Alle innlegg Sukkerforum

Har ikke barn selv, men vil også treffe deg med barn.

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym HarBarn to. 12 jan. 17:12

Litt i tråd med en annen tråd her.

Til deg som ikke har barn som ønsker barn, og gjerne kan bli kjærste med en som har barn som gjerne vil ha flere barn.
Siden du faktisk er her på sukker, hvor alle har et mål, eller mange. Finne en partner.
Vil du alikevel helst foretrekke en person som heller ikke har barn?
Skjønner at dere ikke ønsker dette som krav da det begrenser muligheten for å finne noen.
Litt avhengig av alder da.

Tenker på oss som er mellom ja si, 27 til 36

Jeg tenker vel at du som skriver med en som har barn og kjemien er god online hva da, om det kommer en melding i innboksen fra en minst like kjekk/pen mann/dame som ikke har barn? Da må du selvfølgelig prøve å finne ut litt mere om vedkommende?
Han/hun får du også veldig god kjemi med online. Hva nå? begge vil treffe deg?

eller hva om du har melding fra flere i innboksen. Hvem velger du først å skrive til av de du likte utseende til og profiltekst?
Den med barn eller den uten... eller spiller overhode ingen rolle. Du som ikke har barn selv er kanskje flyttbar, den som har barn er sikkert ikke det.

Grunnen til at jeg tar dette opp er nettopp fordi vi er på sukker. Og plutselig viser en annen person interesse for den du skriver med masse som ikke har barn, som du kanskje også har datet noen ganger. Og du vet at dama/mannen liker deg veldig godt, men alikevel?? Bruker man ikke sukker som en arena for å finne noen så tror jeg man ikke tenker på samme måten.

Noen tanker? Dette er kun en noen tanker fra meg. Og jeg er litt usikker på om jeg kun bør vise interesse for de som selv har barn.
De som ikke vil ha eller ikke kan få barn finner man jo ikke her. Som gjerne vil finne en som har barn.

Skjult ID med pseudonym sta to. 12 jan. 17:23

Hmm tror nok jeg ville svart den uten barn selv først da jeg ikke har egne barn. Dersom alt annet var likt ville nok det vært utslagsgivende ja.

(mann 32 år fra Akershus) to. 12 jan. 18:45 Privat melding

Det er ikke noe jeg tenker så mye på hvis jenta bare har en unge. Har hun to eller fler stiller hun svakt.

Skjult ID med pseudonym arneand to. 12 jan. 18:53

@ts
Det sta tor 12 jan 17:23 sier.
Vis nå interesse for de du finner interessante, barn eller ikke barn.
Får du svar er det bra, hvis ikke har du prøvd.
Lykke til.

Skjult ID med pseudonym HarBarn to. 12 jan. 21:20

liten respons her? Ikke så mange som tenker på dette kanskje? eller så er dette noe våre faste forumdeltagere ikke ønsker å kommentere :)

Skjult ID med pseudonym søker to. 12 jan. 21:27

Siden jeg har passert 40 så ville jeg nok i utgangspunktet ønsket en med barn, gjerne mange. Men følelsene ville nok til slutt være det avgjørende, uavhengig av antall barn.

(mann 34 år fra Oslo) to. 12 jan. 21:28 Privat melding

Om det er barn involvert er virkelig ikke viktig. "Om alt annet var likt" er et vanskelig scenario å forholde seg til egentlig. Det viktigste for meg er ønsket om flere barn.

Skjult ID med pseudonym 1234 to. 12 jan. 21:34

For min del er det også framtiden som gjelder mest. Altså om vi er samkjørte i ønskene om barn eller ikke sammen.

Skjult ID med pseudonym askeladd* lø. 14 jan. 08:04

vil ikke ta denne avgjørelsen i å velge mellom to valg, kanskje det finnes 3 og 5 alternativer, ingenting er bedre en noe annet og derfor ikke mulig å besvare dette spørsmål, som det ble stilt.

Hun, som rekker langt nok nede i hjertet mitt, hun vinner meg.
Resten spiller ingen rolle for meg.

Har nok et ønsket om felles barn, forutsatt at vi får det til å skli fint !

Heia til framtiden !!

Skjult ID med pseudonym UrDream lø. 14 jan. 14:46

Jeg har merket meg at mange barnløse ønsker kontakt med barneforeldre også, men når det kommer til stykket er de ikke det allikevel. Hadde vært lettere om folk tenkte gjennom dette og stod for det. Hadde hjulpet oss med barn om vi slapp å gå igjennom det der gang på gang...

Skjult ID med pseudonym Aktivmann3 lø. 14 jan. 15:09

@HarBarn

Jeg merker meg at ingen av de over helt skjønte hva du spurte om.

Ja, jeg tror du har et poeng. Det gjelder ikke bare dette med om man har barn, men kan også gjelde andre ting.
Og ja, jeg tror har rett i at dette er et nettdatingfenomen. Altså det at straks det dukker opp noen som virker ENDA mer spennende enn den du har hatt en del kontakt med, så er veien kort ift å "bytte" over til denne. Dette tror jeg man har en større terskel for å gjøre utenom nettdating. I tillegg så har man som regel ikke så mange muligheter på en gang utenfor nettet som på netttet, slik at problemstillingen er ikke så reell der.

Skjult ID med pseudonym Enigma lø. 14 jan. 15:12

UrDream:
Mitt ønske og håp er at jeg får fullklaff med en mann som har barn, gjerne 2-3 eller flere. Siden jeg ikke har selv, men har hatt ønske om det. Å få lov til å ta del i barna hans ser jeg som en stor ære. De er for meg en berikelse og kan tilføre mitt liv en ekstra dimensjon. Ja, selvfølgelig er det et slit og mye arbeid, vet jo det. Men jeg har uendelig mye å gi av meg selv, ressurser, tid, interesse osv. Og jeg er villig til å ta min tørn i "gode og onde dager." Jeg har godt lag med barn, hatt endel med barn å gjøre i forskjellige sammenhenger, tar dem på alvor for de unike individene de er. Dette er helt ærlig og oppriktig.:-)

Skjult ID med pseudonym sta lø. 14 jan. 15:21

@UrDream
Nå er det ofte veldig vanskelig å sette seg inn i hvordan det er å ta seg av andres barn før man faktisk har prøvd dette selv. Man tror kanskje man er klar for det, ganske overbevist også, men når hverdagen setter inn så er man kanskje ikke like overbevist alikevel. Det er vel noe av grunnen til at de uten barn tror de klarer det men ikke gjennomfører.

@Aktivmann3
Veldig enig der, er utrolig vanskelig å måtte velge mellom to personer man ikke kjenner, bare gjennom en profil. Og det er lett å bli blendet av en god profil og gode bilder, selv om det kanskje ikke er det man trenger sånn egentlig.
Det er gjort en del forskning på dette også, jo flere valg man får jo færre valg klarer man å ta fordi det blir for mye informasjon å ta inn over seg for å ta en avgjørelse.

Skjult ID med pseudonym UrDream lø. 14 jan. 16:28

@Enigma, ja jeg vet det er fler som deg der ute, og jeg synes det er bra for det viser jo bare at det er noen for alle :) Kanskje hovedproblemet er at få tør å skrive rett ut i profilene sine hva de faktisk ønsker? Har jo sett profiler som vil treffe noen med barn for de er så glade i barn...så gjennom kontakt viser det seg at de ikke vil ha noen med barn fordi de vil jo ha egne barn og vil ikke dele oppmerksomheten med særbarn da, hverken sin egen eller ungenes far. Det å forvente at nye felles barn skal prioriteres over tidligere barn er for meg et stort rødt flagg.

Lurer også på litt sånn på sidelinjen...i følge matchprofilene er det tydeligvis mange damer som begynner å bli 40 som fortsatt ønsker seg barn, greit nok, men siden kroppen nå engang er det den er og barn for mange ikke lenger er en biologisk mulighet....hvordan vil damer reagere på å treffe en med unger for så å oppdage at hun ikke klarer å få egne barn? Jeg har et vennepar hvor det ble realitet, hun var verdens beste stemor helt til hun fant ut at hun ikke ville få egne, da forandret hun seg og det ble bare tragisk for henne og ungen. Innspill?

Skjult ID med pseudonym Enigma sø. 15 jan. 01:34

UrDream:
Skal prøve å svare, men understreker at det er mine tanker.

Slik jeg tenker og tror, befinner denne venninnen din seg midt i en prosess med å akseptere sin nye status eller situasjon - altså det å ikke kunne få egne barn.
Hun har kanskje sett for seg og hatt et inderlig ønske og håp om å få egne barn, oppleve det å bil mor. De fleste hunkjønn tar kanskje det for gitt at det vil ordne seg bare de finner den rette. Men tida og årene går ... en dag er dette "barnetoget" gått og det kan være et stort sjokk.
Jeg våger å påstå at det kan sammenlignes med andre typer sjokk og tap, med påfølgende faser av reaksjoner som det medfører. Sorg - savn - depresjon. Vi jenter/damer innprentes helt fra ung alder at vi må passe på så vi ikke havner i en slik situasjon, men når vi virkelig ønsker å havne nettopp i nevnte situasjon og det ikke lar seg gjøre - hva da, liksom? Tror det er vanskelig for dem som ikke har opplevd det selv å forstå hvordan det virkelig føles. Og det kan ta tid å komme ut av denne boblen ... for det er et kaos av et følelser - bunnløs fortvilelse, sinne ... hele spekteret. Når hun er midt i denne erkjennelsesprosessen, evner hun kanskje ikke å forholde seg til utenomverdenen enn det som er strengt tatt nødvendig for å "fungere." Hun holder hodet så vidt over vannet. For tenk deg, overalt ser hun glade og lykkelige barnefamilier, eller aleneforeldre med sine små lykketroll. Eller enda verre - blivende mødre med struttende mager, som har en egen glød i øyne og kinn (innimellom kvalme- og spyrundene) og de nybakte mødrene. Alle disse får masse oppmerksomhet overalt, blant familie og venner, på jobb eller skole, på bussen, på toget, på gata - overalt! Det kan oppleves som et dobbeltslag i trynet, å bli bombardert med disse inntrykkene. Det blir en påminnelse om hennes egen situasjon som en "mislykket kvinne" - slik hun tenker i sitt eget hode. Hun kjenner på smerten og nederlaget, fordi hun ikke har kommet seg over denne sannheten, som for henne er en brutal sannhet.
Hun trenger tid, men vil tro at hun etter hvert kommer tilbake til seg selv og igjen evner å se dem som er rundt henne, spesielt de nærmeste.

Kan for øvrig henvise til en annen tråd som jeg skrev en tid tilbake - Det er mange typer savn.

Skal endre profilen min, med en helt ny innfallsvinkel, takket være en viss herremann ... nå fikk jeg enda en idé takket være ditt innspill - Tusen takk! :-)

Håper du fikk noen nyttige tanker.
Uansett - gode tanker fra meg,