Alle innlegg Sukkerforum

Ingen unnskyldning for å ikke stille på date?

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Smarty to. 3 april 21:46

Hei!

I blant får jeg mail fra hyggelige kjekke menn. Og jeg svarer som seg hør og bør hyggelig og kjekt tilbake. Tonen er god og personen virker sympatisk. Likevel er jeg ikke superspent på om jeg har fått svar. Det tennes ingen gnist og nysgjerrighet... Han spør om vi ikke kan treffes.... Jeg har problemer med å finne på en grunn til å si nei til dette... Prøver jo å være åpen og ikke gjøre meg opp en mening så raskt. Det er jo ikke noe galt med personen! Og det er jo hyggelig å bli spurt også... Så jeg sier ja. Men i de tilfellene har det alltid blitt med det ene møtet... Og jeg har hatt en sterk følelse av det på forhånd. Så jeg går hjem og tenker: Det var det jeg visste. Men jeg vet ikke hvorfor... Flere som har opplevd dette?

Hva bør man gjøre:
Fortsette å gå på disse datene som man tror er hyggelige, men nokså uinteressante romantisk sett? (og håpe at man tar feil en gang)? Eller bør man lytte hardt til magefølelsen fra melding 1, og si at du virker som en topp kar /jente men er ikke helt min type...?

Skjult ID med pseudonym mann28 to. 3 april 22:05

OK, her er min mening. For hva den er verdt :-)

Jeg tror ikke dates kan sees i sammenheng, men at alle erfaringer gjøres separat. Man vet aldri på forhånd. Videre er det sjelden en veldig stor sammenheng mellom hvordan man uttrykker seg skriftlig eller på telefonen, og hvordan man er IRL. Den beste oppskriften er alltid å være åpen.

Samtidig kan det jo hende, hvis du i utgangspunktet legger merke til noe som ikke "stemmer", at selv om du prøver å overse dette så ligger det fortsatt bakenfor og "ødelegger" litt for romantiske følelser. Den man forelsker seg i skal jo tross alt være perfekt :-)

Selv er jeg ganske kritisk. Det er min fallgruve.

Hva skal man gjøre? Prøve mer :-) I hvert fall nok til at man vet hvilken "type" det fungerer best sammen med.

Oi. Må visst begynne å følge mine egne råd..

(kvinne 48 år fra Buskerud) to. 3 april 22:11 Privat melding

Jeg har gjort meg akkurat samme erfaring. Nå dater jeg bare de jeg får en god magefølelse for.

Skjult ID med pseudonym Organ to. 3 april 23:05

Har sagt det før, personlig syns jeg det er lite interessant å gå på et date/møte hvis det ikke føles litt spennende. Med det mener jeg at hvis jenta virker hyggelig men ingenting mer ville jeg takket nei, evt. ungått å invitere :-) Det føles som bortkastet tid, min og hennes, når jeg vet innerst inne at det ikke er klaff.

Skjult ID med pseudonym Smarty to. 3 april 23:18

mann28

Om jeg tenker at noe ikke stemmer, så dropper jeg det... Det har bare vært snakk om mangel på det lille ekstra... Fordelen med å ha prøvd litt er da vet jeg mer om hva jeg vil ha og ikke. Dessuten lærer jeg at magefølelsen min ikke er på bærtur...

Mile

Godt å se at flere har vært der.. Tror jeg skal ha skikkelig lyst neste gang eller droppe det..

Organ

Hvis jeg innerst inne VET at det ikke er klaff.... Ja da er jeg enig... Foreløpig har jeg bare trodd at det ikke blir full klaff... Det er jo nokså spinkelt grunnlag med et par bilder, noen linjer og noen meldinger...
(Men så langt har magefølelsen stemt bra. Det var en jeg falt for på bildet og han falt jeg for IRL også)....

Men har ikke noen blitt overrasket i forhold til hva de trodde?

Skjult ID med pseudonym mann28 fr. 4 april 22:25

Jovisst. En gang var det nesten komisk hvor forskjellige vi var, og jeg stusset virkelig på hvordan dette kunne skje :-) Tenkte som så at det var underlig hvordan jeg kunne gitt inntrykk av meg selv som jeg tydeligvis måtte ha gjort. Det gjorde meg nok også (enda mer) bevisst på hvordan jeg presenterer megselv.

Men heldigvis har det bare skjedd en gang, og utvilsomt var det et berikende møte. Jeg mener bestemt det var en grøft som hjelper til å indikere veien :-)

Skjult ID med pseudonym Me,myself lø. 5 april 04:00

Så sent det er blitt.... men jeg er helt enig - og min erfaring er at man må stole på magefølelsen!!!! Jeg har overkjørt den ved et par anledninger - og tenkt at "neida, det er bare en tullefølelse, dette blir sikkert bra!!" Yeah right!!!! Magen er et godt kompass for hvordan ting er - eller kommer til å bli. Mulig det andre som har opplevd at magen har tatt feil, men jeg stoler heretter på magefølelsen!!

Men for all del: hva har man å tape hvis man rives av en indre strid? Gå på date!! Er det opplegg som ikke fungerer (Har vært der - tro meg!!!!) er det bare å si at "Du - vi passer best som cybervenner!!!!" Ikke lett? Muligens - men når det er sånn det er,er alle tjent med at man kaller en spade en spade. Jeg har ALDRI opplevd at noen har hatt problemer med det!! Men det er mange måter å SI det på!!!!

Skjult ID med pseudonym Hvagjørjeg lø. 5 april 13:04

Hei Smarty ... har vel som utgangspunkt at jeg synes det er spennende å treffe nye menn(esker) uansett hvor interessert jeg er ... legger jeg listen på romantisk kan du banne på at det blir alt annet enn det ... bare det å treffe folk og kjenne på sin egen "kommunikasjonsformøge" gjør at jeg lærer masse nytt om meg selv og blir tydeligere på hva jeg leter etter ;_)))

Jeg har kjent magefølelsen og ignorert den pga lange gode telefonsamtaler og min nyskjerrighet .. jeg har truffet en som jeg egentlig hadde bestemt meg for at jeg ikke skulle møte fordi masse ikke stemmer med mitt bilde av drømmemannen og fallt allikevel ... jeg har truffet en mailvenn som det er spennende å skrive med uaktuell som partner pr. d.d. som det var utrolig bra å møte og som jeg fortsatt skriver med ... jeg har truffet menn jeg har mailet med i noen timer .... og blitt enda klarere på hva jeg leter etter ...

Utgangspunktet for en date må jo være at du er nysgjerrig på personen og ønsker å finne ut noe mer om ham .... går ikke på date fordi jeg får hyggelige og kjekke mail fra ditto hyggelige og kjekke menn ... går på date fordi det er noe jeg finner interessant hos motparten ... for å få en bekreftelse + eller - IRL ...

Lykke til videre med datingen uavhengig om den er romantisk eller ikke :_)))

Skjult ID med pseudonym Mænn lø. 5 april 18:26

Jeg har funnet ut at det finnes en enkel måte å gjøre dette på: Senk skuldrene. Jeg har funnet en kjæreste via Sukker, vi har vært sammen et par måneder. Første gang vi skulle treffes, skjedde det på en kafe. Hun var superstresset, og sa det. Og ikke minst viste det. Jeg var rolig i utgangspunktet, av en eller annen grunn. Hun sa at min ro hadde gjort henne rolig, og at hun trolig hadde kommet til å finne på en unnskyldning for å stikke av i løpet av et kvarters tid hvis vi begge hadde vært like stresset. Jeg hadde bare vært på treff et par ganger før, for henne var det første gang. Min holdning var litt "tja, vi får nå se hva dette er". Det hører med til historien at vi satt der helt til kafeen skulle stenge :-)

Skjult ID med pseudonym Smarty lø. 5 april 20:10

Takk for innspill... skuldrene er lave og jeg har ikke noe spesielt i mot å gå på disse datene som jeg ikke tror fører til all verden...
Er ikke av den nervøse typen, og pleier å ha det OK uansett... Men lurte litt på hva andre gjør i sånne situasjoner... Jeg har jo tatt meg selv i å si ja, mest fordi jeg ikke finner noen grunn til å si nei. Og det er jo ikke en veldig god motivasjon... ?

Han forrige skrev at han nok skulle få meg til å le om jeg traff ham... Vanskelig å si nei, da... Men lo jeg? Ikke akkurat. Men var det greit nok? Jada... Tenker at man ikke må dømme alt for raskt. Men mitt inntrykk så langt er at humor kommer fram veldig raskt eller ikke i det hele tatt.

Skjult ID med pseudonym mann28 sø. 6 april 05:01

@Smarty

Tar du noe initiativ selv ovenfor disse datene?

Eller sitter du bare på gjerdet og venter på at mr. right skal gi alt som er rett?

Hvis du opplever det som en skuffelse at de som tar kontakt ikke leverer IRL går det jo an å ta affære selv og oppsøke menn du synes virker bra.

Lykke til!! :-)

Skjult ID med pseudonym Smarty sø. 6 april 15:11

Takk, Mann 28...
Jeg er ikke skuffet over disse mennene. De har oppført seg hyggelig og høflig og det har jeg og. Problemet mitt er bare når man har hyggelig kontakt og blir spurt om å treffes, synes jeg i blant det er vanskelig å avvise... Finner ikke noen grunn til å ikke gi det en sjanse... Men så er det aldri noen gnist fra noens side... Tror det skyldes mangel på felles humor, kanskje?

Men joda, jeg tar kontakt jeg og. Og noen vellykkede dater har det også blitt... og da har jeg hatt følelsen av det på forhånd!!!
Så tror jeg i framtiden skal vente til den følelsen er der, eller droppe det... :-)