Alle innlegg Sukkerforum

Involvering av barna kan bli for mye av det gode.

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym lilje78 to. 3 april 09:32

Jeg datet en 3 barns far for ca 1 år siden. Han er en av de personene som jeg lettest har kommet i kontakt med, samtidig som den vanskeligste. Han var svært åpen og pratet mye om barna sine og jeg spurte mye om de, spesielt det ene barnet som var autist. Jeg var oppriktig interessert i barna hans og jeg falt mye for han p.g.a. den kjærlighetsfulle måten han pratet om barna sine på. Han var i omtale veldig flink og snill med barna sine, jeg kan ikke bekrefte det, siden jeg ikke ønsket å se barna hans før jeg visste om jeg ville satse på han. Han var klar for å flytte sammen med meg kort tid etter at vi traff hverandre, men jeg hadde behov for å bli kjent med han som egen person og ikke som far til barna sine.

Jeg for min del skulle ønske at jeg kunne bli kjent med han som person og ikke bare som far for sine barn. Det var han og jeg som skulle skape et samliv og et voksenliv sammen. Vi som voksne må skape en plattform sammen som alle barna skal inkluderes i, men da må de voksne bli enige om hvordan denne plattformen skal se ut. Han for sin del var mest opptatt av å både skape et godt liv for barna, men også seg selv. Den personen som skulle inn i familien hans fikk fint tilpasse seg og han brukte barna for alt de var verdt for å til enhver tid få det som han ville. Det er utrolig hvilke argumenter barna kan brukes til, for å ikke inngå kompromiss.

Dette hadde ikke noe med bilder av barna å gjøre, men poenget mitt er at det kan bli litt mye av det gode. Klart barna er det viktigste og jeg hadde ikke satset på en mann som ikke hadde brydd seg om å prate om egne eller mine barn. Det jeg mener er at noen har litt problemer med å tre ut av mamma/pappa rollen når de dater. Jeg har ikke barn, men håper jeg greier å være både mamma og Lilje den dagen jeg får egne barn.

Mange ganger står barna i veien for å bli kjent med en person som er mamma/pappa, derfor bør barna etter min mening holdes utenfor i første omgang. Det er tross alt de voksne som skal falle for hverandre og bli forelsket, tross at man har noe i livet sitt som er viktigere enn en ny partner. Denne mannen som jeg datet ble ingen god partner for meg, fordi han kun så på seg selv som far til barna sine, i såfall var de det eneste som var verdt å ta hensyn til i et eventuelt samliv, tross at han så de 2 helger i mnd.

For orden skyld, så kommer jeg aldri i min leve tid til å utsette meg for denne opplevelsen igjen, så takker jeg for praraten og går videre når jeg får vite at han har barn.

Skjult ID med pseudonym Organ to. 3 april 09:45

"Dette hadde ikke noe med bilder av barna å gjøre, men poenget mitt er at det kan bli litt mye av det gode. Klart barna er det viktigste og jeg hadde ikke satset på en mann som ikke hadde brydd seg om å prate om egne eller mine barn. Det jeg mener er at noen har litt problemer med å tre ut av mamma/pappa rollen når de dater. Jeg har ikke barn, men håper jeg greier å være både mamma og Lilje den dagen jeg får egne barn."

Ok, blir ikke mye debatt av dette men vil bare si at jeg er helt enig i avsnittet over. Som du sier er det en del som ikke er bevisste på å være et selvtendig individ. Noen går 100 % opp i fars/mors-rollen andre i kjæreste-rollen osv osv, alt blir like feil.

Skjult ID med pseudonym Meg to. 3 april 10:16

@Lilje 78

Jeg har gjort lignende erfaring som deg - og fikk inntrykket av at min date var mer opptatt av å kunne få til "mor, far, barn" samliv - enn egentlig å være interssert i et forhold mellom 2 voksne mennesker.

Jeg er mamma - men ikke intressert i å finne en far til mitt barn - han har en pappa allerede !!

Og for å provosere litt............. (ikke Lilje78 - men dere fedre) - er jakten på kjærligheten like mye en jakt på "kvinne i huset" - som kan gjøre "kvinnetingene" for dere ???

Skjult ID med pseudonym lilje78 to. 3 april 10:32

"Er jakten på kjærligheten like mye en jakt på "kvinne i huset" - som kan gjøre "kvinnetingene" for dere ???" Dette kan oppfattes som provoserende, men dersom man ser på nettsider ang. mine og dine barn, er det nok av kvinner som blir degradert til hushjelp i det minuttet stebarna trer inn dørstokken.

Skjult ID med pseudonym Meg to. 3 april 10:40

Ja, er det ikke rart med det......... - alle fagre ord om kjærlighet forsvinner som dugg for solen når "ansvar for barna" settes på dagsordenen.....

.... er det rart at noen av oss velger å jakte på noen som har lyst på "særboforhold"....??

Skjult ID med pseudonym romling1 to. 3 april 10:53

@lilje78
Hørtes noget spesiell ut den casen din men samtidig kjenner jeg igjen en del trekk fra den "andre siden" av bordet.
Jeg styrer nok unna de barnløse som i for stor grad er opptatt av å definere skillevegger mellom oss som eventuelle partnere og min rolle som far.

Det går ikke på at jeg sliter med å innse fornuften i å ha tid sammen uten barna,tvert imot,er opptatt av det og i praksis er det heller ikke noe problem men sånne ting må gå seg naturlig til over tid. Min skepsis bygger nok mye på en konkret erfaring hvor mye så grønt ut helt til jeg merket en særdeles lav terskel for litt justering av planer grunnet syke barn osv. og prinsippiell uvilje mot å være åpen for å unntaksvis bytte en samværsdag eller helg om mora til ungene hadde spesielle behov.

@meg
Vanskelig å la seg provosere av det du spør om,tror de fleste single menn har et greit forhold til å feie for egen dør i heimen. Det er jo ikke slik at utviklingen har gått dithen at kvinner kan gjøre tradisjonelle manneting mens menn ikke takler kvinneting,det blir litt for gammeldags argumentasjon til at den kan bite.

Skjult ID med pseudonym Meg to. 3 april 10:58

@romling1

I teorien er ditt standpunkt svært "tidsriktig" - men desverre er min erfaring at teori og praksis ikke så svært sjeldent stemmer lite overens når "hverdagen" kommer og tar oss...... ;o)

Skjult ID med pseudonym lilje78 to. 3 april 11:35

romling1. Han casen min var meget spesiell og jeg tror han var ganske unik eller overhode ikke intressert/forelsket i meg. Jeg tror kanskje han kunne ha funnet en helg å møte meg i løpet av 4 mnd. Jeg viste han all mulig forståelse for at han hadde mye i livet sitt, men å alltid være sist ble veldig tøft for meg. Favorittreplikken hans var: "joda det hadde sikkert gått det, hvis jeg ikke hadde hatt barn". Det handlet da om at jeg ba om litt plass i livet hans i de helgene han faktisk hadde barne fri. Han hadde barna 2 helger i mnd, men jeg fikk stadig inntrykk av at han var alenefar uten avlastning til barna. Han var veldig glad i barna sine samtidig som han pratet om de som om de var en klamp rundt foten hans og var til hinder for at han også kunne ha et voksent liv. Men for all del, den feilen gjør jeg ikke igjen. Det er nok mange kvinner som kaster seg inn i et forhold med mann med barn uten å reflektere over hva konsekvensene av det er.

Jeg tenkte mye igjennom veldig mange problemstillinger, men han var ikke interessert i å prate om viktige ting i et forhold. Det ordner seg og ting var ikke noe problem, men i hodet hans skulle alt gå etter slik han hadde tenkt. I et samliv er man 2 voksne mennesker som må få lov å ytre seg uten å bli avfeid som tull. Jeg var f.eks interessert i hvordan han så på et samliv med meg i forhold til barna sine. Han kunne faktisk ha vært interessert i å finne ut hvordan jeg så på et samliv med han og tanker jeg gjorde meg. Overhode ingen interesse, men flytte sammen skulle vi. Jeg er ikke så desperat at jeg flytter inn til fremmede mannfolk, for han ble en fremmed for meg for det var han som pappa og familiefar jeg ble kjent med. Jeg følte meg som en elskerinne som hungret etter noen stjålne øyeblikk med en gift familiefar.

Skjult ID med pseudonym lurifaks to. 3 april 11:46

Derfor styrer jeg unna barnløse. Selv om jeg ikke tror det står på viljen, er det min erfaring at de aldri kan forstå at jeg som mor prioriterer barnet mitt fremfor alt. Det vil ikke si at jeg ikke har plass til en kjæreste - bare at han må finne seg i at sønnen min kommer først. Er han far selv, vil han forstå det.

Skjult ID med pseudonym Apestreken to. 3 april 11:55

lurifaks: Hva mener du? Lilje78 skriver at hun som mor møtte en far som ikke evnet å ta deres potensielle kjærlighetsforhold seriøst fordi han kun fokuserte på og problematiserte sitt ansvar som far? Hadde hun møtt en barnløs mann som så på henne som en fantastisk kvinne med noko attåt hadde det kanskje gått bedre.

Skjult ID med pseudonym Smily to. 3 april 11:58

Hahahahaha... det finnes faktisk de som legger fra seg rollen som mor/far hjemme...
Det er klart at barnet/barna er det viktiskste ,men det gjelder å tenke forhold også...
Man skal tross alt bygge opp noe sammen.. :o)

Skjult ID med pseudonym lilje78 to. 3 april 12:15

@apestreken, jeg har ikke barn. Men ellers stemmer det at han problematiserte ansvaret sitt som barn. Jeg ser også på barnas ve og vel som det viktigste, selv om jeg ikke har barn. Jeg er oppvokst uten en far/farsfigur og jeg skulle aldri ha funnet på å stå i veien for forholdet mellom far og barn. Jeg skulle ønske han kunne se på meg som en kjæreste og ikke som et kjerrigemne som han skulle måle etter hva jeg kunne gi i et forhold uten at han selv hadde noe å tilby meg.

Skjult ID med pseudonym Pastorius to. 3 april 12:24

Det er ofte en grunn til at vi som har barn foretrekker nett-dating ,hovedsakelig fordi vi sjelden har tid eller anledning til å fly på byen for å finne den utkårede. I alle fall har det vært siuasjonen for min del. Jeg er selv far og har hatt hovedansvaret for min sønn siden han var12 år (er nå snart myndig) og for min del foretrekker å fine en med barn selv , fortrinnsvis jevnaldrene med min egen uten at det i seg selv må være et must, men tror det kan være en stor fordel for at vi kan møtes på omtrent samme nivå. Mye er jo også avhengig av hva slagt forhold det er mellom daten og barnas far, og ikke minst forholdet mellom faren og barna, avstand og hvor hyppige samvær ungene har med ham osv. Vi vet jo at det finnes mange tilfeller hvor faren knapt er tilstede i barnas liv noe som krever en ekstra innsats hos moren. Det finnes også omvente tilfeller hvor moren mer eller mindre har klippet navlstrengen for godt. Sistnevnte gruppe holder jeg meg unna. Dersom jeg hadde truffet en med små barn under skolepliktig alder hvor faren er knapt til stede i barnas liv vil jeg nok vært ekstra varsom fordi jeg blir nødt til å innstille meg på å komme i annen rekke, men sannsynligvis samtidig være forberedt på og måtte steppe inn i rollen som en reservepappa ved ulike anledninger. Det samme gjelder i tilfelle der det er barn som krever ekstra omsorg pga sykdom eller handicap. Da vet du i tillegg at det på en eller annen måte vil få innvirkning på ditt eget liv, noe du blir nødt til å vurdere sterkt i forhold til det ansvaret du har ovenfor dine egne barn. Er du derimot barnløs tror jeg det er vanskelig å forstå slike situasjoner og anbefaler at en holder seg unna og heller satser på en uten egne unger. Innlater du deg i et forhold med en som har barn fra før vil det uansett føre med seg at to familier på et eller annet tidspunkt blir involvert i hverandre.

Har hatt kontakt med noen godt voksne barnløse kvinner (40+) og erfarer at de har en helt annen fokus og agenda på seg selv og sitt eget liv enn hva vi med barn har og derfor ikke kommer helt på bølgelengde. Det vil automatisk ta lengre tid å få til et forhold der barn er involvert, det er så mye mer som skal klaffe enn bare en forelskelse. For selv om motsetningene tiltrekkes av hverandre tror jeg uansett mest på at like barn leker best.

Skjult ID med pseudonym lilje78 to. 3 april 12:26

I et forhold der det er involvert barn, tror jeg det kreves mer styrke i forholdet enn vanlig. Man som barnløs singel, skal forholde seg til problemstillinger man faktisk ikke ante fantes. Mange må gjennom en smerte fordi man elsker en person som har noe i livet sitt som er viktigere enn deg. Mor/far må gå litt ut av "alt utenom barna er meningsløst"-modusen, slik at man greier å inkludere en ny partner i livet. Det innbiller jeg meg er noe alle parter tjener på, fordi barna får flere voksne i livet sitt å spille på. For når man velger å flytte sammen med noen som har barn, må selvsagt hensynet til barna også være med, men mor/far har også tatt et valg å flytte sammen med et annet voksent menneske. Jeg tror det kreves et stort hjerte og en stor posjon raushet når man involverer seg i et forhold der det er barn i bilde. Kjærligheten blir satt på mange prøver og da må forholdet være sterkt og man må vite hvor man har hverandre.

Skjult ID med pseudonym mamma to. 3 april 12:31

Pastorius,
dette var fint å lese, gjennomtenkt og velformulert som det var! :-)

Skjult ID med pseudonym Pastorius to. 3 april 12:47

@mamma
Takk skal du ha. Det har lett for å bli slik når en har levd en stund - både med motgang og medgang. Det greieste forholdet jeg har hatt etter at jeg ble singel var med moren til en av jentene i min sønns omgangskrets. Skulle gjerne ha fortsatt det om ikke det var for at jeg tok henne på fersken med en annen mann. Uansett er vi fremdeles gode venner den dag i dag.

(kvinne 48 år fra Buskerud) to. 3 april 12:47 Privat melding

Jeg hadde for en evighet siden en kjæreste som var mest opptatt av å være sammen med meg når han hadde barna og unngikk det på "frihelgene" hlet håpløst. Andre forhold har det fungert fint og mannen har hatt ett "normalt" forhold til barna sine og det har vært en god balanse i å være far og kjæreste.

Når det gjelder single/ikke single som kommer sammen med mødre/fedre kontra andre foreldre så tror jeg det er fordeler og ulemper med alt og også veldig personavhengig. Like mye som status som forelder eller ikke.

Jeg har vært i forhold med barn og det har fungert godt. Jeg ser jo det er en fordel at jeg er uten barn for det gjør meg mer fleksibel og det blir færre hensyn å ta alle veier hele tiden. man slipper også konfliktene mellom barneflokkene. Det blir rett og slett færre ting å forholde seg til. Jeg tenker også at det kan være fint om mannen har barn. Det er lite sannsynlig at jeg får egne barn og da er det godt å få litt mer familie :)

Men mennesker er tilpasningsdyktige. Er noe viktig nok for oss så tilpasser vi oss. Det handler om å ville og ha evne til å gi og ta..







Skjult ID med pseudonym mokkisen to. 3 april 12:51

@Pastorius
Det hadde vært interessant å se profilen din.....du kan jo klikke på min og legge igjen et spor?!

Skjult ID med pseudonym Pastorius to. 3 april 13:34

@Mokkisen
Tror faktisk vi har vært i kontakt med hverandre tidligere, men skal sende deg en ny hilsen

Skjult ID med pseudonym lurifaks to. 3 april 13:42

@ apestreken:

Jeg mener at dersom lilje78 hadde hatt barn selv, ville hun kanskje hatt et helt annet inntrykk av mannen som satte barna først. Det ville vært naturlig for henne selv også, om omstendighetene altså hadde vært annerledes. Tror jeg.

Skjult ID med pseudonym lurifaks to. 3 april 13:48

@ lilje78

Jeg tror ikke det er slik du skriver, at "alt utenom barna er meningsløst". Jeg tror snarere det er slik at "alt utenom barna må nødvendigvis komme i andre rekke". Det er kanskje beklagelig, men andre med barn forstår dette av seg selv. Barna kommer først, uansett.

Skjult ID med pseudonym lilje78 to. 3 april 14:29

Lurifaks. Du forstår ikke hva jeg mener, jeg er ikke så flink til å uttrykke meg her ser jeg. Det er uansett ikke noe problem, for jeg skal kun ha en mann uten barn som jeg kan skape en egen kjernefamile med. Finner jeg han ikke sitter jeg mye heller alene, og det er ikke fordi jeg ikke forstår at barna kommer først. Det er ikke problemstillingen min her, fordi i en vanlig kjernefamilie må foreldrene nødvendigvis ha et kjæresteliv/vosent liv ved siden av barna. Hvis de ikke har det, har jeg absolutt ingen problemer med å se hvorfor vi har en sånn skrekkelig skillsmissestatistikk her i landet.

Skjult ID med pseudonym Apestreken to. 3 april 15:03

lilje78: Beklager at jeg ikke leste ditt innlegg skikkelig, går av og til litt fort i svingene.

"i en vanlig kjernefamilie må foreldrene nødvendigvis ha et kjæresteliv/vosent liv ved siden av barna. Hvis de ikke har det, har jeg absolutt ingen problemer med å se hvorfor vi har en sånn skrekkelig skillsmissestatistikk her i landet." Ser den!!