Det vakre i oss mennesker ligger vel i det emosjonelle, i følelsene våre. I våre evner til empati, innlevelse og forståelse. Vår vilje og evne til å gjøre godt for andre. Gi eller ofre litt av seg selv, sin egentid for andres ve og vel. Yte for at de rundt deg trives og har det bra.
Det er vakkert når jeg lytter til stakkars, lille amy wineheart sin skive som ble utgitt nå. Hun ga av seg selv, henga seg selv og la sjela si i sangen. Hun danser en vakker vals med stemmen sin oppå den enkle musikken, hun sjonglerer og utfordrer tonene på brillijant vis. Ingen stor stemme, men synger tidvis som en malende katt. Det får det til å høres enkelt og ekte ut.. Det er vakkert og emosjonelt. Ett eksempel på et vakkert og melankolsk menneskelig bidrag til verden, basert på det følelsesmessige..
Jeg finner lite estetisk vakkert i det praktiske mennesket, men forstår det pragmatiske som en finner så mye av her på sukker.no Jeg finner intet vakkert i mennekser som forteller meg om hvor mye de tjener, hvor høy utdannelse de har, hvor ofte de trener, klatrer, hva de spiser, hvor høye eller gamle de er. Intet vakkert i å ikke utvise høflighet eller å blokkere noen, kun av målrettede pragmatiske årsaker. Det meste av nettforholdsøkingen er basert på de rå pragmatisme. Praktisk baserte stereotyper råder denne arenaen og de fleste nyanser fader bort her.. Slik er det bare
Summen av utseende + alle de pragmatiske forhold danner grunnlaget for en date.. kanske søker en det vakre på selve daten?
I know.. Dette ble en veldig filosofisk famlende tråd.. men kjør gjerne på med flere famlende tanker her.. gjør tråden levende med dine digresjoner ;)