Alle innlegg Sukkerforum

Jeg lurer på.....?

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym The One to. 26 jan. 17:42

De fleste av oss her inne er single og søker en partner for et langvarig forhold, iallefall de kvinnelige profilene jeg har vært innom. Jeg er klar over at det kan være litt annerledes hos endel av de mannlige profilene, men la oss forutsi at det er et langvarig forhold de fleste ønsker. Spørsmålet mitt er så. Hva er det dere savner mest ved å være singel? I tillegg lurer jeg på om dere på forhånd har bestemt dere for hvordan dere vil leve med en ny kjæreste. Da tenker jeg på boforhold, venne/fritidsbruk osv ?

Skjult ID med pseudonym neptun to. 26 jan. 18:06

Det jeg savner mest er vel å ha noen å dele hverdagen med...

Skjult ID med pseudonym a r n e to. 26 jan. 19:16

Savner noen å være litt ekstra glad i og alt det som hører med til det.

Skjult ID med pseudonym Hmmm... to. 26 jan. 19:25

En som jeg kan se på før hun våkner, som småkjefter når jeg roter og har absurde innfall (Nå måååå vi bare bytte gardiner) og sånt no.

Og så skal hun kjenne inni seg at jeg er glad i henne helt uten å tvile på det...

Om vi bor sammen eller ikke er jeg ikke sikker på er avgjørende...

Skjult ID med pseudonym fjesløs to. 26 jan. 19:42

Noen som bryr seg om meg :p

(kvinne 42 år fra Møre og Romsdal) to. 26 jan. 19:48 Privat melding

Jeg ønsker en jeg kan dele hverdagen med, har ikke planlagt på forhånd hvordan det forholdet skal bli, når det gjelder tidsbruk etc.. vil en av oss være med venner, så er den personen med venner.. vil vi kose oss sammen, så gjør vi det.. å definere på forhånd hva en ønsker, gjør jo bare at en blir mer fastlåst?
Det jeg savner mest som singel, er vel rett og slett en bestevenn om kvelden, og å ha noen å krype inntil om natten ;)

Skjult ID med pseudonym Charleene to. 26 jan. 20:05

En å sovne med
en å våkne med
en å le med
en å gråte med
en å elske
en å bli elsket av
en bestevenn
en å dra på tur med
en å besøke venner med
en å jobbe i hagen sammen med
en å lage mat til
en å skjemme bort
en å bli bortskjemt av
en som elsker meg
en jeg kan si til: jeg elsker deg......
<3

Skjult ID med pseudonym mouch to. 26 jan. 20:16

Savnet mesr, en stor mengde med ting, og spesielt kjærligheten.
Som samboere, og en del tid og felles aktiviteter sammen.

Skjult ID med pseudonym sta to. 26 jan. 20:18

Skriver under på den charleene :)
Samt ei til å le av mine tragiske kommentarer ;)

(kvinne 42 år fra Møre og Romsdal) to. 26 jan. 20:19 Privat melding

@ tj
vel, siden folkene her inne er single.. så tolket jeg spørsmålet, "som singel.. hva savner du mest ved et langvarig forhold?" :)

Skjult ID med pseudonym stjerne* to. 26 jan. 20:44

Noen flere spørsmål var det jo også?
Som: hvordan dere vil leve med en ny kjæreste. Da tenker jeg på boforhold, venne/fritidsbruk osv ?

Skjult ID med pseudonym søker to. 26 jan. 20:48

Jeg savner å vise kjærlighet. Å ha en å gi til, der det vanskeligste er å finne ut hva de ønsker. En å sitte å se på når hun ikke vet det, mens jeg tenker på hva jeg kan gjøre for henne.

Skjult ID med pseudonym blahmann to. 26 jan. 20:55

jeg skal leve livet. da får dama leve livet sammen med meg, eller leve sitt eget liv med meg. hun må kunne være med på å planlegge og ha samme ønsker som meg når det kommer til enkelte ting. i andre områder kan kun få bestemme så lenge jeg går med på det.

Skjult ID med pseudonym blahmann to. 26 jan. 20:58

hvis vi feks planlegger en film kveld og drar ut for å kjøpe inn potetgull, cola o.l. til en filmkveld. hvis hun feks mangler potetgull at hun har spist opp alt, så får hun selvsagt spise av min potetgullpose ;)

Skjult ID med pseudonym blahmann to. 26 jan. 20:59

eller så har vi en stor bolle midt på bordet og kjafser og koser oss :P

Skjult ID med pseudonym Diaz to. 26 jan. 21:07

Alle skriver om hva de savner... Men ikke om de har tenkt over hvordan de vil at livet med en partner skal bli.
Skal alle bare sitte og glo hverandre i øynene ??? Ingen som har tenkt over tiden med sine egne venner? Hans/hennes venner?
Hvem som flytter til hvem? Og skal man bli samboere? Vil man gifte seg?
hmm .. Rart?

Skjult ID med pseudonym neptun to. 26 jan. 21:09

@Diaz
Det er jeg egentlig ikke klar for å planlegge ennå - det kommer også an på hva hun tenker. Og for så vidt også hva mine og hennes venner tenker.

(mann 45 år fra Akershus) to. 26 jan. 21:09 Privat melding

Som singel så savner jeg hun som betyr noe spesielt for meg. Noe mer enn hva venner og familie gjør. Som jeg savner når hun er borte, og som jeg gleder meg til å se igjen. Som jeg kan ha middagen ferdig til når hun kommer fra jobb.. Hun som sender savner-meldinger når vi ikke får sett hverandre på noen dager, og som overfaller meg i døra med verdens herligste smil når vi sees igjen. Enkelt og greit hun jeg aldri kan få nok av :)

Henne savner jeg..

Skjult ID med pseudonym blahmann to. 26 jan. 21:09

Diaz: hva om jeg skriver om noe som kan bli en realitet om få år. du kan jo ikke vite om dette er noe jeg planlegger. et savn er for noe som har hendt før, som man vil skal skje igjen. beskriver man noe man ønsker skal skje i fremtiden så er det ikke det samme som et savn.

Skjult ID med pseudonym Diaz to. 26 jan. 21:32

Ok..
Skønner at folk tenker på savnet, ømmhet,kjærlighet osv...
Kanskje bare fordi jeg har vært gift og vet at jeg ikke skal gå i densamme fella igjen.
At man glemmer bort venner ,fritidsaktiviteter,ting man liker å gjøre osv.
For alt løser seg nemlig ikke bare ved at man får en kjæreste!
Beklager at jeg er så kynisk at jeg faktisk tenker praktisk også.

Skjult ID med pseudonym blahmann to. 26 jan. 21:45

*ingen kommentar*

(mann 41 år fra Sør-Trøndelag) to. 26 jan. 21:58 Privat melding

Jeg ønsker ei å dele alt med,på godt og vondt. Ei som kan være min bestevenn,kjæreste,samboer og være der for meg og elske meg for den jeg er. :)

Jeg savner som singel,den kosen og ømheten man kan ha som kjærester. Ei å snakke med om alt,kose med,spise sammen,kysse med :),legge seg sammen med og våkne med. Savner å ha ei i armkroken på kveldene og dele hverdagen med.

Har ikke planlagt tidsbruken da. :) men man må kunne ha litt alene tid også i et forhold. Ikke være sammen 24/7,da vil det ikke vare lenge. Man kan også gjøre sitt eget,som å gå ut med venner. Men litt viktig med litt kvalitetstid sammen også. :)

Skjult ID med pseudonym Automan to. 26 jan. 22:07

... men finnes det ingen lenger som i hovedsak har hverandre 75/80% av tiden. Og er det som begge trives med? Og som gjør det meste sammen? Jeg kjenner mange slike par jeg. Skjønner at de som har vært i et langt forhold og har barn kanskje nå bør prioritere venner, aktiviter, men virker som det kun er for å gardere seg. For ikke sikkert et nytt forhold vil vare? Og Diaz, jeg misunner virkelig de som har hatt mulighet til å dyrke venner og aktiviteter selv om de har fått barn. For det har ikke jeg hatt mulighet til sisen 2006. Så alle disse vennene og aktivitetene jeg må prioritere nå finnes rett og slett ikke. Og dette er noe som forundrer meg veldig. At så mange som er blitt single småbarnsforeldre har så mange venner og aktiviteter de nå igjen kan prioritere? Misunner dere virkelig :) :)

Skjult ID med pseudonym Diaz to. 26 jan. 23:30

@ Automan
Jeg har vært gift og har barn. Etter jeg skilte meg hadde jeg nesten ikke venner igjen.
Har nå opparbeidet meg en ny vennekrets og kommer aldri til å slippe dem igjen.

Vil ha dem alle med meg videre også når jeg finner en ny kjæreste.Derfor må min nye kjæreste
godta at jeg fremdeles vil tilbringe tid med dem. Gjerne samme med meg om det går.

Etter skilsmissen sto jeg nesten uten annen aktivitet en ungene. I dag har jeg et aktivt liv med venner,trening,fritidsaktiviteter ol. Dette vil jeg fortsette med uansett.

Sevlfølgelig skal en kjæreste prioriteres med kvalitetstid og tilbringe meste parten av tiden sammen. Men jeg mener også .-at for at et forhold skal holde så må man også gjøre ting hver for seg.

Skjult ID med pseudonym Powpow to. 26 jan. 23:36

Men herregud så kravstore da. Må da holde om en sees et par ganger i uka vel? :P

Skjult ID med pseudonym ac to. 26 jan. 23:39

er singel men vet jeg vil savne den friheten over å ha kun meg selv å ta hensyn til, gjøre hva jeg vil når jeg vil. Selv om det har andre fordeler å være to, er det dette jeg vet jeg vil savne mest. Se på tv til jeg sovner, ingen maser om det, lese bok til jeg sovner, ingen maser om å slå av lyset, sitte på nettet så lenge og ofte jeg vil, ingen klager.. slike ting.

Skjult ID med pseudonym bønna to. 26 jan. 23:40

Savner ei å være veldig glad i. Hun var forsåvidt her på Sukker, men gav meg ei kald skulder.

Jeg vil ha ei som en kan være mye sammen med fordi vi begge har lyst, og at vi kan slippe hverandre i stunder, fordi vi begge vil gjøre andre ting. Viktig at en setter hverandre høyt - og at en støtter hverandre der vi har egne prosjekter.

Skjult ID med pseudonym The One fr. 27 jan. 10:32

Grunnen til at jeg lurer er fordi jeg har det veldig godt som singel og tror at det er en sterk påvirkningskraft for at jeg fortsatt er singel faktisk. Jeg tror kanskje at jeg mangler litt av den "driven" som kanskje trengs for å finne en partner. Jeg har lyst på en partner som kan fylle noen av de "tomhullene" som man får uten partner, men vil helst ikke at det påvirker den livskaliteten jeg har nå i negativ retning.

Det hadde vært digg å finne ei å bli gammel sammen med som man kan dele minner med, ei reise på tur med som man ikke ville valgt kompiser til, ei som man kan dele tanker og følelser med, sex og nærhet osv, men må man nødvendigvis flytte sammen for å få til dette? Er det vanskelig å få til et godt kjæresteforhold dersom man velger særbo? Jeg ville tro at man lettere klarte å få til noe av den friheten man har som singel og setter pris på da. Eller er jeg helt på bærtur?. For å presisere, jeg mener ikke frihet til treffe andre damer/menn, men frihet til egne ting som hobbyer, vennetid osv. Jeg vet også at noen personer trenger bare alenetid uten at det betyr noe også.

Skjult ID med pseudonym jente31 fr. 27 jan. 10:57

Det kommer vel an på hvilken aldersgruppe man er i tenker jeg da. Jeg har jo fortsatt ikke fått barn, og ønsker dermed en mann jeg kan bo sammen med og som vil være pappa til barna mine. Mens dersom man er 50, så har man kanskje voksne barn og har mer lyst på en man kan ha litt sosial omgang med og som man kan overnatte hos innimellom.

(kvinne 26 år fra Sør-Trøndelag) fr. 27 jan. 11:01 Privat melding

Automan: hvorfor er det rart? Har aldri vært så mye med venner som nå når jeg har barn jeg :-P

Skjult ID med pseudonym Automan fr. 27 jan. 12:12

@Askja, hva er rart? :) Er bare misunnelig på alle de som har klart å holde på sitt nettverk eller klart å bygge nettverk når de var småbarnsforeldre. Ikke noe jeg har hatt mulighet til desverre. Så for meg er veien til nytt nettverk, den type venner/nettverk man vet er der for deg, mye lenger frem i tid enn det å få seg en kjærste som jeg kan ha mye glede av. :) Så for min del blir det å jobbe med begge deler samtidig. Som å melde seg på aktiviteter.
Som at jeg nå er så gal at jeg henger meg på aketreffet i drammen. :) kan jo komme mye positivt ut av det :)

Så jeg har trua jeg. bare at jeg ikke er enig i at venner og aktiviteter kommer før kjæreste. De som har dette fra før, før de ble singel igjen, ja, veldig viktig å nå prioritere det. Så kan man være litt søkende ved siden av.
Jeg er jo ikke der, så da blir det å jobbe med å bygge nettverk og samtidig være litt søkende etter min Autowoman. :)

Skjult ID med pseudonym Enigma fr. 27 jan. 12:45

Har hørt om par som velger å bo hver for seg, uten at jeg kjenner noen. Har heller ikke tenkt på den muligheten selv. Kommer jo helt an på hvordan kontakten mellom "oss" oppleves og hva vi ønsker. Det viktigste er at begge er enige og komfortable med den ordningen som velges. For meg høres det litt rart og "kunstig" ut å velge slik hver-for-seg-løsning.
Å stadig måtte lukke/låse seg ut av døra til huset/leiligheten hans ... for å dra på jobb ... komme hjem til sitt eget lille rede ... for så å krype inn i sin egen tomme seng ... hmm ... skeptisk. Da faller nettopp den følelsen og opplevelsen av "tosomheten" bort. Jeg ønsker å finne han som gir meg den følelsen - «Nå er jeg endelig hjemme.»
Og det som Kommode1 beskriver - om det er ekte og sann Kjærlighet. Da gjelder gjensidigheten på alle plan, og den er betingelsesløs ... Den krever ikke noe, men alt faller naturlig.

The One:
Hvordan tenker du deg rent praktisk - begge bør vel bo i samme by, eller?
Det er jo ikke snakk om å "eie" hverandre, eller være sammen om absolutt alt. Viktig å gi hverandre frihet og tillit til å dyrke egne venner, interesser, alenetid ... osv. Det må vel la seg gjøre selv om en bor sammen, tenker jeg. Raushet er et nøkkelord.

PS:
Bare et spørsmål til deg: Er det noen helger som ikke passer? Tenker på odde- eller partallsuker.
Har helgen i uke 7 i tankene ang. Oslotur.

:-)

(kvinne 38 år fra Sør-Trøndelag) fr. 27 jan. 13:47 Privat melding

Diaz og TS
Jeg kjenner til flere tilfeller der den ene parten har "glemt" sine venner, familie og egne nteresser. Og kanskje hatt fokus på partneren sin omgangskrets. De mister seg selv.
Dette ble såklart katastrofalt når forholdet var over, og de måtte starte på nytt på flere områder i livet.
Jeg kjenner også par som er veldig bevisst på dette. De deler dagene seg imellom: Samvær med barn, venner, trening osv. De har sine egne frikvelder der de dyrker sine egne hobbyer. Også håper jeg de har litt kvalitetstid innimellom :-)

Skjult ID med pseudonym The One fr. 27 jan. 13:58

@Enigma

Vel, jeg har en ex som først fant seg en type som bodde i London og nå har hun en som bor langt nord i Sverige så alt er jo mulig. Hmmmm, lurer på om livet med meg har gjort at hun vil ha dem på LITT avstand ;-)

Forleden dag snakket jeg med en som jeg trener sammen med. Han og kjæresten har bodd i Oslo i en del år, men har nå valgt å flytte tilbake til barndomstraktene hans. De jobber fortsatt i Oslo begge to så de dagpendler. Han stortrives med det mens hun savner Oslo og vennene de har/hadde der. Da tenker jeg, "ofrer" hun for mye for at ting skal fungere? Hadde det vært bedre om de hadde en bopel i Oslo også så hun ikke misstrivdes med boforholdene.

Hvis jeg skulle bodd i et slikt særboforhold kunne jeg fint bodd i forskjellige byer, men ikke lenger unna enn at jeg ikke hadde følt det som et ork å reise til hverandre på impuls.

Jeg er enig som dere sier " - om det er ekte og sann Kjærlighet. Da gjelder gjensidigheten på alle plan, og den er betingelsesløs ... Den krever ikke noe, men alt faller naturlig." Men er det ikke mange forhold som ryker fordi tannkremetuben blir presset på midten og at dolokket er feil osv. Dette er jo bagateller, men allikevel nok til å tære på et forhold. Dette slipper man jo unna ved særbo. Nå er det ikke sikkert at det er disse bagatellene som er den reelle årsaken til brudd heller, men blir brukt som en unnskylding for det.

PS, tilbake;-)
Uke 7 passer brillefint. Helst lørdag efta eller søndag :-)

Skjult ID med pseudonym Z fr. 27 jan. 14:02

Jeg savner (i den grad jeg savner) en som "ser" meg, og som ønsker at jeg skal "se" ham.

Jeg ønsker meg et forhold der lojalitet, vilje, nærhet, stabilitet, glede, raushet og frihet er selvfølgelig.
Jeg ønsker meg et forhold der man evner å skille på jeg, meg og oss - og der disse er like viktige.
Jeg ønsker meg et forhold der oppdrift er drivkraften, og der man har genuine ønsker for at alt skal blomstre.
Jeg ønsker meg et forhold der det å elske hverandre over tid er målet, og der trivielle bagateller drukner.

Hva vi liker å gjøre sammen, hvordan vi velger å sove sammen, hvordan vi velger å bo og alt det ytre (ja, jeg kaller det ytre) finnes jeg ikke verken bekymret over eller tenker så mye på. Det vet jeg løser seg når vi har blitt "oss".

Skjult ID med pseudonym Enigma fr. 27 jan. 15:23

The One:
Den er god! Går for lørdag. :-)

Skjult ID med pseudonym Z fr. 27 jan. 15:36

Om de skal det (noe jeg ikke tror, men), er du ikke litt misunnelig da, Kommode? ;-)

Skjult ID med pseudonym Enigma fr. 27 jan. 15:37

Kommode1:
Ikke snakk så høyt, da ... bruk innestemme.
Har tid til å møte deg også, fredag, lørdag formiddag ... i den uka. Hvis du tør. :-)
Kommer med en egen tråd etter hvert ... kanskje flere melder seg på. *knis*

Skjult ID med pseudonym Enigma fr. 27 jan. 18:09

Kommode1:
Haha ... slett ikke sikkert. Snakk om ett møte så langt, og ja, jeg -vet- hva du mener. Er ikke så treig i pappen. Må vel være lov å møtes bare for å prate sammen. Regner da med at snakketøyet ditt er i orden, at det ikke bare sitter i fingrene ... ? Siden jeg først tar turen innover, ville det vært hyggelig å treffe flere. Blir fra fredag - søndag. For ikke å ødelegge denne tråden, kommer jeg med en egen tråd ... :-)

Skjult ID med pseudonym Z fr. 27 jan. 18:15

Kommode1
Jøss....var du på date for et par tre uker siden? Hva skjedde? Fortell om den da vel? :-)

BzzzzzzzzzzzzzzzZummzumm.......

Skjult ID med pseudonym Enigma fr. 27 jan. 18:47

Gratulerer så mye, Kommode1! Så bra - glad på dine vegne :-))

Skjult ID med pseudonym Diaz fr. 27 jan. 19:41

Jeg har i min profil at jeg primært ønsker særbo.
Men jeg er jo ikke bombastisk på at jeg ønsker det over lang tid? Ting kan jo forandre seg.
Men bo i samme by eller i alle fall i nærheten slik at man kan treffes uten for mye planlegging må det være:)

Har en tante som hadde en slik kjæreste i maaaaange år. Det var sammen slik i over 20 år. Hadde vær sin leilighet og var som oftes sammen i helgene, alle familisammenkomster,jul,bursdager osv. Da hun fylte 67 år flyttet de sammen:) Og det funker fremdeles. Hun er i dag 85 år.
Tror det hadde passet meg utmerket!