Alle innlegg Sukkerforum

Dilemma - forbidden fruit

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Mann ma. 5 des. 17:12

Hei!
Jeg er en gutt i 30 årene som har et lite problem. Jeg er redd (og da mener jeg faktisk litt redd) for at jeg begynner å bli forelsket i en kollega. Det høres kanskje ikke så ille ut i seg selv. Det blir dog en større utfordring når jeg vet at hun har samboer. Jeg har snappet opp at det ikke har funket så voldsomt perfekt mellom henne og samboeren, og dem har ikke bodd så lenge sammen - men det å rippe opp i andre forhold har jeg stor respekt for. Jeg vil jo ikke ødelegge noe for henne, eller dem - og hun snakker i hvert fall som om hun tror det er noe som kommer til å vare, selv med noen utfordringer.

Men så kommer jeg stadig i den knipa...jeg vil som sagt ikke ødelegge for dem, men samtidig går jeg hver dag og holder noe tilbake. Jeg ser på meg selv som temmelig kresen, og en som bruker ganske lang tid på å bli forelsket. Det kommer da ofte ganske sterkt, og jeg er også redd det kommer til å komme sterkere og sterkere i dette tilfellet. Og jeg vet selvfølgelig at hun er "forbidden fruit." Men allikevel. Jeg klarer rett og slett ikke styre disse følelsene, jeg har for en gangs skyld møtt drømmejenta mi. Og det skjer ikke ofte skal jeg si dere, dette tror jeg nesten kan være første gang. Si gjerne at jeg er kresen, men sånn er det.

Hva gjør jeg?
Skal jeg trykke dette ned og inn i meg sjøl igjen? Og kjenne på den klumpen i magen i lang tid fremover, kanskje vil jeg angre for alltid hvis jeg ikke har fortalt henne hva jeg føler. Men samtidig vil jeg kanskje ødelegge både et vennskap og godt samarbeid (nå skal hun ikke jobbe sammen med meg mer enn et års tid, da hun skal videre i en annen jobb - en jeg skulle jobbe sammen med i mange år fremover tror jeg at jeg hadde holdt meg litt unna på den måten uansett).

I de aller fleste saker ville jeg selvfølgelig tenke at det var eneste alternativ.
Men jeg har kommet i en alder hvor damene ikke kommer på sølvfat. Jeg tror hun liker meg, som en kollega og venn - men det stopper temmelig sikkert her også, hun er jo opptatt med en annen. Men jeg skulle så gjerne ønske meg....
At jeg i hvert fall fikk fortalt henne at jeg liker henne kjempegodt, og at hun er drømmedama mi. Eller blir det også helt feil?

Tar gjerne imot noen tips. Jeg synes dette er veldig vanskelig.
Kan jeg si at hvis hun hadde vært singel, så hadde jeg blitt forelska i henne? Eller kan det også slå veldig feil ut?
Jeg liker ikke stenge inne følelser. Men kanskje må jeg det bare nå?

Takk for svar :)

Skjult ID med pseudonym Judas ma. 5 des. 17:18

Hvordan vet du at hun er drømmedama di da? Kjent henne lenge, og opplevd henne i mange forskjellige settinger?, eller snakker du om forelskelse overfor en kvinne du føler for...

(kvinne 40 år fra Buskerud) ma. 5 des. 17:21 Privat melding

Jeg synes man skal respektere når noen er i et forhold..vær vennen hennes? Så kan du jo hoppe inn i bildet om det blir slutt. Jeg ville ikke sagt noe.

Skjult ID med pseudonym Mann ma. 5 des. 17:33

Hvordan vet man at noen er drømmedama? Det er sånt man ikke alltid kan forklare, men jeg liker henne rett og slett på alle måter som betyr noe for meg. Har kjent henne et halvt år, og opplevd henne i flere settinger ja.

Jeg respekterer når noen er i et forhold. Absolutt! Og jeg både bør, skal og må vel holde følelsene tilbake. Men det er tøft som bare det. Og jeg må jobbe ganske hardt med meg selv tror jeg.

Men sett det fra en annen side. Hvis jeg fortalte henne saken. Og tenk om hun hadde tenkt seg om hvis hun ikke føler det fungerer helt med han som hun er sammen med nå. Og tenk om hun da kunne like meg på en måte som var mer enn det å være en venn? Hvis hun skjønte at det var ekte kjærlighet, og kanskje det ikke er riktig det hun opplever nå.

Jeg faller nok ned på ditt råd Dize, men jeg liker allikevel å leke med tanken. Det må jeg bare si...
Den oppgåtte sti gir minst hinder, men er det umulig å komme seg gjennom krattskogen? Hvis dere skjønner hva jeg mener....

(kvinne 36 år fra Oslo) ma. 5 des. 17:35 Privat melding

Bedre å angre på noe man har gjort enn noe man aldri gjorde sier nå jeg... Formulerer du deg rett tar hun det i verste fall som et kompliment uten at det blir ubehageligheter rundt situasjonen. Synes det er bedre å være rett frem og ærlig, enn å f.eks. drive å flørte over tid og håpe på respons.

Uansett så får du ha lykke til!

Skjult ID med pseudonym RAWR ma. 5 des. 17:36

@ts
Lodd stemningen, finner du det minste tegn til at hun er interessert, kjør på.
I krig og kjærlighet osv...

(mann 36 år fra Østfold) ma. 5 des. 17:37 Privat melding

Jeg må nesten få se bilde av hu før jeg kan gi deg noe råd her altså..

(kvinne 42 år fra Møre og Romsdal) ma. 5 des. 17:37 Privat melding

Kanskje det er det at hun nettopp ER forbidden fruit som du sier, som gjør at du føler slik for henne ? Det ligger i vår natur å hige etter det vi ikke kan få.. Ville du fortsatt vært forelsket i henne om hun var singel og hadde 4 unger? :p

For å si det slik.. hvis jeg var i et forhold, uansett om det skrantet etc, og en fyr jeg jobbet sammen, fortalte med at han var forelsket i meg, så hadde jeg sikkert blitt flattert, men styrt unna allikevel, og sikkert syntes det var litt ubehagelig ;) Hun snakker jo selv om forholdet, som om det er noe hun tror kommer til å vare, så det er jo tydlig at hun ønsker å jobbe med forholdet og at hun er veldig glad i den personen :)
En kan ikke på forhånd si hvordan vedkommende vil reagere, eller hvordan utfallet vil bli, eller om det er riktig eller galt. En må enten bare svelge det, og gå videre, eller prøve..

Skjult ID med pseudonym Judas ma. 5 des. 17:37

På den annen side... gjør det du har lyst til så lenge det er godt ment overfor henne, og intet press på noe tidspunkt. Du har ikke mulighet til å ødelegge det forholdet dersom det er solid nok, og du vil kanskje miste henne helt om du feilvurderer det hele. Så enkelt, og så vanskelig. Noen feil gjør man til tider uansett - hun også, så kjør på... he he.

(mann 44 år fra Hordaland) ma. 5 des. 17:38 Privat melding

HOLD DEG VEKK!!!!

Skjult ID med pseudonym Mann ma. 5 des. 17:45

Noen tips på hvordan man kan finne ut om det kan være et snev av interesse der da? Bør jeg bare være meg selv, vie henne den oppmerksomheten jeg kan og se hva som skjer, eller er det noen andre råd?

Jeg vil bare understreke at HVIS (og det er selvfølgelig et kjempestort HVIS) hun hadde vist interesse, så ville jeg selvfølgelig bedt henne tenke seg meget godt om, og gjort det helt slutt med sin kjæreste før vi gikk noe som helst videre.

(mann 39 år fra Akershus) ma. 5 des. 17:56 Privat melding

Vær ærlig og si akkurat hva du føler og hvor du står i forhold til det... det kvalifiserer ikke til å ødelegge et forhold. Om hun så gjengjelder følelsene så er hun i et forhold som antagelig ikke hadde vart uansett.

Personlig ville jeg ha risikert arbeidsforholdet bare for å få det ut av veien... life's too short osv. osv.

Skjult ID med pseudonym RAWR ma. 5 des. 17:56

dude, OM hun viser interesse, ikke be henne tenke seg godt om...
og for guds skyld, om det virker som en god ide å ta det opp på julebordet, hold kjeft den kvelden.

(mann 34 år fra Oslo) ma. 5 des. 18:00 Privat melding

Bli sammen med noen på jobben? *rister på huet* ;)

(mann 29 år fra Oslo) ma. 5 des. 18:00 Privat melding

Jeg hadde latt det ligge =P

Skjult ID med pseudonym Judas ma. 5 des. 18:00

Prøv å oppmuntre henne du til å fortsette i forholdet. Da er i hvert fall ikke du skyld i at noe går galt, og hun forstår kanskje i ettertid at du ville henne det som var best for henne. Avhengig av hvor reflektert hun er, og hva hun mener om deg, så ligger det kanskje mer åpent for dere om hun - til tross for din oppmuntring - går ut av forholdet. Prøv å sette deg i hennes situasjon, og ha mindre fokus på hva du selv ønsker. Det tror jeg får være mitt siste og beste råd:-)

Skjult ID med pseudonym Paraply ma. 5 des. 18:01

Æsj. På min jobb er det mest bare råtten frukt.

Skjult ID med pseudonym Mann ma. 5 des. 18:25

Bare for å presisere det. Jeg ser ikke for meg oss som kollegaer i all fremtid, på langt nær - så "bli sammen med noen på jobben - " problemstillingen er ikke den viktigste her.

Jeg skal prøve å være litt nysgjerrig her, på en måte som ikke virker mistenksom. Så får vi se hva som skjer. Uansett, takk for mange gode tips og råd. Det er gøy å se at folk tenker veldig forskjellig i en slik sak, mange ulike meninger.
Så det er kanskje ikke så rart jeg er litt forvirret omkring hva som er rett eller galt (eller midt i mellom) å gjøre i en slik situasjon :)

(mann 43 år fra Oslo) ma. 5 des. 18:35 Privat melding

Løpe og skrike er min umiddelbare reaksjon. Det er veldig store skjær i sjøen dersom du satser på "home wrecking" med en som til alt overmål er en kollega.

Når det er sagt så er jeg kronisk singel. Det er godt mulig den motsatte reaksjonen av meg er bedre å satse på...

Skjult ID med pseudonym Jepp ma. 5 des. 18:39

For meg er dette et 'dilemma' bare i samme grad som dersom jeg er hjemme hos noen jeg kjenner og ser en gjenstand jeg får veldig lyst på. Jeg har nærmest ikke sett maken; det er akkurat en sånn jeg har sett etter lenge. Eieren er for tiden litt uoppmerksom på gjenstanden, og passer kanskje ikke på den så godt som han burde, men vi er jo tross alt venner, så han burde ikke trenge det heller. Skal jeg avlede oppmerksomheten mer og stjele den, eller skal jeg godta at den ikke er min, og enten vente til han selger den, eller prøve å finne noe lignende et annet sted?

Skjult ID med pseudonym Tingeling ma. 5 des. 18:41

Mann i 30-årene. Og så spør du forumet? Seriøst?? Jeg er lite imponert. Skal "vi" hjelpe deg å avgjøre dette?
Du har ikke et lite problem i så tilfelle. Du et ganske stort et.

Dersom du poster her i håp om å få aksept, har jeg et spørsmål til deg:
*Hva spiller det for rolle hva x antall fremmede nettnisser mener. I det hele tatt?
Dersom du poster her i håp om å få nullaksept, har jeg et spørsmål til deg:
*Hva spiller det for rolle hva x antall fremmede nettnisser mener. I det hele tatt?

*Grow up!*

Skjult ID med pseudonym mann33 ma. 5 des. 18:45

Ikke prøv å bare være en venn i hvertfall, med håp om at det eventuelt kan bli noe mer senere. Ikke hør på hva Dize sier! :P Det der fungerer ytterst, ytterst sjeldent om noen gang. Har du havnet i vennebåsen så blir du der, du kommer deg ikke ut av den. Da er det bedre å heller holde litt avstand og være hyggelig og grei, men litt ertete og flørtete, sånn at hun vet at du ser på henne som et seksuelt vesen og at hun ser på deg på samme måte. Da kan du kanskje ha sjansen senere, hvis det blir slutt mellom henne og typen.

Utover det synes jeg Tingeling er inne på noe her...

(mann 34 år fra Oslo) ma. 5 des. 18:46 Privat melding

@Jepp: Har ikke mora di lært deg at jenter ikke er gjenstander? :P

Skjult ID med pseudonym arneand ma. 5 des. 18:52

@Tingeling & mann33
Sier dere at sukkerforumet IKKE er nåtidens versjon av Oraklet i Delfi?
;p

@ts
følg magefølelsen

Skjult ID med pseudonym torsketran ma. 5 des. 18:56

Det sto ikke en mann i 30-årene.
Det sto en gutt i 30-årene... :p

Skjult ID med pseudonym banditten ma. 5 des. 19:02

@Paraply - cool! hos mig er det bare rosiner :/

Og @TS - I mine øjne er det simplet, specielt når i ikke skal arbejde sammen permanent. Hvad vil du helst fortryde, at du prøvede dig på hende, eller at du aldrig gjorde noget ved det? Vælg det der gør dig gladest i længden :)

Skjult ID med pseudonym Mann ma. 5 des. 19:03

Jeg mener absolutt at dere kan spørres, ikke nødvendigvis for å få svar - men for å få perspektiver og tanker, eventuelle råd og tips. Så tar jeg selvsagt med meg det jeg synes er gode råd, og lar de mindre gode ligge. Grunnen til at jeg spurte her, er at dette er et forum der folk er opptatt av temaer som dette og jeg synes jeg fikk mange spennende reaksjoner. Jeg syntes forresten "gjenstand-" sammenlikningen var morsom, men jeg vet ikke helt om jeg var enig i den. Jeg hadde vært enda mer forelsket om hun ikke var "forbidden fruit" (Og kanskje ødelagt alt allerede nå...haha).

På julebordet var det hun som touchet meg. Både en og to ganger. Jeg tar ikke enhver berøring som et hint. Men allikevel...det er heller ikke fullstendig uten betydning sies det...??
Kanskje jeg en dag toucher tilbake, så får vi se....

(mann 46 år fra Møre og Romsdal) ma. 5 des. 19:04 Privat melding

etter den søte kløe kommer den sure svie

sikkert lurt å være litt tilbakeholden med å erklære følelsene

Skjult ID med pseudonym The One ma. 5 des. 19:17

@TS

Du sier det jo selv. Du har ikke noe sans for å ødelegge noe for andre, ergo er vel svaret gitt! Nå skal man kanskje være forsiktig med å gi andre råd i kjærlighetslivet, men hadde jeg vært i din situasjon vill jeg gjort følgende.

Si til denne kollegaen din at du begynner å bli litt betatt av henne og at siden du ikke har noe sans for å bryte inn i eksisterende forhold er det lurt at dere har litt avstand. Da løser du følgende

Punkt 1. Du ødelegger ikke et etablert forhold
Punkt 2. Du får henne på avstand og følelsene din kan avta
Punkt 3. Du får fortalt henne om dine følelser på en ok måte som ikke er flaterende for noen av dere
Punkt 4. Dersom hun skulle ha gjensidige følelser er døren åpen for henne bare hun får ryddet opp
Punkt 5. Du har fortsatt æren i behold

;-)

Skjult ID med pseudonym Powpow ma. 5 des. 19:52

Ukjent konsept for meg, så kan egentlig ikke hjelpe deg stort.

Skjult ID med pseudonym Mann ma. 5 des. 20:20

Til "The one"

Jeg sier at jeg ikke har noe sans for å ødelegge for andre, men samtidig vil jeg jo også være ærlig - kanskje først og fremst med meg sjøl. Nettopp dette som gir meg dilemmaet....

Forslaget ditt er på en måte bra, på en annen måte litt dumt synes jeg.

Jeg vil jo gjerne tilbringe tid med henne når jeg liker henne, det er jo nettopp derfor jeg liker henne - fordi denne tiden jeg tilbringer med henne er veldig bra. Da tenker jeg ikke bare som kjæreste, men som venn/kollega også. Og vi har et såpass godt forhold med alle kollegaene på jobben at dette ville blitt litt feil.

Forslaget ville gitt noen gode konsekvenser, men noen som ganske leie også.

Jeg tror kanskje jeg skal prøve å nærme meg veeeeldig forsiktig. Og gi et lite hint i en sammenheng som ikke blir for tydelig, men ikke for utydelig heller. Jenter (som gutter) liker spenning, og oppmerksomhet. Og hvis jeg gir et par små dryss så ser jeg raskt reaksjonen tror jeg. Som singel så kan jeg fint flørte litt uten at det tas ille opp, og jeg må jo ha lov til å si at jeg virkelig kunne likt henne veldig godt, men at jeg samtidig vet at hun er opptatt, og at det derfor aldri kan bli noe. Da er det jo opp til henne å finne ut av om aldri, betyr nettopp ALDRI :)

Skjult ID med pseudonym tdh ma. 5 des. 20:24

Damned if you do, damned if you dont :)

Spørs hvem du tar mest hensyn til det ja, deg selv eller henne. Og det er jo sannsynligvis de tinga vi ikke gjør vi angrer mest i ettertid. Lett å være etterpåklok gitt!

Skjult ID med pseudonym Paraply ma. 5 des. 20:26

Fy søren. Du høres ut som en j**** plagsom kollega. Intrigemakeri. La jenta være i fred da vel. Jeez.

Skjult ID med pseudonym Lionking41 ma. 5 des. 23:51

En badboy ville bare kjørt på... og oppnådd det han ville. Uansett; man lever bare en gang. Og... når vi er oppe i 30-40-årene må vi gripe de sjansene vi har. De som er verdt å satse på, vokser ikke på trær.

Skjult ID med pseudonym IGotErecti ti. 6 des. 01:38

Kom til å tenke på dette klippet: http://www.youtube.com/watch?v=NsOyvVVgYDg

Kjør på. Ikke vær en sulten ulv. Du kommer til å feile brutalt, men det verste som finnes er slike "kompiser" som åpenbart er forelsket i dama di.

Skjult ID med pseudonym Mort1 ti. 6 des. 01:47

Ikke si noe. Fortreng følelsene, se på henne som en venn, og finn deg ei som er ledig.

"Jeg har snappet opp at det ikke har funket så voldsomt perfekt mellom henne og samboeren, og dem har ikke bodd så lenge sammen"

Dette er ikke noe du skal ta som 100 % fakta, med mindre hun sier det rett ut til deg, og legger til at hun vil ut av forholdet. Og det er heller ingen unnskyldning for å provosere fram utroskap, dersom det er sant.

Så lenge du VET at en person er i et fast forhold, er det ALDRI riktig å gjøre fremstøt. Det er ekstremt respektløst. Særlig ovenfor den uvitende tredjepart.

Skjult ID med pseudonym Guybrush ti. 6 des. 06:37

Det er noe som heter "you dont shit were you eat", og det er ganske passende flåsete svar i utgangspunktet. Om du skal si dette til henne må du også være villig til å slutte i jobben din og finne deg noe annet. Det kan bli veldig dårlig stemning og vanskelig etterpå for å si det enkelt.

Utifra det du skriver kan jeg kanskje anta at du ikke har særlig erfaring selv med hvordan det er å være samboer. Noe jeg iallefall kan garantere deg er at problemer på hjemmefronten hører hjemme i et slikt forhold - noe annet ville være merkelig og et signal på noe snodig. Vi liker gjerne å sutre litt for å få sympati.

Det er også en stor forskjell mellom å det å bli "betatt" og det å bli forelsket. Du sier du ikke har særlig erfaring med å oppleve sistnevnte som får meg til å misstenke at det er det første vi her snakker om. Jeg går også utifra at dere ikke kjenner hverandre kjempegodt på privaten - isåfall regner jeg med at du ville kjent samboeren hennes også. Noe som vel bare bekrefter misstanken min - jeg vil tro at du kun kjenner personligheten hun viser på jobb og ikke sitt "sanne jeg".

Såfremt det ikke er enorme signaler om at jenta har det fælt i forholdet (ekstremt dårlig behandlet av samboeren av type utroskap, løgn, manipulasjon og undertrykking), samt at hun gir store tegn for at hun vil ha deg istedet (som jeg nok misstenker ikke finnes her siden hun tilsynelatende har plassert deg i den såkalte "vennefella" - så¨er det ekstremt lite som tilsier at du har noe som helst å tjene på å ta opp dette med henne.

Men det er nå bare mine 50 cents.

(mann 42 år fra Oslo) ti. 6 des. 07:07 Privat melding

Nei, finn deg din egen.

Skjult ID med pseudonym nonsense ti. 6 des. 10:49

@TS
Hvis kameraten til broren min hadde vært like samvittighetsfull som deg, og hvis kona mi hadde hatt bitte lite grann integritet, hadde jeg ikke vært på sukker.no i dag.

(mann 55 år fra Oslo) ti. 6 des. 11:01 Privat melding

To venner av meg var virkelig tette. Helt fra barnsben av. Delte blod sammen og ble blodsbrødre. For det hadde de lest i Sølvpilen. K ble sammen med en jente, H, han var helt opp til ørene betatt av. T var mye sammen med dem, og ble også etter hvert betatt. Han ga klar beskjed til begge om sine følelser. Men K sa at dette klarte de alle å takle.

T og H er gift i dag, og har vært sammen siden de var 20-21. De har nå et godt forhold til K. men man kan trygt si det vennskapsforholdet var nede i en bølgedal lenge.

Det verste er at K var redd for at jeg i sin tid skulle sjekke opp H, men for meg har hun alltid bare vært en venn. Og jeg kjente henne tross alt først.

(mann 55 år fra Oslo) ti. 6 des. 12:07 Privat melding

Nei, H i den historien er en kvinne. K og T er menn.

(kvinne 31 år fra Rogaland) ti. 6 des. 12:32 Privat melding

@Multivit: Helt enig med deg der altså, la det ligge.

@TS Finn deg ei ny som du blir intressert i. Og la dame ligge, om dere er ment for hverandre.Så blir det dere tilslutt. Men nå som hun har samboer......halsbånd...ikke bra.

Skjult ID med pseudonym helten on. 7 des. 21:14

Grunnen til at jeg er her inne er at jeg var i andre enden av det du beskriver. Dvs min samboer gjennom nærmere 10 år tiltrakk seg en fyr på jobben hennes og han var ikke den som lot et etablert forhold stoppe sine tilnærmelser. Hun var heller ikke tydelig ovenfor ham at hans oppmerksomhet var uønsket og lot ham holde på lenge nok til at hun ble litt fascinert. Og fascinasjonen skapte problemer på hjemmebane, og nå er det altså slutt mellom oss. Mitt liv er nærmest i ruiner og jeg har null tro på at de har noe fremtid sammen ettersom de ikke har i nærheten av samme felleskap som vi hadde. Når det skjærer seg sitter vi alene og ulykkelige begge to, kanskje uten mulighet til å tilgi hverandre, og miljøet på jobben deres blir også rimelig kleint tenker jeg.

Moralen er at det er lett å skape konflikt i noen andres forhold, og selv om du kommer "seirende" ut av det er det vel neppe noen garanti for at du er noe bedre for henne enn hennes nåværende mann er. Å kontinuerlig legge an på noen som er i et seriøst forhold er direkte ufint, og risikoen for høy til at det er verdt det.

Skjult ID med pseudonym jente on. 7 des. 21:28

En badboy ville bare kjørt på... og oppnådd det han ville. Uansett; man lever bare en gang. Og... når vi er oppe i 30-40-årene må vi gripe de sjansene vi har. De som er verdt å satse på, vokser ikke på trær.

@lionking - ja, det ville visst tydeligvis du og?

Men hva når /hvis de to blir samboere? Kan han stole på henne når hun drar på jobb/ seminar osv. senere hvis han greier å sjekke henne opp nå?

Skjult ID med pseudonym Mann fr. 16 des. 23:00

Det har gått noen dager siden jeg startet denne tråden, men jeg sliter fortsatt (om ikke enda mer) med dilemmaet. Følelsene blir egentlig bare sterkere, samtidig som jeg ser alle dilemmaene og egentlig bare ønsker å fortrenge det hele. Det er ikke til å unngå at vi møtes ofte på jobb. Jeg tror aldri det blir oss to, men samtidig så trykker de følelsene såpass på inni meg at jeg er redd jeg bryter ut noe jeg ikke burde en dag.
Det er faen ikke lett!! :)

Jeg vil egentlig helst at vi bare kan være gode venner og kollegaer, og håper egentlig det er det alt ender med. Men er det ikke dumt å trykke ned noe som er så sterkt for meg??

Skjult ID fr. 16 des. 23:56

Hadde jeg vært deg så hadde jeg latt dama være. Er ikke noe pent å ødelegge et forhold, selvom det kanskje skranter litt..
Prater da om erfaring, dette var noe som ødla mitt forhold. la henne være og være heller en god venn.
du sier jo selv at henne vil prøve å fikse opp i forholdet, så da er det vil ikke noe vits å satse på henne da? og siden henne prater om forholdet sitt, og ikke minst at henne tror det vil komme til å vare, betyr jo at henne ikke har noen spesielle følelser for deg... men det er min mening da.

Skjult ID med pseudonym Mann sø. 18 des. 20:45

Jeg skjønner!
Dilemmaet nå har vel mer gått over til om jeg bør fortelle henne situasjonen.

Kanskje vi begge kan ta det med et smil og få et bedre vennskap i etterkant hvis jeg er ærlig nå? Både mot meg selv om henne. Føler jeg bør tømme ut følelsene på en måte, og heller starte et vennskap. Blir det for dumt? Eller går det an å gjøre det på en ålreit måte?