Alle innlegg Sukkerforum

Om å date alenepappaer/alenemammaer

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Alene lø. 31 des. 19:17

Ville bare høre med dere der ute: Som helgepappa har følgende spørsmål dukket opp: "Hvorfor vil du ikke at jeg skal møte sønnen/datteren din? Er det noe galt med meg? Tror du ikke jeg er bra nok? osv....osv...." Jeg sitter med min egen fasit, men vil gjerne høre hva dere som har sittet på andre siden av denne diskusjonen tror. Hvis du har datet en med barn, hvorfor tror du han/hun er tilbakeholden med å la deg møte barn(a)?

Skjult ID med pseudonym Veteran lø. 31 des. 19:21

Det er ikke nødvendig å involvere barna før man ser om det kommer noe alvorlig ut av bekjentskapet. Det er forvirrende nok å være barn i disse skilsmissetider.

Skjult ID med pseudonym Hufsa lø. 31 des. 19:28

Enig med Veteran.

Skjult ID med pseudonym Alene lø. 31 des. 19:30

Jeg er helt enig, men spør ikke egentlig om det. Jeg lurer på hva en "ny" evt kjæreste TROR er grunnen til at han/hun er tilbakeholdende/nølende... Har en følelse av at det ligger en misforståelse der serru...

Skjult ID med pseudonym Trulte lø. 31 des. 19:30

Enig med Veteran... vil ikke la en mann hilse på ungene før jeg er sikker på at det er mer enn en flørt.
Selvfølgelig kan man jo aldri være sikker på at et forhold skal vare, men vil være litt på den sikre siden før de får hilse på ham.
Når han en gang måtte dukke opp.... *sukk

(kvinne 41 år fra Østfold) lø. 31 des. 19:41 Privat melding

Det kommer litt an på tidsperspektivet. En del av å bli kjent er jo å se den nye partneren med sine barn og med mine barn, men de trenger ikke å vite at vi er mer enn venner.

Det betyr ikke at det skal skje tidlig i forholdet, men å date noen i månedsvis uten å introdusere dem/bli introdusert for barna, vil føles fullstendig unaturlig.

Om mannen etter tre-fire-fem måneder ikke vil presentere ungene sine for meg, vil jeg lure på hvor seriøs han er. Er det en spesiell grunn til at det skal drøye, regner jeg med at han kan fortelle det, og jeg vil møte ham med forståelse.

Som med det meste annet, kan det vel ordnes med en god prat?

Skjult ID med pseudonym Alene lø. 31 des. 19:41

Igjen er jeg enig ;-) Men dere tar ikke helt poenget mitt. Jenter/damer jeg har noe å gjøre med har en idé om at det er noe negativt når jeg holder tilbake på den biten. Og egentlig er det tvert om. Om jeg syns du er litt kjip og aldri vil se deg igjen etter frokost imorgen, gjør det ikke noe om du møter sønnen min i døra. Om du er et nydelig menneske som både jeg og gutten min kan komme til å ordentlig bli glad i, vil jeg være redd for at han skal miste noe som er viktig for ham.

Skjult ID med pseudonym Alene lø. 31 des. 19:43

Lillah, leste ikke innlegget ditt før jeg postet mitt...

Skjult ID med pseudonym Alene lø. 31 des. 19:46

Joda, en god prat løser det meste. Føler at jeg fikk litt mange svar fra min egen side av gjerdet her ;-) og det er selvfølgelig bare hyggelig. Jeg var egentlig ute etter hva en som er uten barn, og som dater en som har barn, TROR er grunnen til at det drøyer sånn...

Skjult ID med pseudonym Ann lø. 31 des. 19:57

Jeg er jente og har ikke barn selv. Jeg ville trodd at han ventet fordi han ville bli sikker på oss to, før han hadde involvert barna. Jeg hadde ikke trodd det hadde vært noe annen grunn enn det. Er det?
Jeg hadde heller ikke hatt ønske om å møte barna hans selv, før det hadde gått en stund.

(kvinne 36 år fra Oslo) lø. 31 des. 20:18 Privat melding

Har vært på førstedate hvor han hadde barnet med. Men hun var bare halvannet år da. Tok vel sånn ca 10 minutt før jeg fikk overta barnevogna :) Gikk bare fint det.

Når det kommer til eldre barn skjønner jeg godt at man ikke presenterer dater den første uka...

(kvinne 35 år fra Buskerud) lø. 31 des. 21:05 Privat melding

Det er greit å vite om det er seriøst før man møter barna til den man dater. Ungene har da sine egene tanker hvis de ser mamman eller pappan sin gå ut med forskjellige folk. Greit å date en stund, og er det seriøst går det an å involvere ungene :)
De som ikke skjønner det er heller ikke noe å satse på! Har vært borti endel som mener det ikke er farlig å treffe meg selvom jeg har ungene hos meg...

Skjult ID med pseudonym Lysstråle lø. 31 des. 23:57

Tror ikke du får noe særlig svar her i kveld på denne:)
De single uten barn er kanskje ute å feirer??
Vi andre med barn som sitter her nå.Og vi kan jo fasitten))))

(mann 43 år fra Akershus) sø. 1 jan. 00:51 Privat melding

Om jeg dater en person med unger forventer jeg å få møte barna. Sikkert ikke så ille om ungen er 16+ år (noe som ikke vil skje med meg på en stund), men bor dem hjemme er det faktisk en viktig del...

(mann 49 år fra Buskerud) sø. 1 jan. 00:54 Privat melding

Hadde et forhold tidligere der hun hadde to døttere fra før, ble noe mellom storbror og Mann i familien og det var fint.
Om jeg ville ha datet ei med barn, som er helt fint for meg, ville jeg nok i allerførste date hatt lyst å trefffe henne alene, om å kunne se hvordan vi to korresponderer uten barn i mellom.
Senere stiller jeg nok opp så godt jeg kan og det er ok med damen/ moren.
Er glad i barn, liker å tulle og le med dem og finne på mye morsomt.
Som de fleste er ikke sent komme og om å be om etter kort tid...
:-)

(kvinne 40 år fra Oslo) sø. 1 jan. 00:54 Privat melding

Nå har det seg slik at barna mine ikke har en pappa lenger, for han døde sommeren 2009. Jeg synes de er såpass unge fortsatt (eldste er seks) at jeg først vil sjekke om et forhold er seriøst før jeg introduserer dem til barna. Det siste jeg vil er at barna skal få et nært forhold til en som plutselig ikke lenger er i livet vårt...igjen...

(mann 49 år fra Buskerud) sø. 1 jan. 01:52 Privat melding

@ Enailen

leit å høre historien din.
Enig med ditt synspunkt her.

Godt Nytt år til deg!

Skjult ID med pseudonym UrDream sø. 1 jan. 02:34

Er enig med de som sier at trygghet og god kommunikasjon mellom de to er viktig før en involverer barna. Men hva med de som er alene med barna, ingen far i bildet og ikke noe apparat som kan hjelpe med pass? Hva gjør de? har selv hatt med unger på første date fordi jeg ikke har noe hjelp, og daten hadde samme problem. Skulle vi møtes hadde vi ikke noe valg overhodet. Men vi introduserte jo ikke hverandre som potensielle kjærester heller...men av og til er det greit å vente, andre ganger kanskje det ikke er et valg.

(kvinne 40 år fra Oslo) sø. 1 jan. 16:11 Privat melding

@askeladd67 - vi klarer oss bra vi, altså... Det nærmer seg jo tre år siden, så jeg har fått ting litt på avstand og er nå klar for datinglivet (ellers ville jeg ikke vært her inne hehe). Men, dette gjør at jeg nok skjermer barna mine litt mer...

Skjult ID med pseudonym Inguc sø. 1 jan. 16:40

Har datet en med barn og må innrømme at jeg etterhvert begynte å lure på hvorfor jeg ikke fikk møte barna. Jeg forsto det innmari godt i starten, men så etter en stund meldte tvilen seg...
Vil han ikke dele hele seg med meg? Mener han ikke at jeg er en trygg voksen person å bringe inn i livet til barna? Tror han ikke jeg kan være en god og trygg person for dem? Ja, jeg tenke alle tenkelige tanker om at han mente det var noe galt med meg.

Som sagt, jeg skjønte det godt i starten, men etter at vi hadde vært kollegaer, bekjente og datet i et halvt år kom alle disse tankene til overflaten...

Så skal det også nevnes at da forholdet vårt var slutt og vi bare var venner fikk jeg møte dem og det var supert!

Skjult ID med pseudonym Jente sø. 1 jan. 19:40

Jeg har barn selv og er veldig forsiktig med å la henne møte noen. Grunnen er ikke at det blir forvirrende og trist hvis det ikke blir noe av. Det er at det er flaut for meg hvis det ikke blir noe ordentlig av eller at jeg blir dumpa.

Det var faren som gikk fra meg til fordel for en yngre og penere som forguder ham. Vil ikke at det skal bli inntrykket at jeg ikke er bra nok for menn. Om jeg ikke klarer å holde på en mann som hun skjønner at jeg liker (sånt skjønner mange barn uansett hva man sier om vennskap), er det leit for meg. Og barn er bare mennesker de og. Det som er attraktivt i andres øyne er også mer attraktivt i deres øyne.

(kvinne 37 år fra Sør-Trøndelag) sø. 1 jan. 19:56 Privat melding

Å presentere en kjæreste vil nok ta litt tid for min del, men å presentere en "venn" kan være ok på et tidligere tidspunkt. Går fint an å henge sammen, og spesielt om den andre har barn også.
Forstår jo at den man dater har lyst til å treffe barna til den andre, siden de er de viktigste i verdenen til denne personen...
Det er så viktig å tenke på at en ny kjæreste faktisk blir en omsorgsperson for barna, og det er viktig at det blir stabilt. Det er jo som regel barn som allerede har en ustabil verden i den forstand at de må pendle mellom mor og far.
Og barn skjønner mye mer enn vi tror, så å møte mor eller fars overnattingsgjester i døra på morgenen kan virke forvirrende det også!

Skjult ID med pseudonym Alene sø. 1 jan. 22:15

Takk for alle fine svar :-)

Ser jo ut som de fleste egentlig er ganske enige. Jeg har bare blitt litt frustrert over damer som begynner med "tror du ikke jeg er bra nok/til å stole på" osv. Da har man ikke helt skjønt poenget. Min forrige langvarige kjæreste fikk veldig nær og god kontakt med sønnen min, og da er det forferdelig trist å se at han "nesten" var like lei seg som meg da det tok slutt. Og ja, barn forstår mye. Men de har nok mye vanskeligere enn oss for å forstå hvorfor en de er glad i er borte, skjønne at det ikke er deres feil osv. Det er i hvert fall min grunn til å være veldig forsiktig med å la en ny jente møte gutten min.

(mann 49 år fra Buskerud) sø. 1 jan. 23:34 Privat melding

@Enailen

det var godt å høre at dere klarer dere bra !
Skjønner nok skjermings behovet ditt. Lov dette.
Ikke én runde til , nei takk !
Iblant kommer livets avgjørelser uten forvarsel og uten sjans å flytte på dem etterpå.
Uten at det var ens feil heller, kanskje?

Skjult ID med pseudonym Jada ti. 3 jan. 16:59

@Alene

Jeg dater ei som har barn, og jeg har ikke det. Jeg tror hun er tilbakeholden fordi hun ikke vil at ungen skal oppleve å eventuelt miste en han blir glad i. Så hun venter vel for å se hvor seriøst dette kan bli.

(kvinne 52 år fra Akershus) ti. 3 jan. 17:12 Privat melding

Jeg synes det er veldig bra at du ikke lar daten treffe barna før du vet at dette er en person du føler at du ønsker å være seriøs med og at barna dine har lyst til å møte en ny dame i ditt liv.
Jeg har ikke barn selv og hvis jeg dater en med barn vil jeg selvsagt gjerne møte barna, men jeg har full forståelse og respekt for at de skal slippe å møte en ny person før du mener det er verdt det!
Lykke til..;-)

(kvinne 52 år fra Akershus) ti. 3 jan. 17:13 Privat melding

PS! Kanskje damen har dårlig selvtillit og ikke er den rette for deg..;-) er hun trygg på seg selv vil hun ikke stille spørsmål ved den avgjørelsen, hvis dere ikke har daten veldig lenge da.

(kvinne 52 år fra Akershus) ti. 3 jan. 17:14 Privat melding

Jeg synes det er veldig bra at du ikke lar daten treffe barna før du vet at dette er en person du føler at du ønsker å være seriøs med og at barna dine har lyst til å møte en ny dame i ditt liv.
Jeg har ikke barn selv og hvis jeg dater en med barn vil jeg selvsagt gjerne møte barna, men jeg har full forståelse og respekt for at de skal slippe å møte en ny person før du mener det er verdt det!
Lykke til..;-)

(kvinne 29 år fra Akershus) ti. 3 jan. 18:06 Privat melding

synes du har helt rett. anvent med å møte barna til dere er trygge på hverandre.