Famlende filosofi i julenatten.. Det som gjør mennesker vakre

Det vakre i oss mennesker ligger vel i det emosjonelle, i følelsene våre. I våre evner til empati, innlevelse og forståelse. Vår vilje og evne til å gjøre godt for andre. Gi eller ofre litt av seg selv, sin egentid for andres ve og vel. Yte for at de rundt deg trives og har det bra.
Det er vakkert når jeg lytter til stakkars, lille amy wineheart sin skive som ble utgitt nå. Hun ga av seg selv, henga seg selv og la sjela si i sangen. Hun danser en vakker vals med stemmen sin oppå den enkle musikken, hun sjonglerer og utfordrer tonene på brillijant vis. Ingen stor stemme, men synger tidvis som en malende katt. Det får det til å høres enkelt og ekte ut.. Det er vakkert og emosjonelt. Ett eksempel på et vakkert og melankolsk menneskelig bidrag til verden, basert på det følelsesmessige..

Jeg finner lite estetisk vakkert i det praktiske mennesket, men forstår det pragmatiske som en finner så mye av her på sukker.no Jeg finner intet vakkert i mennekser som forteller meg om hvor mye de tjener, hvor høy utdannelse de har, hvor ofte de trener, klatrer, hva de spiser, hvor høye eller gamle de er. Intet vakkert i å ikke utvise høflighet eller å blokkere noen, kun av målrettede pragmatiske årsaker. Det meste av nettforholdsøkingen er basert på de rå pragmatisme. Praktisk baserte stereotyper råder denne arenaen og de fleste nyanser fader bort her.. Slik er det bare
Summen av utseende + alle de pragmatiske forhold danner grunnlaget for en date.. kanske søker en det vakre på selve daten?

I know.. Dette ble en veldig filosofisk famlende tråd.. men kjør gjerne på med flere famlende tanker her.. gjør tråden levende med dine digresjoner ;)

Jeg har blokkert deg, sorry...ta det ikke så personlig. Blokkering var basert kun av målrettede pragmatiske årsaker.

Vennlig hilsen

Mye sant i det du skriver der, men hvordan KAN det fortone seg så mye annerledes når det kommer til nettdating?

Jeg tror ikke noen av oss er SÅ lite overfladiske at vi tar kontakt med hvem som helst uansett om utseende og førsteinntrykk ikke tiltaler oss, for å bruke tid på den personen for å bli kjent over tid, I TILFELLE personen er vakker på innsiden. Det KAN jo la seg gjøre, men rekk opp hånden de som vil gjennomføre det konstant her inne?

Jeg bryr meg heller ikke om alle de statustingene, eller inntekt eller utdanning, så lenge jeg finner noe i den personen som jeg faller for og som gir en dypere kobling.

Men hvordan finner jeg ut det her på nettet? "I virkeligheten" kan man raskt få et inntrykk av en person utifra hvordan h*n fører seg, snakker, kroppspråk, oppførsel, osv. osv. Her inne kan man TRO man får et inntrykk, men det inntrykket kan gå i knas så fort man møtes.

Det filosofiske "hvem er du?" er vanskelig å svare på. Mange vet ikke selv. Derfor får man oppramset skigåing, fjellklatring, jobb, utdannelse, inntekt, osv. Hva er det første man ofte blir spurt om når man treffer folk ute? "Hva heter du, og hva jobber du med?". Da føler vi visst at vi har "plassert" vedkommende. Men hvordan h*n faktisk ER, vil det jo ta tid å finne ut.

Og TID, det tror jeg er mangelvare blant Sukkerfolket. Smeller det ikke med en gang, så var det jo alltids den andre kjekkasen i innboksen man heller kan prøve, eller hun andre berta.

Fader så klønete dette innlegget ble da. Her skulle jeg liksom "rydde opp", og så ble det like famlende. :p

Ja ja - bottom line er vel at jeg er ganske enig, men har vanskelig for å se hvordan det kan være mye annerledes i dette formatet. Da måtte man gi hvem som helst goood tid og store sjanser til å vise hvem h*n er, men jeg er usikker på om mange kunne tenke seg det i praksis. Da hadde vi vel ikke sittet her, de samme ansiktene på Online-lista, i år etter år.

Herlig å lese, og forstå, at ikke alle bare tenker på
* å fremstå som dvaske kopier av et ideal ("perfekte")
* å ville flørte generelt, prøve å treffe flest mulig, og
* sex!

Men personlig tiltrekkes jeg, generelt, av det dyriske. Jeg finner fascinasjon i overlevelsesinnstinkt, refleks-, desperasjon- og deprivasjonshandlinger. I generell utvikling hos folkegrupper. I det naturlig oppriktige framfor det velartikulære og (ut)dannede.
Og, ikke minst, i megselv og hva jeg er.

---
Hva mener du med "målrettede pragmatiske årsaker", Danty?

"Målrettede egoistiske årsaker"?
Eller bare "målrettede"?

Jeg forstod ikke den. Og det er da lov å både være filosofisk svevende og konkret samtidig, er det ikke?

Meget bra innlegg Danty, og mange bra svar.

Denne tråden ble visst opprettet i en viss rødvinshalvsalig tilstand sent om natten.. Tror jeg var inne på noe lurt som jeg ønsket å formidle: Men i dag ser tråden mer patetisk ut hehe.. I allefall virker tråden svært lite pragmatisk lol..
Vel, en leser så mange beklagelser over ting her. En registerer mange følelsesmessige tilstander som flyter til overflaten. Mange tristesser. Jeg får litt assosiasjoner til fisk på sløyebenken som uffer seg.Vi fremstår mer som gjenstander her. Gjenstander eller figurer der formålet er at de skal brukes til et forhold på den ene eller andre måten.

Nettdating er og blir en pragmatisk førstehånds utvelgelsesarena - i all hovedsak brukt til å eksludere alle de en ikke skal benytte seg av i et forhold. Siden det kun er èn som kan besette stillingen som partner, må nødvendigvis de aller fleste belage seg på å bli ekskludert (ikke få jobben siden det er så mange søkere). Samtidig er det tilsvarende mange jobber her. Da er det bare å fortsette å søke og være 100% kynisk. Men så er det er mange som legger følelser i denne elimineringsprosessen. Er en så heldig at en får komme til jobbintervju (date) får en anledning til å vise noen av sine menneskelige egenskaper, men lerretet er forsatt langt å bleke. Datingfasen er ekstremt sårbar. Den består av veldig små marginer og ett lite feil eller misforstått ord, så er det over og ut. Også her legges mange pragmatiske forhold til grunn. Prosessen er nødvendig, men vakkert eller særlig menneskelig er det ikke :)) Tror det var noen slike refleksjoner, eller digresjoner jeg ønsket å formidle med mitt tankespinn..

@sushibabe.. Har du blokkert meg av pragmatiske årsaker, altså? Det kan neppe være pga min høye kompetanse til å lage sushi iallefall :P

Spongebob

Gikk inn på forumet og leste litt i et par tråder her i natt, bl.a. "dumpet på råttent vis" samt noen flere i samme genre om sperring og mangel på svar osv. Verden virket litt trist for disse trådstartene og mange av innleggerne. Dermed oppsto mitt filosofiske sukkerspinn.. Stakkars vakre mennesker på søkern - og finnes det noe fint eller vakkert med sukker? Svaret var nei.. Dette er som jakten på jobber - enkelt, pragmatisk og overfadisk.

Så vi ser ditt blide åsyn igjen den 7. da, Spongebob? - og hva med deg enigma? -jeg river i en kebab på veien, vet du ;)

Synes ikke det var så særlig kjekt at du startet en paroditråd om meg.
Eller var det kanskje en kjærlighetserklæring Danty :)?

Danty:
Muligheter for at denne lille kroppen innfinner seg innenfor syns- og rekkevidde på nevnte dato.
Og takker for tilbudet! Kebab kan virkelig gjøre susen, kanskje være den avgjørende faktoren for en perfekt Sukkerkveld. :-)

Danty skrev:

"Datingfasen er ekstremt sårbar. Den består av veldig små marginer og ett lite feil eller misforstått ord, så er det over og ut. Også her legges mange pragmatiske forhold til grunn. Prosessen er nødvendig, men vakkert eller særlig menneskelig er det ikke :))"

-Her ligger det mye. Hvorfor gir vi hverandre så små marginer? Hvorfor er vi så raske til å (for)dømme? Eller... jeg føler ikke at jeg gjør det, så - hvorfor gjør folk det? Føler de seg perfekte, så de derfor kan kreve perfeksjon av den andre? 'Perfeksjon' da altså etter egne kriterier, som den andre nødvendigvis ikke kan vite om?

@Jepp.. Jeg tror at de fleste først og fremst søker etter "feil" hos et potensielt partneremne. Det er ofte enkleste fremgangsmåten. Tatt i betraktning at alle bærer på stereotypiske forestillinger. Kan h*n være en sånn eller slik type - en sånn type som... --ett eneste feil ord fra deg som kan relateres til en slik stereotyp forestilling, og vips så er det over og ut..

@Sushibabe.. jupps.. denne tråden handler i bunn og grunn om deg - og meg.. vi er sukkers romeo og julie.. som aldri får hverandre fordi vi har blokkert hverandre.. for en tragedie :)

Det er vel det sosiale og hyggelige som må være grunnen.. "Det andre" blir vel heller for en event bonus å regne ;)

Jeg har noen få regler når det kommer til bilder på dating-sider. Poserer mannfolka med motorkjøretøy eller våpen så hopper jeg videre. Da er det ikke håp i havet! Ellers har jeg ikke så faste preferanser.

Men jeg kjenner jo at jeg kan være rask og dømme folk. Det være seg duden i skinnyjeans med sidesleik, cardigan og hvite seilersko, bærta med minihund og restylan i leppene eller han i skidoo-jakke og tre tjukke sølvkjeder om halsen.
Selv om sterotypene ofte bekrefter seg selv, prøver jeg å minne meg selv på at jeg ikke kjenner disse menneskene i det hele tatt - at jeg ikke vet hva de har opplevd og drømmer om…

Når jeg tenker meg om kunne det vært interessant å vite hva som gjør at folk hopper videre fra min profil. Ikke for at jeg nødvendigvis føler jeg trenger å endre den, eller tekkes noen, men for å se hvilke kriterier man blir valgt bort på. Mulig jeg hadde blidd overrasket.
For sukker har virkelig gjort meg overrasket! Forumet er uten tvil grunnen til at jeg er her ennå - en studie i det menneskelige sinn - og det er ikke alltid vakkert! Det skal være sikkert! Heldigvis med hederlige unntak! ;)

Ok Romeo, jeg skal fjerne blokkeringen neste år. Man bør ha noen gode forsetter i 2012 :)

@Danty og dere andre
Super bra tråd :) en av de bedre på lenge her inne

Haha.. sushibabe :) Aner ikke hvem du er, - og til opplysning så er det svært mange jenter som har blokkert meg :P

@1234.. Glemte i farta å svare..
Du skrev:
"Hva mener du med "målrettede pragmatiske årsaker", Danty?

"Målrettede egoistiske årsaker"?
Eller bare "målrettede"?

Jeg forstod ikke den. Og det er da lov å både være filosofisk svevende og konkret samtidig, er det ikke?"

Mitt svar: Når jeg satt i mitt stillferdige filosofiske hjørne for meg selv, surfende på sukker og omgitt av vakre musikalske toner, så slo det meg: Det finnes ikke noe vakkert med sukker.no.. Denne arenaen ligner en kynisk jobb, der målet nesten er som i en ansettelsesprosedyre -og der jeg skal finne kandidater som passer til jobben som partner..
Målrettet; Ja!
Egoistiske årsaker; Ja!
Og en ser utelukkende etter de pragmatiske forhold her, mest for å eliminere de som ikke passer inn i mitt praktiske liv..
Men, for all del,, dette er vel også ment å være første skritt.. dvs å skrelle bort alt som kan virke forstyrrende inn i mitt praktiske liv.. Så må neste skritt nødvendigvis være å se om en kan finne nettopp det vakre i de menneskene som har de praktiske kvaliteter som passer inn i mitt liv.. Uansett; dette var bare noen tanker :))

Ah!
Jeg tror jeg er med!

Og jeg er selvfølgelig enig.
Sukker er et konsept som tar vekk all mystikken, romantikken og alt det andre naturlige i å treffe nye folk. Og jeg er enig i sammenligningen med en ansettelsesprosedyre.

Men er det ikke også sånn at stillingen ikke trenger bli besatt - selv om det finnes flere godt kvalifiserte søkere?

Søker vi ikke, de fleste av oss, prinsessen som lar oss helt og fullstendig målbinde?

Ah. Dette ble selvfølgeligheter.

Signert,
Hykler

Danty

Trodde proditråd var det ultimative stikkordet å avsløre meg.

Er drittlei jula generellt.Plutselig skal vi være så glade,og plutselig skal vi være så utrolig gavmilde.Jeg syns julen har blitt uten mening,det er bare noe man gjør. Kan vi ikke hvise omsorg og glede i hverdagen,er ikke det viktigere??.Det er min mening..

En kjempe fin tråd..:-D.Det jeg skrev ga ingen sammenheng med det du skrev,men måtte bare få det ut!hehe

Takk, Beccys, for du påpeker en selvfølgelighet!

Noe av det som gjør mennesker vakre er mening.
Nüdelig!

Forstår hva du sier Danty. Men har det ikke også med hva vi velger å se å gjøre? Eller har du tilgode å møte et vakkert menneske herfra hvis du tenker deg om

@ (Skjult ID ) - tir 27 des 16:08

Mange vakre mennesker her, slik som irl.. Men her oppdager du dem ikke umiddelbart, siden det kun ligger billedbefengte "jobbannonser og CV`er" her.. En må trenge gjennom det størkenede og pragmatiske sukkerskallet for å finne dem.. ;)

Fin tråd :)

De Spongebob1 skrev om det å finne seg selv, minnet meg om en øvelse jeg gjennomførte for ikke så veldig lenge siden. Den er hentet fra en bok som heter "Shift happens" av Robert Holden. Øvelsen går ut på å skrelle av seg alle forestillinger man selv og andre har tillagt en igjennom tiden. Man lukker øynene og tenker "Jeg er...." og når siste delen av setningen dukker opp for en, så avviser man den pent, og fortsetter å si til seg selv "Jeg er... "
Det du da står igjen med er selve kjernen i hvem du er. Altså; Jeg er.

Man kan gjøre det samme med "jeg kan ikke...." og se hva som skjer.

Så hva er vi egentlig når alt det ytre er skrellet vekk?