Det tornede tre
Ynder du treet, da maa du ei hade
den hvasse torn mellom blomster og blade
Da treet var ungt med den blødeste hud
blev den et stanset, forkomment skud
En torn er en kvist der har taget skade
Tenk hva et spirende liv maa lide
hvor mørket ruger, og taagerne skride
Ja se deg om på den haarde plet
hvor treet led, og blev tornekledt
men bar dog blomster; duftende, blide
Blandt all den glede en vaar utfolder
er tornen et savn som treet beholder
Den sier i veksternes stumme sprog
jeg saarer, men akk jeg gjemmer dog
en større smerte enn jeg forvolder
Wellhaven