Alle innlegg Sukkerforum

Hva pokker gjør man feil????

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym sadly ma. 2 jan. 10:48

Ok, fikk servert litt av en bombe på nyttårsaften! Og den føyer seg inn i rekken av tilsvarende beskjeder, men skal sies at denne fikk begeret til å flyte over.

Så, case.. Jeg er en utadvendt person, jeg har reist mye, bodd flere steder, liker å snakke med mennesker og blir lett kjent med folk, blir aldri sittende alene på sosiale tilstelninger, med mindre jeg velger det selv. Jeg er snill, dvs jeg strekker meg ofte langt for å hjelpe andre. Jeg åpner mitt hjem for de aller fleste, jeg lytter til problemer, jeg prøver å være en positiv person, selv om livet ikke alltid er det enkleste. Egentlig er jeg vel ganske vanlig. MEN, jeg blir sett på som en stor trussel, dvs kvinner er redde for at jeg skal ta mennene deres.. Jeg har herjet mitt del, jeg gjør stort sett som jeg vil, så lenge jeg ikke sårer noen. Noen vil vel påstå at jeg spiser menn til frokost, vel.. so what? Jeg har aldri lagt ann på noen som er opptatte, men iflg mine venner flørter jeg visstnok med alle.. derfor passer alle på sine menn i det øyeblikket jeg kommer!!!

Var sammen med noen venner nyttårsaften, vi snakket litt om en venn som mistet sin kone i kreft, tragisk, vi alle kjente henne, og jeg har ved flere anledninger hjulpet dem , for å lette på noe av byrden mens hun fremdeles levde. Hun var selvsagt meget syk og redusert . Jeg har alltid hatt en god tone med hennes mann, (og henne)vi snakker om alt, og har på flere fester hatt interessante samtaler om livet, og generelt. Min venn forteller så, at denne kvinnen kom med et ønske, hun ville ha han til å love noe, og det var at han måtte sørge for at det aldri ble meg og hennes mann! Jeg ble så satt ut, jeg ble fysisk dårlig, jeg ble sint og fryktelig lei meg. Jeg kunne aldri , om så det var siste mann på jord ende opp med han. Jeg fatter ikke i verden hvorfor hun kunne sitte å tenke noe slikt, og rett før man dør, ber hun en venn om noe slikt!

Jeg har etter denne beskjeden virkelig lurt, jeg har gått igjennom alle mine år hvor jeg har kjent dem, og klarer ikke se hvorfor hun endte opp med å tro at jeg var ute etter hennes mann. Han er nå alene, jeg har vært der for han, snakket med han, han er i sorg, og for meg har det vært helt naturlig å stille opp, men nå vet jeg ikke lengre.. Jeg vet ikke hvordan jeg skal oppføre meg, jeg har tydeligvis skapt stor frustrasjon for henne, og mange andre kvinner. Jeg har som sagt aldri lagt an på en opptatt mann, jeg har aldri vært sammen med hverken exer eller yer.. til noen...

(kvinne 35 år fra Buskerud) ma. 2 jan. 10:53 Privat melding

uff da.. :( høres jo ikke bra ut. Mine tanker da, hva er det du gjør siden alle mener du er en trussel og at de må passe på mennene sine?? og hvis de er så redd for å miste sin mann, er det vel ikke kun du alene som gjør noe?
hmmm...

(mann 55 år fra Oslo) ma. 2 jan. 11:05 Privat melding

Jeg må virkelig si at dette får meg til å lure på hvem dette innlegget gjelder. Det er jo tydelig at kvinnene i din omgangskrets ikke stoler på deg. Men de stoler altså ikke på sine menn. Og de stoler ikke på sin egenverdi målt mot din.

Nå kjenner vi jo bare din versjon av sannheten, så det er den som blir "vår" sannhet. Men jeg kan ikke se opplysninger om at du gjør noe feil. Det høres ut som du har verdier og erfaringer som gjør deg spennende som samtalepartner.

Det er vel klart at den døde kvinnen har oppnådd at det ikke blir deg og hennes enkemann. For min del har jeg problemer med å akseptere hennes oppførsel, men den vil henge over ham så han aldri vil kunne slappe av i ditt samvær.

Det høres ut som det eneste som kan få disse omgivelsene dine til å slappe av er at du finner deg en fast partner som er i en liga de vet at mennene ellers aldri kan utkonkurrere.

Er det noen løsning å skifte miljø totalt?

Skjult ID med pseudonym sadly ma. 2 jan. 11:48

@harald

Jeg blir nok oppfattet som løs på tråden, mest fordi jeg gjør som jeg vil.. dvs, jeg bryr meg svært lite om hvilke regler andre syns at alle burde følge. MEN, det betyr ikke at jeg ikke er til å stole på,. eller er trofast. Og igjen, jeg er overhodet ikke interessert i opptatte menn. At menn finner meg tiltrekkende, attraktiv, intellektuell etc er jo faktisk fint lite jeg kan gjøre noe med, jeg kan evt la vær å smile, føre samtaler med dem.

Denne kvinnen vil så klart få sitt løfte oppfylt, det som er synd er at hennes mann nå mister en venn, for meg er det helt umulig å fortsette et vennskap, om han vet om hennes ønske aner jeg ikke, det ville vel overraske meg, jeg blir i grunnen bare lei meg og skjønner at jeg er helt nødt til å forandre meg for å kunne passe inn i disse normene kvinner setter. Slik at de kan la mennene deres bevege seg fritt, uten å være redd for at jeg skal trollbinde dem!

Skjult ID med pseudonym Callienta ma. 2 jan. 11:51

Heisann!

Jeg hadde det slik tidligere.... Ikke for det, jeg har et gjennomsnittlig utseende. Kroppen min er stor for mange. Jeg er ikke den mest festlige typen av alle. MEN. Jeg har alltid hatt en trygghet på meg selv og mitt. Den tryggheten går ikke nødvendigvis på utseende, men på meg som person.
Den tryggheten fører med seg at jeg alltid er meg selv foran folk. Det eneste som endrer meg er energien.
De fleste inne på forumet har mest sannsynlig fått med seg at jeg er en smile person. Jeg er veldig var på mennesker, men om jeg ikke kjenner noen trussel på et menneske, er jeg meg i all min kraft. Det betyr masse latter, mye kroppsspråk under samtaler som understreker og min fulle oppmerksomhet til (hoved)personen i samtalen.
Jeg har aldri endret oppførselen min ovenfor jenter eller gutter. Om noe er jeg mer på kroppspråk og "berøring" (lene ut hånden, klappe på skuldre, hode osv) på jenter enn på gutter.
Likevel fikke jeg i yngre år høre at jeg måtte være forsiktig. Det kunne være jenter som blei sint på meg som flørta med alle gutta. Jeg måtte passe meg for å flørte med den og den for di hadde dame og fikk de finni ut det ... ja da.....

Problemet var... jeg flørta aldri. Jeg stilte jentene spm; "er noe anderledes med deg enn med gutta?"eller "Jeg har jo ikke noen grunn til å flørte med alt og alle, jeg er elendig på å flørte, de ville skjønt det da" Ingen trodde meg. Helt til en dag, da kom det ei venninne til meg og sa. "Jeg tror faktisk ikke du ser hvordan du selv flørter jeg. Eller, tror deg når du sier du ikke gjør det. Men når du er deg selv med folk. Du smiler, er fysisk, mye kroppsspråk og alltid full oppmerksomhet... Gutter tar det som flørting, jenter tar det som du prøver å ta dems typer"....

Jeg fikk sjokk.... Jeg spurte seff gutta, men de færreste var enig. De fortalte meg de likte å snakke med meg fordi jeg var så naturlig, ikke noe tilgjort ikke noe flørt eller spill. Bare meg. De aller fleste så at jeg var lik med gutter og jenter.
Men for meg var skaden skjedd. Etter det var jeg mer og mer klar over hva jentene rundt meg trodde og hvorfor.
Jeg blei stivere i min kontakt med gutter, og usikker i min kontakt med jentene...
Det har tatt meg litt tid å stole på meg selv igjen. Men jeg er fremdeles usikker og derfor funnet ut at jeg kun kan tillate meg å være meg selv rundt mine gamle kompiser, og rundt den gutten jeg måtte falle for, mens alle andre må jeg korte meg selv for, så slipper jeg alt vondten folk liker å tro

Skjult ID med pseudonym Kvs ma. 2 jan. 11:52

Kanskje hun unner mannen sin ei bedre dame enn deg? Siden du har levd litt vilt, og har vært sammen med mange?

Skjult ID med pseudonym sadly ma. 2 jan. 11:56

@Kvs

wow.. så jeg er en dårlig dame? Fordi jeg har vært sammen med mange? Hvor mange er mange?

Jeg skulle ønske at det var grunnen, men det tror jeg ikke, min venn fortalte at hun var sjalu på meg, hvorfor vet jeg egentlig ikke, kan bare tenke meg til grunnene!

Skjult ID med pseudonym Kvs ma. 2 jan. 12:00

Jeg tenkte mer i retning av at du kanskje kunne såre ham. Og at hun ville unngå det. Eller at det ble for nært, siden du kjenner de begge. På samme måte som man ikke ligger med sine venners ekser, ville hun muligens forsikre seg om at man ikke ligger med sine venner enkemenn?

Jeg aner ikke.

Skjult ID med pseudonym sadly ma. 2 jan. 12:00

@calienta

Kjenner meg veldig igjen , det er slik jeg føler det, men tenker at folk velger å misforstå, de velger å ta ting opp i verste mening.. For meg blir det sårt når jeg vet at jeg til tider slet meg selv ut ved å hjelpe disse menneskene, kun med den intensjonen å gjøre ting lettere for dem.. Ingenting av det betydde noe, når man på dødsleiet kun ønsker at mannen ikke skal ende opp med meg..!

I samme åndedrag, viser det bare hvor lite kvinner klarer å se en evt manns rolle i en slik setting, altså jeg tvinger ingen til å gjøre noe som helst med meg.. men jeg er altså problemet!

Skjult ID med pseudonym Callienta ma. 2 jan. 12:01

@Kvs; Hvordan kan du finne på å si noe slikt om noen???
Man er da ikke mindre verdt som menneske om man har vært litt rundt??HVIS det er det ts har ment...
Det er ikke antall forsøkskaniner som gjør deg til et menneske, men personen du gir av deg selv

Og en kvinne skal ikke være så sjalu på en annen kvinne at hun ikke ønsker lykke til sin mann når han skal leve videre uten henne!

Skjult ID med pseudonym sadly ma. 2 jan. 12:02

@kvs

burde man ikke heller ønske at mannen fant noen å bli lykkelig med, istedet for å fokusere helt motsatt, hvem han ender opp med burde bety minst, så lenge han er lykkelig??

Skjult ID med pseudonym sadly ma. 2 jan. 12:03

@callienta

du sa det bedre enn meg!

Skjult ID med pseudonym Callienta ma. 2 jan. 12:03

@Ts; jah, er det ikke trist??? Lurer litt på hva slags mennesker det egentlig er rundt en når man ikke kan stole på sine venner eller sine kjære...

(mann 55 år fra Oslo) ma. 2 jan. 12:15 Privat melding

@sadly. Jeg oppfattet deg ikke som lett på tråden. Men jeg oppfatter deg som en oppegående kvinne som vet hva du vil og sørger for å få det, innenfor dine grenser. Og jeg har ikke sett noe tegn til at de grensene er ugreie.

Skjult ID med pseudonym magnusopus ma. 2 jan. 12:37

Enkelt, biologi. Sjalus og intern stridighet om interessante menn er noe som har vært med oss mennesker i millioner av år. Mye går den andre veien også - dog kanskje med en litt annen vri.

Det eneste man nesten kan lese utav det er vel at disse personene er veldig usikre på seg selv, og jeg har også merket meg at jenter i "rolige" faste forhold gjerne hater venninner av sin samboer/mann som er livlige, har hobbyer og interesser som samfaller med gutta, er sprudlende og impulsive.

Skjult ID med pseudonym Koala ma. 2 jan. 12:49

Nå sier du ingenting om hvor gammel du er. Så er litt usikker på din livserfaring..

Men jeg har en venninne som høres litt lik ut som deg,så kan betrakte det litt fra man ser utenfra.
Selv er jeg også en type som ikke bryr meg så veldig om hva folk mener om meg og jeg sier ofte mine meninger..

Men jeg har også blitt litt eldre og funnet ut at jeg kan ikke si og gjøre det jeg mener hele tiden,jeg må lære meg "å lese" situasjonene og menneskene jeg har rundt meg.

Så kanskje om du har denne fremtoningen du forklarer at du burde "jenke "deg litt ned,(ikke på en negativ måte)
men bare roe ned fremtoningen din. Om du har flere av dine venner som ser deg som en trussel og du vil holde på vennene dine så ville det nok vært litt lurt. Ikke snakk om man skal miste seg selv eller prøve å være en annen.

Nå hører vi det jo bare fra din side, men tenker om du får kritiske tilbakemeldinger fra venner, burde man da ikke tenke seg litt om..?

Håper du klarer å se deg selv fra flere vinkler, om ikke kommer det gjerne med tiden, man lever og lærer..;)

Skjult ID med pseudonym magnusopus ma. 2 jan. 12:55

koala: så du mener at TS og andre som opplever det samme skal måtte endre personlighet pga disse kvinnenes svakheter? En trist verden om det skulle bli slik spør du meg. Er man så redd for å miste sin samboer/ektefelle burde man kanskje heller gjøre noe med grunnen til at man føler seg truet i utgangspunktet. Er det fordi man selv har fått dårligere selvtillitt? Eller skyldes det at man ikke lengre viser partneren den samme type interesse?

Skjult ID med pseudonym mann33 ma. 2 jan. 12:56

TS

Facts of life: Kvinner er kvinner verst. Og ingen – selv ikke andre kvinner – forstår alltid når kvinner flørter i motsetning til når de bare er vennlige. Dette har det til og med vært forsket på, og det viste seg at så godt som alle – det vil si omtrent absolutt alle kvinner og også de fleste menn (men faktisk ikke alle, så treige er enkelte menn dessverre) – kunne se når en mann var interessert og på flørter'n ovenfor en kvinne. Men bare et lite mindretall av menn og knapt nok halvparten av alle kvinner kunne se når en kvinne var interessert i og flørtet med en mann. Vi menn skjønner som regel ikke en dritt, og dermed oppstår alle mulige dumme situasjoner (vi forstår ikke når dere faktisk er interessert, eller vi tror dere er interessert når dere absolutt ikke er det). Men at kvinner ofte heller ikke forstår når andre kvinner flørter – eller når de ikke gjør det - har jo også noen konsekvenser, som baksnakking, ryktespredning og mistanken om at andre damer forsøker å "stjele" typene deres. Som du tydeligvis opplever. Så burde kvinner bli mer tydelige? Tja, det er vel en ønskedrøm, akkurat som at en jo kunne ha ønsket seg at menn flest ble mye bedre til å ta hint og signaler ;)

Skjult ID med pseudonym Paraply ma. 2 jan. 13:15

Vel. Når dette er en gjengs oppfatning om deg, så kan det være verdt å rette det kritiske blikket inn, mot deg selv, istedenfor mot alle andre. Dessuten: hvis en i venninne/bekjent er død av kreft, mannen er langt nede av sorg, og øvrige venner og familie er det samme synes jeg jo det en en tanke egosentrisk å gjøre det til en sak om deg selv, hvor du får feil type oppmerksomhet til et fokus.

Man behøver ikke alltid prøve å være sentrum for alt og alle. Ingen sympati herfra.

Skjult ID med pseudonym kvs ma. 2 jan. 13:18

Om en dødssyk kvinne tenker sånn om deg, sier det vel sitt. Hun hadde sikkert nok annet å tenke på. Dette var i tillegg en kvinne om kjente deg godt.

Skjult ID med pseudonym magnusopus ma. 2 jan. 13:26

kvs: hvorfor så bitter? alt du skriver her har en gjennomtrengende undertone av edder og galle.

Det virker også som at folk automatisk tror personer som er dødssyke er rene engler som automatisk taler den hele og fulle sannhet og vil det beste for alle og enhver. Jeg er sikker på at det nok er like mange i den situasjonen som kan være like ille på mange felt som de andre av oss. Just saying.

Paraply: jeg vil tro tanken din er godt ment, men føler du bommer litt på ballen her. Jeg vil tro trådstarter ikke har særlig behov for å snakke om denne kvinnens død her inne - så da ville alternativet bli å holde kjeft helt og holdent. Er kanskje ikke det du vil prate med om dine nærmeste venner - nettopp fordi man føler at det blir feil i og med at fokuset der bør være på de etterlatte. Og kanskje man ikke har så mange andre anonyme steder å lufte det man tenker på heller. Enkelte tar seg langt mer nær av, og kan bli ganske ødelagt av at noen kan tenke så negativt om seg. Andre bryr seg ikke så hardt. Det er svært vanskelig for en i den ene leiren å forstå den andre.

Skjult ID med pseudonym Paraply ma. 2 jan. 13:35

Magnuso

Prøver du å mekle mellom meg og TS? Med så mange "kanskje" og antakelser i innlegget synes jeg ikke du er i posisjon til det. Jeg kan også teoretisere rundt saken, og se den fra ulike perspektiver. Vi presenterer to ulike perspektiver her. Vær vennlig å ikke korriger meg. Det behøves ikke, og det setter jeg på ingen måte pris på. TS kan heller utbrodert sin vinkling istedenfor synsing fra alle og enhver.

Jeg står ved mitt første innlegg.

Skjult ID med pseudonym uflaks ma. 2 jan. 13:42

Enig med Paraply.

Dette får meg til å tenke på disse sytetrådene der en person mener at det er noe galt med alle andre siden h*n aldri får svar på meldinger.

Skjult ID med pseudonym magnusopus ma. 2 jan. 13:44

Paraply: jeg reagerte på din krasshet, da kan jeg svare med lik mynt at du kanskje heller burde spart deg kommentaren? Et lite tips til deg kan være å rette et kritisk blikk mot deg selv og hvordan du formulerer deg.

Skjult ID med pseudonym Paraply ma. 2 jan. 13:50

Helt greit magnuso, beklager hvis du tok deg nær av noe. Jeg beklager forøvrig ikke formuleringen min som er helt ok på et sted som dette.

Men alvorlig talt: denne tråden handler ikke om meg, så ikke prøv å vri den til det heller.

Du kan godt mislike mine formuleringer, det tåler jeg fint, men du får finne deg i at ikke alle danser etter din pipe ;)

Skjult ID med pseudonym Lady ma. 2 jan. 14:08

@ TS

Kvinner er ofte kvinner verst. Slik er det bare og siden jeg har mange mannlige venner p.g.a. av
felles hobby som deres damer ikke deler blir det jo av og til feil. For ikke å nevne hvilke unnskyldninger
de bruker for ikke å ha tatt vare på seg selv. Joda en av mine mannlige venner har gitt meg tilbakemeldinger
så jeg vet hva som blir sagt. Han har forøvrig nå giftet seg på nytt og hans nye kone behandler meg
iallefall som en venninne. Det kommer sikkert av at jeg har vært veldig gjestfri og imøtekommende
når hun ble sammen med han. Med andre ord hun har skjønt at vi har felles interesser:)

Kvinner som ser på andre som kvinner som trussel burde tenke litt mere over sin egen livssituasjon fremfor å
kritisere kvinner som har det bra, utstråler enerig og glede. Noe som menn iallefall evner og se men
som får noen kvinner til å surne....

Damer som er bitre bør skjerpe seg siden ingenting er mindre tiltrekkende enn nettopp de:)
Det er neppe en bombe for de som har litt mellom ørene.

Skjult ID med pseudonym useriøs ma. 2 jan. 14:13

verden er full av dømmende folk, de dømmer deg etter alt som finnes, til og med når de kjenner deg.

ikke bry deg om det, er det eneste jeg kan si, samtidig som det er ikke feil å ta en titt på seg selv og se om det er noe man gjør som kan gi det uttrykket til folk.

Skjult ID med pseudonym sta ma. 2 jan. 14:24

Det kan nok ligge noe der ja, dersom noen synes du kaster deg over mennene så er det kanskje de det er en feil med. Men når alle mener det så er det nok mer sannsynlig at det er noe du gjør? Alle andre kan ikke ta feil hele tiden eller?

Må si meg litt enig i Paraply her i grunn angående gjengs oppfatning.

Skjult ID ma. 2 jan. 14:32

Jeg har opplevd noe av det samme jeg også og det er forferdelig sårende.
Jeg kunne helelr aldri i min villeste fantasi tenke meg å legge an på venninders menn.... ikke andres menn heller . ...Ser tilogmed på separerte menn som fremdeles gifte...det er jo bare en prøveperiode de er ute i og den vil ikke jeg ha noe med å gjøre

(mann 39 år fra Oslo) ma. 2 jan. 14:43 Privat melding

Det at hundre milliarder fluer synes bæsj smaker digg, betyr ikke at det er stemmer. Og nei, folk flest vet ikke best.

Folk flest lar seg skremmende enkelt lede til å mene alle mulige ulike ting. Bare se på hvordan denne tråden utvikler seg.
Det vi med sikkerhet kan si er at avdøde åpenbart har følt en konkret opplevd frykt for at trådstarter skal kunne finne på noe med mannen hennes etter hennes bortgang og ville forsikre seg om at det ikke vil skje.

Dette betyr ikke at hun har sett på henne som en trusel mot ekteskapet sitt.
Dette betyr ikke at hun anså sin gode venninne som en dårlig person.
Dette betyr ikke at hun ikke vil unne sin mann et godt liv etter at hun selv var borte.

Jeg kan selvsagt spekulere i hva hun -egentlig- la i ordene sine, men uansett hva jeg tror vil det jo fremdeles bare være teorier som aldri vil kunne bekreftes.

Skjult ID med pseudonym Callienta ma. 2 jan. 14:49

Jeg syntes der er fler og fler som velger å tenke som Ts' venner jeg...
Hun sier selv hu ikke legger seg etter andres menn, ikevel blir det like ovenfor her sag "at om en hel gruppe mener det må det stemme"... ikke ordrett, men, sum summaro...

Det var og "gjengs oppfatning" at Hitler var en fører og at Jøder måtte brenne. Mange, en stooor gjeng, mente det. En større gjeng i samme område.... Fler steder var det bare jødene som var uenig...
Sånn for å sette dette i spissen altså...

Det TS beskriver for meg, som har vært i den situasjonen og bukket noe under, er at Janteloven lever så strekt i nordmenn, at INGEN får lov tilå være seg selv
Her er det kun snakk om ei jente som blir misforstått, fordi hun har selvtillitten til å være seg selv. Til å tøre å være nær sine og dem hun ønsker som sine venner. At alle rundt henne tar det som noe annet, betyr ikke at HUN (aka TS) gjør ting feil, men at folket generellt rundt henne mangler og misunner hennes mot til å være seg selv så veldig.

Tro meg jenter og gutter... Det ville ikke vært første gang en kosete jente blir tatt for noe annet, det ville ikke være første gang en guttete jente blir tatt for noe annet, en femenin gutt blir tatt for noe annet...

Vi har i dette innlegget vært fler som innrømmer å opplevd det samme i forskjellige versjoner... Er det galt med alle oss da?
Er det virkelig galt å være seg selv og vennelig, hvis de andre oppfatter deg som trussel??

Skjult ID med pseudonym Danty ma. 2 jan. 14:55

Dette innlegget er så subjektivt, komplisert og har så mange nyanser at jeg ikke ønsker å bli veldig dyp. Jeg forstår imidlertid sjokket ved å få en slik beskjed. På den annen side så virker du, ts, å være veldig bevisst og fortrolig med din posisjon i din krets og hvordan du oppfattes av folk rundt deg. Du virker å se på alt dette med et skrått og overbærende blikk og takle alt dette helt greit.
Jeg syntes ikke du skulle henge deg opp i en misforstått og antagelig velmenende ønske fra en avdød, men heller være raus og tilgi den avdødes "synd". Dernest snakker du skikkelig og åpent ut med denne kompisen din. Dere løser floken og kommer videre i livene deres. Det er jeg sikker på at du fikser - om du vil :)

Skjult ID med pseudonym sta ma. 2 jan. 14:58

Det er jo ikke noe galt i det. Det er jo flott at man er seg selv.

Men dersom de føler det som en trussel og ikke stoler på deg så kan du jo ikke endre dems syn på hva de føler? Det er deres personlige mening. Dersom de føler at det ikke er bra så har de sin rett til det. Ikke at de har noe mer rett, men slik føler de det. Mens du på din side føler at du viser omsorg og er sosial osv som er din fulle rett.

Det er vel ikke noe rett og galt sånn sett, men slik føles det fra begge sider. Så kan det jo diskuteres hva som er den beste løsningen. Evt nye venner, du tilpasser deg de "vennene" du har allerede for at de skal føle det ok, osv

Missunnelse er nok en faktor her ja. Man kan jo også lure på hvem man ikke stoler på, henner eller sin partner. Følelser er ikke alltid rasjonelle, så det er nok mye som spiller inn her.

(mann 32 år fra Akershus) ma. 2 jan. 15:07 Privat melding

Typisk jenter å undergrave hverandres selvsikkerhet fordi de selv har dårlig selvsikkerhet. Ond sirkel much? Jeg anbefaler deg å unngå jenter og heller omgås menn. Med noen unntak så klart.

(mann 55 år fra Oslo) ma. 2 jan. 15:14 Privat melding

If you love somebody, set them free, synger Sting. Jeg synes det høres ut som mange ikke stoler på sine kjære. Men man kan ikke holde på en kjæreste over lang tid uten å stole på vedkommende. Jeg tror alle oppleveler fristelser man kan forfølge eller la gå forbi. Og man velger da sin partner frem til det er erklært brudd. Dette dreier seg om både respekt til partneren og seg selv.

(mann 36 år fra Østfold) ma. 2 jan. 15:16 Privat melding

Vel hva skal man si... Bitches be crazy.

Skjult ID med pseudonym sadly ma. 2 jan. 16:01

@paraply

jeg finner ditt innlegg til å være ganske krast. Jeg prøver overhodet ikke å sette meg høyere enn andre, ei heller sverte denne døde kvinnen. Jeg syns det var en ordentlig nedtur å få vite at hun ba en felles venn om dette. Han er en meget god venn av meg, som i disse månedene ikke har hatt det særlig bra med å skule skjule dette for meg og altså nyttårsaften brast det! Og jeg syns oppriktig synd på henne, og forstår at hun må ha hatt det vanskelig, spørsmålet mitt er dog, hva gjorde jeg feil? Eller når gjorde jeg feil? Er det fordi jeg er en sterk kvinne? Er det fordi jeg tok utdannelse? Fordi jeg er en likanes jente???? Er det fordi jeg smiler og ler..???

Hvis du tror jeg er ute etter medlidenhet tar du helt feil. Jeg kan heller ikke utbrodere så veldig mye om private ting ang denne kvinnen, som kanskje ville gjort saken klarere for enkelte her inne!

Men ja, merker meg at det dømmes merkeverdig fort, man tror at TS mener bla bla.. Jeg skriver akkurat hva jeg mener, jeg sier selv at jeg tydeligvis har et problem.! Men , hva skal jeg gjøre? Og nei, jeg går overhodet ikke over lik for å nå mine mål. Men jeg er ærlig, jeg snakker fra levra, og svært få kvinner liker dette. Jeg har alltid kommet bedre overens med menn , å grunnen er innlysende, de er reale, de snakker ikke i gåter, de lager ikke drama og over analyserer. De er seg selv.

Og for den som lurte på alderen, straks 40.

Skjult ID med pseudonym Lillah ma. 2 jan. 16:19

Følelser er ikke rasjonelle, og det gjelder nok følelser på dødsleiet også.

Det er ikke sikkert at du har gjort noe feil, kanskje denne mannen har vært litt betatt av deg tidligere, kommet med kommentarer om noe du har sagt eller gjort, og venninnen din har kjent litt på angsten for å miste ham. Det kan være nok til at hun sa det hun sa, det betyr ikke at det var en dom over deres vennskap eller at det var gjennomtenkt. Det ble kanskje sagt i smerte, i redsel, i sinne for å miste livet. For alt jeg vet var hun på sterke medisiner.

Jeg mener ikke å forsvare henne, jeg kjenner jo ingen av dere. Jeg ville bare si at det ikke trenger å ha noe med DEG å gjøre. La det gå. Alle venner kan gjøre feil.

Skjult ID med pseudonym Enigma ma. 2 jan. 17:03

TS:
Kanskje ta en ordentlig prat med denne vennen, han som mistet kona. Kan jo være at dere finner fram til en fin løsning, for begge parter.

Vi mennesker er noen rare dyr, og jenter/kvinner er om mulig de rareste skapningene. I hvert fall når vi klarer å floke det sånn til for hverandre. Utilsiktet eller ei, det er like sårende å bli "offer" for slik misunnelse, sjalusi, utestenging ...
Kanskje oppleves du som "too much" av disse vennene dine. Vi kjenner ikke deg eller dem, og det blir vanskelig for oss som er helt utenfor å komme med hensiktsmessige "råd".
Å konkludere med at TS er slik eller slik, kun basert på innleggene her, finner jeg vanskelig. Vi er sammensatte personer. Og ingen er ufeilbarlige.
En skal selvfølgelig vise respekt for dem rundt seg, ha ydmykhet og en dose selvinnsikt.
Med det sagt, ta dette som en utfordring.
Gå i deg selv og finn ut av ting; hvem er du? hva vil du? hvorfor gjør du slik/blir det slik? hvor går veien videre? og hvilke personer vil du involvere i ditt liv?
Ta det til deg som noe positivt som du kan lære av. Da vil du kjenne deg selv bedre og stå sterkere.

Synes forøvrig Lillah sa det så fint.

Gode ønsker fra meg.
Lykke til!

:-)

Skjult ID med pseudonym Powpow ma. 2 jan. 17:37

Desverre er det lite du kan gjøre med andre personers usikkerhet på seg selv, sin partner og sitt forhold.

Det er derfor det finnes håp for sånne trollegutter som meg, for velger ei jente meg, vet hun at jeg ikke evner å tiltrekke meg ei som hun ser på som en konkurrent. :P

Skjult ID med pseudonym nicko7 ma. 2 jan. 18:46

Det at hun tror at du er ute etter hennes mann, trenger ikke ha noe som helst å gjøre med din atferd. Folk er i
stand til å danne seg ideer totalt uten rot i virkeligheten, så det er ikke noe nytt.

Du kan sannsynligvis fortsette ditt vennskap uten noen problemer, og betrakte det hun sa som irrelevant, og bare glemme det så raskt som mulig, forutsatt at hennes mistanke var totalt ubegrunnet.

Hvordan skal man oppføre seg for å unngå slikt? Vel, du kan ikke unngå at andre trekker sine konklusjoner og gjør et par fjær til en hønsegård. Slikt skjer stadig, og har vanligvis langt mer med dem å gjøre enn med deg. Alskens ideer projiseres over på andre osv osv. og det er et stadig behov for knagger å henge mye rart på. Ofte er det beste da å bare glemme det og gå videre.

Skjult ID med pseudonym nicko7 ma. 2 jan. 19:00

Samtidig er det jo mulig å spekulere rimelig mye rundt en situasjon som denne. F:eks. det at du reagerer såpass sterkt, kan være en indikasjon på at du føler det kan være noe i saken.

Spørsmålet blir da om du influerer mennene på en måte som denne dama reagerte på. Dette er søkt, men det kan være et spørsmål man kan stille seg. Man kan være veldig sjarmerende og empatisk, og kan da raskt knytte nære bånd til andre. Noen vil mene at man generelt bør være forsiktig i omgang med det motsatte kjønn i etablerte parforhold, noe du skriver under på.

Men hva er det å være forsiktig? Hvordan skal man te seg for å unngå for nære bånd og sjalusi? Du kan være en person som liker intimitet og dype samtaler, som evner å raskt komme under huden på andre, og som har kapasitet til å støtte og lytte. Alt dette er bra, men kan naturligvis misoppfattes, spesielt når man omgås andre par. Samfunnet er rimelig seksualisert, og det kan godt tenkes at det ofte oppstår en primitiv og ubevisst seksuell attraksjon mellom menn og kvinner generelt der det er et visst minimum av kjemi. Noen er mer redde enn andre for at dette skal utvikle seg videre, mens andre liker å være såpass frie at de ikke funderer over den problematikken overhodet.

Hadde vi kunnet sett de energiene som går mellom individer, på hvilke frekvenser og styrke, så kunne vi vurdert dette grundigere i hvert enkelt tilfelle. Men ofte er man kanskje ikke klar over det selv engang, og da kan hvertfall ikke andre fortelle en om det. Det må man i så tilfelle finne ut av selv.... :)

Skjult ID med pseudonym sadly ma. 2 jan. 19:16

@nicko

grunnen til at jeg reagerer, er fordi, jeg er lei av disse tilbakemeldingene, dette var bare toppen, og kom helt ut av det blå. Det får meg dog til å innse at jeg må slutte være grei, slutte gi av meg selv og ikke minst holde avstand til alle menn som befinner seg i forhold. Mine aller nærmeste venninner ville aldri føle meg som en trussel, det er bekjente, som man kjenner gjennom venner osv som mener jeg er en fare for deres menn.

Jeg syns du beskriver ting bra, og er veldig slik jeg selv ser ting. Takk for kloke ord!

Skjult ID med pseudonym Koala ma. 2 jan. 19:28

@ magnusopus

Nei om du leser hele det jeg har skrevet så kanskje du skjønner...

Det er ikke snakk om å endre seg, men roe seg litt ned. Kan ikke tenke meg at alle vennene tar feil,når man får mange tilbakemeldinger så ligger det vel noe i det...?! Det er mine tanker om det..

Som sagt har jeg også hatt mine sider som kanskje var litt "to mutch" som jeg med tiden har klart å regulere litt..måtte ikke endre meg bare bytte om på småting, som gjør at man får flere gode venner som tørr å nærme seg en.

Det handler jo bare om å være den beste personen av seg selv, dra frem litt mer av det positive og dempe det negative...tror ofte man får det bare bedre selv..(man vet gjerne om det selv,men av og til tar det noen år å finne ut av det)

(mann 39 år fra Oslo) ma. 2 jan. 19:29 Privat melding

OK, med såpass mye ensidige teorier her klarer jeg ikke å la være:

Hun, som de fleste andre, så tydelig hvilken enorm tiltrekningskraft du hadde på folk, at du var sterk, frigjort og ekstremt sjarmerende.
Hun har også fått med seg at du ikke har vært redd for å gå ut fra et forhold som ikke funker, for å finne deg noe bedre.

(med mindre jeg har feiltoklet innleggene dine totalt nå)

Jeg vil se det som ganske naturlig at det hun har sett, er at når hun selv er borte, så vil du selvsagt være der for å støtte mannen hennes igjennom sorgen og alt som følger med. Så akkurat fordi du er en så god venn, i tillegg til at du er et svært sjarmerende vesen, vil det være mulig at han faller for deg. Og hittil er det ikke noe problematisk.
Det hun derimot antok var at du ville finne ut at han ikke er den rette for deg (noe du allerede tydeligvis er veldig klar over) og at hun fryktet at du skal knuse mannen hennes totalt når du går fra han.

Med andre ord: Hun mener ingenting galt om deg. Og det er ikke at hun ikke stoler på mannen sin. Hun er ikke sjalu eller noe sånt.
Det er rett og slett at hun vet hvor bra du er, hvor nære venner dere er, og at hun ønsket å skåne mannen sin fra å bli knust av hun som var der og reddet han fra å gå under i sorgen over å ha mistet sin elskede. Og da blir det ekstra brutalt når man blir dumpa av den samme personen som kort tid før har vært den han stolte mest på av alle gjenlevende.

Sånn, god gammeldags spekulasjon.

Skjult ID med pseudonym xena ma. 2 jan. 21:19

@TS - jeg skjønner veldig godt at du syntes det var en lei melding å få når du har gjort alt i beste intensjon uten noen som helst baktanke.

Men samtidig så må du huske på at det er jo han som lever, han som er igjen og som er din venn. Jeg ville tenkt mer på hva han ønsket og ikke på hva hun som nå har gått bort ønsket. Mener ikke å være respektløs eller noe, men jeg han lever, du lever, om han trenger ditt vennskap - så syns jeg du skal gi han det.

Dine intensjoner er jo uansett uendret i forhold til når hun enda levde, dvs. du er ikke ute etter noe forhold. Ta en prat med han, og spør han hva han vil også blir dere helt sikkert enig.

Jeg fikk selv en "bombe" av en av mine beste venner på nyttårs aften som ikke var så hyggelig. Jeg betrakter han som en av mine beste "venninner", han er også på jakt etter en mann;) Uansett, så har vi alltid pratet veldig fritt om våre mannlige erfaringer. Og jeg er som TS, har lett for å komme i kontakt med menn og liker menn. Det har jeg aldri lagt skjul på, men jeg går overhodet ikke etter andres menn og jeg er jo trofast når jeg finner en.

Men helt uten forvarsel altså, på nyttårs aften så presterer han å si at jeg ikke fortjener å treffe han som jeg har skrevet mye med det siste halve året da jeg ikke har sittet å spart meg for han?!? Og dette er en jeg ikke har truffet i det hele tatt... Da jeg har brent meg før ved å bygge opp alt for høye forventninger ved å sitte hjemme å vente, var det ett bevisst valg nå å ikke gjøre det. Jeg har jo ikke truffet han enda og føler ikke at vi har noe slags forpliktelse ovenfor hverandre. Men at min beste venn skulle mene at jeg ikke fortjente å finne kjærligheten av den grunn, kom som lyn fra klar himmel for meg. Han kalte meg rett og slett en hore.... Det var ikke særlig oppbyggende - heller veldig destruktivt.

(mann 47 år fra Troms) ma. 2 jan. 22:38 Privat melding

@TS:

Tror ikke dette handler om deg og din person, men om de rundt deg som er usikre på deg og dine intensjoner.
De legger kanskje dine gode intensjoner til å være andre enn de faktisk er.
Men dette du beskriver er ikke et ukjent fenomen, dvs at man er singel og damene eller mennene osv er redd for at den single skal være ute etter deres partner osv.
For den single er ikke opptatt osv.

Når det gjelder den som har gått av med døden og dødd av kreft: jeg kan si deg at kreft herjer med kroppen, og i noen tilfeller går kreften til hjernen og alt i sammenheng kan føre til i noen tilfeller at den som har kreft får en del rare tanker og en del ting kommer rart til uttrykk. Grunnen til at jeg vet det er at jeg har selv opplevd noen dødsfall hvor kreft er innvolvert, og da har det kommet noen rare ting til uttrykk.

Derfor tror jeg ikke du skal ta deg veldig nær av at den som døde har sagt noe slik, det betyr ikke nødvendigvis at denne personen har tenkt klart i forbindelse med sitt sykeleie.

Så ts. bare fortsett å vær som du er, med gode intensjoner, selv om det sikkert kan være vanskelig når man får slike tilbakemeldinger.

Det å være snill, imøtekommende, omsorgsfull, åpen som person og empatisk er IKKE negative egenskaper, det skal du få komplement over synes jeg.

Skjult ID med pseudonym Tomte ma. 2 jan. 23:59

Et godt utgangspunkt kan være at TS starter med å spørre seg selv om hun hadde opptrådt på samme måte mot disse mennene hvis hun hadde hatt en kjæreste selv ved disse tilfeller, eller om hun tror at også han hadde kunne hatt grunn til å være sjalu.

Skjult ID med pseudonym Mort1 ti. 3 jan. 01:35

@sadly

Jeg tror det er så enkelt at hun faktisk trodde du var interessert i mannen hennes mens de var sammen, og har vært redd for at du skulle "stjele" ham fra henne. Og nå som hun skulle gå bort, ville hun at du skulle vite at hun ikke ville at du skulle bli sammen med ham.

Hvorfor hun trodde dette er umulig å si, men mange kvinner er flørtete uten at de vet det selv engang.

Eller det kan være mannen selv som ga uttrykk for at han likte deg.

- Jeg holder en knapp på det siste jeg skrev der. Og da er det fint lite du kan gjøre. Bare glem det.

Skjult ID med pseudonym sadly ti. 3 jan. 07:58

@tomte

Ja, jeg er meg selv, med eller uten type.. ingen av mine typer har vært sjalu av den grunn. Jeg gjør ikke så veldig mye annerledes. Jeg er åpen og inkluderende, snakker med alle.

Har tenkt en del siden denne beskjeden , og har opplevd noe tilsvarende.. Jeg møtte en ex av en venninne på byen, jeg kjente han jeg stod i kø for å kjøpe en pizza, han sa vi kunne ta den pizza hjemme hos han, bodde i nærheten , tenkte ikke særlig over det, så sa ja, for å slippe stå i lang taxikø. Vi spise pizza , jeg ringte taxi og hjem dro jeg. Uten at jeg følte at jeg hadde gjort noe som helst galt. Venninna mi droppet denne karen, hun hadde ny type, jeg snakket med han, mest svada. Jeg var i et forhold, og sendte sms om hvor jeg var. Alt ok trodde jeg. Fortalte dette til min venninne, hvorpå det hele tok helt av.. Hun ble rasende og kjempe sinna, og jeg ble ganske satt ut..Jeg mente jo ingenting med det, var i et forhold, og vi delte en pizza! Det skal sies han exen hennes ble å passe forbanna, han mente hun var særs urimelig, men hjalp lite, vårt forhold raknet der og da, og jeg kunne ikke berge vårt vennskap.

Jeg ser at jeg mangler tydeligvis en og annen radar, og forstår meg heller ikke på alle disse uskrevne reglene, men i ettertid av denne episoden,så skjønner jeg at det muligens ikke var lurt selv om jeg ikke hadde en eneste baktanke med det, bortsett fra slippe taxikø...

(mann 55 år fra Oslo) ti. 3 jan. 08:33 Privat melding

Vel, jeg har i min ungdom invitert damer med hjem for å se på frimerkesamlingen min, og fått rare reaksjoner når jeg har hentet frem hele mitt filatelistiske verk :-)

Skjult ID med pseudonym watchersky ti. 3 jan. 08:51

Hihi.
Sånne ting fortjener nesten en egen tråd :)

Skjult ID med pseudonym kv33 ti. 3 jan. 18:23

@ TS: Dette med å ta imot tilbakemeldinger fra omverden og å heve seg over dem er en fin balansegang. De som tenker for mye over alle negative kommentarer ender fort opp med lav selvtillit. Men samtidig er det viktig å ta det innover seg når man gjentatte ganger får de samme tilbakemeldingene. Da er sjansen stor for at årsaken ligger i noe man selv gjør.

Jeg er selv litt som deg. Dvs, jeg har mye selvtillit, er åpen og vennlig mot alle, smiler og ler, og så videre. Ikke helt sjelden opplever jeg at menn tror jeg har flørtet med dem uten at jeg tenkte på det slik overhodet, i hvert fall nye bekjentskaper. Til tider er det irriterende, og jeg tenker også noen ganger på om jeg bør tone det ned litt. Men samtidig har man jo lyst til å gi et best mulig inntrykk av seg selv til nye mennesker.

Jeg har imidlertid ALDRI blitt mistenkt av noen venninner/bekjente for å kunne komme til å stjele typen. For det finnes grader av å "skru på sjarmen". Og når jeg snakker med mannen til noen jeg kjenner eller til en dame som er til stede så er det bare helt naturlig å ikke "skru fullt på". Dette er for meg så naturlig at jeg knapt har tenkt over det en gang, og det tror jeg også at det er for de aller fleste. For det er tross alt ikke mange kvinner vi går rundt og bekymrer oss for at skal stjele mennene våre.

I de tilfellene vi faktisk blir bekymret så har det vel så mye med hans reaksjon å gjøre som hva den aktuelle kvinnen gjør og sier. Men også her er det noe du bør legge deg på hjertet. Som nevnt over er det kanskje enklere å tolke når en mann er interessert enn når en kvinne er interessert. Og når jeg ser at en venninnes mann viser noen som helst tegn til interesse, da backer jeg unna. Og dermed får interessen aldri næring og dør ut. Ettersom de kvinnene du snakker om er bekymret for at du skal stjele mennene deres, så ser de tydeligvis på sine menns reaksjon at de viser en viss interesse, i hvert fall mer enn de setter pris på. Og da har ikke du gjort jobben din og backet unna når du skulle.

Jeg tror altså at det faktisk er noe her du bør lære deg. En sosial norm som de aller fleste andre holder seg innenfor, og som det er vel verdt å følge.

Til de gutta som mener at disse kvinnene er for trangsynte: Hvordan ville dere reagert overfor en mann som flørtet med deres kjæreste og hun viste ham interesse tilbake? Ville dere invitert ham hjem til stadighet?

Skjult ID med pseudonym kv33 ti. 3 jan. 18:56

En ting til: du har jo åpenbart såret disse kvinnene. Det er få ting som er mer sårende enn når man ser den man elsker vise en annen litt for mye oppmerksomhet. Mer korrekt sagt er det altså mennene deres som har såret dem, men du har vært brekkstangen som har fått det til å skje. Og da kan du jo nødvendigvis ikke forvente at de skal være veldig begeistret for deg.

Du sier at du er en snill person. Men er det snilt å såre andre mennesker? Hvis du virkelig er slik du sier, så mener jeg du bør tenke grundig igjennom dette, og søke å unngå å såre andre i fremtiden.