

@ bruceW

Ja, ikke noe problem med å skjønne deg i dagens skole. Men, ikke faen om det var slik når du gikk på skolen ?
Du er ett par år eldre og fra en annen kant av landet, men her ble ikke mobbing akseptert den gang, heller ikke dårlig oppførsel. Og ikke aksepterte jeg det heller. Respekt, ærlighet og høflighet er det viktigste barn kan lære tror jeg. Seff gjør de masse feil, og da trenger de noen ganger støtte, andre ganger latter og noen ganger litt kjeft.
Men ikke faen om det er greit å gi dem oppfatningen om at det å trå på andre for å hevde seg sjøl er ok.

Og dette er egentlig den jevne forelders ansvar. Ta jobben sjøl, kast tv-spill og la dem sykle av eller dette ned fra ett tre. Bra for dem er det.