Ord til ettertanke 2

Det tornede tre


Ynder du treet, da maa du ei hade
den hvasse torn mellom blomster og blade
Da treet var ungt med den blødeste hud
blev den et stanset, forkomment skud
En torn er en kvist der har taget skade

Tenk hva et spirende liv maa lide
hvor mørket ruger, og taagerne skride
Ja se deg om på den haarde plet
hvor treet led, og blev tornekledt
men bar dog blomster; duftende, blide

Blandt all den glede en vaar utfolder
er tornen et savn som treet beholder
Den sier i veksternes stumme sprog
jeg saarer, men akk jeg gjemmer dog
en større smerte enn jeg forvolder

Wellhaven

Svært dypt....... - og trist...... - men til ettertanke....... ???

Sorry - til det er jeg for "enkel"

Ettertanke behøver ikke å være noen doktoravhandling. Har man stoppet opp et øyeblikk og latt tankene sveve litt bortover, er det ofte nok : )

@ Morpheon

Det kan hende mitt problem med ettertanke har litt å gjøre med språket...... - får ikke med meg budskapet.... - bortsett fra sorg og smerte......... ??

Jeg synes diktet gir et godt bilde av hva som kan skje med et menneske om det blir utsatt for skader fra ung alder av. Man får torner. Men til tross for vonde opplevelser og skader, så har også vi mennesker evnen til å blomstre, til å spre duft og skjønnhet. Om ikke hele tiden, så i alle fall av og til. Og uansett hvor vakker man er, kan man såre andre. Men det å vite at man sårer andre fordi man selv har torner er større enn den smerten andre får av å stikke seg på tornene. Vemodig og bittersøtt og lærerikt.

Husker jeg riktig skrev Welhaven dette diktet i forbindelse med "stumpefeiden" han hadde med Wergeland i sin tid. Han ble kritisert av Morgenbladet for sine ofte bitre og kvasse småvers (leserinnlegg). Diktet får da et selvbiografisk preg med forsvar for Welhavens ofte vanskelige væremåte. Under spørsmålet om hvordan så meget bitterhet og galle kunne komme fra den samme person som også hadde skrevet de nydeligste sonetter, kom svaret i form av dette diktet. Budskapet kan være at blir et menneske dårlig behandlet eller mentalt såret, vil dét også være med å forme personens reaksjoner og væremåte. For min del synest jeg nok Welhaven tar litt hardt i, men liker diktet for den stemningen det innehar. (Botanisk sett er han helt på jordet)
Forøvrig er dette et dikt (som enhver annen kunstform) hvor tolkningen skapes i møtet mellom dikter og leser.

Har tenkt litt, og tror beste budskapet i dette diktet for oss sukkerrelaterete er at ingen match er udelt positiv eller negativ. Alle har større eller mindre grad av gode og dårlige egenskaper i seg. Og hvis du vil ha en kjæreste, må du kunne tålerere og leve med begge sider hos vedkommende.