Hva skal man gjøre for å få bedre selvtillitt?
Jeg får masse tilbud fra menn....men faller bare for dem som holder meg på avstand...og er litt kostbare...de andre slipper jeg ikke innpå meg..
Merker jeg har elendig selvtillitt overfor dem jeg faller for...og lager stadig problemer for meg selv med å slå opp for den minste bagatell...dette sliter jeg med. What to do? Noen tips?
Du skriver ingenting om hvor gammel du er eller hva du ser etter i et forhold, så det er litt vanskelig å gi deg råd. Men ut t i fra det du sier så er det åpenbart at du ikke er klar for et seriøst forhold. Kanskje tenke litt på hva du vil ha og hva du må forandre på for å få det til? Å slå opp for den minste bagatell fungerer tildels dårlig om du vil ha noe seriøst. :p
La de som ikke spiller kostbare få en sjans. De som kan det spillet er det mye større sjanse for at er playere og de er vant til å tvinne jenter rundt lillefingeren. De som ikke spiller er i min mening bedre personer for de er ærlige og rett fram og det er lettere å stole på dem.
Hvis du derimot lander de du sier er kostbare og vil ha, men så slår opp, da vet jeg ikke hva du driver med. Hvis du selv klassifiserer det som bagateller som grunnen da vet du vel selv at det er du som er problemet og da er det bare du som kan gjøre noe med det. Men får du dårlig selvtillit hvis du klarer å bli sammen med en av de kostbare som du faller for? Skulle tro du ville få en liten boost av det... Det jeg leser av innlegget ditt er veldig motstridende. Kan ikke være lett for de gutta som du faller for heller å bli klok på deg. Men essensen virker det som bare er at du må se bort fra bagatellene og si til deg selv hvor dumt det er å dumpe noen fordi de har på seg tirsdagssokkene på en fredag (jeg aner ikke hva du reagerer på, men jeg ville kalt dette en bagatell så var et eksempel). Føles fristende ut å si "bli voksen", men du kan jo være eldre enn meg så lar det være.
For å få bedre selvtillit er det å faktisk få følelsen av at man får til ting sentral. Mestring i fokus er undervurdert.
Takk for tips.
Jeg vet hvorfor jeg har dårlig selvtillitt, men jeg vet ikke hva jeg kan gjøre for å rette på det. Det kommer fra barndommen min. Jeg har ikke lært å sette nok pris på meg selv. Blitt oversett og overkjørt av sterke personer i familien min.
Jeg er 45 år. Bagatellene går ut på at dersom jeg har sendt en melding og ikke får svar sporenstreks...så tipper det helt over for meg, og jeg kan finne på å skrive en slå opp melding midt på natten. Jeg bare klikker helt.
Ja, det er riktig at det er en boost for meg å få sjans på en sånn mann som har stor integritet og er sterk. Og det er en sånn mann jeg har funnet nå. Har jobbet livet av meg for å få han, og nå virker det som han er godt på gli...men så klarer jeg å rote det til med en sånn tåpelig melding som bare er helt urimelig...har nettopp sendt en beklager melding til han...så får jeg se om han kan være overbærende nok en gang...det er jo ikke første gangen.....Huff.
Må gjøre noe med den dårlige selvtillitten....men det er noe i at han kan klare å gi meg bedre selvtillitt dersom han slipper meg litt mer innpå seg....noe han jo faktisk har gjort i det siste...så jeg føler at jeg bare er DUM DUM DUM.
Hei!
Det er jo enkelte ting du kan gjøre. Du kan for eksempel nekte deg selv å sende SMS'er etter kl. 23 eller hvis du har drukket eller hvis du er veldig opphisset osv. Det kan være en start. Er ikke for sent å si det du vil si dagen etter. Det samme gjelder å hive deg på telefonen. Vent litt. Husk at DU liker menn som holder igjen littegrann.... Kan hende han også gjør det, vet du! ;-)
Personlig har jeg god hjelp av å konkretisere ting, dvs skrive det ned et sted ting som motiverer meg positivt på et lett visuellt sted. Hva vil jeg, hvor går jeg, hva er ambisjonene mine? Få det ned på et papir så er det enklere å se klart i situasjoner der du er i tvil.
Du kan få et godt råd av en som til tider kan ha en litt høyt temperament.... Det er ikke få ganger
jeg har kladdet "brev" i word... for å få ut ting. Men jeg vet at de er skrevet når jeg er litt forbannet...
av den grunn skal du sove på det og kjenne etter om det er dette du virkelig mener:)
Den kloke holder kjeft har jeg lært meg:)
Takk for gode tips. Ja, jeg gjør noen ganger det at jeg skriver en melding, som jeg ikke sender...må være mer bevisst på at det er en fast rutine når jeg føler meg ubalansert.
Håper han ikke dropper meg ....jeg tror jeg hører fra han innerst inne. Da blir jeg så utrolig glad....da skal jeg ikke dumme meg ut flere ganger...skal love meg selv å oppføre meg ordentlig fra nå av....
...og det er jo nettopp det jeg liker best ved han....at han ikke hopper når jeg sier hopp...
@TS
Det kommer med alderen.
Ville tatt noen timer med Coaching og eller tankefelt terapi i tillegg! Kan du få noen triks til å endre tanke mønstre.
Mange som har bra nytte av det, og det er mer effektivt enn å bruke en psykolog etter min erfaring.
Lita
Du kommer ikke til å endre perosnlighet, så det mest reale du kan gjøre er å fortelle han hvordan du er. På den måten kan han bli glad i deg for den du er og ikke lurt inn i et forhold med en som utgir seg for noe annet.
Oppsøk en psykolog ! Han kan hjelpe deg å bli bedre kjent med deg selv og få orden på livet ditt ;) Dette er sikkert ikke bare et problem i forhold til menn, jeg antar det er et ganske gjennomgående problem ellers også..
Enig med BruceW ! Vær åpen og ærlig, det er det beste grunnlaget uansett.
Og slutt og rakk ned på deg selv. Å kalle seg selv dum er ikke akkurat bra for selvtilliten.
Du er ikke dum.
Du er ikke dum.
Du er ikke dum.
Tusen takk igjen for fine svar.
Ja, jeg er veldig ærlig med han, og sier rett ut hvordan jeg føler meg og at det bunner i dårlig selvtillitt, så det vet han helt fra starten...og han har jo tatt meg tilbake gang på gang...
Har nettopp bestilt boka "Selvfølelse nå" svensk forfatterinne, Mia Törnblom. Kanskje det er en god begynnelse?
Jeg er ikke dum
Jeg er ikke dum
Jeg er ikke dum
Takk:-)
@Spongebob1
Takk, da har jeg bestilt den boken også...har et håp om å komme meg ut av dette dårlige tankemønsteret nå...tusen, tusen takk:-)
dette blir hobbypsykolog svar, (noe jeg jobbet med i tungpsykiatrien i flere år) og du skulle hatt en time eller to med psykolog for å styrke selvfølelsen din, tror det hadde gjort deg godt. Ta det opp neste gang du er hos fastlegen din.
Tror ikke noe er galt med selvtilliten din, men selvfølelsen. Folk bruker ordene om hverandre, men egentlig er det to forskjellige ting.
Selvtillit handler om det vi kan. Det vi er gode og dyktige eller dumme og dårlige til, altså prestasjoner.( her kommer det inn at du ikke har problemer med å tiltrekke deg mannfolk, men at du mister interessen hvis det er for lett og de ikke holder deg på avstand, det blir en prestasjons jakt for deg)
Selvfølelse er vår viten og opplevelse av hvem vi er. Selvfølelse handler om hvor godt vi kjenner oss selv, og hvordan vi forholder oss til det vi vet. Lav selvfølelse kjennes som en konstant følelse av
-usikkerhet ( må få meldinger sporenstraks, ellers slår du opp fordi du er redd at de har mistet interessen for deg og kommer til å såre deg, så da er det bedre å være føre var... det er en forsvarsmekamisme ),
-selvkritikk (DUM DUM DUM) og
-skyldfølelse (du skylder på deg selv med at du roter det til med urimelige meldinger som du sier).
For å være i stand til å ta vare på andre, må man kunne ta vare på seg selv.
"Du skal elske din neste som deg selv" er blitt en klisje, men den er sann.
- egenkjærlighet er altså en forutsetning for nestekjærlighet.
Du må ikke være psykisk ustabil for å ha behov for å snakke med en psykolog vet du ;)
Vær åpen med kjæresten din, og si at dette er noe du jobber med for å bli bedre på.
ønsker deg lykke til :)
@nortibia
Du har helt rett i det du skriver. Tusen takk. Veldig kloke ord fra deg her. Og, ja jeg skal snakke med fastlegen min neste gang. Og ja, jeg skal fortelle og har også fortalt kjæresten at jeg vil gjøre noe med dette.
Og jeg skal bli flinkere til å være glad i meg selv:-) Og faktisk tro på det når han sier han er glad i meg...det er der jeg blingser...tror i svake øyeblikk at han bare leker seg med meg....sikkert sårende for han å få den slengt i tide og utide...
Og du har rett i at det er en forsvarsmekanisme...gjøre det slutt for å slippe å lide mer, tror han har mistet interessen. Alt du skriver er slik jeg føler. Og så går det en ukes tid...og så kommer jeg krypende og ber om godt vær igjen, og unskylder meg for at jeg har beskyldte han for ditt og datt....Men forklarer han at jeg har lav selvfølelse. Så han skjønner hva det kommer av.
Baser selvtilliten din på egen mestring fremfor ekstern input.