Alle innlegg Sukkerforum

Apropos barn / dating

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym meg on. 2 april 14:01

Jeg vokste opp med et par skrekk eksempler i vennekretsen i barndommen.

Mødre med 4 - 5 unger - og med like mange fedre å forholde seg til ....... ;o) Det
var ikke alltid like vakkert å se på, og gjett om ungene var en anelse forvirret.

Derfor valgte jeg, da jeg flyttet ut, å ikke involvere evt. dater/kjærester med min
sønn før jeg var sikker i min sak - jeg ville ikke han skulle ha x antall "onkler" å forholde seg til !

- og siden ingen av disse fohold jeg har hatt holdt mer enn max et år - er jeg veldig glad for
valget jeg tok......... - selv om han (guttungen som har blitt 16) ikke er enig med meg..... - han
er redd for jeg skal være ensom når han ikke er så mye hjemme lengere...... ;o)

Andre som har slike erfaringer ??

Skjult ID med pseudonym Alanis on. 2 april 14:28

Har heldigvis ingen personlig erfaring på område. Men eksen min og jeg har en avtale om at vi skal ha vært i et seriøst forhold i minimum 6 mnd før ny partner eventuelt introduseres for barna våre. Jeg er av samme oppfatning som deg at barna mine skal slippe å bli godt kjent med mennesker som kan forsvinne kjapt ut av livene våre, i motsetning til allerede etablerte venner og familie.
Men det er sikkert enklere når man har delt omsorg, er man alene med barn(a) er det sikkert vanskeligere å finne tidspunkt for å møtes uten barn.

Skjult ID med pseudonym em on. 2 april 14:52

Alanis, er du eksen min?? Eg har ordrett den same avtalen med min eks.

Men virkar som dette varierar..eg vart invitert til å overnatte på hytta til ein "her inne" som fyrste date. Han hadde sitt barn der, eg vart invitert med mitt. "Viss du ikke liker meg kan du jo bare legge deg tidlig" Eg takka nei......

Skjult ID med pseudonym lilje78 on. 2 april 15:01

Hva vet du om at barna var forvirret? Jeg er også vokst opp med 3 søsten med ulike fedre, jeg var ikke forvirret. Jeg tok det veldig bra, men har lovd meg selv å aldri gjøre som min mamma mot mine fremtidige barn, og introdusere barna ved at det plutselig sitter en fremmed mann ved frokost bordet eller i stua slik jeg opplevde som barn. Jeg har ikke tatt skade av det, men i voksen alder blir jeg mer og mer klar på at barna mine ikke skal oppleve det samme. Man må være litt sikker på at dette skal holde, før man introduserer barna eller lager nye barn. Samtidig som dette ikke var helt heldig, så ser jeg tilbake på en god barndom likevel, for mamma er veldig omsorgsfull og viser masse kjærlighet for barna sine.

Skjult ID med pseudonym meg on. 2 april 15:10

@ Lilje78

Grunnen til jeg vet at noen av barna var forvirret var fordi jeg "vanket" sammen med dem....... - og fordi vi snakket om det.

Jeg er ikke i tvil om at de fleste med en slik barndom har hatt det "stortsett" bra - antallet fedre har sjeldent med omsorgs-
evnen å gjøre (selv om det hender) .... - men din uttalelse om at du aldri ville gjøre det samme mot dine barn understreker bare mitt poeng.

Skjult ID med pseudonym meg on. 2 april 15:15

@ Alanis.

Selvfølgelig er det "enklere" med delt omsorg.....

..... - men om man har valgt (dette gjeller mest kvinner fordi de oftest sitter med det endelige valget) å sette barn til verden, så har du faktisk valgt en "viss" livsstil de neste 18 årene...... - og dermed forpliktet deg (sett fra min stol) å ta hensyn til ditt barn til det er klar for å ta vare på seg selv.......

.....- dette uavhengig av om du må "nøye" deg med dating hver annen uke, hver annen helg - eller når du har råd til å betale barnevakt......

Skjult ID med pseudonym Alanis on. 2 april 16:00

Kokluderer med at "meg" mest sannsynlig er mann, i midten/slutten av 40-årene og barnløs.
Hehehe.

Skjult ID med pseudonym Joques on. 2 april 16:03

@Alanis, ganske respektløst å ta en person du er uenig med, og sette i bås på den måten. Hvis dette er samme "meg" som i en annen tråd (antar det, pga den voldsomme bruken av prikker), så er det en kvinne.

Uansett helt irrelevant observasjon. Gå etter ballen, ikke personen.

Skjult ID med pseudonym Alanis on. 2 april 16:05

Joques..... det var humoristisk ment, ikke ta så på vei. ;-)

Skjult ID med pseudonym Hvagjørjeg on. 2 april 16:07

@ meg svar på Alanis innlegg ...

"- og dermed forpliktet deg (sett fra min stol) å ta hensyn til ditt barn til det er klar for å ta vare på seg selv....... " for meg høres det ut som om du med dette sier at du gir avkall på eget liv ved å kreve dette av deg selv ... tror ikke barn blir noe lykkeligere av å se en forelder alene og uten relasjoner til et annet voksent menn(eske) ... de skal jo også ha sunde forbilder i så måte og det får man jo bare ved å bli kjent med livet selv ...

Er heller ikke tilhenger av å introdusere nye "onkler" til barna ved frokost neste dag ....

Selv er jeg alenemor med eneansvar og mitt barn er informert om at jeg dater ... ser ingen grunn til å holde det hemmelig ... jeg har fortalt at jeg har relasjoner på forskjellige plan og noen bare er venner og ikke kan bli noe annet ... introduserer selv ingen "onkler" bare en mulig partner ...

Skjult ID med pseudonym Joques on. 2 april 16:08

Sorry, overreagerte kanskje litt :)

Skjult ID med pseudonym meg on. 2 april 16:09

@ Alanis.

Sorry - du tar feil, jeg er en kvinne (jenteunge i egne øyne) på 43 med en sønn på 16.
- og jeg har levd etter mine ovenstående meninger siden guttungen (han hater jeg kaller han det) siden han
var 3 mnd....... - mye selvvalgt alenetid - men jeg er overbevist om at jeg har gjort det rette.

PS - jeg har IKKE hatt delt omsorg, og fra han fikk bestemme selv, ei heller annen avlastning enn nå og da.

@ Joques.

Du har rett..... - det er nok mest vi jenter som bruker alle disse prikkene - og jeg er ganske extrem på det
punkt - men har da heldigvis sett at det ikke bare er meg.... ;o)

Skjult ID med pseudonym Alanis on. 2 april 16:10

Og Joques, hvis du leser mitt innlegg og "meg" sitt, så ser du at det "meg" skriver ikke er i konflikt med deg jeg skriver.
Jeg sier at jeg antar det er er enklere for en med delt omsorg etc, mens "meg" da får lyst til å utdype litt om sitt syn på saken. Greit nok, det! Tror forøvrig ikke resten av innlegget til "meg" er rettet mot mitt innlegg?

Og om "meg" er "meg" her eller der aner jeg jo ikke, men her synes jeg "meg" utttalte seg som en mann.

Skjult ID med pseudonym Alanis on. 2 april 16:13

@meg - da har du levd slik du føler har vært best, men du må forstå at andre jenter, som heller ikke har delt omsorg, ønsker å velge annerledes.

Skjult ID med pseudonym meg on. 2 april 16:14

@ Hvagjørjeg

Jepp, mens guttungen var mindre prioriterte jeg han framfor meg selv...... - og det gjør jeg nok tildels litt enda, om
enn ikke så mye.

Mine relasjoner til voksne har vært en stor venneflokk - med og uten barn - som han har kunne forholde seg til, som
han har kunne plukke opp "sunde forbilder" fra....... - og i tillegg har han hatt pappa'en og alle "tantene"...... ;o)

Har det vært dumt av meg å prioritere min sønn framfor meg selv..... - det hender jeg lurer - men uansett tror jeg
ikke jeg hadde valgt anderledes i dag..... - med de erfaringene jeg gjorde i barn- og ungdommen

Skjult ID med pseudonym uenig on. 2 april 16:22

¨sikkert en del barn som vokser opp og er usikker med hensyn til forskjellige fedre,men jeg har vokst opp med 6 andre søsken,der to stesøsken og 4 halv søsken(alle på mammas side,4 fedre) hun har vært i to forhold(to søsken over min alder)som jeg har fått sett(min far og stefar) kan ikke si at vi har hatt noe dårligere barndom enn andre. tvert om
men skjønner mer usikre barn som får mange kjærester å forholde seg til,det må da bli noe helt annet.
men om pappa fant ny dame med unger og de fikk flere unger,da hadde det nok kanskje gått mer i surr:-)

Skjult ID med pseudonym Lilleulv on. 2 april 16:25

Jeg er litt enig med Joques... Uansett alvorsgrad/humor så svarer du her med å sette i bås. En slags: Dette sier du fordi du er ....
Nå er konklusjonen i tillegg feil: meg er både mor og kvinne, det kommer faktisk tydelig fram i hovedinnlegget hennes her... (Det er vel neppe biologiske onkler hun tenker på.... ) men sett at du hadde rett, og sett at innlegget ikke var anonymt. Ville du da svart: Dette sier du fordi du er en barnløs mann i slutten av 40-årene! Jeg tror ikke det. La argumentene og det folk selv forteller tale for seg...

Tilbake til tråden. Folk har veldig ulike sperrer på det med å introdusere barn. Selv har jeg aldri gjort det med en date. Og jeg er veldig enig den biten med å ikke knytte seg til "onkler" som kommer og går. Men samtidig, hvis barna ikke vet at man treffer noen, så kan overgangen kanskje bli litt stor: Fra ingenting til : Dette er kjæresten min. La oss gå og leke i dag... Likte du han? Ja. Fint han skal flytte inn om noen uker... Barnet blir jo holdt veldig utenfor det som skjer... Men det er forskjell på å ta en tur på kino sammen og å sove over... Tror det er lurt å vise dem fram mest som venner overfor barna fram til man er ganske sikker.....

Skjult ID med pseudonym meg on. 2 april 16:26

@Alanis

Ja, jeg forstår at andre velger anderledes - men ikke at noen velger å presentere sine barn for noen som
er en "tilfeldig forbipasserende" - om du skjønner hva jeg mener.....?

Tror ikke vi er så veldig forskjellig i holdning, faktisk - og ja, du er ikke den første som antyder at min holdning
i forhold til mitt barn er en "anelse" mandig.... ;o)

.... synes faktisk det er litt morsomt - siden andre kaller meg hønemor - tro hvordan jeg matcher en "hanefar"

.......... HALLOOOOO - KYKELIKYYYYYYYYY - er du utider hanefar.............????

Skjult ID med pseudonym Hvagjørjeg on. 2 april 16:32

@ meg

Jeg har vel vært der selv, prioritert barn i en del år, mer ut av egne ikkebehov ... da uten egne erfaringer velger jeg derfor ut fra helt andre kriterier ... ser allikevel dine og tar med rådene i bakhodet :_))))

Skjult ID med pseudonym vita134 on. 2 april 16:45

Er enig med Lilleulv i at folk har veldig forskjellige grenser på kva som er ok og ikkje når det gjeld å introdusere nye (potensielle) kjærestar for barna sine. Men eg tenker at det beste er å vente til ein ser at dette er noko som skal strekke seg over litt tid. Heile date-kjæreste-sambuar-løypa må nødvendigvis ta noko lenger tid når det er ungar involvert. Ein får gjerne ikkje truffe kvarandre så ofte som om ein var utan barn, og det vil gjerne ta noko lenger tid å avklare om eller at alle går overeins. Eller eventuelt kompromisse seg fram til avtalar alle partar kan leve med.
I forhold til barnas far, har eg ingen avtale om når barna skal introduserast for potensielle, og det synes eg ærlig talt må være opp til mitt gode skjønn å avgjere. Men vi har avtalt at vi seier frå til kvarandre når det skjer, slik at vi er forberedte når barna kjem heim og fortel om det.

Skjult ID med pseudonym Alanis on. 2 april 17:30

@meg vi har nok samme holdninger til dette, men jeg valgte å forklare hvordan vi har valgt å løse det i stedet for å si hvordan jeg mener andre bør løse det. ;-)

Skjult ID med pseudonym manue on. 2 april 17:40

Jeg tror absolutt at barn har det best hvis de slipper å forholde seg til- og bli glad i- mange som forsvinner ut av livene deres igjen. Jeg har holdt min datter unna, til jeg vet/tror at et forhold kan holde. Med det resultat at hun stadig forhører meg om jeg ikke "skal få meg en kjæreste snart?"!
Hun er overbevist om at jeg -og hun- vil få det enda bedre om det dukker opp en:)

Skjult ID med pseudonym meg on. 2 april 17:45

@ Alanis.

Jeg har ingen formening om hvordan folk skal løse sine relasjoner, det er ikke det jeg har prøvd å si, bare at man skal vare seg vel for å dra "unger" inn i "voksenverdenen" uten at de er store nok til ikke å bli "dompa" på lik linje som sin far/mor om slikt skulle skje.....

.... de får tids nok merke "alvoret" når de skal skal til pers i "datingjungelen"

Skjult ID med pseudonym b*tch on. 2 april 17:52

Akkurat den skrekk eksempler irriterte meg, min mor har fire barn med tre forskjellige fedre, ingen av oss som noensinne har vært forvirret fordi de taperne av noen mannfolk aldri klarte å ha et gram av anstendighet til å stille opp uansett!!!!!

(kvinne 30 år fra Sør-Trøndelag) on. 2 april 17:54 Privat melding

Alltid vært litt forvirret i forhold til hva som er rett og galt i den settingen jeg, har jo kompiser som Lucce har møtt, men jeg introduserer han ikke for "kan bli kjæreste bekjentskaper" og lignende.. men hvordan vet barna forskjellen? vil ikke disse føles som onkler de å?

Skjult ID med pseudonym Lilleulv on. 2 april 18:33

Godt poeng, L. Forskjellen er vel primært at disse venne-onklene ikke sover over eller er uvanlig tett innpå deg...?