Alle innlegg Sukkerforum

Game over?

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym sushibabe to. 15 des. 18:16

Jeg ble kjent med en flott fyr via sukker. Vi skrev en stund med hverandre og det var en helt fantastisk og givende mailing. Selv om vi ikke hadde match angående barneønske, vi bestemte oss å møtes og se hva som skjer. Det var en tidenes date og full klaff mellom oss fra første øyeblikk, vi var gjensidig betatt av hverandre. Og så har vi begynt å date på ordentlig og tilbringe helgene sammen. Vi har møtt sist for noen dager siden og da fikk jeg beskjed om at han er egentlig sterilisert og definitiv ferdig med temaet barn. Sjokkert i første omgang, men han har tatt dette valget, ingenting å gjøre med det. Jeg skulle egentlig være klar for å si farvel til den flotte mannen, siden jeg har barneønske. Jeg kan også bare fortsette å leve i nuet og nyte livet, men da risikerer vi å få enda mer følelser for hverandre. Vi har også bestilt oss ferie for noen uker siden og bør egentlig reise til slutten av mnd. Akkurat nå føles det ikke riktig for meg, selv om jeg ønsker det likemye som han. Er litt usikker hva jeg skal gjøre....life sucks sometimes.

Skjult ID med pseudonym MagnusOpus to. 15 des. 18:21

Det jeg kan si til deg er iallefall, at om det blir dere så blir du aldri å glemme tanken på å få barn. Det vil ligge og gnage i underbevisstheten din hele tiden. Jeg må nesten gå utifra at dette ikke er en tåpelig fjortistanke om at du bare ønske å ha et lite nøste men at du rett og slett virkelig ønsker å oppleve å bli mor en dag. Du vet nå helt sikkert at denne personen aldri vil gi deg dette.

I begynnelsen av et forhold vet vi alle at man gjør valg og inngår kompromiss siden man er så betatt. Man har et rosa slør som dekker over alt det som vil lage problemer seinere. Det å ønske seg barn eller ikke er et såpass alvorlig og viktig tema at jeg nok ikke tror du vil klare å komme over det. Om det eksploderer i ansiktet ditt iløpet av en uke, en måned eller flere år vet jeg ikke. Men en dag kommer det.....

Skjult ID med pseudonym nea to. 15 des. 18:27

Veldig enig med MagnusOpus. Ikke la en forelskelse ødelegge sjansene dine til å bli mor.

(kvinne 40 år fra Buskerud) to. 15 des. 18:32 Privat melding

Enig med de over!

Jeg har de barna jeg ønsker meg, jeg ville aldri vurdert og bli sammen med en som ønsket seg barn. han ville jo fortjent og kjenne den følelsen.

Dessuten blir ting stort sett alltid slitt likevel..be han ringe deg om 5 år? Når han er ferdig med og avle.. :-)

(mann 46 år fra Møre og Romsdal) to. 15 des. 18:36 Privat melding

Dette høres kynisk ut, men livet er hardt:
alternativene er-
ikke få egne barn
kun være stemor for hans barn.
adopsjon, eller kunstig befruktning, forutsatt at han vil
finne ny yngre fyr som vil ha barn
forføre en fremmed på byen, bli alenemor.

elimineringsmetoden. Ta vekk de verste alternativene, hva sitter en igjen med til slutt

Skjult ID med pseudonym seppas to. 15 des. 20:25

Å få barn er det vakreste som finnes. Vil du har barn, noe du bør, så vet du hva du må gjøre.
Desverre er livet slik, men nye fisker i havet kommer til å biter på agnet. Trust in life :-)

Og sterilisering er det riktigste for mannen om han skal gjøre det vanskelig med tilfeldigheter i fremtiden. I know all about it :-)

Skjult ID med pseudonym sushibabe to. 15 des. 20:33

@nea
det er egentlig det som jeg tenker også, you reed my mind

@Dize

jaa det hadde vært tingen å kontakte han senere en dag

@MagnusOpus
Det er veldig kjip følelse hvis du vet denne muligheten er utelukket fullstendig. Og han er ikke så gammel heller.

@H-type

Du er litt tøff vettu, men ok

Hvis jeg elsker mannen, elsker jeg barna hans så ingen problem for meg å være stemor. Ville aldri planlegge på forhånd å bli alenemor, et barn fortjener å ha mor OG far.
Kunstig befruktning, å forføre en fremmed på byen..finne en ny yngre fyr .javel, skal tenke over de muligheter i kveld, lover hehe

(kvinne 34 år fra Buskerud) to. 15 des. 20:38 Privat melding

Jeg er i grunn ikke enig med de over jeg...
Helt ærlig. Nå ha jeg riktig nok et barn fra før, men har og et brennende ønske om å få fler.
Likevel vet jeg med meg selv, at OM jeg en dag finner mannen i mitt liv, er jeg mer villig til å
satse på kjærligheten enn drømmen...
For alt du vet, kan drømmen om barn fortsatt bare forbli en drøm. At du ønsker deg barn, betyr ikke at du kan FÅ barn, at du blir lett gravid eller at kroppen din ville beholdt et barn om det blei skapt...
Kjenner minst en av alle kategoriene.
Så finnes det og dem som får dette barnet de alltid har ønsket seg, så viser det seg at de hadde forestillinger om morsrollen som ikke er reelle. Disse får fødselsdeprisjoner og noen kommer aldri ut av det. De blir aldri riktig trygge på barnet sitt, noen blir aldri ordentlig glade i dem og noen venter og venter på den berømte morsfølelsen, men den kommer aldri.

Av alle disse menneskene som jeg har nevnt ovenfor (kun snakk om bekjente ingen egen erfaring) har alle uten unntak takket seg for at de har/hadde den gang en de elsket og som elsket dem tilbake. INGEN av disse som aldri fikk barna de ville ha har noen gang angret på at de satset på kjærligheten.
Noen vel vitende om at den de valgte ikke kunne få barn, noen fordi de ikke kunne. INGEN av dem har hatt sorgen hengende over seg, selv om jeg vet de har tenkt og savnet litt av og til. Men kjærligheten vil være der, og
den kan dekke over endel av sorgen å ikke fått barn.

Så mitt svar til deg er som følger;
Hva ønsker du deg egentlig? Virkeligheten, eller drømmen? Det er spørsmålet du skal stille deg når du velger.
For du kan ikke nødvendigvis velge å få barn. Det er ikke et krav du har som "mor uten barn". Men du kan velge å satse på kjærligheten...

(kvinne 43 år fra Oslo) to. 15 des. 21:02 Privat melding

@sushibabe - så vidt meg bekjent er jo ikke en sterilisering av en mann endelig... nå skal jeg ikke være skråsikker her, men jeg mener bestemt at den kan omgjøres... hvis mannen vil da.

Føler med deg for det er en jævla vanskelig situasjon du befinner deg i... Jeg tror likevel at hvis jeg var deg så ville jeg ha prøvd kjærligheten først, for det er som Callienta over skriver - du kan ikke velge å bli mor, det er ikke alle som kan bli det.

(kvinne 38 år fra Sør-Trøndelag) to. 15 des. 21:39 Privat melding

Regner med han forstår/vet at du ønsker barn?
Ta det opp med han, hva tenker han?

Kanskje finner dere en løsning sammen? :-)

Skjult ID med pseudonym MagnusOpus to. 15 des. 21:47

høstpusn: illusjonen om at man skal så fundamentalt endre en person på sikt slik du insignuerer har ført mange ut i fortappelsen og tenners gnissel. Mener man skal respektere at karen har tatt et valg. Har man gått så langt som å sterilisere seg så vil jeg anta at det er større sannsynlighet for å vinne i lotto enn å få fyren til å koble de på plass igjen.

Callienta: føler du ser alt for lett på dette - som mor selv og derfor ikke klarer å se problemstillingen klart. For å sette det på spissen. Tror du at du kunne finne en fyr som du liket så godt at du ville kvitte deg med egne barn? Det blir faktisk den beste sammenligningen i forhold til hva man evt oppfordrer TS til å gjøre.

TS: alle vet vi innerst inne at det man føler i begynnelsen er at man er betatt. Eller "forelska" som noen velger å kalle det også. Og i denne perioden gjør man dumme ting og kamuflerer ethvert moment som skriker at dere ikke passer sammen. Spørsmålet er ikke om du bør avslutte det hele - men når. Nå? Eller om noen år? Karen bør være såpass oppegående han også at om han er ferdig med barn bør han også finne ei jente som selv er det. Optimalt sett ei som allerede har hatt barn. Kvinner som selv ikke ønsker det oppgir stort sett at de ikke trives så godt sammen med barn og ikke føler seg veldig moderlige. Ikke det optimale for hans egne barn altså.

Skjult ID med pseudonym Callienta to. 15 des. 21:56

@MagnusOpus; Tror du i grunn sammenlikner feil.... INGEN i hele verden som elsker sitt barn ville gitt det opp for noen....
Men om jeg ikke hadde hatt barn. Og møtte en mann jeg falt 100% totalt for. Eller mer enn 70% totalt for i begynnelsen. JA, jeg ville faktisk gitt opp drømmen om egne barn. Innen jeg har vært gravid selv, kan jeg ikke vite om jeg kan bli gravid. NEI. Jeg tar ikke lett på det. Men jeg prøver å la TS se en annen side av saken.
Hadde jeg møtt mannen i mitt liv i ung alder, og han ikke hadde kunnet gitt meg barn, og dette var før jeg visste jeg kunne få barn. Ja, jeg hadde valgt ham først.
Akkurat som jeg ville endret endel av mine "absolutte" krav for å få et forhold til å funke. For meg handler det ikke om hva du har og ikke har. Det handler om hva du kan få og ta vare på.
F.x ville jeg aldri valgt noen forran min datter.
Men jeg ville valgt en kjæreste over mine venner, hvis de ba meg velge.
akkurat som jeg ville valgt mine venner over en kjæreste hvis han ba meg velge.
akkurat som jeg hadde valgt bort familien min (-datter) om de ba meg velge.

Slik jeg ser det, har han ikke bedt ts velge, han har informert henne mer spesifikt om situasjonen hun allerede visste halvveis om... Hun skriver selv i første innlegg at hun visste an var ferdig med barn. At hun ikke visste hvor "endelig" det var betyr i grunn lite. Har han sagt at han ikke vil ha barn, og hu ville "se an" like vel, burde hun visst at "endelig avslag" på søknad om barn kunne nesten garanteres...
Derfor, siden hu likevel er så glad i fyren som hun beskriver, ville jeg spurt henne om å satse på ham.
Hun VET ikke hva hun kan få, men hun vet hva hun har...

Skjult ID med pseudonym MagnusOpus to. 15 des. 22:08

Callienta: det er en romantisk fantasi du presenterer - jeg baserer meg mer på de uendelige antall forhold som går i tusen knas når de rosa drømmene er over og man faktisk ser personen man er sammen med. Når man går over fra betattheten til evt ekte forelskelse evt skjønner at dette ikke fungerer. Noen er så opphengt i denne forestillingen av en fantasi at de nekter å se signalene som kommer. Og man sitter der etter noen år med en gnagende frustrasjon og etterhvert et sinne som rettes både mot en selv og partneren. Hvor mange lar være å bryte ut av forhold etter hvert fordi de er redde for å sitte der igjen alene. Og da er det muligens gått så mange år at det å få barn er en uoppnåelig drøm.

Jo jeg vil hevde at sammenligningen er absolutt på sin plass. Du synes det er romantisk å risikere sine egne ufødte barn basert kun på at man er betatt av en annen person.

Avslutningsvis - det er langt større sjans for å få barn enn det er å ende opp med en person resten av livet. Så det å hevde at hun vet hva hun har er vel så definitivt ikke korrekt. Hun vet ingenting, hun kan kun tro og håpe. Og som kjent er ikke det kraftige byggeblokker.

Innimellom trenger man noen som rister virkeligheten og fornuften på plass før man roter bort hele livet sitt. Jeg vil også tro at en ung person som går til så drastiske skritt som å sterilisere seg har en helt annen holdning til livet på mange områder enn hva trådstarter har. Enda en grunn til at varselbjellene bør ringe.

En god forelder vil alltid offre en potensiell kjæreste for sine barn, men aldri den andre veien rundt. Det burde si sitt om hva som er viktigst om man virkelig har lyst på barn. Alle har vi vært der. Hvor man kaster på båten alle de hindre man egentlig vet er uoverkommelige. Som det forholdet man gikk inn i hvor den andre egentlig bodde for langt unna og man egentlig vet at avstandsforhold aldri fungerer over tid.

(kvinne 37 år fra Vest-Agder) to. 15 des. 22:31 Privat melding

@TS: Du vet ikke om du kan få barn, eller noen gang får barn i det hele tatt, som Callienta sier. Men jeg vil absolutt råde deg til å ikke gå videre med denne mannen hvis du ønsker deg barn. Savnet etter morsfølelsen tror jeg vil være der for bestandig, og kjærligheten til en mann tror ikke jeg kan overgå ønsket ditt om å bli mor en dag. Å forsone seg med at man ikke får barn fordi man ikke KAN få barn, eller fordi livet ikke tok den retning av naturlige årsaker, tror jeg vil være langt lettere enn om du nå velger bort å få barn pga en mann.

Som MagnusOpus sier er det en stor risiko å ta med tanke på at du kan ende opp alene og det plutselig er for sent...

Lykke til, det er ikke en lett situasjon du er oppe i nå!

Skjult ID med pseudonym Callienta to. 15 des. 22:36

@MagnusOpus; Jeg tror du har endel rett i det du sier. Du har mange kloke ord.
Men å dømme mine forslag og erfaringer som romantiske drømmer.... Nei, der skal du heller ta deg i akt. Du vet ikke det jeg vet.
JA.... Utfallet kan være slik du sier... men det kan og være slik jeg sier, og det er like realistisk som jeg fortalte deg. Jeg har vært vitne til, og blitt fortalt mye av det jeg beskrev i mitt første svar. NEI, det er ikke romantisk jabbelbabbel.
Grunn til mange forhold går dunken, er enkel. Folk forventer for mye at det skal være som da man blei forelska. Når man innser det er mer godtar man mye, men glemmer de viktige tingene i forholdet; tid, kjæresteskap, jobbe med hverandre, for hverandre og se hverandre samt høre hverandre.
Jeg ser på måten du skriver til meg på at jeg har fremstått som naiv for deg, men jeg har sagt nei til fler barn en gang tidligere. Det gjorde aldri så vondt, jeg har alltid forestillt meg og aldri sett for meg annet enn at jeg skal ha fler barn. Ja, det blei slutt med vedkommende.
Men ikke på grunn av de manglende barna. Slutten kom av samme grunn som de andre forholdene har tatt slutt, som jeg og beskrev ovenfor for noen setninger siden...
Men jeg har blitt voksen. Romansen er å gå for drømmen. Drømmen er barn. Virkeligheten er hva du har nå.
Kjærlighet. sånn er det bare...

Du trenger ikke svare på dette svaret mitt, jeg vet allerede du kommer til å si meg i mot. Jeg ser for lengst at du og jeg kommer ikke til å bli enige. Du ser ting slik, jeg har erfart begge deler. Jeg vet likevel også hva JEG ville valgt...
det er derfor det kalles råd...
Men ikke fortell meg hva jeg tar lett på og ikke. For verken barn eller din livsledsager bør taes lett på....

(kvinne 37 år fra Vest-Agder) to. 15 des. 22:40 Privat melding

@callienta: Hadde du barn når du sa nei til fler?

(kvinne 43 år fra Oslo) to. 15 des. 22:44 Privat melding

@MagnusOpus - ja, jeg skjønner hva du mener - men folk forandrer seg hele tiden.... og man skal ikke undervurdere hva ekte kjærlighet - som dette jo kan utvikle seg til å bli - kan utrette...

Skjult ID med pseudonym Callienta to. 15 des. 22:44

@kjeksa; Første gangen var jeg 19 år. Første mann jeg kunne si "Elsker deg til". Og da hadde jeg ikke barn.
Men den gangen jeg referte til over, hadde jeg nok min datter.

(kvinne 37 år fra Vest-Agder) to. 15 des. 22:49 Privat melding

Føler ikke sammenlikningsgrunnlaget da er helt reelt... Når du var 19 hadde du hele livet foran deg og kunne lett si nei i visshet om at du hadde god tid. Andre gangen hadde du fått oppleve morsfølelsen og valgte ikke den bort...

Skjult ID med pseudonym Callienta to. 15 des. 22:54

Kan vi ikke bare si oss enige om å være uenige??
I den generelle person ville jeg sagt meg enig, men ingen er generelle, og det er ting dere ikke kan sammenlikne med verken det ene eller det andre.
Jeg orker ikke komme forklaring på hvorfor det jeg sier kan være reelt, det er ting i livet man ikke deler rett og slett.

Faktum er at jeg kom med et råd jeg mener er rett for henne, hvorfor skal mitt råd angripes?
Det er like mye en vinkling som alle andres råd =P

Happy go lucky...
og lykkelig er den uvitende...

Faktum er at når alt kommer til alt, følger man kun det rådet som passer en best. Det rådet du hadde som svar hele tiden, men kanskje ikke hørte.

(kvinne 37 år fra Vest-Agder) to. 15 des. 23:00 Privat melding

Jeg angriper deg ikke og har heller ikke sagt jeg er uenig med deg i rådet ditt. Det er ditt til henne og det er jeg ikke interessert i å kommentere, men det kan likevel ikke sammenliknes med hennes situasjon, det er jo bare sånn det er :)

Ha en fin kveld videre uansett :)

Skjult ID med pseudonym Callienta to. 15 des. 23:04

@kjeksa: jeg gir ikke råd i fra mitt ståsted, men ut fra hva jeg selv ville gjort om jeg var i hennes situasjon. DET
er forskjellen. Hadde den jeg valgte bort barn for blitt hos meg, hadde jeg fremdeles stått ved det valget den dag i dag.

Jeg sier ikke at du angriper meg, ser bare ikke grunn til at folk skal "vaske bort" rådet mitt fordi jeg er i en annen situasjon....

Ha en riktig fin kveld videre du og =)

Skjult ID med pseudonym Powpow to. 15 des. 23:08

Kjør på. Sats på fyren. Viser det seg at du ikke kan klare deg uten bar, vel da dumper du han bare.
Ganske enkelt. Kan han får deg til å glemme hele barnegreia også med tiden?

Ellers så kan du tenke på alt det negative som kan skje i forbindelse med graviditet. Tipper det skremmer deg fra å ha lyst på noen barn, sånn at du kan fokusere på den flotte fyren din i stedet. :P

Skjult ID med pseudonym MagnusOpus to. 15 des. 23:18

Synes personer som selv ikke liker tanken på å ha barn kan spare seg for å komme med råd til TS i og med at de mer eller mindre har diskvalifisert seg med tanke på at deres verdisyn, ønsker og mål i livet er helt motsatt av TS sitt. Mine ten cents....

Skjult ID med pseudonym Powpow to. 15 des. 23:25

Vet ikke hvem du referer til @MagnusOpus, men om du anser meg som en av de personene tar du feil.
For jeg har lyst på barn, riktignok ikke akkurat nå, i dette sekund, men om noen år.

Men har det slått deg at hun kanskje trenger et litt annet syn på ting?

(kvinne 45 år fra Oslo) to. 15 des. 23:48 Privat melding

Du kan uansett dra på ferie nå denne måneden uten at det trenger å bety at du sier fra deg et fremtidig morsskap. Ja, du utsetter deg kanskje for noen såre følelser dersom dette ikke skulle gå veien, men det har man vel etterhvert lært seg å takle. Slik jeg ser det, så er dette ikke først og fremst et spørsmål om barn-ikke barn. Dere er for tidlig i et forhold til at man kan forvente de store oppofrelsene for den andre. Dette er mer et spørsmål om å utsette seg for faren for forelskelse med de tilhørende smertene som kommer om det ikke går. Og du vet allerede nå at det er et kritisk punkt som kan tyde på at det ikke vil gå.

Det kan selvsagt gå bra, men det finnes ingen garanti for det. Skulle han endre mening, så kan man f.eks med prøverørs-forsøk hente ut sæd direkte fra testiklene hans og han trenger ikke å fikse steriliseringen, så teknologien for dette finnes dersom det finnes vilje. Men skulle han ikke endre mening, så har du kanskje kastet bort litt tid, men en måned har du kanskje råd til? Iallfall for å få en fin ferie og fin opplevelse med en mann du trives med?

For alt du vet viser denne ferien at dere kan ha det fint sammen, men at det kanskje ikke kommer flere følelser..

(mann 55 år fra Oslo) to. 15 des. 23:59 Privat melding

Da vi hadde fått 3 barn, var jeg sikker på at jeg ikke skulle ha flere. Og tok konsekvensen av det. Hvis vårt brudd hadde kommet tidligere, vi har tross alt nesten holdt frem til nå, ville jeg likevel aldri ment jeg skulle ha flere barn.

I en situasjon med en ny kjæreste som ville ha barn, betyr det at jeg måtte tatt stilling til hvordan det kunne løses. Jeg ville vel måttet ta stilling til at hun skaffet seg sæd på annet vis. Fikk jeg velge, ville jeg synes stork i Danmark var et godt alternativ. Eller en venn. Jeg ville stilt opp som stefar. Men jeg ville ikke ønsket operasjon for å bli steril igjen.

(mann 43 år fra Akershus) fr. 16 des. 04:07 Privat melding

Jeg vil si at de som sier at du ikke kommer til å stoppe opp og tenke deg om ikke aner hva de snakker om - spesielt ikke de som allerede har fått barn. Det er lett for noen med barn fra før å si at de ikke vil ha flere, men for deg (oss) som ikke har så kan dette fort bli et ømt tema.

Selv er jeg tidlig ute med å nevne barn. Det har skapt en del småkleine situasjoner, men ikke noe man ikke kunne komme seg forbi. For min del er det viktig å *vurdere å kunne få*, ikke nødvendig vis viktig å få - det vil alltids være noe man ser an etter hvert. Min forrige kjæreste hadde ikke mulighet for å bli gravid, og det var forsåvidt greit. Å skulle flytte sammen med noen som har barn er også greit - så lenge det er åpning for å få felles barn.

Selv tror jeg du alltid vil ha tider der du vil se deg tilbake og lure på om det du valgte var rett. Det gjelder nok i begge tilfeller, men det er tross alt viktig at du også har muligheten til å gjøre det beste valget ut fra situasjonen. At man da møter på folk som allerede har barn og ikke vil ha flere er for så vidt greit. Man møter alltids på folk som har andre ting som er viktig for dem. Men det er viktig at du setter deg ned og tenker på hva du mener om 15 år. Siden han har unger fra før vil du jo aldri komme i situasjonen der du er evig single og kan reise rundt som du føler for - barna hans vil alltid forankre ham.

Hadde det vært meg hadde jeg valgt enten en som ikke hadde unger fra før (da er jo ikke det med barn en issue, for enten får man barn sammen eller man forblir barnløse sammen med alle mulighetene det også gir), eller man treffer en med barn fra før som er åpen for flere.

Lykke til - det er et tungt valg du har foran deg...

Skjult ID med pseudonym sushibabe fr. 16 des. 10:19

Tusen takk for så mange reflekterte svar, jeg ser problematikken er litt sammensatt. Og dere har ALLE rett, det blir vanskelig å ta valget. Men...

@Callienta
det er ingen garanti at noen kan bli mor, helt riktig....men ingen grunn å ikke ta sjansen. Du sier ta det hva du HAR.
Og hva har jeg? Jeg har forelskelse, og det er deilig følelse uten tvill, men heller ingen garanti for noe.

@høstpusen
sterilisering kan omgjøres, men det er ikke helt uten risikoer og ingen garanti at han kan bli far igjen etter det selve inngrepet.
Det var valget hans og jeg respekterer det.
Er enig med @MagnusOpus her at det er en illusjon om at man kan fundamentalt endre en person.

@Tiqui
jeg skal reise om to uker, det hadde vært veldig frustrerende å droppe det. Dessutten har vi da masse tid for hverandre og kan snakke om diverse og nyte tid sammen

@HaraldBK
jeg ville aldri valgt en kunstig metode befruktningsmetode. Enten får jeg barn på naturlig måte med mannen jeg elsker eller jeg lar det være.

@Tiwas
vi har også begynt veldig tidlig med tema barn, det var aldri mitt ønsketema just from the very beginning, men han spurte meg om det. Og det er heller ikke slik at jeg ønsker meg barn for enhver pris, men hvis jeg bestemme meg for det vil jeg har denne muligheten åpen.
Synes hvis to mennesker virkelig elsker hverandre, da blir det naturlig med barneønske. Og da vil man også inngå kompromisser, det var min eneste håp og derfor har jeg bestemt meg om møte han og finne det ut etterhvert. Jeg visste ikke fra starten om den desidert sikreste prevensjonsmetoden han har bestemt seg for :-)

@Kameleon
ja, han visste om barneønske mitt, men som sagt vi var betatt av hverandre allerede i skrivefasen og opplevde det enda sterkere irl.

@kjeksa @powpow @sepass takker for deres omtanke også

Man kan alltid satse på forumfolka :-)

Skjult ID med pseudonym BruceW fr. 16 des. 10:57

Gjør som lesbene, reis til Danmark.

Skjult ID med pseudonym sushibabe fr. 16 des. 10:59

BruceW

Les det som jeg skrev til HaraldBK