Alle innlegg Sukkerforum

Selvfølelse og selvtillit

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym hvorfor sø. 15 jan. 01:59

Hvorfor er det så tabu for gutter å ha lav/dårlig selvfølelse/selvtillit?

Jeg noterer meg at nesten samtlige jenter skriver dette som en egenskap gutten må ha under "drømmepartner".

Er det slik at folk tror at gutter generelt har bedre selvfølelse/selvtillit enn jenter?

Og hvordan ville du som jente ha reagerte om din date rett ut sa at han ikke innehar den beste selvfølelsen/selvtilliten i verden (eller at du kunne føle det under daten).
Er det da over og ut? Er han ikke verdt å spare på da?

(mann 55 år fra Oslo) sø. 15 jan. 02:25 Privat melding

Vi menn er vel ikke helt ikompliserte? I noen sammenhenger har vi kansje all verdens selvtillit. Det er situasjoner vi har vært oppe i før, og behersker. Andre situasjoner klarer vi ikke å beherske fullt så godt. Nye kvinner betyr nye erfaringer. Hvis vi skal behandle dere individuelt er det grunnlag for å en viss usikkerhet. om vi ikke fatter det blir det også galt. Så vi må føle oss frem. Hvis vi ikke opplever at det er plass for litt usikkerhet, kommer den store usikkerheten, Men dette er forhåpentilgivs ren teoretisering.

Skjult ID med pseudonym sta sø. 15 jan. 02:29

Meningen er vel at du skal "styre showet" som mann, så da kreves det at du vet hva du driver med, altså selvtillit. Hva hver jente føler er selvtillit kan nok variere, så det er vel ikke noen fasit sånn sett :) Dersom de føler du er usikker til enhver tid og de ikke føler seg trygge, evt ikke føler de kan stole på deg, så er det nok over og ut ja.

Skjult ID med pseudonym marini sø. 15 jan. 11:32

Selvtillitt er viktig. God selvtillit og usikkerhet/nervøsitet behøver ikke å være motsetninger, men forskjellen på en usikker mann uten selvtillit, og en usikker mann med selvtillitt er enorm. Usikkerhet og nervøsitet kan være situasjonsbetinget, mens selvtilliten er en grunnleggende følelse i "selvet". Jeg husker en gang en mann som var så redd for å kysse meg at han skalv, noe jeg bare synes var søtt, han mobiliserte alt han hadde av krefter for å tørre. Etterhvert som han klarte å slappe av ble det kysset helt magisk.....

En mann med selvtillit klarer å takle at han ikke mestrer alle situasjoner perfekt, og jobber seg gjennom utfordringene han møter underveis. En mann som har lite av denne egenskapen vil mangle mot til å gå løs på de situasjonene han føler seg usikker i. Kanskje han trekker seg tilbake, kanskje han kapitulerer, eller kanskje han bare forblir passiv. Ingen av disse utveiene vil ha en positiv innvirkning på kvinnen i en evt forelskelsesfase.

Hvis jeg er denne utfordringen en mann møter, er det lite sannsynlig at jeg hadde blitt tiltrukket av mannen uten mot og styrke.

Skjult ID med pseudonym Noldus sø. 15 jan. 12:04

Det beste er å være helt rå på alle områder. Anbefales på det sterkeste.
Hvis du ikke har alle de rette egenskapene, vil jeg anbefale å gå på Clas Ohlson og kjøpe litt Mandighet, Selvtillit, Høyde, og Erfaring. Tror kanskje de fører Utseende også. Bare husk på å kjøpe nok, da.

Skjult ID med pseudonym marini sø. 15 jan. 12:20

Noldus

Innlegget ditt bærer preg av at du kanskje har litt dårlig selvtillit selv, i og med at du reagerer med aggresjon av redsel for å ikke være bra nok, og at kvinner krever for mye. Kanskje du heller burde gå i deg selv og vurdere om du stiller for store krav til deg selv? Det at kvinner ønsker menn med selvtillit betyr ikke at de vil ha en perfekt mann slik du tror han skal være. "Perfekte" menn finnes ikke, men det finnes noen som tåler utfordringer bedre enn andre, og de med selvtillit gjør nok det i større grad enn de som har lite av det.

Hvis du vil fremstå som helt rå på alle områder, kan du oppnå motsatt effekt, og kvinnen kan oppfatte deg som brautende, macho, lite sensitiv og arrogant. Tegn på at en mann har skrantende selvtillit.

De mennene jeg har opplevd med mest selvtillit har hatt helt normalt utseende, og vært litt smånervøse de første gangene vi har møtt hveradre, de har ikke vært redde for å vise følelser, heller ikke følelser som usikkerhet og nervøsitet.

Skjult ID med pseudonym .. sø. 15 jan. 12:32

Når man innerst inne sitter på en god selvtillit, så er man ofte mer voksen og klarer å ta ansvar - blant annet.

Eks: Jeg sov hos en fyr jeg datet. Brannalarmen går i hele bygget, og alle går ut. De fleste sto der og holdt rundt hverandre og så opp på bygget. Han tok ansvar, ringte vaktmesteren, delegerte oppgaver, ringte brannvesenet, sjekka brannalarmsboksen, osv. Resten sto der tafatt - blir flau!

DET kaller jeg en MANN, og det er en slik en jeg vil ha.

Skjult ID med pseudonym Boble® sø. 15 jan. 12:40

Det du forteller der kaller jeg praktisk. Ikke nødvendigvis mann.

Skjult ID med pseudonym Noldus sø. 15 jan. 12:41

Stemmer det, dårlig selvtillit. Eller dårlig selvfølelse kanskje, husker ikke helt forskjellen. Selv om jeg vet jeg har mange gode egenskaper og egentlig er en bra mann. Men nå har det gått såpass langt med negative erfaringer at jeg er i ferd med å bli bitter (vi snakker livslang erfaring her, med få avbrekk), og jeg liker ikke den jeg er i ferd med å bli, for det er ikke meg.

Så jeg tror jeg må ta en pause fra alt dette her. Men det er ikke lett, for følelser og biologien sliter så klart i meg i retning av at jeg trenger og ønsker noen. Vet ikke helt hvordan jeg skal klare å bli 'laid back' og nonchalant når det kommer til dette med flørt, kjærlighet etc. Lett å bli "desperat", og det kan visst kvinner lukte har jeg skjønt. Men hva skal man bli da? Man rives og slites mellom ønsket om å finne noen, og viten om ens egen fortid og at man aldri har hatt noe særlig sjans. Så man har lyst til å gi opp - bokstavelig talt gi opp det å finne noen - men det er ikke sosialt akseptert heller; jeg har prøvd.

Så... nei, jeg skal prøve å slutte å skrive her ihvertfall. Ihvertfall bitre ting. "Bitter" er forresten noe man blir, ikke noe man ER, som om det var en del av ens personlighet. Det kommer av dårlige erfaringer. Men som sagt, jeg skal prøve å gjøre noe med det også. Er usikker på hvordan bare.

Jeg har lyst til å bare gjøre helt andre ting, legge fokus andre steder. Men behovet for kjærlighet stikker temmelig dypt i det menneskelige psyke. Eller min da, kan ikke snakke for andre. Så... lett blir det ikke.

Jeg vet jeg har det dritbra i forhold til mange andre; jeg er funksjonsfrisk, jeg er 'fri', jeg har grei økonomi, jeg har mange fordeler i samfunnet bare fordi jeg er født hvit mann.
Men det hjelper liksom ikke at det alltids er noen som har det verre. Mine problemer er allikevel fortsatt mine problemer, og det som opptar meg (selv om jeg så klart også tenker på og gjør noe med andres problemer).

Ja ja. Som sagt; jeg liker ikke stedet jeg beveger meg mot, så jeg skal "skjerpe meg". "Noldus" er ikke meg.

Skjult ID med pseudonym marini sø. 15 jan. 12:41

boble

Ja, det er en praktisk mann, en handlingens mann. Vaktmesteren der jeg jobber er en sånn mann, men god selvtillit har han nok ikke......

Skjult ID med pseudonym Gerimax sø. 15 jan. 13:00

@TS

Fordi det gjenspeiler enkelte jenter selvtillit :) og kunskapsnivå i sosiale setninger .....

Skjult ID med pseudonym .. sø. 15 jan. 13:20

Det kaller jeg en MANN! Resten var kyllinger

Skjult ID med pseudonym marini sø. 15 jan. 13:53

Noldus (ikkenoldus)

Nå ble jeg imponert over deg! En mann skal ha en sterk selvfølelse for å kunne gå i seg selv slik du nå har gjort. Selvinnsikt gjør VONDT, men det skal gjøre vondt, hvis ikke blir man ikke motivert nok til å gjøre noe med det. Men du tåler denne smerten, og da er det ikke selvfølelsen din det er noe i veien med, men din selvtillit når det gjelder det annet kjønn. Og den gode nyheten er at dette kan du gjøre noe med, så lenge du jobber hardt med deg selv!

Først av alt kan du jobbe med bitterhet, ta et valg. Vil du bli BITTER or BETTER?

Bitterhet vil gjennomsyre deg og ditt møte med kvinner, kanskje ikke på første date, men før eller siden vil det lekke ut en eller annen kommentar, et uttrykk i øynene, vise noe med ditt kroppsspråk som avslører deg. Tro meg, det er ikke attraktivt, og vil garantert skremme kvinnen! Første skritt mot å bli better og ikke bitter er å velge å ta ansvar for dine egne valg og for hvordan du fremstår. Hvis du har blitt avvist gjentatte ganger er det noe med DEG som du må jobbe med, og det er en stor jobb å granske deg selv og hva det er med deg som kvinner reagerer negativt på. Eller så er det kanskje slik at de ikke reagerer negativt på deg, men ikke positivt heller. Jeg synes du kan begynne med å spørre deg selv noen spørsmål:

1. Virker jeg oppriktig interessert i hvem kvinnen er, eller har jeg allerede gjort meg opp en mening om henne?
2. Virker jeg oppriktig interessert i hva kvinnen sier, lytter jeg til henne?
3. Viser jeg henne at jeg er mottakelig for det hun gjør og sier, lar du deg begeistre, viser du at du er tiltrukket av henne gjennom blikk, kort berøring, og smil?
4. Forteller du henne at du er interessert i henne og liker henne?

Du trakk frem at du ikke ville virke for desperat. Jeg skjønner ikke helt den greia der, jeg har aldri følt at en mann har vært desperat på date. Men kan innrømme at noen har vært for ivrige med sms'er før jeg har fått følelser for han, og da får jeg piggene litt ut. Det å vise følelser er ikke det samme som å vise desperasjon. Det å si at du liker henne, måten hun smiler på, at hun virker reflektert, har fine øredobber eller lignende er små hyggelige komplimenter som IKKE virker desperat i det hele tatt, sender du derimot 2-3 sms'er på rad uten at hun svarer...

Hvis du legger mer fokus på hvordan du skal møte hennes behov, og heller setter ditt ønske om å imponere henne litt til siden, kan det hende at du opplever en forskjell.

Hva tror du?

Skjult ID med pseudonym sta sø. 15 jan. 13:57

God lesning marini!

Selvinnsikt gjør vondt en stund, men godt på andre siden :)

Skjult ID med pseudonym sushibabe sø. 15 jan. 14:04

Mine dater (bortsett fra noen få unntak) hadde stort sett lite selvtillit irl. Tydeligvis har jeg en "talent" å tiltrekke disse type menn som må lokkes ut av skallet sitt omtrent hele tiden.

Skjult ID med pseudonym Noldus sø. 15 jan. 14:17

@marini
Hmm... Bra svar, først og fremst. Men jeg føler jeg "følger oppskriften" stort sett; føler jeg at jeg liker henne sier jeg det, jeg kan godt ta initiativ til å komme nærmere og få igang den diskré fysiske kontakten, smiler gjør jeg, få henne til å smile kan jeg som regel...

Men du har jo rett; NOE er det. En ting det kan være er at jeg sliter litt med korttidshukommelsen. Det gjelder på alle områder; jeg husker jo mye, men glemmer detaljene. Og av og til blanker jeg fullstendig ut, noen ganger på ting som er flaut. Jeg kan ikke gå i detalj her uten å avsløre meg selv ovenfor hun jeg var på date med sist. Men dette kan være en av de mange årsakene; at jeg plutselig kanskje spør om noe hun sa sist om seg selv, som jeg burde ha husket at hun sa. Da virker det som jeg ikke har fulgt med. Eller jeg kan virke dum, når jeg ikke husker.

Jeg tror ikke jeg virker desperat ennå(!). Jeg har "holdt meg i skinnet" og ikke sendt SMSer unødig siste gangene, men når det da bare blir stille i andre enden.... Og hvis man påpeker dét så blir det også feil. Alt kommer liksom skjevt ut hvis ikke begge er like interessert.

Men ikke sant - folk er forskjellige. Hun siste jeg datet ga jeg komplimenter til - ikke voldsomme store floskler, men bare små uskyldige positive kommentarer i en melding her og der. Men nå i ettertid husker jeg at jeg aldri fikk noen i retur. Og jeg synes det er rart; skal ikke også HUN gi litt, gjøre et forsøk på å skape noe? Jeg regner jo med at hun er LITT interessert når hun er med på både en og to dater? Så hvorfor total enveiskjøring? Men det er ikke et spørsmål til deg - - som sagt, folk er forskjellige, og noen er uforståelige fra mitt utgangspunkt.

Ellers... jeg er ikke verdensvant. Det må jeg øve på. Jeg er rett og slett litt klønete og lite informert når det kommer til uteliv, hvilke steder man skal gå, hva stedene heter, hvordan man kommer seg dit, osv. Det virker jo som en latterlig og overfladisk detalj, men i datesammenheng fører det ofte til at hun blir den som må 'føre', og bestemme hvor vi skal gå. Det er nok ikke så tiltrekkende for kvinner, tror jeg. Men det er jo bare synsing fra min side.

Ok - dette ble veldig fokusert på MEG. Jeg kan finne andre fora for dette. Men det var da et svar ihvertfall.

Jeg får jo kvinner med ut på date, så selv om jeg nok ikke er veldig fornøyd med eget utseende hele tiden, så er det vel ikke der skoen trykker. Kanskje sette opp en liste over mulige problemer, og stryke ut de so

Skjult ID med pseudonym bønna sø. 15 jan. 14:21

En blir fort det en tenker. Som jeg hørte på radioen i dag. Noen påstår at tanker styrer kjemien i kroppen, kanskje ikke så merkelig da tenking er en elektrokjemisk prosess i hjernen. Når tankene slår djupe røtter i en, blir de iallefall kroppslige. Noen finnes som forknytte muskler, dårlig holdning, spenninger, nervøs mage etc.

Samspill vil preges av de signaler en gir, gjerne ubevisste. Jesper Juul skiller mellom selvfølelse og selvtillit. Selvfølelsen er viktigst, selvtillit kan en alltids oppnå gjennom mestring på et eller annet område, slik at en vet at en duger til iallefall noe. Selvfølelse er det å tro at en har tilstrekkelig verdi som person og menneske. Den får en når en har fått bekreftelse opp gjennom livet, har blitt sett, hørt og elsket.

..så er det som i buddhistisk filosofi - om bueskyting: en må ikke fokusere for mye på å treffe målet, for da bommer en,

(...det heter jo videre i buddhismen: bevisstheten om et selv er det største bedrag, og volder uendelig med smerte)

..og lykkeforskning viser vel at når en glemmer seg sjøl, da er en lykkeligst :-)

Så, fokuser på den andre, som det står i tråden her :-b

Skjult ID med pseudonym Noldus sø. 15 jan. 14:44

...de som ikke passer, skulle det stå på slutten der.

Det ble et litt rablende innlegg; ikke ta alt jeg skriver HELT bokstavelig - for eksempel når jeg skrev "hvis man påpeker dét blir det også feil", så mente jeg ikke at jeg ringer eller skriver en melding og sier "Hallo! Hvorfor svarer du ikke da!?". Jeg er ikke sånn. Men hinter frempå på en blid måte da. Men det blir feil uansett.

Det er mange flere ting jeg kunne nevne altså, som har forbedringspotensiale. Jeg har lite utdannelse og en kanskje lite spennende og -betalt jobb, og det er vel ikke noen høydare heller. Sikkert flere ting. :)

Skjult ID med pseudonym Powpow sø. 15 jan. 15:36

Stress å ha selvtillit og selvfølelse. Mye enklere å bare droppe det som så mye annet.. :P

Skjult ID med pseudonym marini sø. 15 jan. 15:40

Noldus

Du virker da svært oppegående og reflektert ut fra det jeg kan lese her! Hvis du har problemer med korttidshukommelsen din, burde du kanskje informere din date om dette. Jeg selv har hørselsproblemer, og kan sikkert virke litt "kort" dersom jeg ikke får med meg det daten sier eller later som om jeg gjør det. Min erfaring så langt er at INGEN har latt seg skremme av det, dersom jeg har vært ærlig med det ikke EN! (Selv om jeg har høreapparat på begge ører). Kommunikasjon er ekstremt viktig og helt grunnleggende for at man skal føle en slags tilknytning til hverandre, og ha lyst til å møtes flere ganger. Korttidshukommelse og dårlig hørsel kan gjøre kommunikasjonen vanskelig, men slettes ikke umulig dersom man er ærlig med sine problemer.

Du sier at du er redd for at noen skal synes du er "dum", dette er DINE tanker, og de blir forsterket gjennom dine egne tanker om deg selv. Ut fra det jeg kan lese er du over gjennomsnittlig intelligent, selv om du evt skulle ha et hukommelsesproblem.

Du trenger ikke å være verdensvant for å få en kvinne til å like deg, men du kan sikkert lære deg ett og annet, spør gjerne en kvinnelig venn om hva hun tenker om dette. Jeg må innrømme at jeg har blitt litt flau over menn som ikke kan oppføre seg på restaurant, så noen kjøreregler kan du sikkert lære deg, og det er ikke vanskelig å lære seg det.

Hvis du har problemer med retningssansen, kjøp GPS he he eh....eller sørg for å forberede deg på forhånd, ta kontrollen :-)

Skjult ID med pseudonym Boble® sø. 15 jan. 16:10

Det man også må huske på at er at man kan være selvsikker på noen områder, og svært lite selvsikker på andre områder. Det er de færreste som føler seg sikker på alt de gjør i livet.

Jeg er f.eks ganske selvsikker på en del ting, men når det kommer til dating og sjekking har jeg ikke noen trygge rutiner som gjør at jeg føler meg selvsikker innenfor akkurat det området. Et annet element som kommer inn når det gjelder sjekking er frykten for å bli avvist. Den sitter ofte ganske dypt, og spesielt når man blir avvist nok ganger av de man er skikkelig interessert i.

Det som er interessant er at når jeg er på fest så kan jeg flørte med den flotteste jenta på festen uten noen problemer. Og den minst populære. Det går lekende lett fordi vi har felles referanser som hvem vi kjenner, ting som vi begge har hørt om som har skjedd i vennegjengen. Isbrytersetningene. Pluss at jeg som regel ikke sitter med noen forhåpninger om at det skal skje noe den kvelden. Har fått høre at jeg er rå på flørtingen når jeg i rett modus, men...

På byen er jeg håpløs. Sitter i den mørkeste kroken bak ølglasset og løper på do om noen skulle kikke på meg to ganger.. Hvorfor? Jeg føler jeg ikke har noe å snakke med damene om. Pluss at musikken ofte er så høy at det er umulig å snakke sammen. Jeg blir ukomfortabel og da flyter ikke samtalen lett. Noe som ofte ødelegger hele opplegget og dama forsvinner.

Har hatt noen dater fra sukker der ting har fungert ganske bra på noen og ikke så bra på andre. De damene jeg er mest interessert i er ofte de datene som går dårligst. Kanskje fordi jeg tar avslaget på forskudd og saboterer daten. Jeg aner ikke hva som skjer, men noe er det i allefall..

Skjult ID med pseudonym Noldus sø. 15 jan. 16:16

@marini
Takk for komplimenter, får jeg vel si først. :) Siden du svarer på måten du gjør, kan jeg nok gi dem tilbake også. :)
Dårlig hukommelse har ikke vært noe uttalt problem for meg før; det har kommet snikende på de siste åra. Har ikke tenkt på det som noe problem jeg må være åpen om. Mulig jeg overdrev noe nå også da - jeg tror det ble forsterket av både nervøsitet og alkohol på den daten. Men for å ta et (litt søkt kanskje men) eksempel - når jeg leser bøker om f.eks. genetikk eller fysikk (ikke at jeg gjør det så ofte...) så glemmer jeg fort detaljene, og klarer dermed ikke å gjengi klart og tydelig det jeg har lært dersom jeg skulle ha behov for å forklare det for noen. Selv om jeg kanskje skjønner det sånn 'overall' selv. Men dette er kanskje ikke så unormalt?

Uansett - på daten sist så fikk jeg helt jernteppe (hjerneteppe?) om noe latterlig enkelt og personlig, så dét var flaut. Men som sagt - muligens alkohol og nervøsitet i tillegg. Jeg har også litt behov for å få noe igjen fra den andre for å føle meg trygg og dermed kunne utstråle trygghet. Når hun liksom virker helt uinteressert i meg som en mulig kjæreste så mister jeg den tryggheten som kunne få meg til å slappe av og få ting til å flyte lettere.

-Når jeg først kommer meg til en restaurant så vet jeg hvordan jeg skal oppføre meg, så den er grei. ;)

GPS har jeg, he he. :)

Ja ja. Først og fremst kanskje jeg bare må treffe den rette for meg? Jeg har litt følelsen av at en del, ihvertfall småting, ville løse seg av seg selv da. Men som sagt så har jeg et liv bak meg som ikke akkurat gir meg guts til å prøve meg, når jeg tenker tilbake på dette med manglende gjensidig interesse / kjærlighet. Noe har det jo vært, men.

Skjult ID med pseudonym Noldus sø. 15 jan. 16:19

Kjenner meg litt igjen i det Boble® beskrev der.

Skjult ID med pseudonym Boble® sø. 15 jan. 16:20

Noldus.
(H)jernteppe er helt normalt. Jeg kan snakke om mange ting, men jeg mangler detaljene akkurat som du gjør:P Ser på nyhetene at det skjer noe, og når jeg skal snakke om det så husker jeg pokker ikke hvem det er som har sagt eller gjort hva! :P Irriterende!

(mann 32 år fra Oslo) sø. 15 jan. 16:21 Privat melding

Det er vanskelig å fake selvtillit, men det ser ofte ut til at det er det som skal til for å lykkes med det motsatte kjønn. Jeg har dog litt problemer med å skulle spille verdensmester i absolutt alt for å manipulere enkelte jenter til å like meg, så da lar jeg heller være og satser på at noen liker at jeg er ekte og setter pris på ærligheten min.

Skjult ID med pseudonym marini sø. 15 jan. 16:29

Jeg tror ting ordner seg for deg jeg Noldus! En kvinne som ikke hjelper deg til å føle deg trygg på date, er ikke en kvinne for deg! Du får søke etter empatiske og sympatiske kvinner.

1.Legg fortiden din bak deg!
2. Ikke gi opp!
3. Bli BETTER og ikke BITTER

Hvis du vil noe lenge nok, hardt nok, dypt nok og ærlig nok, vil hele universet jobbe for at dine ønsker skal gå i oppfyllelse.

Paulo Coelho

Skjult ID med pseudonym WillatzH ma. 16 jan. 13:53

"Hvorfor er det så tabu for gutter å ha lav/dårlig selvfølelse/selvtillit?"

Godt spørsmål! En dame som er normalt omgjengelig og har et normalt utseende, kan godt ha lav selvtillit og likevel få tilbud fra det motsatte kjønn. Det gjelder bare at hun er s_y_n_l_i_g , f eks er på en utdanningsinstitusjon, på jobb eller på cafe. At hun ikke gjemmer seg bort hjemme.

En tilsvarende mann vil derimot slite. Det er fordi i vår hverdagskultur får ikke menn tilbud fra damer, damene er passive. De vil ha tilbud fra drømmeprinsene, men gir selv nesten aldri tilbud til noen. En mann må ha masse selvtillit for å fungere som et potensielt kjærlighetsvesen, det er hva "alle" forventer av menn. Vi skal komme med massevis av forslag og tilbud, bli avvist av 95 %, og så skal vi fulle av selvtillit bare fortsette og komme med forslag til nye personer. Når kommer selvtilitspillen?

Det ligger i mannsrollen at menn SKAL ha selvtillit og god nok selvfølelse. Alle forventer det av oss. Vi blir enten alfahanner eller marginaliserte nervevrak. Det er ikke så mye midt på treet nå, var lettere på 1950-tallet den gang damer mente det var viktig å bli gift. Den gang ble alle gift, selv homofile og landsviksdømte menn ble det. I dag kan du ha god jobb og doktorgrad og oppleve at man er massivt uønsket blant damene.

Dette med å ha lav selvtillit på kjønnsmarkedet er omtrent like tabu som å være mannlig jomfru. Nei, det er ikke rart at mange menn henfaller til dataspill, iskrem, TV-fotball og pils. Med den seksuelle revolusjon har vi fått et veldig tydelig A- og B-lag blant menn. A-laget feier over alt som er, mens B-laget får ingenting.

Skjult ID med pseudonym tresnitt ma. 16 jan. 15:11

@marini og "Noldus" og andre som bidro over.

Takk for fine oppbyggelige ord dere imellom. (Blir glad av å lese noe vettugt innimellom.)

Skjult ID med pseudonym sta ma. 16 jan. 15:20

@Milgrim, nå er vel det å være ærlig og vise hvem du faktisk er å vise selvtillit da. Da er du trygg på at det du tilbyr er nok og prøver ikke å fake noe du ikke har.

@Boble: Ofte har det ikke så mye å si hva du snakker med damene om, men mer hvordan du formidler det, lekent og lett og gjør noe morsomt ut av en utrolig kjedelig hendelse osv. Kommer veldig langt med kroppsspråk og intonasjon, selv om det man snakker om er helt intetsigende. Blikkontakt, berøring osv teller nok vel så mye som hva man faktisk sier. Vær leken så løsner hun opp også etterhvert, dersom hun er interessert da :) Ellers merker man fort at hun ikke er det.

Skjult ID med pseudonym Danty ma. 16 jan. 17:31

Drømmannen skal:

- Være full av selvtillitt, være sosial og utadvendt, men ikke vise det - og heler være blyg, tilbakeholden og sjenert.
- Være veltrent og muskuløs, men ikke vise det eller snakke om hverken trening eller kosthold
- Ha en god stilling, men aldri snakke om det, annet enn at han trives godt
- Tjene mye, men hun må opptage det selv, siden han aldri må snakke om inntekter
- Ha god humor, men aldri være tullete eller barnslig

Skjult ID med pseudonym Danty ma. 16 jan. 17:34

Ble litt nedskriblingsrotete formulert, mitt forrige innlegg,, men det var noen tanker som jeg forsøkte å fomidle :)

Skjult ID med pseudonym marini ma. 16 jan. 22:04

Howler31

Passivitet, tilbaketrekning eller fullstendig kapitulasjon er ingen katalysator for forelskelse, dessverre. Det vil jeg tro gjelder for begge kjønn. Tvert imot trenger man å helle litt bensin på bålet for at temperaturen skal øke...

Hvis mannen er ærlig derimot, og forteller om sin usikkerhet, kan det virke positivt på Florence Nightingale genet (omsorg) til kvinnen, dersom mannen har andre egenskaper hun finner attraktive.

Skjult ID med pseudonym bønna ti. 17 jan. 14:26

Det er vel noen for - om ikke alle - så de fleste :-)

Å ha selvtillit i forhold til sjekking og sånn er vel noe som må trenes opp over tid. Fra 10-12 årsperioden der en nærmest hadde fobi mot jenter, jentelus, jenteting etc.

Det er i det hele tatt ikke verdens enkleste område, det krever både ferdigheter - og mot!

Jeg sjøl gikk gjennom hele ungdommen og halve voksenlivet før jeg turde nærme meg den arenaen. Og jeg er ikke spesielt nerdete, men noe sjenert. Etterhvert innser en at det var ikke så vanskelig som en trodde, men gremmes over alle togene, for ikke å si bussene og taxiene, som gikk. Det er ikke vanskelig å balansere på en bjelke som ligger på marka, - men når en ser et fritt fall på en kilometer under den, er det ekstremt vanskelig.

Bedrifter innen data og teknologi (husker Silicon Valley fra tv) og lignende (det er vel norske bedrifter som med vilje har ansatt nerder med en diagnose) kan være bedre treff-arenaer enn Sukker for sosialt ubehjelpelige og innadvendte mennesker. Vi er ikke skapt over samme lest, enten vi er han eller hun. Da ender en opp med at "det er ikke så viktig" om du er sånn eller sånn, bare du greier å kommunisere at du er den du er, og at du finner en som matcher deg, og liker deg for den du er!

(mann 32 år fra Oslo) ti. 17 jan. 20:09 Privat melding

Det er samme grunden til at lav/dårlig selvfølelse/selvtillit er uønsket er det samme som en jente uten hår på hode. Det er ikke avgjørende i et forhåld, men det er en atraksjons greie. Det er lite tiltrekkende med dårlig selvtillit og usikkerhet.

"Fake it til you make it buddy"

Skjult ID med pseudonym marini ti. 17 jan. 20:20

Howler31
Jeg er på sukker fordi jeg har valgt å være singel inntil jeg finner drømmemannen min, jeg dater ikke ofte, men tenker at det er bra å holde alle muligheter til å treffe han åpne. Jeg trenger ikke mer enn EN, og han kan dukke opp her like godt som alle andre steder :-)

Skjult ID med pseudonym neptun ti. 17 jan. 22:32

...krabber ut fra mitt selvpålagte eksil under en stein i skogen...

Dette var faktisk en veldig interessant tråd, slike tråder jeg vel egentlig har trålet forumet etter, delvis fordi jeg kjenner meg igjen i det Noldus og Boble skriver, delvis fordi det er veldig interessant å se på det Marini skriver. Særlig var det én ting jeg bet meg merke i her nå:

"Hvis mannen er ærlig derimot, og forteller om sin usikkerhet, kan det virke positivt på Florence Nightingale genet (omsorg) til kvinnen, dersom mannen har andre egenskaper hun finner attraktive."

Dette tror jeg ofte kan være et veldig vanskelig punkt. Ved siden av Nightingale-genet, så er det jo dette med at det neppe er så veldig lurt å la henne sitte og lure på hvorfor i all verden man oppfører seg sånn. Men på den annen side så avslører jo dette en slags sårbarhet som man ikke alltid har så veldig lyst til å avsløre overfor noen man ikke kjenner. De gangene jeg har prøvd det har dessuten svaret gjerne vært "Hvorfor det?", og jeg vet jo at jeg burde svare at jeg synes hun er spennende/attraktiv/interessant/sjarmerende, men det har kommet så bardus på at jeg stotrende har formulert noe om at jeg ikke helt forstår hvorfor hun skal være interessert i meg. Og selv om jeg synes det kan være sjarmerende på sin egen måte når det kommer fra kvinner i en slik situasjon, er det vel gjerne slik at dette mer er en turnoff for kvinner enn for menn. Det har i hvert fall virket slik for meg.

Skjult ID med pseudonym marini on. 18 jan. 09:47

Neida jeg har ikke alle svarene :-) Men noen teorier har jeg da, og egne erfaringer. Og min erfaring er at manglende selvtillit kan bli et problem for menn, med mindre de er ærlige, for selvtillit kan vanskelig fakes.

Men det er nå min mening, du mener at manglende selvtillit ikke er noe problem har jeg fått inntrykk av.

Jeg tror forøvrig, at jeg for mitt vedkommende ikke passer med alle. Jeg har derimot opplevd den store kjærligheten to ganger og vil gjerne tro at jeg kan oppleve den igjen. Jeg var singel i mange år mellom de to forholdene, uten at jeg ser at det er noe "galt" med det, eller at jeg gjør noe feil, så lenge jeg har det fint som singel..... Jeg har fått de barna jeg trenger, så det haster ikke for meg.

Neptun

Det er ikke alle som HAR Nightingale-genet, selv om den finnes hos noen...Så jeg tror du sikkert har rett at ærlighet ikke nødvendigvis alltid er en løsning. Jeg tror forøvrig ikke det er lurt å si: jeg skjønner ikke hvorfor du skal være interessert i meg.... Da gjør du deg selv litt stakkarslig, og det liker ikke kvinnen. Kanskje det er lurere å snu det hele på hodet og gi henne noen konkrete komplimenter og vise din beundring, og din GLEDE over at hun vil være sammen med nettopp DEG!

Skjult ID med pseudonym marini on. 18 jan. 18:34

Howler31

Jeg velger i forhold til hva som er riktig for meg, og du velger ut fra de behovene du har.

Jeg vil heller flere stormende forhold enn ett langt og kjedelig, hvis du skjønner. Ideelt sett ser jeg etter en livspartner, men jeg velger ikke mann utfra at det skal vare livet ut, men utfra hvilke følelser vi har for hverandre. Jeg lever bare en gang og søker livserfaring og utfordringer, det er slik jeg lever livet mitt best. Det blir noen nedturer, men når oppturene kommer føler jeg at lever med hver eneste celle i kroppen. Jeg er ikke trygghetssøkende men spenningssøkende. Hadde jeg vært trygghetssøkende ville jeg hatt samboer for leeeenge siden.

Skjult ID med pseudonym marini on. 18 jan. 23:57

Howler31

?