Alle innlegg Sukkerforum

barn ingen hindring... eller?

Vis siste innlegg
(kvinne 40 år fra Oslo) ti. 10 jan. 09:12 Privat melding

Jeg har to barn, på 5 og 6 år og har opplevd ett par rare ting på/etter dater (ikke det at jeg har vært på så mange, men...)

Har ved to anledninger vært på date, der vi har hatt det hyggelig og barna mine har blitt nevt. Så har det gått ett par dager og daten lurer på om vi kan f.eks. gå på kino eller lignende og så har jeg svart at det er vanskelig siden jeg ikke har barnevakt, hvorpå de er blitt sure, selv om jeg prøver å foreslå en annen dag.... Tror alle uten barn at man vips kan få tak i en barnevakt når som helst? Jeg har forholdsvis mye barnevakt for en alenemor å være, men de står jo ikke på nåler og venter på å kunne overta barna på få minutters varsel...

Det står på profilen min at jeg har barn, men alikevel opplever jeg flere ganger at gutta her inne blir overrasket (ikke positivt) når vi chatter når jeg nevner at jeg har barn... Er virkelig barn en så stor hindring?

Og er det positivt eller negativt at jeg har barna mine 100% (siden faren deres døde sommeren 2009)?

(mann 31 år fra Oslo) ti. 10 jan. 09:24 Privat melding

Men er det ikke en naturlig biologisk greie at noen menn instinktivt ikke liker andre barn enn sine egne.

Hos Primater, aper og mennesker(menn) er infanticide veldig utbredt og endel av det biologiske atferdsmønsteret.

Endel av pensum hos noen barnevern - sosionomstudier er å gjenkjenne vold fra stefedre på små barn, ofte menn som aldri har brukt vold eller lignende mot mennesker før instinktivt følger sine instinkter om å "fjerne" barn som er der fra før og få sine egne barn.

http://scienceblogs.com/primatediaries/2009/07/brooding_angelmakers.php
htt p://books.google.se/books?id=3BWStdYr1gUC&pg=PA98&lpg=PA98&dq=infanticide+by+ste pfathers&source=bl&ots=lcUjQV900H&sig=NbXGB2v_Y7TtyJANQbaluU5Ib8A&hl=sv&sa=X&ei= uvQLT4-SA9T04QTWwfCmBg&ved=0CDQQ6AEwAg#v=onepage&q=infanticide%20by%20stepfather s&f=false

Det finnes svært mye forskning på dette da vold/mishandling i en eller annen form er så vanlig blant stefedre at de i USA har egne klinikker for behandling av barn som har opplevd vold fra en stefar.

Så når en mann blir sur fordi du må gjøre det som soleklart er viktigst for deg, samvær med dine barn, er det instinkter som snakker og ikke forståelse.
Med andre ord en person en burde skygge langt unna.

Skjult ID med pseudonym Calienta ti. 10 jan. 09:35

Jeg tror det er både og egentlig...
Jeg er selv 100% alenemor slik du er, men jeg pleier, når jeg liker en fyr jeg taster med, å advare tidlig om at det ikke er
bare bare å få tak i barnevakt. Noen stikker da med en gang, men mange har blitt ganske lenge etter.
Nå er jeg nok ikke så heldig som du og har ikke så mye barnevakt, men med god planlegging kan ting funke...

Så tror den der er indviduell...
Tror nok for endel menn, at å stikke eller liknende blir naturlig, slik Jimjim sier. Tror ikke mange menn liker en annen manns konkurranse, enten den mannen er tilstedet eller ikke.

Skjult ID med pseudonym Litago ti. 10 jan. 09:36

Vær glad om du ikke har to forskjellig fedre til barna dine du. DET er visstnok turn off det. *mumle*

(mann 31 år fra Oslo) ti. 10 jan. 09:39 Privat melding

@Caliente - Jeg har det ikke i meg, jeg liker barn uansett og dermed kan jeg ikke være en Alfa, men jeg legger merke til at de mer selvsikre, surere og "Alfa/leder" typene jeg har som kamerater ofte er veldig tøffe mot barn som ikke er deres egne og blir oftere irritert og sinte om et barn gråter eller lignende når du er f.eks på bussen.

Menneskets biologi er overhodet ikke noe glansbilde og det er jo selvsagt veldig stygt at noen menn har de genene, men slik er det bare og det forklarer veldig mye.

(mann 44 år fra Oslo) ti. 10 jan. 09:40 Privat melding

Dette høres virkelig merkelig ut.

Det føles kanskje trist...men du må nok bare innse at det ikke var riktig seriøse folk!
De burde jo også være interessert i å se en bra film sammen med både deg og barna!

Skjult ID ti. 10 jan. 09:51

@TS
Det "JimJimJ" skriver i siste avsnitt sier jeg meg helt enig i:) Jeg har selv barna mine mest, men de er større. Derfor kan jeg fint dra ut på ting i egen by. Og også venner som kan være barnevakt, hvis jeg skal bort på noe som varer lengre. Jeg får ofte spørsmål om å ta en kaffe i Oslo, men desverre ikke alle som skjønner det krever mer planlegging.

Skjult ID ti. 10 jan. 09:53

@TS
Det "JimJimJ" skrev kl 09.24

Skjult ID med pseudonym Alene ti. 10 jan. 10:14

For meg er det dessverre det eneste virkelige ankepunktet som gjør at jeg sier nei. Veldig leit synes jeg selv da det ofte er de som har fått barn som er blitt bedre som personer av det og som jeg egentlig er tiltrukket av. Men greia for meg er hvertfall at jeg aldri har hatt verken kjæreste eller nærvær med ei jente i det hele tatt og det hadde rett og slett gått for fort. Jeg vil kjenne litt på den følelsen av å være kjæreste først, hvordan det er. Tror det hadde vært en stor nok omveltning i livet mitt, å plutselig bli reservepappa hadde blitt for mye rett og slett, særlig fordi jeg da hadde følt at jenta da hadde en sterk forbindelse til en annen mann (barnefaren). Og selv om mange sier at det jo ikke er mitt ansvar så visst pokker ville jeg tatt det ansvaret, jeg hadde jo ikke gått halvveis inn i et forhold, da hadde jeg tatt hele pakka. Så ja, for meg er dette dessverre et veldig vanskelig punkt. Var seinest sist uke hos ei venninne som jeg var håpløst forelska i for endel år siden. Hun fikk ganske plutselig en unge den perioden, det skar seg ganske fort med barnefaren og nå sitter hun der alene og har hatt det vanskelig økonomisk og blitt pressa fra alle kanter. Helt fantastisk jente som jeg fortsatt kunne vært helt desperat etter, men jeg kan ikke tillate meg selv å prøve meg på henne igjen da det som sagt vil bli for mye for fort og jeg må kjenne litt på det å være kjæreste først. Jeg er seriøs og ikke ute etter å leke med noen, derfor er jeg helt klar på dette.

Så alle som sier nei til de med barn gjør det ikke fordi de er dårlige personer og er redd for å binde seg eller være seriøse. Det kan ligge dypere ting bak...

(kvinne 41 år fra Akershus) ti. 10 jan. 10:26 Privat melding

Tror barn ifra før en en hindring,selv om det er snart er normen idagens samfunn.
Kansje ikke fordi det er en annens manns unge,men fordi du da blir ganske bundet og ikke kan gjøre som du vi,når du vil.
Og barn fører med se en del rot og bråk mens dem er mindre.Litt ektra pes generellt.
Trur der problemet ligger jeg da.Iallefall når aktuelle kandidat ikke har barn ifra før.
Har en på to år selv.
Når jeg sier at far er veldig lite i bilde nå,blir dem som regel borte.
Får inntrykk av at det er fordi jeg da har lite barnefri,blir for mange hindringer.

Skjult ID med pseudonym Solo ti. 10 jan. 10:39

Kan trøste med at barn er en hindring for oss gutta også. Min sagnomsuste mojo dævva etter at jeg ble pappa:)

Skjult ID med pseudonym Lowry ti. 10 jan. 11:00

For et par år siden eller så, var det en særs vanskelig og flere ganger sperret mann inne på forum.
En gang hadde han en fiks ide om at hvis kvinnen han ble sammen med hadde barn fra før, skulle de adopteres bort.
Det falt ikke i god jord...

Skjult ID med pseudonym McDuck81 ti. 10 jan. 11:11

har man barn så må de tas hensyn til, hva med å forslå noe som barna kan være med på?

(kvinne 37 år fra Sør-Trøndelag) ti. 10 jan. 11:13 Privat melding

Jeg forstår at det kan være en hindring for de som ikke har barn og gå inn i et forhold med noen som har barn. Man må forholde seg til at den andre bruker mye tid på, og kanskje prioriterer barna først største delen av tiden. Man må også forholde seg til en ex, kanskje to også. Noen ganger har den andre parten og xen h*n har barn med et litt problemfylt forhold, de er kanskje ikke enige om samvær eller om hvordan ting blir gjort. Det er dessverre dette som det blir fortalt om også, det negative. Fokuset ligger alltid der.
Men det trenger altså ikke være sånn! Noen ganger klarer begge foreldrene å tenke BARNA FØRST, og får til et supert samarbeid.
Tror alt for mange er redde pga alle skrekkhistoriene de hører. Man kan gå glipp av mange gode muligheter pga det.. Men bevares, det kan vel diskuteres hvem sitt tap det er :)
Jeg ville ikke vært sammen med noen som følte at barna mine eller xer var et problem, en hindring..

Skjult ID med pseudonym Calienta ti. 10 jan. 11:20

McDuck81

Det er ikke alltid foreldre har lyst til å involvere barna inn i ting så tidlig i et event forhold,
og de fleste ønsker ikke involvere barna i bli kjent prosessen...

Karusell1

For de som har den andre forelderen innblandet, enig, mange frykter veldig den andre,... Noen fordi de ikke nødvendigvis får inntrykket at den de vil ha er helt ferdig med det forholdet (ikke nødvendigvis rett, men noen takler ikke at den ene personen aldri blir helt borte).
Noen takler ikke krangelen som endel kan bringe med seg i fordelingen av barn(a). og endel takler rett og slett ikke at
selv om forholdet ikke funka og selv om de har barn sammen, at de kan være venner og sammarbeide...

Men så har dude foreldrene som er alene, hvor den andre ikke er i bildet... Der kommer det og masse spekulering inn i bildet og mange kan da frykte at en selv skal "erstatte" den manglende forelder...

Skjult ID med pseudonym Karusell1 ti. 10 jan. 11:25

Jeg har aldri vært borti den situasjonen, verken på den ene eller andre siden, så jeg vet ikke hvordan det ville vært.. Men jeg tror jeg ville følt at det var enklere fordi man slapp forholde seg til x-problematikken? Jeg vet ikke da.. Og nå har jo jeg barn selv, så da tenker man anderledes.

(kvinne 30 år fra Oslo) ti. 10 jan. 11:45 Privat melding

æ har date en som hadd unge .. ingen prob. det :) grunnen te at det gikk så fint va førdi vi planla ting i litt god tid:) eneste kipet med å date han va jo at æ som lika å vær spontan , kunne jo ikke vær det med han , men ingen prob. før han å vær det med mæ da :)
han ordna jo bare barnevakt , og dokka opp hos mæ uannonsert eller med melling om at nu kunne vi dra ut å et :) hehe selvfølgeli va det jo av og te det skjært sæ førdi æ va i lamma andre , men hey thats life :)

finnes løsninga på mange teng :)
men må si æ fåretrækk å møt noen uten unga, men æ ser ikke på de som en hindring :)

Skjult ID med pseudonym Powpow ti. 10 jan. 14:45

Det er positivt for deg som har noen flotte barn. Mens det kan være negativt for de som ønsker å date deg.
Noen kan nok være ganske fastlåst i et datingmønster, slik at de foretrekker at ting kan skje slik og slik og når du da bryter opp dette mønsteret blir de frustrerte.

Kanskje jeg skal finne meg ei jente som er alenemor å date, for jeg liker å planlegge litt. :P

Skjult ID med pseudonym Mannehora ti. 10 jan. 15:32

TS

For meg er det negativt at du har barn. Ikke fordi jeg ikke liker unger generelt, for det gjør jeg, men det gjør ting mye mer komplisert. Og, for å være helt ærlig, så føler jeg en motvilje dypt inne i meg mot å bli bonuspappa eller stefar for en annen manns unger. Det er ingen veldig sterk motvilje tror jeg, og det er en side av meg selv jeg egentlig ikke liker og som jeg godt kunne tenke meg å forandre hvis jeg kunne det, men den er der. Det er litt rart egentlig, for jeg har både barnetekke, liker unger som sagt og har ingen motforestillinger mot å støtte for eksempel Plan og Redd Barna med penger for å gi barn et bedre liv (jeg har flere slike fadderbarn i fattige land), og jeg ønsker barn selv, men et eller annet inne i meg holder igjen når det kommer til det der. De få gangen jeg har vært åpen for å møte jenter med barn har det i alle fall kokt bort til ingenting på grunn av hvor vanskelig det skal være å finne et tidspunkt å møtes. Og for en som allerede er skeptisk til å involvere meg med noen som har barn skal det nok ikke så mange slike tilbakemeldinger på at den og den dagen ikke passer før jeg ikke gidder likevel.

Men jeg har da også valgt å ikke møte noen med barn her da, fordi jeg innser at jeg egentlig ikke vil det.

(mann 55 år fra Oslo) ti. 10 jan. 15:39 Privat melding

Det er vel sånn at vi menn må være forberedt på at vi aldri kan regne med å komme mellom en kvinne og hennes barn. Det beste vi kan oppnå er å komme etter barna i prioritet. Og sånn er vel de biologiske mekanismene lagt inn i de aller fleste kvinner? Menn som ikke vil akseptere dette får søke kvinner som ikke har barn.

Skjult ID med pseudonym sta ti. 10 jan. 15:53

Barn fra tidligere vil jo alltid være en hindring, like mye som at man jobber, og har andre aktiviteter der man er opptatt og ikke kan treffes. Litt vanskeligere å slutte med da, så sånn sett er det jo en hindring.

Noen vil ikke ta seg av andres barn, så da er det en hindring osv. Det er jo klart at de begrenser for mange, men du trenger jo bare treffe en som ikke ser det som en hindring men som ett positivt tillegg til deg :)

(mann 40 år fra Hedmark) ti. 10 jan. 17:27 Privat melding

Hvis de blir sure da , såmå du prise deg lykkelig og være glad kvitt så tidlig. Og slippe å bruke tid på slike sullriker

Skjult ID med pseudonym askeladd67 ti. 10 jan. 18:46

@TS
lei å høre at noen sliter tydelig.

Barn fra før en ingen hindring for meg,
har prøvd dette før som jeg skrev tidligere en gang og det gikk kjempefint.

Veldig taknemlig for å omgåes med barn i "familien" , som er glad for én som tar seg tid til å tulle med dem, hjelpe, vise, involvere dem og møte dem på dems premisser og få dem til å smile og le.
Da er livet noe verdt!

Kanskje jeg er rar, men slik ser jeg på denne saken.

Andre folk andre meninger.
:-)

Skjult ID med pseudonym sta ti. 10 jan. 18:51

Bare rar som i utrolig søt og hyggelig, eller ordet var kanskje medmenneske, askeladd :)
Riktig er det at andre har sine meninger om temaet.

Skjult ID med pseudonym askeladd* ti. 10 jan. 19:13

takk sta,

da føler jeg meg mindre rar mer s & h,

medmenneske må vel til, skal det bli noe hyggelig samvær.... ellers så blir det bare rart....

ooops tilbake til ordet, beklager....

:-)

(mann 33 år fra Oslo) ti. 10 jan. 20:13 Privat melding

Det er egentlig ganske nøytralt eller likegyldig om hun har barn. Hvis noe så kan det være positivt. Jeg vil ikke produsere egne barn, men de er jo uansett morsomme å være rundt så hvis man kan spille en rolle i et barns liv er jo det kjempefint.

Men jeg bør kanskje påpeke at jeg er en av dem som blir grinete av barn som griner på bussen :P

Skjult ID med pseudonym banditten ti. 10 jan. 20:24

Jeg kan på ingen måde tolerere at der findes børn i billedet der ikke er mine 100% og jeg vil aldrig have noget at gøre med en enlig mor på mere end et venskabeligt niveau. Jeg kan dog genkende lidt af mig selv i det JimJimJ nævner i starten af tråden, idet hele min krop siger mig at jeg ikke skal være en stedfar/bonuspappa etc.

(kvinne 41 år fra Akershus) ti. 10 jan. 20:49 Privat melding

Nå har jeg nå engang barn da...og de er kommet for å bli..:)) Hvis det på noen måte vanskelig for en potensiell date...vel, da blir det ingen date!!
Syntes det blir rart hvis jeg skulle bli kontaktet her av en som ikke kunne tolerere at jeg har barn, står da vitterlig i min profil at jeg har det..., har aldri skjedd meg da, bare for å nevne det!
Også står jeg vel litt friere iht barnevakt da de begynner å bli ganske så store, er vel kanskje lettere da:)

Skjult ID med pseudonym Enigma ti. 10 jan. 21:43

Tror det kan være aldersbestemt, for de fleste i hvert fall. Og mange innfallsvinkler; menn som ennå ikke har fått egne barn og ønsker seg, vil helst være den "eneste faren" ... de som ikke kan få, men har ønsket seg, vil jeg tro er mer enn glad for å kunne være en bonuspappa ... osv. osv.

TS:
Det tyder vel på at de uansett ikke var rett for deg.

For mitt vedkommende er det bare positivt om dem jeg dater, har barn. Fedre viser ofte mer evne til omsorg, omtanke og myke sider. Har hatt ønske om barn selv, men det toget er gått. At min (livs)partner har barn, vil ikke bare være et stort pluss og en bonus - men en gave og berikelse. For meg. Jeg vil se det som en ære å få kunne ta del i barna hans. Jeg har godt lag med barn, tar dem på alvor og har uendelig mye å gi av meg selv - til han - og barna hans.
:-)

(mann 55 år fra Oslo) on. 11 jan. 11:09 Privat melding

@Kommode1
Komme mellom var kanskje litt upresist. Men jeg tror at for svært mange, er barna deres viktigste objekter for deres kjærlighet. Så å bli nr. 1 for dem er på mange måter umulig. For min del er målet å finne en som er både glad i seg selv, sin etterslekt og så meg.

(mann 46 år fra Akershus) on. 11 jan. 14:05 Privat melding

Jeg ser ingen problemer med kvinner som har barn. Du minst gjøre en innsats og prøve å arrangere en annen dato. Noen bruker sine barn som en unnskyldning for å ikke møtes for en date i det hele tatt. Og så forventer en uvanlig mengde tålmodighet fra den stakkars fyren som prøver å invitere dem ut.

Skjult ID med pseudonym Puslespill on. 11 jan. 14:06

@Enigma: «en ære og berikelse…» Vakkert skrevet av deg!

Jeg ser på dem med barn som seriøst opptatt av å finne en livspartner, og ikke bare en flørt. Men det viktigste er likevel at «resten stemmer», og det kan jo gå rett vest om man dater en person som har barn eller ikke. Og derfor, som mann, kan jeg kanskje behandle mødre litt mer skånsomt også. (Les: heller avvise enn å lure dem utpå.) Vil ikke kaste bort tiden deres og såre dem hvis jeg ikke kan se at resten stemmer. Så dessverre, det blir en litt høyere terskel.

Men så er det mange som ikke vil date dem med barn (både menn og kvinner). Da ville det jo uansett ikke være noen vits i å date dem, så vær glad for at de stopper å skrive? (Selv om det også sårer).

Uansett ser jeg en klar trend på profilene at jo eldre man er, jo mer mottakelig for barneforeldre.

@Enailen: Du spør: «er det positivt eller negativt at jeg har barna mine 100% (siden faren deres døde sommeren 2009)?». Det er positivt. På en trist og vakker måte samtidig.

(mann 51 år fra Møre og Romsdal) on. 11 jan. 14:29 Privat melding

Barn er essensen i livet og selve meningen med livet.Som Enigma skriver, en virkelig berikelse.Om det er mine barn,dine barn,våre barn eller adopterte barn gjør meg glad og fornøyd. Samtidig må en ikke glemme at de skal opp og fram.Barn er ett stort ansvar og er ingen menneskerett.Det kreves førerkort for å kjøre bil og det er nok av eksempler på folk som aldri skulle hatt barn.

Skjult ID med pseudonym Charleene on. 11 jan. 14:38

Jeg har unger, og det står i profilen min..om noen skulle ha i mot det, håper jeg inderlig de driter i å vise interesse....:)
Jeg tar heller ikke kontakt med noen om det er ting i profilen deres jeg ikke "faller for"......
Det er jo naturlig at mange på min alder har unger, passert 40....

Skjult ID med pseudonym snuffe on. 11 jan. 15:09

Hvis alle damer var så flinke som TS her å skrive antall barn de har i profilen sin hadde det vært bra:) Har opplevd å få "høre" på en date at vedkommende har 4 barn, det er i overkant for en uten barn. Ikke noe galt i ha 4 barn, men det er ikke alle det passer for.