Alle innlegg Sukkerforum

Kjære utro sukkerbiter

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Kollega on. 7 des. 16:04

Kjære alle utro sukkerbiter. Dere som er her inne til tross for at dere er i forhold.

Jeg skriver ikke for å dømme dere, det får andre ta seg av. Men jeg skriver for å fortelle hva jeg nettopp fant ut. En sukkerbit som jeg har hatt litt kontakt med tidligere, men som har vært veldig til og fra på sukker, viser seg å være samboeren til en kollega av meg. Jeg synes dette er kjempevanskelig. Sist jeg fikk melding fra han her på sukker visste han at samboeren ventet barnet hans.

Jeg kommer ikke til å fortelle noen om dette. Men det som gjør situasjonen utfordrende er at han har vært innom arbeidsstedet vårt i yrkessammenheng, og at jeg har fortalt flere kollegaer at jeg har snakket med han på sukker. Jeg forsøkte å spørre han om det ikke var han jeg hadde fått melding av 6 dager tidligere (selvsagt på tomannshånd), og han latet som han ikke skjønte hva jeg snakket om. Jeg kunne forsøke å lure meg selv, men nicket på sukker, navnet på herren som var innom jobben min og navnet på samboeren til kollegaen min er identisk...

Så, kjære utro sukkerbiter: Vennligst ikke vis ansiktet deres! Jeg har ikke lyst til å havne i denne situasjonen igjen! Jeg kommer som sagt ikke til å tyste på han, men flere kollegaer vil idenfitisere han som sukkermannen som jeg har snakket med... og nå - samboeren til en kolega.

(mann 36 år fra Østfold) on. 7 des. 16:07 Privat melding

Jeg skal vurdere saken.

Skjult ID med pseudonym Mort1 on. 7 des. 16:16

Du burde absolutt tyste da. Det er så barnslig å holde igjen slik informasjon og la den ene parten leve uvitende videre i falsk kjærlighet bare fordi du ikke vil føle deg utilpass.

(kvinne 35 år fra Oslo) on. 7 des. 16:17 Privat melding

Hva gjør det godt hans gravide samboer at hun ikke får vite det??? Og den som ikke vet har det ikke vondt??? Utsetter man bare vondt og værre?

Er du som medlem her tvunget til taushet fordi han har vært så snill? (har han vært snill?? :p)
Kollegaen din teit?
Og om ingen sier ifra så vil det vi så er imot bare fortsette?

Dette er bare noen spørsmål du sikkert allerede har stillt deg selv TS..

Og mest av alt.. Er det barnet som skal komme som vil ha det fint med en bastard til far?

Skjult ID med pseudonym uflaks on. 7 des. 16:29

@ sliteren

du dømmer de fleste kvinner, men mener at man ikke kan dømme en mann som beviselig har vært utro?

Skjult ID med pseudonym uflaks on. 7 des. 16:31

Ikke rart at du ikke lykkes, forresten. Du kaller kvinner søppel. Stokk dum er du.

Skjult ID med pseudonym yeppyepp on. 7 des. 16:32

Ta en utskrift av profilen hans og send den til dama. Trenger ikke å havne tilbake på deg, så slipper du byrden ved å tyste, samtidig som samboeren får vite hvordan det ligger an.

Skjult ID med pseudonym uflaks on. 7 des. 16:32

...og sletter de dumme innleggene etter hvert. Kanskje like greit.

(mann 36 år fra Østfold) on. 7 des. 16:36 Privat melding

Jeg lurer litt på hvor @uflaks fant de bevisene hen.

(mann 31 år fra Oslo) on. 7 des. 16:40 Privat melding

Kjedelig for bestevenninna til søstra di, hun burde fått sett de bildene og filmene....

Skjult ID med pseudonym banditten on. 7 des. 16:43

Jeg havde sagt det, hvis jeg nogen jeg kendtes dame var at finde på et datingsite. Uden et sekunds tvivl.

Skjult ID med pseudonym Søtstoff on. 7 des. 16:46

Enig med banditten. Jeg sier fra om sånt uten å nøle. Om jeg sier fra til vedkommende selv eller til partneren avhenger litt av hvor godt jeg kjenner dem, men jeg holder ihvertfall ikke kjeft om det.

Skjult ID med pseudonym bors on. 7 des. 16:49

@Dize
Ikke engang sagt noe til ham om at du visste hvem hans kone var? :)

Skjult ID med pseudonym Mort1 on. 7 des. 17:35

@sliteren

Du motsier deg selv så mye her at det går ikke an å ta det seriøst. Ingen grunn er god nok for utroskap. Skal man ligge med noen andre når man er i et fast forhold, kan man slå opp...

(kvinne 43 år fra Aust-Agder) on. 7 des. 17:41 Privat melding

Jeg ville ha følt det forferdelig å få vite i etterkant dersom noen faktisk visste om at mannen min var utro, men lot være å informere meg av "hensyn" til seg selv, mannen min eller meg.
Hensynet til meg ville jo strengt tatt vært svært misforstått dersom noen overhodet skulle få seg til å tro at jeg kom bedre ut av det å ikke få vite sannheten.

Det er alltid bedre med en beintøff sannhet rett i trynet, enn å få servert løgner hver dag. For det er jo strengt tatt å bidra til å opprettholde en stygg løgn når man tier om forferdelige ting.
Og utroskap er en forferdelig ting.

Setter man seg inn i tre situasjoner, den utro sin, den som får vite om utroskapen, og den som blir bedratt sin situasjon. Så er det vel strengt tatt den som blir bedratt sin situasjon man aller helst ikke ønsker å havne i. Og å evt få vite at man var "den siste" som fikk vite om utroskapen, og at mange visste det men ikke fortalte noe, føles som et enda større svik. Ikke bare fra sin mann, men også fra evt venner og bekjente.

Heller et havarert ekteskap, enn et ekteskap bygget på løgner.

Skjult ID med pseudonym Søtstoff on. 7 des. 17:46

Det Minney sa!

Skjult ID med pseudonym mio on. 7 des. 17:50

Utroskap er ikke akseptabelt. Men jeg syns nok det er en viss forskjell på følelser som oppstår blandt folk som tilfeldig møter hverandre, og det å gå aktivt inn på en datingside.

(kvinne 43 år fra Aust-Agder) on. 7 des. 18:06 Privat melding

@TJ

Man kan ikke gå rundt og tro at voksne folk blåser hue av seg fordi at de får servert sannheten. Slik sett er det nok flere som står i fare for å få problemer av å leve på løgner over lang tid.

Og uansett så er det den som er utro som sitter igjen med "blod på hendene" dersom partneren gjør noe dumt som resultat av utroskapen. Om den "bomba" sprekker fordi noen sier det, eller den sprekker på et senere tidspunkt, så er det jo den som har laget og plassert ut bomba som står ansvarlig for absolutt all skyld.

(kvinne 37 år fra Sør-Trøndelag) on. 7 des. 18:13 Privat melding

Hvordan kan folk gjøre sånt???? HVORDAN?
Hvor er all respekt for partneren? Spiller ikke no rolle om man har kranglet hver dag i ett år, man GJØR da ikke sånt???
Er det rart man får tillitsproblemer...

Skjult ID med pseudonym Søtstoff on. 7 des. 18:34

Det Minney sa enda en gang. Fanken så godt 'a både tenker og formulerer seg, da.

(mann 42 år fra Oslo) on. 7 des. 18:37 Privat melding

Voksne mennesker har godt av sannheten fra likesinnede innimellom ikke bare fra barn.

(mann 46 år fra Møre og Romsdal) on. 7 des. 18:38 Privat melding

hvis en forteller alle en kjenner om det man vet, unntatt han/hun som blir bedratt, så kan man heller la være å si noe som helst

Skjult ID med pseudonym Everett on. 7 des. 18:45

Det trenger jo ikke ende med selvdestruktivitet for den forsmådde.
Nevnte jeg den omgangen min far fikk da han ble avslørt?
Han overlevde visst.
Men det hadde vel egentlig ikke utgjort noen forskjell for meg om han ikke hadde det.

(kvinne 43 år fra Aust-Agder) on. 7 des. 18:45 Privat melding

@ tj

Så dersom feks en mor hadde blåst hue av seg fordi jeg hadde levert inn bekymringsmelding til barnevernet om at hennes barn ble antastet av sin far (og det var sant), så ville det vært min feil?
Nå er selvfølgelig dette en langt mer alvorlig sak enn utroskap.
Men likevel, dersom man skal "plassere" skylden på den som forteller om "hemmeligheter" som strengt tatt går utover andre mennesker, så er det noe alvorlig galt noe sted.

Da kan jo folk ture frem som de vil, fordi ingen "kan" si noe i tilfelle den som får vite sannheten ikke tåler å høre den.
En mor kan jo føle seg ekstremt skyldbetynget dersom hennes barn har blitt utsatt for overgrep, og dermed ta livet av seg fordi hun ikke takler byrden. Men likevel så bør hun få sannheten.

Man kan aldri gå rundt og skjule grove overtramp og løgner bare fordi man kan risikere at det finnes folk som er så skjøre at de ikke takler det. Da vil det jo også være mange som "må" bli i et forhold, fordi det faktisk finnes mennesker som tar livet av seg når partneren gjør det slutt.
Men det er jo ikke partneren som gjør det slutt sin skyld at voksne mennesker er så "psyke" at de velger en "løsning" som selvmord.

Hvor mange vet du om som faktisk har tatt livet av seg pga utroskap? Og hvor mange vet du om som ALDRI ville ha funnet på å ta livet av seg dersom de fikk vite at partneren var utro?
Skal man basere alt man gjør og sier på de som ikke takler livet bedre enn det?
Da får man jo både munnkurv og handlingskurv på svært mange områder i livet....og det blir for dumt ;)

Skjult ID med pseudonym Mort1 on. 7 des. 18:51

"Vi har ikke så stor kontroll over våre egne handlinger som vi gjerne liker å tro. Hver sin mening selvfølgelig, men jeg kan tilgi utroskap hvis vedkommende virkelig angrer."

Om du kan tilgi det er en annen sak. Men du mener altså at med mindre dama di blir tatt på fersken, kan du fint leve i uvissheten om at hun er utro?

Skjult ID on. 7 des. 18:51

Om kona mi bedro meg ville jeg ikke ønsket at andre skulle fortelle meg. Vi kan tåle det vi selv finner ut om hverandre om det skulle være noe, men å høre det fra andre ville nok endt med skilsmisse.

Skjult ID med pseudonym xxx on. 7 des. 19:24

Jeg ble bedratt av x'en min og fikk vite det av noen venner, jeg ble iallefall veldig glad for at de fortalte meg det. Og seff ville jeg ut av forholdet, er det noe jeg ikke samler på så er det søppelmannfolk som absolutt er nødt til å være utro samma F...
Nesten så man vurderer å være singel resten av livet fordi det er en hel haug med utro folk overalt, både innpå sukker og andre nettsteder er det akkurat like dan.
Var en gift mann fra østlandet som skulle til tr.heim på jobb, han sa han ville komme innom meg når han skulle opp hit :O Det kunne han bare drømme om for gifte menn vil ikke jeg ha. Skjerp dere sier jeg til de som er utro!

Skjult ID med pseudonym Mort1 on. 7 des. 19:40

@Fraaank

Tydeligvis ikke sterkt nok.. Siden du er her.

"krav" sier du. Er troskap virkelig et negativt ladet krav til en partner?

Skjult ID med pseudonym Mort1 on. 7 des. 19:55

@Fraaank

Som jeg sa, det er ikke det å tilgi utroskapen jeg ser ned på her, det er de som synes at folk like godt kan leve i uvitenhet.

Skjult ID med pseudonym banditten on. 7 des. 20:12

Du er fuld af lort frank.
Det ene øjeblik sidder du og skriver hulkehistorier og vil at alle skal have ondt af dig og føle med dig - tale åbent om følelser osv osv. Og det andet sidder du og kritiserer folk som er åbne om hvad de mener.
Og hvilken forskel gør det at de skriver anonymt eller ikke? Lad nu være med at opføre dig som en klaphat bare fordi du er uenig med nogen.

Indgår man i et ægteskab så er man indforstået med at den sociale konstruktion betyder monogami om ikke andet er aftalt. Sekundært, hvis du gør ting som ikke alle kan tåle at høre om så bør du nok ikke gøre det til at begynde med. Så simpelt er det.

(mann 38 år fra Vestfold) on. 7 des. 20:44 Privat melding

Utroskap er patetisk i utgangspunktet. Og i tillegg være medlem på sukker mens en er i forhold? Vel, det sier det meste om moralen på vedkommende.
Mange forklaringer finnes der sikkert, men ingen god nok for meg.

"nuff said"

Skjult ID med pseudonym TheWayItIs on. 7 des. 21:02

@Fraaank
Synes du virker storsinnet. Jeg føler egentlig jeg forstår alle her inne. For noen år siden hadde jeg helt samme null-toleranse på utroskap som mange andre her inne. Men så begynte jeg å henge litt med ei på jobb, og lærte henne utrolig godt å kjenne. Hun hadde en samboer som hun hadde vært sammen med i 8 år, men hadde blitt veldig usikker det siste året. De er begge veldig selvstendige, og lever hver sine liv, men hun hadde knapt sett noe til han i det hele tatt siste halve året pga. jobb, turer han dro på, etc. Dette var visst et problem de hadde hatt hele veien...

Uansett, vi hadde en usedvanlig god tone og hang sammen uten andre intensjoner enn at det var hyggelig. Vi trente sammen, dro på noen turer der det alltid var mange andre med også, hun prøvde ut noen av mine hobbyer, jeg noen av hennes, og det var det.

Så plutselig satt vi i det med følelser begge to. Ikke kan jeg helt huske hvor de kom fra, og tror vi ble like overrasket begge to. Og det virker helt surrealistisk, for før vi visste ordet av det hadde det gått for langt. Har snakket mye med henne om dette i etterkant, siden vi ble deprimerte av det begge to. Og som hun sier har hun vært så motstander at utroskap og argumentert så hardt i mot det i alle sammenhenger at hun egentlig ikke engang hadde vurdert muligheten for at det kunne komme en slik fristelse. Og dere kan tenke hva dere vil om dette, men jeg kjenner både henne, meg selv og mennskene rundt meg så godt at jeg vil hevde vi ligger veldig høyt oppe på verdi og integritetsskalaen..

Uansett, som kollegaer er vi fortsatt nødt til å omgås, og vi har pratet oss ut av det meste sålangt. Men for henne er nesten det verste å føle noe for noen annen enn den ene hun burde føle alt for at hun føler seg utro hele tiden, hver dag. At hun har det vondt har også samboeren fått med seg, så det virker som om ting er på bedringens vei...

Det er kjipt - for alle parter - og aldri noe som var planlagt. Egentlig en tap-tap situasjon fra ende til annen. Og i dette tilfelle er ikke jeg i tvil om at det eneste riktige er å ikke si noe.

Skjult ID med pseudonym RR on. 7 des. 21:06

@TheWayltls

Innlegget ditt lukter litt troll, men la gå, jeg biter.

Før jeg hamrer løs på verdiene dine skal du få svare på et spørsmål:

"Og i dette tilfelle er ikke jeg i tvil om at det eneste riktige er å ikke si noe."

- Hvorfor ikke?

(kvinne 31 år fra Rogaland) on. 7 des. 21:08 Privat melding

Jeg hadde også sagt det. Gikk gjennom gutter her inne på sukker tidliger denne uken og fant type til søskebarnet mitt. Da tok jeg tlf og ringte henne. Om de er kjæreste så burde han vel ikke være her inne å sjekke damer synes jeg.
Vet ikke hvordan det går med dem.Tvile på at jeg ser profilen hans igjen her....hohoho.

Sånne menn må tas i "nakke" håret!!!

Skjult ID med pseudonym Kollega on. 7 des. 21:52

Det skal sies at han ikke har profil her nå. De gangene jeg har sett han online, og evt fått melding fra han så har han vært deaktivert like etterpå. Som sagt ikke noe flørting mellom oss.

Jeg vet ikke om han har gjort noe mer enn å vært online på sukker mens han har kjæreste. Ergo vil jeg heller ikke ødelegge noe som ikke bør ødelegges. Selv om det er feil for meg at en partner plutselig er online her, så vet jeg ikke om han har gjort noe annet enn å være online. Jeg vet ikke om han har vært utro. Kan hende at han har freaka ut av situasjonen (plutselig ble hun gravid), og logget seg inn her for å booste egoet sitt.

(kvinne 38 år fra Vestfold) on. 7 des. 22:23 Privat melding

Jeg tenker at om man har "baller" nok til føkke med ett annet menneske på den måten,
må man fa.. meg ha "baller" nok til å BLI konfrontert med det !!

Sannheten kommer alltid for en dag,alltid..

(mann 41 år fra Sør-Trøndelag) on. 7 des. 22:33 Privat melding

Den personen må være helt blåst i hodet. Han aner ikke hvor mange han sårer da. Kan han leve med dette? Og tenk på ungen når han blir født da uten noen pappa. Sånt faenskap som utroskap,bør man fortelle om asså. Kan ikke holde dette for seg selv å ikke si noe om det. Tenk på de som blir såret og går rundt å ikke vite om dette. Jeg har ikke i havet hatt samvittighet til å holde noe sånt skjult hvis en jeg kjente har blitt utsatt for dette. Utroskap er helt forferdelig.

Skjult ID med pseudonym TheWayItIs on. 7 des. 23:04

@RR
Ok, av og til skriver jeg ikke klart nok. Med "gått for langt" siktet jeg til følelsene som vi tillot å oppstå. Vi gikk aldri fysisk lenger enn å sitte å holde hverandre litt når vi hadde som verst i etterkant.

Og ang. verdier, jeg skal innrømme en ting. Jeg hadde ingen anelse om hva jeg gikk til, og det gikk ikke opp for meg før det var for seint. Har aldri fått slike følelser for noen før, og aldri på den måten - og først etter nesten ett år. Og hadde det ikke vært for at jeg har opplevd det hadde jeg ikke trodd på meg selv her jeg sitter og skriver nå...

Egentlig ble dette bare teit. Kanskje. Ikke veit jeg. Har jo ikke noe med denne tråden å gjøre heller. Kanskje. Føler det eneste som er sikkert er at livet lærer meg stadig større ydmykhet. Ting er aldri sjelden svart-hvitt, og mener det er naivt å tro at en selv er så mye bedre enn andre i denne verden, selv om andres handlinger virker aldri så uforståelige.

Forøvrig er jeg enig med konsensus i denne tråden. Veit ikke helt hva jeg ville med innspillet mitt jeg...

Skjult ID med pseudonym RR on. 7 des. 23:07

@TheWayItIs

Jeg bryr meg ikke om følelsene dine. Jeg lurte bare på hvorfor tredjeparten ikke skulle få vite noe.

Skjult ID med pseudonym Mohaha on. 7 des. 23:12

Og kvinne 81 klarer IGJEN å skrive det teiteste innlegget som tenkes kan. Hun overgår seg selv og alle andre i himmelropende dumskap! Hurra!

(kvinne 43 år fra Aust-Agder) on. 7 des. 23:23 Privat melding

@tj

Er vel ingen som har utnevnt meg til bøddel.
Jeg bare gjør mot andre det jeg hadde ønsket at andre hadde gjort mot meg.
Ingen av mine venninner jeg har snakket med om dette hadde ønsket at noen faktisk visste og lot være å fortelle dem. Det hadde vært utrolig dårlig gjort, og ikke skånet dem en smule.
Å være "den siste" som får vite at man blir bedratt kan være vel så "triggende" på avtrekkeren som å få vite det tidlig.
Hva hvis en du kjente tok livet av seg fordi du unnlot å fortelle? Og at det var fordi dette hadde pågått i flere år bak hennes rygg at hun tippet over? At det å få vite det tidlig i utroskapen kunne ha unngått å gi den ekstra belastningen hun ble utsatt for?

Men jeg ville jo ikke kalt deg for bøddel av den grunn.

Skal man se på at mobbing foregår uten å si noe? Fordi man ikke "har noe med det". Eller har man som medmenneske en form for "plikt" til å si ifra? Hva med krenking av andre som foregår bak deres rygg? For meg er utroskap vel så krenkende som mobbing. Utroskap kan få folk til å føle seg skitne, lite verdt, krenket, lyvd for, forrådt, osv...... Og slikt er vel alltid best å jobbe for å stoppe så tidlig som mulig?

Og så til noe annet.
Jeg for min del kunne kanskje ha tilgitt dersom han kom og fortalte det selv. Med en gang etter at det hadde hendt. Å dra det ut i tid, i det hele tatt vurdere om han kunne fortsette forholdet på en løgn, eller at jeg fikk høre det av andre, ville vært omtrent umulig å tilgi.
Spesielt det når man får høre det av andre....da vet man aldri om han var lei seg for utroskapen eller det faktum at han ble tatt for det.

Skjult ID med pseudonym TheWayItIs on. 7 des. 23:25

@RR
Hvis en jeg var glad i og hadde bodd sammen med i 8 år plutselig skulle få følelser for en annen, så hadde jeg stolt på at hun visste å håndtere det på den beste måten. Problemet ligger i hennes hode, ikke mitt. Om hun klarer å løse det og ingen skade er skjedd, så vil jeg helst ikke vite noe om det. Bare hvis hun vil at jeg skal vite det.

Eller sett fra mitt ståsted: Hun kjenner han. Jeg har aldri møtt han. Så hun er i en mye bedre posisjon for å avgjøre hva som er best for dem. Og jeg respekterer henne såpass at jeg tror hun finner ut hva som er best selv..

Og herregud. Det er enorm forskjell på å aktivt oppsøke et svik, eller å havne i det pga. naivitet og uvitenhet - og angre bittert i etterkant. Som sagt, jeg var en gang en av de som ikke kunne forstå hvordan sistnevnte kunne skje, det trekker jeg nå tilbake.

Skjult ID med pseudonym Powpow on. 7 des. 23:32

En utro sukkerbit er vel strengt talt en saltstøtte vel? :P

Uansett, er du utro må du ta til takke med de konsekvensene som måtte komme din vei. Samme om du var naiv i gjerningsøyeblikket eller gjorde det med overlegg.

Skjult ID med pseudonym Veteran on. 7 des. 23:33

Det er noe som heter å passe sine egne saker! Det er alltid de tanketomme som vil angi andre, uten tanke på konsekvensene. Så også i denne tråden.

Skjult ID med pseudonym Kora on. 7 des. 23:50

Jeg syns du skal si det til henne.

Jeg var i samme situasjon for mange år siden, vi hadde kjøpt hus sammen, og hadde sat i gang med å prøve å få barn. Et vennepar av oss oppdaget hva han holdt på med. De hadde diskutert fram og tilbake i ett døgn, før de bestemte seg for at de MÅTTE fortelle meg det.

Det var utrolig tøft å få bena slått vekk under seg på den måten, men jeg er fortsatt takknemlig mot dem for at de sa det til meg. Jeg ville jo ikke leve med en som han. Han hadde vært notorisk utro helt fra starten, og "dyktig" nok til at jeg ikke fattet mistanke.

Om jeg slet i ettertid (hvilket jeg selvsagt gjorde) var jo ikke det "varslerne" sin skyld. Han alene var den som sto for utroskapen.

Jeg møtte ham igjen for noen år siden, Da hadde han fått barn med en annen kvinne han bor sammen med, Han prøvde seg på meg!!!!!. Jeg ringte henne jeg, Og fortalte alt. Hun takket meg, og sa at hun allerede visste hvordan han var, men siden de hadde barn sammen var det vanskelig å bare gå.

Si ifra, er mitt råd. Ingen fortjener å leve i uvitenhet om hva deres partner driver med bak deres rygg.

Syns forøvrig Minney har modne og gode tanker om dette temaet.

Skjult ID med pseudonym morradi to. 8 des. 00:17

1) I følge trådstarter har hun ingen informasjon om at vedkommende er utro, ergo er det ikke noe å melde om.
2) Hun skal ikke si ifra (hennes egen konklusjon)
3) TS har ikke selv flørtet med mannen, eller vært utro med han.

ERGO: "Hele" forumet hisser seg opp over storm i vannglass. Så vidt meg kjent er det ikke ulovlig å ha profil her for de som har kjæreste. Skal vi begynne å dømme folk før de har gjort en ugjerning, så er jeg redd for at nesten alle de som har skrevet innlegg i denne tråden kaster stein fra glasshus. Rekk opp hånden den som aldri har tenkt noe de veit at ikke er "lov"!

Min mening: Utroskal er aldri greit, og den som er tredje part i utroskap og veit det er like ansvarlig for et svik som den som er i forhold. Man bør melde i fra til rett "innstans" om det man veit at er galt, så fremt det finnes håp om at innmelding av "sak" kan føre til bedring for den lidende part.

Skjult ID med pseudonym kameleonen to. 8 des. 00:26

Kollega
Lite hyggelig situasjon!
Slikt kommer alltid for en dag, umulig å holde hemmelig i lengden.
Finnes mange eksempler på at det er best å holde seg unna i slike tilfeller.

Skjult ID med pseudonym RR to. 8 des. 00:27

@TheWayItIs

The spørs vel hva man anser som "skade". Jeg synes i alle fall det er opp til den uvitende partneren å bestemme selv.

Og skal man ikke si fra, bare fordi noen ikke vil vite det? Hva med alle de som vil vite det?

"Det er enorm forskjell på å aktivt oppsøke et svik, eller å havne i det pga. naivitet og uvitenhet"

- Jeg ville blitt nøyaktig like knust hvis jeg fikk fortalt at hun jeg var sammen med var utro, uansett hvilken årsak som ligger bak. Og jeg ville gått fra henne, uansett hvor mye hun angret. Noen kan tilgi utroskap, andre ikke.

Skjult ID med pseudonym TheWayItIs to. 8 des. 01:36

@RR
Ja, vi er forskjellige. Som er er hele poenget. Og som er grunnen til at det å dømme andre basert på ens egne erfaringer egentlig er litt korttenkt.

Jeg kan tenke meg at f.eks. han det er snakk om i denne tråden lever i en realitet der dette ikke tilsvarer noe svik. Og det er sikkert erfaringer, sår og følelser fra hans fortid som har gjort at han tenker som han tenker. Og når han fremstår han som en idiot og en drittsekk og folk behandler han deretter - kanskje uten å egentlig ha belegg for det - så blir det bare verre. Vi mennesker blir slik vi behandles. Slik vi behandler oss selv, og slik vi blir behandlet av andre.

Og når det gjelder henne så får jeg helt vondt i magen av å tenke på at hun lever på en løgn, og at hun blir bedratt. Hvis hun blir det. Det er ingenting som rettferdiggjør at mennesker må lide. Det er forferdelig, uansett, og man kan ikke argumentere for at det er greit. Så alle parter i denne diskusjonen har på en måte rett, eller feil, avhengig av hvilket nivå man diskuterer saken på.

Min teori er at mennesker ikke helt veit hvilken sannhet de søker. De bare veit at de søker, etter noe, som kan hjelpe til med å stabilisere deres kaotiske indre. Som oppstår ved at vi alle har blitt gjort urett, og gjort urett mot andre. Ofte selv med bare gode intensjoner.

Som sagt, livet gjør meg ydmyk. Alt er så komplisert at man skal være forsiktig med å hevde at det engang finnes noe slikt som absolutte sannheter. Og uten dem kan man ikke dømme noen for noe.

Bare for å kaste ut noen tanker. Burde sikkert latt være...

Livet er ikke enkelt. God natt.

(kvinne 40 år fra Buskerud) to. 8 des. 07:10 Privat melding

Jeg ville aldri blandet meg, jeg ville kanskje vurdert det om det var en av mine nærmeste venner..men da ville jeg snakket med den som var utro først, og forsøkt og få vedkommende til og si det selv.

Ifht den episoden jeg opplevde, så kommer jeg aldri til og si noe. HAN sa jeg det jo til, han vet at jeg vet. Men jeg vet også at hun har tilgitt så mange utroskap fra han, at til syvende og sist hadde jeg blitt den store stygge ulven. Hun ville tilgitt han..og syntes det var ubehagelig at jeg visste og kuttet kontakten med meg. OG det er det ikke verdt, så jeg kommer ikke til og si noe.

FOlk får feie for sin egen dør, rettferdiggjøre ting for seg selv, og jeg tror den bedratte parten vet..innerst inne føler man når noe er så feil i et forhold. Og det er ikke min oppgave og rive noens illusjoner.

Skjult ID med pseudonym ANtON to. 8 des. 07:22

Jeg har blandet meg i sånn før. Det kom ikke noe godt ut av det, annet enn at han sluttet å være utro og jeg mistet to venner. Men - jeg hadde gjort det igjen. Om ikke annet, så fordi jeg ikke vil være venner med utro mennesker, så jeg hadde jo mistet dem som venner okkesom.

Skjult ID med pseudonym -missi- to. 8 des. 08:04

Verden er et hav av gråsoner såpass har jeg lært oppigjennom åra..alikevell er det jo sykt dårlig gjort mot dama hans som går der å venter hans ufødte barn..ofrer seg for dem,ødelegger kroppen sin osv..MEN vi veit jo ikke årsakene rundt det her...men hadde det vært meg vill jeg vist om det i stedet for å gå der uvitende..forstår veldig godt at det er vanskelig å finne ut hva man skal gjøre i en sånn situasjon..livet består av en haug med vanskelige valg og er ikke allti man forstår hvordan folk tenker før man sjøl har vært i den situasjonen..

(kvinne 40 år fra Buskerud) to. 8 des. 08:37 Privat melding

Ødelegger kroppen sin? Så det er et såå stort offer og få barn at det er en del av argumentasjonen? Man ødelegger ikke kroppen sin, man blir mamma!

Skjult ID med pseudonym Tja to. 8 des. 10:24

tj, Flottere under kan jeg være enig i, men flottere etter? Strekkmerker, hengepupper, slapp i underlivet og diverse annet forfall? Nei det er jeg ikke enig i er en god ting.....

(kvinne 40 år fra Buskerud) to. 8 des. 11:00 Privat melding

Tja: har du vært litt uheldig i valg av dame eller? Du får det til og høres ut som en tom sekk med poteter, hvordan er du selv?

Skjult ID med pseudonym RR to. 8 des. 12:09

"Alt er så komplisert at man skal være forsiktig med å hevde at det engang finnes noe slikt som absolutte sannheter. Og uten dem kan man ikke dømme noen for noe."

Hva med kriminelle handlinger? Som vold, drap, ran osv?

Skjult ID med pseudonym drittsekk? to. 8 des. 12:53

Du verden så mange medlemmer moralpolitiet har fått her inne. Morsomt å se folk sitte å snakke om ting de overhodet ikke vet noenting om.

La oss ta min situasjon, jeg og fruen har etter mange år havnet på totalt forskjellige planeter hva sex og intimitet angår. Hun finner det rett og slett ikke interessant og sier direkte at hun ikke har noen behov. Og spar meg for "har du prøvd å snakkke med henne om det da??!" kommentarer, jeg har knapt gjort annet de siste 5 årene. Vi har sex kanskje 3-4 ganger i ÅRET. Og det er av typen medildenhetsex siden det er så lenge siden sist, som i tillegg er elendig. Det skaper store problemer i forholdet som ellers faktisk fungerer fantastisk. Vi har 3 barn og ingen av oss anser det som et alternativ å ikke ha daglig omsorg for dem.

La oss si du er venninna til fruen min, og fikk høre jeg slo opp fordi jeg ikke fikk meg noe, hva ville du ha tenkt? "Åh! Så bra, godt han bryter opp familien og et fungerende forhold heller enn å tilfredstille sine lyster andre steder! Bra gjort!" Eller ville du tenkt "HVA?!?!?! Egoistiske DRITTSEKK!!!" ?

Jeg føler meg ganske overbevist at de aller fleste hadde gått for sistnevnte. Det kunne rett og slett ikke falle meg inn å bryte opp 5 liv på bakgrunn av dette.

At jeg da en sjelden gang søker et eventyr jeg kan leve lenge på som gjør hverdagen til samtligere mye lettere greier jeg virkelig ikke å anse som en forbrytelse. Jeg er også ganske sikker på at hun har en følelse av at det skjer, samtidig som det ville blitt et helvete om det kom for en dag. Passiv fornektelse kan man vel kalle det.

Det er ingenting jeg heller vil enn å ha et fungerende sexliv og være 100% trofast, noe som hadde vært det minste problemet i verden om vi i det minste hadde noe som kunne ligne på et sexliv. Dette er dessverre ikke realiteten.

Jeg fordømte selv utroskap tidligere, men det er rart hva 8-10 år med total avvisning kan gjøre med hodet. Jeg har kommet til stadiet der jeg ikke engang anser det som utroskap, hva er jeg egentlig utro mot?

Grill meg alt dere orker, men før du selv har vært i situasjonen kan du aldri forstå.

Skjult ID to. 8 des. 13:09

TheWayItIs, bra innlegg!

Forstår ikke hvordan man kan være så svart-hvit på dette, innse realiteten dere er mennesker alle sammen. Av og til er det best å ikke vite. Missoppfattet snillisme i enkelte tilfeller. Hold munn og ta den overstimulerte samvittigheten en runde i den virkelige verden.

Heder og ære til tanken, i luftslott er alt mulig!

Skjult ID med pseudonym TheWayItIs to. 8 des. 13:40

@RR
Vil ikke fordømme noen jeg. Av prinsipp. Det føles godt å tro det beste om folk, selv om jeg stadig blir skuffet, og det er slik jeg vil være som menneske. Hvor mange av de som i dag er kriminelle tror du hadde det som plan da de var små barn som lekte med biler og dokker? Det betyr jo ikke at samfunnet ikke skal reagere på slike handlinger, selvsagt, men det bør være med intensjonen om å lage et bedre samfunn og ikke for å hevne seg, "ta noen" eller fordømme noen.

Og vi er alle så forskjellige at vi aldri vil finne noen vi synkroniserer 100% med til enhver tid. Det beste man kan håpe på et man gjør hverandre lykkelige, og så må man bare akseptere at det kanskje på visse området ikke blir helt optimalt, at det ikke helt går å løse det også, at at løsningen kanskje - måtte gud forby - er av en art som ikke er helt stuerein i vår sosiale kultur.

Skjult ID med pseudonym TheWayItIs to. 8 des. 13:43

@ Skjult ID
Takk :)

Skjult ID med pseudonym Powpow to. 8 des. 13:53

@drittsekk?

Hvorfor ikke bare fortelle henne det og få hennes samtykke når du først er i gang?
Folk får styre på som de vil, men jeg hadde hvertfall gjort det slutt om jeg var i et forhold jeg var så missfornøyd i.

Skjult ID med pseudonym drittsekk? to. 8 des. 14:19

@Powpow

Hvis du leser ordentlig, vil du se jeg ikke er misfornøyd med forholdet, KUN sexlivet, eller, mangelen på sådan. Å synliggjøre saken hadde nok neppe endt med noe positivt. Slik det er nå slipper hun å ta stilling til det, og er kanskje t.o.m fornøyd med at det er mindre mas. Hadde jeg spurt, fortalt eller verste at noen andre visste det hadde hun blitt konfrontert direkte med det på en helt annen måte og måtte ha tatt stilling til det og ville ha kjent på følelsen av det. Stor forskjell.

Skjult ID med pseudonym TheWayItIs to. 8 des. 14:20

Fraaank: Virker det som om jeg forventer mye av andre? Huff, vil ikke gi det inntrykket. Snakker mest om hva jeg forventer av meg selv, egentlig.

(kvinne 40 år fra Buskerud) to. 8 des. 14:39 Privat melding

Drittsekk: Skjønner deg godt jeg. Faktisk! Man skal være varsom med og dømme andre.

(mann 32 år fra Akershus) to. 8 des. 14:47 Privat melding

"drittsekk?"

Hva er fremgangsmetodene dine når du vil ha sex med fruen din? Er du rett på sak og sier du vil ha sex? I så fall ikke bruk den metoden, for da virker det som du tenker kun på dine egne lyster. Ha en koselig kveld sammen. Se en fin film drikk noe vin spis noe sjokolade og ha henne i armkroken din. Bruk hendene dine og fingertuppene til å kurtisere henne på ryggen og nakken. Katter og hunder elsker å bli klappet og når man klapper dem liker de deg, slik er det med mange damer og, spesielt de med langt hår. Stryk fingere gjennom håret hennes og på nakken og si noe fint til henne og innled et kyss. Så fortsetter du å bruke fingrene mens du kysser, gjerne beføl henne mellom bena, da burde hun bli kåt. Hvis ikke det funker er alt håp om sex med henne borte... Hvis det funker vil hun mest sannsynlig trives godt med det og oppleve det igjen..

Skjult ID med pseudonym Enigma to. 8 des. 14:54

TheWayItIs:
Synes du fremstår som voksen her, ærlig og oppriktig - ikke ufeilbarlig. Slik vi alle er.
Vanskelig tema - og det -skal- det være! Opplevde selv at typen min fra første forhold var utro mot meg. Et tilfeldig møte og som han fortalte om en tid etter - og jeg tilga han. Vi var unge da, og ikke gift. Blir annerledes når en er bundet opp etter mange års ekteskap og spesielt med barn i bildet.
Vil ikke være bastant. Ser ikke ting svart-hvitt. Det fins så mange nyanser, på alle områder. Det kan være bakenforliggende årsaker.

Slik "drittsekk" forteller om.
Men har du og kona di virkelig snakket sammen? Om behovet -ditt-? Greit at hun har gjort det klart at -hun- ikke har behov for sex. Hun har tydeligvis ikke vist interesse for -ditt- behov og hvordan du evt. skal håndtere dette. Arrester meg om jeg tar feil. Synes det høres veldig egoistisk ut av henne.
Hva med nærhet ellers? Fysisk, berøring, emosjonelt? Du sier det kun er fravær på det intime plan. Spør fordi jeg er nysgjerrig og vil lære, hvordan dere menn tenker (også kvinner).

Selv kan jeg ikke leve i et forhold der det fysiske mangler. Et viktig element som -må- være til stede og fungere for at jeg skal føle meg som et helt menneske og som Kvinne.
Har et inderlig ønske og håp å finne Han som jeg kan dele "alt" med. Et forhold basert på gjensidig tillit, respekt, trygghet ... osv. osv. med.
:-)

Skjult ID med pseudonym TheWayItIs to. 8 des. 15:01

Fraaank: Ahh, nei det kom feil ut. Folk overrasker meg positivt mye oftere enn negativt. :-) Men man stiller seg jo litt "for hugg" når man velger å stole på mennesker man i utgangspunktet ikke kjenner. Ikke alle veit å ta vare på denne tilliten, og noen få utnytter den...

Ellers er jeg ingen fan av å kreve. Det er en slags negativ energi knyttet til det som bare fører til dårlige følelser. Bedre å starte i andre enden med å få folk til å føle seg bra. Gir man av seg selv og oppmuntrer andre, vil de forhåpentligvis få lyst og energi til å gi noe tilbake også.

:-)

Skjult ID med pseudonym TheWayItIs to. 8 des. 15:05

Oi, der svarte jeg visst på et innlegg som ble borte...

Skjult ID med pseudonym Mort1 to. 8 des. 15:09

@drittsekk?

Du snakker om å bryte opp en familie osv. Hvis det er grunn nok for deg til å ikke gjøre det slutt, så er det vel det. Men jeg synes virkelig din kone fortjener å vite om du er utro. Så kan hun velge hva hun vil gjøre med saken. Selv om hun er klar over at du er misfornøyd med sexlivet, betyr det ikke at hun vil at du skal ha sex med andre.

Jeg ser mange av de som tilsynelatende argumenterer mot det jeg og andre har sagt i denne tråden, fortsatt tror dette har noe med selve utroskapen å gjøre. Jeg ville aldri tilgitt utroskap selv, men jeg har full respekt for de som kan det.

Det jeg prøver å påpeke her, er at den bedratte parten som sitter igjen burde i absolutt alle tilfeller få vite om dette, slik at han eller hun kan velge om h*n vil tilgi eller gå fra den utro personen.

Skjult ID med pseudonym drittsekk? to. 8 des. 15:26

@Tommy:

Tro meg, alt er prøvd. Når man er alene i Paris på en romantisk tur der man smører ekstra godt på og kjører alle triksa i boka og det fortsatt ikke blir noe, er faktisk alt håp ute spør du meg.

@Mort1

Hva som er riktig og ikke blir veldig vanskelig å definere. Er det riktig at hun setter meg i den situasjonen der jeg må velge mellom et liv uten sex, et liv uten familien eller utroskap? Blir det mer riktig av at jeg vet alle faktiske forhold og kan selv ta en avgjørelse?

Hva er verst? Å nekte noen å få tilfredstilt sine lyster, eller å være utro mot noen som nekter deg?

Personlig syns jeg den som nekter litt for ofte blir automatisk frikjent alt ansvar.

Jeg setter forholdet i fare ved å ha noen eventyr en svært sjelden gang
Hun setter forholdet i fare ved å nekte all sexuell kontakt

Jeg gir ihvertfall alt jeg kan av meg selv og virkelig prøver å tilrettelegge for et slags kompromiss. Èn ting er at hun ikke har noen behov for å få noenting gjort med seg selv. En annen ting er at hun også nekter å gjøre noenting med meg som strengt talt ikke krever noe av henne annet enn litt velvilje til å ønske partneren sin alt godt.

Skjult ID med pseudonym Mort1 to. 8 des. 15:59

Du vet i alle fall at hun er som hun er. Hun vet ikke at du er utro.

Skjult ID med pseudonym drittsekk? to. 8 des. 16:09

@Mort1

Hun vet det er stor sannsynlighet for det, men velger å ikke gjøre noe for å bekrefte. Å velge å ikke vite er også et valg.

Skjult ID med pseudonym bors to. 8 des. 17:43

La den som er uten synd kaste den første sten, er det ikke noe som heter det? :)

Skjult ID med pseudonym Lady to. 8 des. 18:12

Jadda enhver som er utro må jo alltid rettferdiggjøre seg selv....
Hva med å spørre seg selv om hva de hadde gjort hvis de ble bedratt?

Skjult ID med pseudonym Everett to. 8 des. 19:06

Min far fikk som tidligere nevnt mye bank.
Noen som har gjort det eller føler seg troende til det?

Skjult ID med pseudonym drittsekk? to. 8 des. 19:13

@Lady

Jeg hadde helt oppriktig blitt overlykkelig over at det faktisk eksisterte en lyst der

(mann 56 år fra Vestfold) to. 8 des. 19:15 Privat melding

Hallo deg.

Det er feigt å ikke si ifra til din kollega.

Dette kommer til å gjøre hverdagen din tøff og værre med tiden.

Vær voksen og si ifra.

Skjult ID med pseudonym Lady to. 8 des. 20:02

@ drittsekk?

Det er du som skal leve med din samvittighet ingen andre.

Skjult ID med pseudonym Powpow to. 8 des. 22:34

@bors
Jeg er uten synd, så jeg kaster gladlig rundt meg med stein! :P

@drittsekk?
Vi vet jo alle at sex er en stor del av et forhold. Du er misfornøyd med sexen, ergo er du også misfornøyd med forholdet, eller om du skal pirke, en stor del av forholdet.

Men du... kan ikke vi gjøre en deal da? Jeg er ikke så interessert i sex selv, så når jeg får meg dame, så kan du ha sex med min dame, så kan jeg ha sex de 3-4 gangene i året med din kone? Er ikke det en god deal? :P

Skjult ID med pseudonym jente to. 8 des. 22:53

Hei Drittsekk.
Ser deg abslolutt ikke som en drittsekk selv om jeg er sterkt i mot utroskap. Men det har jeg inntrykk av at du er også. Jeg kjenner en del menn i din situasjon, faktisk. OG jeg har et par venninner som aldri har sex med mannen sin. Men vet du hva? Disse venninnene er skrekkelig glad i mannen sin, og vil ikke såre ham. Derfor sier de at de ikke er INTERESSERT i sex - generelt. Det er dessverre ikke sant. De har bare - svært ufrivillig - mistet lyst på sex med partneren.

Så du tror virkelig ikke hun tilfredsstiller seg selv når du ikke er der? hmmm. Vel, jeg kjenner henne ikke - og for alt jeg vet kan det være tilfelle (særlig om hun er mishandlet, har hatt fæle fødseler osv). Men jeg vet mange har interessen i orden - de bare orker ikke presset fra partner. Og jo lenger det går uten - jo mer medlidenhets-sex føles det som, og DET er ikke sexy for noen av partene.

Må kommentere det du sier om Romantisk weekend i Paris - gjøre alt etter boka - massere - vin - osv.
Beklager. Det blir så feil som det kan få blitt for damer som sliter med lyst (men supert for alle andre!). Det oser jo sex-forhåpninger bare du sier "oss to" og "Paris". Nei-lampen skrus på med en gang på de føler presset.

NÅR var det dere sluttet å ha sex? Lenge siden?

Skjult ID med pseudonym drittsekk? fr. 9 des. 10:18

@Powpow

Fantastisk deal!! :) Gi lyd når du har funnet en lysten dame :p

@jente

Du har nok delvis rett, jeg vet langt på vei hva som er problemet hennes. Hun er en spenningsjunkie når det kommer til sex og tenning. Hadde det eksempelvis blitt slutt med oss og hun fant seg en ny ville de nok hatt sex hver eneste dag de første 2 månedene. Men så ville det raskt, og jeg vil tro enda raskere enn med oss, gått tilbake til samme situasjonen. Den ekstremspenningen som tenner henne er rett og slett klin umulig å opprettholde gjennom et langvarig forhold. Da må du i tilfelle kjøre et vanvittig taktisk og gjennomført hard-to-get spill som holder henne varm, det blir for min del uholdbart over tid, og føles veldig feil i det store og det hele. Jeg er mer typen som liker dyriske lyster der man river av hverandre klærne før man rekker å komme til senga, ikke taktiske spill der man later som man ikke er interessert.

Jeg er 100% sikker på at hun aldri tilfredstiller seg selv. Vanskelig å forklare hvordan jeg kan vite dette så bastant, men det er tilfellet.

Det hjelper selvsagt ikke på at det blir en ond sirkel, der jeg gjerne maser mer og hun får desto mindre lyst, osv.. Men jeg har også forsøkt å ikke røre henne på 4-5 mnd. Det hadde hun knapt lagt merke til og eneste respons var at det hadde vært utrolig behagelig og hun syns vi hadde hatt det bedre enn på lenge.

Hvis du sitter med god innsikt fra begge sider av bordet er jeg veldig interessert i å høre dine innspill og evt forslag til forbedring, det er jo ikke noe jeg vil mer enn at det skal fungere med henne.

Skjult ID fr. 9 des. 10:49

Ikke fortell meg om mannen min er utro! Jeg hadde lagt den personen som sa dette til meg for hat! Det er alltid mye innenfor et ekteskap andre ikke vet noe om, så derfor hold dere unna dere som tror dere vet best ved å tyste!!!!

(kvinne 39 år fra Hordaland) fr. 9 des. 12:08 Privat melding

har ikke lest hele tråden her... er imot utroskap,men det er da ikke svart/hvitt... og vet du TS at han har vært utro,eller bare at han er på sukker å flørter med jenter? selv ville jeg tatt det som tillitsbrudd,men er jo forskjell på prat/flørt og sex:)
@drittsekk? ja jeg misunner ikke deg situasjonen din,men din kone vet nok at du får deg andre steder.... og med så lite intimitet,er det ikke noe annet å forvente... sexlivet går vel opp og ned over tid,men langvarig slikt problem hvor ingen av partene heller vil bryte forholdet,kan vel fungere med åpent forhold...

Skjult ID med pseudonym jente fr. 9 des. 15:03

@drittsekk

Du ber meg om å si mer. Det skal jeg gjøre. Men jeg understreker at jeg ikke kjenner noen av dere og at jeg derfor kan ta feil. Det jeg uttaler meg om, baserer seg på det jeg har observert blant de parene jeg kjenner - men det er så mange likhetsstrekk dem i mellom at det kanskje er interessant for deg og.

Disse jentene som høyst motvillig har sex en gang i blant har IKKE mistet sin interesse for sex generelt, men lysten til å ha sex med partner er borte. Og de har alle noe felles: Han har mast om sex. ALDRI gjør det. ALDRI si at par pleier å ha sex minst en gang i uken. ALDRI bli sur om det ikke blir noe på deg etter litt massasje. (Mange jenter jeg kjenner orker ikke bli massert engang, fordi bare gruer seg til sexpresset etterpå).

Og jentene har alle gjort den tabben at de har hatt sex når de ikke har lyst bare for å være greie, for at han ikke skal bli sur. Det er drepen for det fysiske i et forhold. Egentlig skjer det noe uopprettelig første gang sex blir plikt og ikke lyst. Det er vanskelig å jobbe bort. Menn som tror god middag, barnefri, stearinlys og massasje er det som skal til for å rette det opp, bommer stygt.

Det som KAN føre til at lysten kommer tilbake er redselen for å miste hele deg. Om dere har det supert ellers og fungerer som et bra team, kan det hende lysten kommer når det blir en pakke-vurdering.

Du må aldri si at "Nå må du enten snart ha mer sex med meg, ellers så går jeg". Motviljen kommer til å stå i taket!

Nei, si rett ut at du føler deg avvist som mann og vil ut av forholdet. På den måten tar du ansvar for ditt liv, uten å legge press direkte på henne. Presset legger hun evt på seg selv. Ser du forskjellen?

Skjult ID fr. 9 des. 15:07

@drittsekk?
Grunnen til mangel på lyst hos kvinner kan være mangt. Vet selvsagt ikke hva grunnen er hos kona di. Det kan f.eks. være smerter i underlivet. Har selv erfaring. Det bare begynte, ble verre og verre. Og jeg hadde langtfra problemer på den fronten før dette inntraff. Dette varte i ca. tre år. Enhver tilnærming eller hint om intimitet gjorde at jeg trakk meg unna han (eksen). Bare det å gi en klem eller holde rundt. Dette er ingen god eller ideell situasjon for noen av partene. Jeg var ulykkelig og gjorde han ulykkelig. Sammen var vi ulykkelige. Nå endret også følelsene mine for han merkbart. Og jeg gikk fra han.
Det å overhodet ikke ha lyst til å ha sex med den du lever sammen med er helt forferdelig. Og jeg hadde dårlig samvittighet overfor han - hele tiden. Jeg var aldri utro, men fikk interesse for en annen. Oppdaget at jeg ikke var "frigid" likevel, noe jeg hadde trodd, for det opplevdes slik. Jeg gikk ut av forholdet først - så gjenoppdaget jeg en verden jeg nesten hadde glemt hvordan var. Det var utrolig godt å finne seg selv igjen.

Du/dere kan vel ikke fortsette å ha det slik i mange år? Jeg håper for begges del at dere kommer fram til en løsning, uten å måtte holde ting skjult for hverandre. Det må jo tære på og skyldfølelsen vil spise deg opp innvendig.

(kvinne 43 år fra Aust-Agder) fr. 9 des. 15:18 Privat melding

Dette med å "ikke legge nesa si i" andres "saker", minner meg sterkt om den gangen mobbere brukte "sladrehank" om den som turte å stå opp og si ifra om SANNHETEN.
Rett og slett en slags "hersketeknikk" for å få folk til å holde kjeft om gale handlinger som helt klart rammer en eller flere uskyldige personer.

Skal man begynne et sted med tanke på å få utroskaps-spøkelset ut i lyset, så må folk tørre å si ting høyt og tydelig. Det er jo like galt å være utro som å mobbe. Så hvorfor skal man ikke blande seg i det ene men ikke det andre? Man kan jo gjemme seg bak at mobbingen ikke er noe man har noe med, fordi det ikke angår en selv verken direkte eller indirekte. Man fikk bare tilfeldigvis vite om det.... Og voksne folk må da klare å finne ut av slike ting selv...eller?

Skjult ID med pseudonym Mort1 fr. 9 des. 15:20

100 % Enig med Minney.

Skjult ID fr. 9 des. 15:26

Irriterende å se at du sier at utroskap er like galt som å mobbe som om det var en sannhet for alle! Utroskap kan være redningen for både et bra liv og et godt ekteskap! (Basert på både forskning og egen erfaring), så belær meg om rett og galt fordi det finnes mange nyanser mellom svart og hvitt!!!!! Mange forumfolk argumenterer som om deres syn på ting er det eneste rette, noe som er utrolig irriterende å være vitne til

Skjult ID med pseudonym Mort1 fr. 9 des. 15:28

@skjult ID

Vennligst vis til forskningen som viser at utroskap er redningen for et bra liv. Da særlig for den personen som blir bedratt.

Skjult ID med pseudonym uflaks fr. 9 des. 15:34

Liker ikke tanken på et ekteskap som trenger utroskap for å bli bra. Grøss...

(kvinne 43 år fra Aust-Agder) fr. 9 des. 15:41 Privat melding

@ skjult id

Det finnes også folk som har blitt mobbet som kan si det samme ;)
At mobbingen kanskje fikk dem til å åpne opp øynene for en del ting som i etterkant av mobbingen gjorde livet deres bedre.

Men det betyr jo ikke at mobbing på noe som helst vis bør godtaes som "greit".
Og det betyr ikke at utroskap heller kan på noe som helst vis godtaes som "greit".

For i bunn og grunn så finnes det langt bedre måter å redde både ekteskap og andre ting på. Og dersom man virkelig tar sitt forhold på alvor, og tar det ansvaret som følger med det å skulle dele sitt liv med noen, så vil man komme ut av det på en fin måte som aldri ville ha rommet behovet for utroskap for noen av partene.

Har man kommet dit i et forhold at man faktisk vurderer å være utro, så har man jo egentlig allerede havarert med skuta fordi man ikke har skjøttet ansvaret sitt godt nok ;)
Og klarer man ikke å ta det ansvaret som følger med et forhold, så er det faktisk lov å være singel her i landet :P

(mann 32 år fra Oslo) fr. 9 des. 16:29 Privat melding

Huff, skulle ønske man bare kunne ha det bra med hverandre. Blir helt dyster av all denne lesningen.

Begynner å lure på om det kanskje ikke er så sunt å henge på sånne singel-forum...

Det er på høy tid med en "stor positivitetstråd"!

Skjult ID med pseudonym Lowry fr. 9 des. 17:01

Usunt ja, sikkert dårlig karma elns...

(kvinne 62 år fra Troms) fr. 9 des. 20:04 Privat melding

@TJ: Enig med deg jeg.

Hvem tror egentlig at de gjør andre en tjeneste ved å fortelle om andres utroskap?
Det komer for en dag før eller siden, uansett!

Vanskelig egentlig å definere utroskap på nettet.
Dersom ektefellen surfer etter porno på nettet mens du sover, er det da utroskap?
Dersom ektefellen din er på sukker.no uten at du vet det og sender lystne meldinger til en person hun/han liker profilen på, er det da utroskap?

Sender/ mottaker er og viktig her.

En melding sendt som en flørt, kan andre oppfatte som et ønske om noe mere.

Livet/ nettet er ikke så svart/hvitt som enkelte vil ha det til....

Skjult ID med pseudonym jente fr. 9 des. 23:57

@ Liljelys

"Hvem tror egentlig at de gjør andre en tjeneste ved å fortelle om andres utroskap?"
-De som forteller om andres utroskap

"Det komer for en dag før eller siden, uansett!"
-Gjør det? Så du mener all utroskap kommer for en dag av seg selv?

Dersom ektefellen surfer etter porno på nettet mens du sover, er det da utroskap?
-Går ut fra at han ikke interagerer med de han ser på. Dermed blir det mer som en voksenfilm som ikke er utroskap.

"Dersom ektefellen din er på sukker.no uten at du vet det og sender lystne meldinger til en person hun/han liker profilen på, er det da utroskap?"
Det er ikke utroskap før det er utroskap. Men å sende flørtemeldinger på sukker er å leke med ilden, og ikke minst med andre mennesker. Og resultatet er vel ofte utroskap om sjansen byr seg.

@TJ - At kona kanskje tenner på utroskap? Det var dagens beste.
Kanskje det finnes noen som liker dobbeltpepprede pepperkaker... ? Den person finnes ikke! ;-)

Skjult ID med pseudonym jente lø. 10 des. 12:51

@ TJ. Vet du sa det var lite trolig med damer som tenner på menn utroskap.... Og jeg mente bare å understreke det ved å si at det nok er like trolig som at noen liker dobbeltpeprede pepperkaker! ;-)

Når det gjelder å si fra eller ikke si fra om man tilfeldigvis kommer over noe, vet jeg ikke hva jeg selv ville gjort. Det er veldig mange faktorer som spiller inn der, og mange hensyn å ta. Om en dame var høygravid og gledet til å få barn med en mann hadde jeg nok ikke sagt fra, i sånne situasjoner er ikke stress bra for verken mor eller barn.
Er ikke enig at det kan sidestilles med mobbing, men samtidig vanskelig å lukke øynene helt for dette og bare la verden skure videre. De som er utro VET at de tar en risiko ved det. Man bør derfor leve på en måte som tåler dagslys. Problem solved.

(kvinne 43 år fra Aust-Agder) lø. 10 des. 14:46 Privat melding

@tj

Dersom kona ikke tar noe skade av det, så vil det heller ikke være skadelig for henne å høre det ;)
Og selv om man forteller det man vet om, så er det jo opp til de som da iallefall vet hva som foregår bak deres rygg å gjøre hva de vil med det.
Man blander seg jo ikke i livene deres ved å informere den ene eller begge parter om noe.
Innblanding er jo først hvis man begynner å blande seg i avgjørelsene deres mht hvordan de ønsker å leve videre med den informasjonen de har.

Å gå rundt og tro at bedrag og løgner man begår bak noens rygg ikke skader dem, er jo bare å finne en unnskyldning for at det skal være "greit" å gjøre slik. Rett og slett egoistisk.

Og det er stor forskjell på å sladre om at "frøken, han sprutet vann på meg...", enn å si ifra at mannen din faktisk bedrar deg. En vannsprut kan være glemt fem minutter etterpå....utroskap er jo rett og slett å lyve den som står en aller nærmest midt oppi trynet...og ikke en liten hvit løgn, men en stor svart en. Som også fort kan ramme de mest uskyldige oppi dette, nemlig barna man kanskje har sammen.
Dersom man velger å være utro, så vet man jo at det kan skape store konflikter. Og konflikter mellom foreldrene vil alltid ramme barna. Og det kan det strengt tatt ikke være verdt vel?

Hva hvis en kamerat sitter i guttegjengen og så blir det snakk om utroskap. Feks fordi noen så naboen borti veien stikke med ei anna dame hjem fra byen forrige helg. Og så sier kameraten din at han er så utrolig glad for at han kan stole på sin kone, for hun ville aldri ha funnet på å være utro.
Og så sitter enten du eller noen av de andre der og faktisk vet at hun er utro, og at det er en pågående ting som har vart en stund, og som ikke ser ut til å bli avsluttet.
Skal du fortelle din kamerat at det han tror ikke stemmer? Eller skal du stå og forsvare hvorfor du ikke fortalte det du visste den dagen kona hans forlater han for den andre?

Jeg ville aldri ha ønsket å leve i en løgn dersom noen visste at min partner var utro. Å ikke fortelle meg det, ville jeg følt som et stort svik mot meg.

Å feks være økonomisk utro på arbeidsplassen er ulovlig i følge norsk lov. Men rent moralsk sett, så burde jo mennesker stå høyere i verdi enn penger. Det burde sette utroskap mot den som står en nærmest her i livet litt i perspektiv.....

(kvinne 43 år fra Aust-Agder) lø. 10 des. 15:01 Privat melding

@ Liljelys

Utroskap er jo der hvor man "lyver" for den andre, eller "skjuler" ting man "gjør" med en annen kvinne (eller mann hvis man er kvinne).

Altså feks dersom man skriver med noen på nettet på en måte som har en seksuell tone eller undertone, og som er på en slik måte at man overhodet ikke ønsker at ens kjæreste skal se det eller finne ut av det. Da burde det jo ringe en klokke om at man har gått over en "grense" man ikke har lov til å i et forhold.

Angående porno så handler jo det om å avklare tidlig i forholdet om porno er greit eller ikke. Krasjer man på dette området fordi den ene parten liker det og den andre er helt imot, så burde man jo avslutte forholdet før man får følelser for hverandre egentlig. For før eller siden så vil jo den ene måtte gi seg på noe som kanskje er viktig for vedkommende. Så der er det viktig å være ærlig tidlig hvis man ikke kan klare seg helt uten, eller hvis man er helt imot.
Men er man enig i at porno er greit, så vil man jo heller ikke trenge å skjule at man sitter og ser på porno. For det er jo alt dette man "må" skjule som er galt.

Enten så må man stå for alt man sier og gjør mht andre damer (evt menn) på en åpen måte ovenfor kjæresten, og vite at hun godtar det fordi det ikke går over denne "streken". Eller så må man la være og vite at grensa faktisk går der når man er i et forhold.

Neida, livet er ikke sort/hvitt. Men det betyr ikke at det faktisk finnes ganske klare grenser for hva som er greit og ikke når det kommer til å holde "løfter" man faktisk har gitt en person som egentlig bør bety alt for en her i livet.
Har man andre avtaler hvor utroskap av ymse sort er greit og tillatt, så er det selvfølgelig helt legitimt. MEN da VET den andre parten om det, og har GODKJENT det i forkant.
Og er man veldig forskjellige, og ikke klarer å bli enige om disse grensene, så bør man jo ikke bli sammen.
Og grenser man ønsker å flytte på, må man jo først snakke om slik at man vet at det er greit og ikke trenger å skjule noe.

Ingen ønsker jo at den andre skal skjule noe for en. Og å gå i utvitenhet fordi "sannheten før eller siden kommer for en dag", blir for dumt hvis noen kan opplyse en langt tidligere.
Å få vite at ens kjæreste feks har vært utro i mange år med nabokona, og hele nabolaget og vennflokken har visst om det, tror jeg de aller fleste ikke vil sette videre stor pris på. Å vite gir valg. Å ikke vite er bare med på å bygge bomba større og større for hver time som går i uvitenhet...

Skjult ID med pseudonym uflaks lø. 10 des. 15:06

@ Minney

Veldig bra skrevet, helt enig!

Skjult ID med pseudonym banditten lø. 10 des. 15:08

@Minney - jeg synes også det var ganske godt skrevet.

(kvinne 43 år fra Aust-Agder) lø. 10 des. 16:10 Privat melding

@tj

Så scenarioet med kameraten din vil du ikke svare på?
Eller ville du bare sagt til han at det ikke var din sak, og at det var derfor du ikke sa noe?
Eller?

Når det kommer til å ta stilling til ting, spesielt moralske dilemmaer, så bør man ha gått igjennom mange scenarioer og tenkt om man kan stå for det man mener uansett situasjon ;)
Selvfølgelig vil man ikke kunne tenke seg alle mulige situasjoner.
Men det er alltid viktig å finne scenarioer hvor man møter dilemmaet blant folk man bryr seg om.
For hva hvis det var min far som bedro min mor????
"Nei, det er ikke min sak"?
Og i så fall hvis det plutselig da er min sak, hvor går grensen? Og hva der grensen er flytende?
Og hvorfor mener jeg at grensen går der jeg mener at den går? Er det fornuft eller følelser som styrer den meningen min?

Jeg kommer nok til å snakke så lenge jeg lever jeg ;)
Men har ingen planer om å gå i spinn ;)

Skjult ID med pseudonym tdh lø. 10 des. 16:16

Den grensen vil jeg tro er individuell også. Noen vil vite andre ikke. Kan vel få vidt forskjellige reaksjoner for samme situasjon med forskjellige personer. Så det må vel tas med når man avgjør hva som er riktig.

For egen del enig med Minney, bedre å vite det så en kan ta en avgjørelse enn å være sistemann som får vite det. Da føler man seg ihvertfall ille og kan føle at alle har tatt den andre parts side.

Skjult ID lø. 10 des. 16:27

Minney du snakker som om du sier sannheten for alle og synes det er freidig av deg Ja, min far var utro og jeg er glad for at du ikke kjenner familien min, for hadde du gått til mor og "sladret" hadde jeg ikke hatt noen mor i dag. Det kan jeg si med sikkerhet ettersom jeg kjenner til omstendighetene. Men du har tydeligvis rett uansett ved å fortelle, så du blir nok værende i din moralske korrekte lille boble der sannheten skal frem uansett. Godt at du ikke kjenner oss i alle fall!

Skjult ID med pseudonym seppas lø. 10 des. 16:39

Nå har jeg ikke lest igjennom alle trådene her, men Minney du har mange gode poeng i nest siste innlegget ditt.

"Utroskap er jo der hvor man "lyver" for den andre, eller "skjuler" ting man "gjør" med en annen kvinne (eller mann hvis man er kvinne). " = JA

"Altså feks dersom man skriver med noen på nettet på en måte som har en seksuell tone eller undertone, og som er på en slik måte at man overhodet ikke ønsker at ens kjæreste skal se det eller finne ut av det. Da burde det jo ringe en klokke om at man har gått over en "grense" man ikke har lov til å i et forhold" = JA

"Enten så må man stå for alt man sier og gjør mht andre damer (evt menn) på en åpen måte ovenfor kjæresten, og vite at hun godtar det fordi det ikke går over denne "streken". Eller så må man la være og vite at grensa faktisk går der når man er i et forhold. " JA JA JA

og slik kunne jeg fortsatt :-) Utroskap er noe skit, selv om jeg ikke opplever å direkt ha blitt utsatt for det selv. Jeg har selv ikke krysset grensene fysisk enda, men psykisk så er situasjoner man havner i ikke alltid like forutsigbart og lett å forhold seg til. Avgjørelser faller i nuet, og de kan ofte være farget av person og situasjon man omgir seg med. Hva som er rett og galt er vanskelig å si noe om annet enn at det får være opp til hver enkelt å stå inne for beslutningen. For når den er tatt, rett eller galt, går den over i historien og kan ikke endres.

Lykke til på alle julebordsfestene. Vi her inne har vel foreløpig ikke så mye å bekymre oss for rundt utroskapen? Det får være andres avgjørelser....

:-)

(kvinne 43 år fra Aust-Agder) lø. 10 des. 17:38 Privat melding

Skjult ID

Jeg har vel aldri skrevet noe sted at alle må være enig med meg ;)

Men jeg sier meningen min, og den står jeg for.
Uten at det betyr at det ikke finnes "sannheter" og moralske prinsipper uten gråsoner og unntak.
Men da er gjerne ting veldig sammensatt og hvor det kommer langt flere problemstillinger inn i bildet.

Som feks dersom noen er så langt "nede" at de ikke vil takle å høre om at partneren er utro. Da handler hele problemstillingen om langt mer alvorlige problemer enn bare utroskapen.
Og hvor man sannsynligvis må begynne i en annen ende først fordi noe annet i et menneskes liv har gått fullstendig av hengslene.
Og er det snakk om ens egen mor, så kan man i første omgang ikke melde seg ut, da forsøker man jo å hjelpe og å finne løsninger.

Når man kjenner folk godt så er det lettere å både finne "rette" måten å si ting på, samt vite om man selv eller noen andre som står personen nær er best egnet til å fortelle.
Men når man ikke kjenner folk så godt, så kan man jo egentlig aldri vite noe som helst, og heller ikke hvordan de vil ta det. Man risikerer jo at de kan reagere med vantro, at man blir kalt for løgner og verre ting, og at de ikke tror på en. Eller at de først blir sinte, men senere kommer og er takknemlige. Det er sikkert like mange reaksjoner som det finnes mennesker.
Men dersom man skal gå rundt og generelt være bekymret for at folk kan finne på å ta livet av seg fordi de får høre noe som deres kjæreste har gjort, så er det jo mye man ikke kan fortelle folk.
Hva med de som tar livet av seg etter at de har blitt sagt opp fra jobben?
Det er jo til syvende og sist ikke sannheten som dreper.
Det er jo egentlig det at disse menneskene trenger hjelp for helt andre og langt mer alvorlige ting.

Er man sammen med noen som er så ute og kjøre at de kan finne på å ta livet av seg for slike ting, så er det jo ekstra forferdelig at deres kjæreste faktisk gjør noe slikt mot dem.
For jeg regner jo med at dersom du visste såpass om din mor, så må din far også ha skjønt såpass. Og dermed vært mann nok til å skaffe din mor hjelp fremfor å løpe fra problemer med å være utro.
Jeg har selv en mor som har hatt like alvorlige problemer, så jeg har også kjent dette på kroppen.... Men det betyr ikke at jeg mener at å tie om sannheten hjelper noen som helst i lengden. Men å tie midlertidig fordi det er verre ting som må fikses først, blir noe annet. Imidlertid så er det jo ikke slik i de fleste av utroskapstilfellene..

(kvinne 43 år fra Aust-Agder) lø. 10 des. 18:12 Privat melding

@ TJ

Jo, men man må jo alltid ta med et hva, hvis og dersom for å finne et standpunkt på moralske verdier her i livet.
På samme måte må jo du også ha tatt med det for ditt standpunkt, som jo er et helt annet enn mitt.
Hvis jeg feks kom med en historie om min mor, som ville ha tatt livet av seg dersom hun hadde fått vite at folk hadde visst om utroskapen bak hennes rygg uten å si noe....og at det var min opplevelse rett i hjerterota (nå var det ikke slik, men det finnes helt sikkert noen som har opplevd den situasjonen også...så bare som eksempel for at man har et grunnståsted som utgangspunkt, selv om man hører om eksempler).

Ville du da ha forstått det? Eller ville du fortsatt ment hva du mener? Ville du ha skjønt at ikke alle er der du er bestandig?

For jeg mener at man fint kan skjønne at alle er på sitt sted i livet, med sine opplevelser, erfaringer og ståsted på meninger. Og erfaringer danner jo også ofte grunnlag for en del meninger. Uten å måtte være fire på sine egne grunnleggende moralske prinsipper.
Men som jeg har nevnt tidligere, så vil jo moralske prinsipper blekne i forhold til hvilke andre moralske prinsipper man kanskje møter samtidig og på kollisjonskurs.
Som feks at dersom man har en person som er så langt nede at de kan finne på å ta livet av seg, så må det hensynet komme først. Da kan man i verste fall kanskje oppleve at man må vente med å fortelle om enda verre ting enn utroskap. Fordi personen først må skaffes hjelp fordi situasjonen er kritisk. Når noen er så langt nede at de ikke takler livet på godt og vondt uten å ta livet av seg, så er jo situasjonen kritisk. Og da kommer jo utroskap et godt stykke lenger ned på lista.
Men går vi rundt og tenker at alt vi sier og gjør kan være nok til å tippe "feil" person "over kanten", så kan vi jo begynne med å legge ned hele sukker-forumet ;)
Folk flest er ikke så skjøre.
Og skulle man være i tvil fordi man ikke kjenner vedkommende nok, så går det fint an å først ta kontakt med noen som kjenner personen godt.

Jeg tror de fleste har behovet for å vite sannheten, så da mener jeg at det ikke blir riktig å være med å opprettholde en løgn. Det er jo noe i det at "den som tier samtykker"....

Skjult ID med pseudonym Boble® lø. 10 des. 20:10

Om du ikke vil sladre så kan du gjøre en observasjon. Du kan ringe dama og spørre om det går bra med henne nå som de har gått fra hverandre. Og referere til hans profil på sukker:) Da er du bare omtenksom;)

Skjult ID med pseudonym seppas lø. 10 des. 20:53

@tj. Litt nyskjerrig her, for jeg leser innimellom at du tydeligvis ikke alltid er for sannheten? Mulig du ikke er der, men jeg er rimelig sikker på at flertallet av oss hadde satt pris på å få vite sannheten. I dette tilfellet feks om partnere var/hadde vært utro.
Det kan være mange årsaker til utroskap, men at det skal forgå bak ryggen på en er for dumt. Tåler man ikke møte sannheten, så la være å juge?

Uansett, lykke til med kranglingen :-)

Skjult ID med pseudonym Veteran lø. 10 des. 21:23

Tommelen opp for TJ.

Skjult ID med pseudonym Lady lø. 10 des. 22:18

Den kloke holder kjeft:)

Skjult ID med pseudonym Lady lø. 10 des. 22:42

Jeg har viktigere ting å holde på med enn å passe på andres moral:)

Skjult ID med pseudonym jente lø. 10 des. 23:10

Enig med Minney. Eksemplene er viktige... Jeg sa til en venninne som begynte å flørte med en mann at jeg ikke vlle vite om det dersom hun var utro. For jeg orker ikke da å skulle på besøk til dem som par og late som ingenting. Hva om han spør (siden de sliter)? Det ville sette meg i et håpløst dilemma. Og jeg sa til venninnen min at på direkte spørsmål sier jeg sannheten. Hun syntes det var veldig rart, at jeg ikke var så god venninne som hun trodde.

Greit for meg. Men jeg sa fra hvor jeg sto. Hun får leve livet som det er riktig for henne. Men jeg forbeholder meg retten til å leve slik det føles riktig for meg.

(kvinne 62 år fra Troms) sø. 11 des. 00:40 Privat melding

Litt videre her.
Er det utroskap å titte langt etter en jente i miniskjørt eller kjenne blodet bruse når man ser et flott mannebein?

Å være kjærester, samboere, elskere osv betyr ikke for meg i hvertfall at det er ulovlig å tenke, drømme, flørte med andre. Det er bare i eventyrene man lever lykkelig i alle sine dager (vel å merke uten å se lenger en sin egen nese)
Å like andre mennesker, begjære en flott kvinne eller mann, er ikke utroskap . Det er en måte å piffe seg selv opp på. Til syvende og sist er det friheten til å føle, se, snakke med andre, danse, le og være et normalt menneske som gjør at det forholdet man er i ,lever. Selv ville jeg ikke akseptere at min kjære gikk videre med sin flørt, men jeg ville like at vi begge hadde lov til å se på andre og å få bekreftelser på at man er atraktiv.

Jeg ville ikke eie en mann så mye at jeg ikke lot han få være seg selv.
Er jeg idealistisk?
Inni meg vil jeg kanskje streve litt, men tror det er best for begge parter at vi ikke blir buret inne med svarte solbriller, munnbind, ankelkjetting og begge hender på ryggen.

Og hva er moral?

Dersom min gravide venninne levde i lykkelig uvitenhet om sin manns nettflørt, ville jeg holde tann for tunge til jeg fikk tenkt meg om. Kanskje ville min velmente sladring bare ødelegge mer enn den gjorde godt.

Skjult ID med pseudonym Mort1 sø. 11 des. 01:23

Til alle dere som sier at dere ikke vil fortelle fordi at mange ikke har godt av å høre osv...

Hva med de som HAR godt av, og vil høre det? Ville dere sagt det til den bedratte parten, dersom han/hun spurte dere rett ut?

Uansett er dere pingler. Det er i alle fall ingen gråsonesak...

Skjult ID med pseudonym Mort1 sø. 11 des. 07:45

Når har jeg ellers blitt personlig, og hva gjør meg til en pingle?

(mann 45 år fra Oslo) sø. 11 des. 10:21 Privat melding

Hvorfor blir man personlig av å skrive 100 innlegg?

(mann 45 år fra Oslo) sø. 11 des. 10:32 Privat melding

Tja, foretrekker egentlig konkrete eksempler, men greit nok.

(mann 55 år fra Oslo) sø. 11 des. 11:17 Privat melding

@Liljelys. Vi har vel alle litt varierende grenser for hva som er greit. Men det sies ofte at man skjerper apettitten ute, men spiser hjemme. For min del har jeg alltid sett langt på flotte kvinner (i alle innpakninger), men har likevel alltid vært monogam på det intime.

Og en annen side av dette er at gifteringen har gitt meg mulighet til å drive med uskyldig flørt, som jeg kanskje ikke kunne drevet med om jeg var en potensiell sjekker. For da ville man ikke visst at flørten var uskyldig.

(mann 45 år fra Oslo) sø. 11 des. 11:18 Privat melding

Hehe, sitter bare og kjeder meg og småkverulerer på toget her.

(kvinne 33 år fra Hordaland) sø. 11 des. 13:17 Privat melding

Om bare alle kunne konsentrere seg om sitt eget liv...Vil ikke moralisere her:)Man vet aldri hva livet bringer...

Skjult ID med pseudonym banditten sø. 11 des. 17:58

@TJ - Jeg forbeholder mig retten til at synes at du er fuld af lort. Basisløse selv-opfundet fakta, elendige argumenter og når du til slut ikke kan klare at overbevise folk, så kalder du dem for navne. Hvor gammel er du lige? Og ja, det var et retorisk spørgsmål.

Det er rigtig nok, andres utroskab har intet med mig at gøre. Men når DIN utroskab kommer til det punkt at det påvirker MIT liv, så er det pludselig min sag og mit problem og så gør jeg hvad JEG mener er moralsk rigtig for MIG.

Kan du ikke tåle at din utroskab bliver afsløret, så hold den for dig selv. Eller faktisk, lev efter princippet at du skal lade være med at gøre ting som du ikke vil have andre finder ud af. Så havner du ikke i en dum situation uanset.

Skjult ID med pseudonym VoksenMann sø. 11 des. 18:24

Huff @drittsekk :( Du har min medfølelse og et ganske umulig valg. Enten et liv uten sex eller et liv uten en hel familie. Begge deler er ganske forferdelig. Skjønner godt om du er litt bitter og uforstående til at kona di (tilsynelatende) ikke bryr seg.

Skjult ID med pseudonym Mort1 sø. 11 des. 18:25

Det å være anonym på et forum kvalifiserer jammen like mye til å være ei pingle, som det å ikke tørre å si fra til noen som blir bedratt...

Kanskje jeg har 100 innlegg, men det hadde vært fint om du kunne sitert meg på ett eller to hvor jeg faktisk går til personangrep. Ellers farer du jo bare med tomme påstander.

Skjult ID med pseudonym banditten sø. 11 des. 18:30

@TJ - Og igen brillierer du med ikke at kunne argumentere og istedet blot bliver 8 år gammel igen og kalder folk navne. Kan du virkelig ikke bedre end dét? Er det virkelig alt du har at byde på?

Så hvad med at du mander dig lidt op, opfører dig som en på din alder og argumenterer for din holdning?

(kvinne 43 år fra Aust-Agder) sø. 11 des. 20:57 Privat melding

@TJ

Nytter ikke at du tar ting ut av sammenhengen på den måten. Og er det noe du er uenig i så ville det vært fint med konkrete kommentarer og saklige argumenter for hva du mener er riktig og hvorfor du mener det ;)
Å bare dra alt jeg skriver over en kam holder ikke mål hvis du ikke selv kommer med konkrete argumenter imot. Det er dessuten et par ting jeg har spurt deg om hvordan du ville ha handlet, som du har unngått å svare på ;)
Kanskje heller skrive litt selv om konkrete ting istedet for å bare "angripe" meg generelt.
Ta ballen som en mann!! ;)
Ikke meg ;)
Da har vi en dialog ;)

(kvinne 43 år fra Aust-Agder) sø. 11 des. 21:05 Privat melding

@Liljelys

Jeg har ingen problemer med selv å peke på ei lekker dame for å vise til en fyr jeg er sammen med. Enkelte kvinner og menn skiller seg såpass ut fordi de er ekstremt lekre på en eller annen måte, og da ser man jo gjerne på, enten man er kvinne eller mann.
Men det mener jeg at ikke er noe man trenger å skjule, det er normalt.
Men det betyr ikke at det er greit å ha "intime" samtaler med den samme jenta man tittet på i butikken dagen i formiddagen, for da går man over en grense.
Så sant man ikke har en partner hvor man har avtalt at slikt er greit da. Men det hører jo gjerne mer til de som ønsker en litt annerledes "vri" på forholdet, og hvor man har litt friere tøyler slik sett. Vel og merke avtalt på forhånd og etter ønske fra begge parter.

Det er dette med å skjule ting for den andre fordi man vet at den andre ikke godtar det (eller at man selv ikke ville ha likt om den andre parten gjorde det samme mot en selv) som blir å gå over grensen. Men det betyr selvfølgelig ikke at man skal "underkaste" seg ekstreme sjalu tendenser, hvor selv normal prat om vær og vind fører til en overhaling i etterkant. For er det sykelig sjalusi til stede så må jo det gjøres noe med, eller så bør man gjøre det slutt. Hvis ikke vil man jo undergrave seg selv til slutt og gå rundt som et nervøst aspeløv for å gjøre noe den andre kommer til å reagere på.

Jeg mener at det er svært få ting man egentlig er i tvil om når det kommer til hva som egentlig ikke er greit. Men så er det jo noen som gjemmer seg bak dette med at det partneren "ikke vet om"....og at mail er privat, osv....
Men har man lovet noen troskap, så handler jo det om langt mer enn bare å være fysisk tro ;)
Og har man ikke et ønske om å være tro mot noen, så bør man jo strengt tatt heller være singel og fri til å gjøre hva man vil.

Skjult ID med pseudonym moro sø. 11 des. 23:35

henter popcorn

Skjult ID med pseudonym uflaks ma. 12 des. 01:26

TJ demonstrerer nok en gang sitt glitrende intellekt.

(kvinne 38 år fra Sør-Trøndelag) ma. 12 des. 09:12 Privat melding

Jeg synes denne tråden bør slettes.

Skjult ID med pseudonym jente ma. 12 des. 09:15

Jeg synes tråden er interessant, men det er enkelte innlegg som med fordel kunne slettes...

(kvinne 43 år fra Aust-Agder) ma. 12 des. 18:08 Privat melding

Er vel kanskje ikke tråden som først og fremst bør slettes.

Jeg mener at klare og tydelige personangrep som er stygge og krenkende egentlig burde kvalifisere til at man ble utestengt fra sukker. Evt en mildere variant som gikk på at man ble utestengt fra forumet.

Kan ikke voksne folk passe munnen sin og kommer med angrep på andre som er så stygge, så bør de jo strengt tatt skjermes mot seg selv.

(mann 55 år fra Oslo) ma. 12 des. 19:25 Privat melding

@Minney. Et meget forståelig ønske. Samtidig så er vel TJ en av de tydeligste mørkemennene jeg har sett. En god arvtaker for Hallesby. Alt vi skriver på forumet har vel en slags markedføringseffekt. Og min tanke er at TJ nok får et meget begrenset publikum.

(kvinne 43 år fra Aust-Agder) ma. 12 des. 22:34 Privat melding

Jeg for min del mener at gale "handlinger" bør få konsekvenser.
En ungdom som driver med "personangrep" (som jo da blir gjerne blir kalt for mobbing) på feks en ungdomsskole, får jo refs for det. Og beskjed om at slikt er uakseptabelt, og at det må slutte. ASAP.

Hvordan skal vi voksne være gode forbilder for våre ungdommer dersom vi ikke sier klart og tydelig ifra at slike ting ikke er greit, uansett alder?
Og at de ser at voksne ikke får lov til å "gjemme" seg bak ytringsfrihet og andre "unnskyldninger", for da må vi jo også la "mørkemennene" blant våre unge også få ture frem.

Enten så må vi la alle mørkemenn få kjøre sitt løp, uansett alder. Eller så må vi gjøre det vi kan for å "arrestere" dem så fort som mulig. Og med arrestere så mener jeg jo først og fremst at man først må forsøke å stoppe med saklige argumenter uten å gå til personangrep tilbake. Og nytter ikke det, så bør det sterkere virkemidler til, som feks utestenging.

Men det aller beste hjelpmidlet for slikt er nok egentlig at de som kjenner slike personer personlig (kanskje deres beste venn...eller helst flere venner) sier direkte ifra med klare ord hva de synes om det. Og ikke bare en gang, men hver gang det evt måtte skje slike ting. Å bli satt på plass og "kledd naken" av dem man tror er på ens egen side, gjerne rett foran den man er stygg i kjeften mot, kan ofte være et virkemiddel som svir såpass at de kanskje begynner å tenke seg litt om....kanskje ikke med en gang, men forhåpentligvis i etterkant.

Skjult ID med pseudonym Veteran ma. 12 des. 23:29

Tråden dreide seg vel i utgangspunktet om hvorvidt man skal angi andre eller ikke. @TJ mener at man bør være tilbakeholden med det, noe han også har grunngitt. Jeg er langt på vei enig med ham. Det relativt tanketomme flertallet på forumet er selvfølgelig uenige, da det å angi andre gir en følelse av makt, og kan kamufleres som nestekjærlighet. Siden TJ er i mindretall, er han en mørkemann og bør utestenges fra Sukker.
Hurra for flokkmentaliteten!
Ha en god natt!

Skjult ID med pseudonym voksen.j. ti. 13 des. 12:25

Har lest tråden, og den som utpeker seg som reflektert og moden er TheWayits og ingen andre. Kudos!!!!!!