Alle innlegg Sukkerforum

Grunn til utroskap?

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym undrende sø. 29 jan. 14:53

"Det er som regel en grunn til at folk er utro, og det er en situasjon vi alle kan havne i. Dessverre."

Dere som ikke er "synske", som ikke er bombastiske på at dere aldri kommer til å være utro - i hvilke sitausjoner kan dere - hypotetisk sett- tenke dere at dere kanskje ville vært utro?

I et dødt forhold, beruset på julebord med en søt resepsjonist osv? Og om du er i et dødt forhold, hvorfor ikke avslutte det før du ligger med andre?

Når er utroskap "greit"? Hva er det som gjør at betenkelighetene og buksene forsvinner? Hva er det som gjør at du mister kontrollen? Og hvorfor er det så vanskelig å tro at andre er så motstander av utroskap at de klarer å stå i mot fristelser?

Er utroskap noe som bare kommer? Hva er det som gjør eller kan gjøre at du ikke kan si "dette vil jeg ikke" og gå?

(kvinne 46 år fra Oslo) sø. 29 jan. 14:59 Privat melding

For meg handler det om selvrespekt, integritet, respekt for min kjære og at den magien og det vakre jeg har med vedkommende er så verdifullt at å hoppe til køys med noen andre ikke ville være aktuelt... Og man har alltid såpass kontroll at man kan ta et bevisst valg, og er det sånn at man mister denne kontrollen f eks pga alkohol, vel, da drikker man mindre i en setting hvor dette kunne være en risiko.
Hadde jeg vært utro mot min kjære, hadde jeg først og fremst lurt meg selv!

Skjult ID med pseudonym neptun sø. 29 jan. 15:04

Ser at det er klippet fra mitt innlegg her. Vel, noe av poenget mitt er at jeg tror at dette er en situasjon, eller et valg, man havner eller kan havne i uten at man kan forutse det. Jeg håper inderlig at jeg aldri havner i en slik situasjon selv, og jeg er ikke ute etter å forsvare de som er utro - men det er forskjell på å forklare og å forsvare.

(kvinne 46 år fra Oslo) sø. 29 jan. 15:08 Privat melding

Ser den Neptun og ja det er forskjell på å forklare og forsvare :-) Likevel... Man har alltid et valg... Og da er det rett og slett et valg om å sette mindre verdi på det forholdet man har til kjæresten sin eller gi faen, så enkelt og så vanskelig :-)

(kvinne 46 år fra Oslo) sø. 29 jan. 15:10 Privat melding

Øhhhh! Sånn går det når man ser på tv og skriver samtidig! Mente å si at det er et valg om man vil verdsette det forholdet man har med kjæresten sin eller gi faen...

Skjult ID med pseudonym Powpow sø. 29 jan. 15:15

Jeg er hverken synsk eller bombastisk, men allikevel kan jeg hevde at jeg aldri kommer til å være utro.

Grunn #1: Særdeles laber sexlyst. Og uten sexlyst så er jo selve grunnlaget for utroskap borte.
Grunn #2: Drikker ikke. Og siden jeg ikke drikker havner jeg heller ikke i situasjoner hvor dømmekraften er svekket.

Folk som ikke avslutter et dødt forhold og heller har sex med andre er etter min mening kun feige.
Jeg har ikke noe problem med å forstå at enkelte folk i enkelte situasjoner blir fristet.
Faktisk så er jeg inneforstått med at ei eventuell jente som blir sammen med meg kan bli fristet til å ha sex med andre for å dekke sitt behov. :P

Skjult ID med pseudonym Z sø. 29 jan. 15:22

Ok. Jeg skal nevne to situasjoner der jeg ikke vet med sikkerhet hva jeg selv hadde valgt. Dette er ikke søkte eksempler, men situasjoner mennesker jeg kjenner til lever i. Jeg nevner disse fordi ingen av dem bor i Norge.

Eks. 1
Han er 20 år eldre enn henne.
De har levd et liv sammen og har mange barn.
Han får alzeimers, blir pleiepasient, flytter hjemmefra. Og har ikke forsikring.
Hun verken kan eller vil skille seg, fordi det er hun som må sørge for at regningen for pleie blir betalt.
Selv om hun elsker mannen sin, er mannen hennes mentalt "borte". Hun er noen og femti år.
Hun velger etter hvert å søke det gode i en annen mann fra tid til annen. Hun er altså utro.

Eks. 2
De har vært sammen i 20 år og har det godt sammen.
Hun får en psykisk lidelse og bor stort sett på psykiatrisk avdeling i over 10 år.
Han bor hjemme og tar seg av barn som enda ikke har flyttet, "sørger" over sin kone og har det tøft over år.
Han søker tidvis litt godhet, trøst og støtte for å evne å holde ting sammen. Han er altså utro.

Jeg kan ikke love at jeg ALDRI ville gjøre som disse to menneskene - en mann og en kvinne.
Når man følger mennesker over lang tid, kan jeg også delvis forstå tanken bak en handling....
Så får folk heller dømme meg for at jeg ikke kan si at jeg ALDRI vil kunne være utro i livet mitt.

Men i et forhold nå, på fest eller ei, skrantende eller ei. Lite lidenskap eller ei - er min holdning selvfølgelig.

Skjult ID med pseudonym Sirrikit sø. 29 jan. 15:26

Jeg vil også hevde at jeg aldri kommer til å være utro. Såpass integritet bør man ha, og respekt for partner uansett...
Det kan være årsaker til at man er utro, men det er aldri en god grunn. Er man ikke fornøyd i ett forhold, så får man avslutte det da, og gå videre.

(kvinne 46 år fra Oslo) sø. 29 jan. 15:29 Privat melding

...og til TS, det handler ikke om å være synsk eller bombastisk... Det handler om å kjenne seg selv, at man vet hva man står for og står for det uansett :-)

Skjult ID med pseudonym Powpow sø. 29 jan. 15:29

@Z
Jeg skjønner ikke helt. En er jo ikke utro om en kun søker trøst og støtte. Er jo slikt en har familie og venner til.

Skjult ID med pseudonym Tingeling sø. 29 jan. 15:34

"I gode og vonde dager..."

Gode eksempler fra deg, Z. Dette er også grunnen til at jeg ikke har svart i den andre tråden. Man vet ikke hva fremtiden bringer, og derfor vil jeg heller ikke hamre inn i stein hva jeg ville gjort i en tenkt situasjon. For jeg vet ikke, og det får bli mitt svar også til en potiensiell partner dersom han spør om dette. Han vil trolig svare det samme som meg...
Summasummarum er det viktigste for MEG at jeg kan se meg selv i øynene i speilet.
Min integritet.

Skjult ID med pseudonym bønna sø. 29 jan. 15:34

En grunn til utroskap kan være at en ikke kan kommunisere, ta en konflikt og snakke ut om ting. Så lar en f.eks et elendig, nedbrytende og platonisk forhold skure og gå, og er utro for å få en smule oppmerksomhet og kjærlighet. Konfliktskyhet tror jeg er et nøkkelord for noen.

Skjult ID med pseudonym bønna sø. 29 jan. 15:40

Det eksemplet over (Z) er godt, hvis hun har en psykisk lidelse vil han kanskje derfor vegre seg for å ta en konflikt med vedkommende, fordi hun kan bli dårligere, og partneren føler fremdeles omsorg og forpliktelse. Samtidig er en sjøl nødt til å få litt påfyll, for å greie hverdagen. Et liv uten kjærlighet er kanskje ikke noe liv.

Skjult ID med pseudonym bønna sø. 29 jan. 15:47

Et eksempel: En har vært singel lenge, og endelig møter en ei jente som vil være kjæreste. Plutselig, gjennom den økte selvtilliten din og prinsippet om at "det andre setter pris på må være verdifullt" får du oppmerksomhet fra damer du ikke drømte om å ha sjans på, og befinner deg i en frukthage, der all frukten ser mye bedre ut enn den du allerede har :-)

Menn som får "kjendisstatus" tror jeg opplever dette dilemmaet.

(mann 32 år fra Oslo) sø. 29 jan. 16:22 Privat melding

Dette er kanskje en diskusjon om intensjon versus konsekvens? Jeg vil heller være singel enn i et dårlig forhold, så jeg ville heller slått opp først enn vært utro. Og gode grunner er ikke gode unnskyldninger.

Men uansett hvor prinsippfast jeg er på dette spørsmålet er det helt umulig å bastant utelukke at det vil skje med meg gitt de verst tenkelige situasjoner. Såpass ærlig er jeg.

Skjult ID med pseudonym blindebukk sø. 29 jan. 16:27

at ho får ein lammelse ifrå halsen og ned....kan jo bli litt kjedleg sex av det...:p

Skjult ID med pseudonym domestos sø. 29 jan. 22:52

Biologi forent med et uheldig inntak alkohol og dårlig dømmekraft

Skjult ID med pseudonym 345 sø. 29 jan. 23:12

Z

Leser eksemplene dine med interesse. For meg handler utroskap om prinsipper, mine egne prinsipper. Tror for så vidt ikke eksemplene dine ville ha rokket ved dette hos meg.

Derimot rokker eksemplene dine ved noe annet. Jeg ville aldri vært dømmende ovenfor disse to menneskene. Noe jeg, før jeg leste igjennom eksemplene, vil påstå at jeg hadde vært i alle tilfeller av utroskap – altså vært dømmende ovenfor mennesker som er utro!
Men det er klart, alt er ikke svart – hvit her i livet, det finnes nyanser... også ift utroskap ser det ut som.

Skjult ID med pseudonym kjelbendik ma. 30 jan. 01:33

nå har jeg blitt 32 og har vært utro 2 ganger i livet, da jeg var 18 og 20...

I dag hadde utroskap vært uaktuelt.... selv om jeg var i et dødt forhold ville jeg hatt såpass respekt for den andre parten at jeg ville avsluttet forholdet før jeg pulte andre....

Av respekt for den andre og fordi jeg ville skuffet meg selv om jeg bedrev hor på den måten...
Kunne umulig sett på meg selv som seriøs og hatt selvrespekt om jeg var utro

(mann 41 år fra Sør-Trøndelag) ma. 30 jan. 01:59 Privat melding

Utroskap er alltid uaktuelt for meg. Hater utroskap og har opplevd å blitt bedratt. :/

Hvis forholdet skaranter så går jeg heller ut av det enn å være utro mot noen.

Skjult ID med pseudonym 345 ma. 30 jan. 02:11

Jeg er i utgangspunktet enig med deg, men ser allikevel et dilemma ift det når det gjelder Z sine eksempler. Altså det å gå ut av forholdet gitt forutsetningene som der ligger til grunn.

(mann 63 år fra Østfold) ma. 30 jan. 02:23 Privat melding

Finnes ikke noen god eller gyldig grunn til utroskap. BASTA

(mann 41 år fra Sør-Trøndelag) ma. 30 jan. 02:26 Privat melding

345

Ser den. Når det gjelder Z sine eksempler,så er det et stort dilemma ja. Men elsker man en person godt nok,så er man sammen i gode og onde dager uansett hva som skjer.

Men på en annen måte er det enkleste måten å gå ut av det for at man ikke vil takle at motparten blir syk og kanskje trenger pleie resten av livet. Kan også hende at man må si opp jobben sin også for å passe på sin kone.
Så dette er et dilemma og personlig vet jeg ikke hva jeg ville gjort i denne situasjonen.
Men ville aldri vært utro,ville heller gått ut av det da og ikke gjort noe før det har vært slutt.

Skjult ID med pseudonym 345 ma. 30 jan. 02:40

Det er i grunn et prinsipp jeg også har stor tro på (gode og vonde dager). Og er temmelig sikker på at jeg personlig hadde fulgt dette prinsippet også i en slik situasjon, jeg hadde i hvert fall ikke gått. Dette vil jo være de vonde dagene. På mange måter fremstår det som ”styggere” å gå synes jeg. Og det er vel det som er dilemmaet.

… men sikker kan jeg ikke være. Får bare håpe man ikke havner i et slikt dilemma, bank i bordet. Derfor vil jeg heller ikke dømme personer som står ovenfor en slik situasjon, som jeg skrev litt lengre opp her.

(mann 41 år fra Sør-Trøndelag) ma. 30 jan. 03:00 Privat melding

Litt vanskelig å si før man kommer opp i en slik situasjon også da. Men et veldig godt eksempel på nettopp dette er jo Chris Medina.
Mange kan nok få panikk i en slik situasjon.
Men det jeg er sikker på er at jeg aldri ville vært utro i en slik situasjon. Aldri uansett.

Skjult ID med pseudonym 345 ma. 30 jan. 03:05

Haha, ja ikke sant! Men nå er det jo ingen som helt sikkert kan vite om han har vært utro eller ikke:)

Skjult ID med pseudonym Quakki ma. 30 jan. 03:08

Nei det er det jo ikke. Men jeg velger å tro han ikke har vært det. ;) Og for ei hot dame ho var før ulykka. ;) utrolig pen dame,men tragisk når sånt skjer.

Skjult ID med pseudonym Z ma. 30 jan. 09:06

Litt mer om eksempelet mitt om kvinnen som har syk mann:
Tidvis kjenner ikke mannen sin kjære kone igjen, en utvikling som eskalerer. Hjernen hans er endret, og den endrer seg hele tiden. Det er bare det at plutselig kan hun komme på sykehjemmet for å besøke sin mann, så sitter mannen og flørter med en annen pasient fordi han ikke husker at han er gift. Det er en stor sorg for den friske å ha en syk mann eller kone som blir sykere og sykere - mens du selv har kanskje 30 år igjen å leve. Man rives mellom den praktiske omsorgsrollen og den spesielle kjærlighetsfølelsen man alltid har hatt og fremdeles har. Sorg.

Samtidig: Hvem skal ta mannen til tannlegen om hun skiller seg? Hvem skal betale for klærne hans siden han alltid har vært glad i å kle seg vakkert? Hvem skal sørge for de små, små tingene som skaper livskvalitet? Ok, mannen kan ikke lese lenger, men litt av hans verdighet ligger i å "lese" avisen hver morgen. Det spiller ingen rolle at han holder avisen opp ned - han leser avisen! Og hun betaler for tjenesten. Og hun gjør det med glede fordi det er mannen hennes. Hun vil skape det beste for ham. La han få beholde så mye verdighet som mulig for hans de. Hun elsker ham. Men han husker henne ikke. Sorg.

Klart hun kan skille seg for prinsippet sin del! Tror du ikke hun har tenkt det ca 100 ganger? Men hvem skal han lyse opp for når ingen lenger kommer på besøk? Hvem betaler? Hvem ordner opp? Hvem? Og hvem blir denne løsningen bedre for? Kun for henne fordi da "slipper" hun å forholde seg til mannen hun elsker rent praktisk. Det vil hun ikke. Ok. Da står vi igjen med at det er best for "moralen" om at man ikke er utro...det er jo det som er korrekt i "samfunnet". Det viser jo denne tråden her.....

Takke meg til moral og rett og galt. Jeg velger meg heller menneskeligheten.
Menneskeligheten der også hun har rett til et verdig liv - og evt. få litt kjærlighet. Som hun gir. Hver dag.

(mann 45 år fra Akershus) ma. 30 jan. 12:40 Privat melding

@Z
Jeg synes det er gode eksempler du kommer med her, som viser at det er ikke så lett å vite hva man kommer til å gjøre i fremtiden. Ikke lett å si hva som er moralskt mest riktig i slike situasjoner. Dumpe sin kjære gjennom mange år fordi man ikke "gidder" ta vare på de når de trenger det mer enn noen gang, eller gjøre nettopp det og heller få dekket noen primærbehov andre steder innimellom.

Jeg vet i allefall at om jeg skulle bli pleietrengende noen gang, så hadde det vært tyngre for meg om dama stakk sin vei pga min tilstand, enn at hun fikk dekket noen behov ved hjelp av andre.

Skjult ID med pseudonym Z ma. 30 jan. 15:34

Eikers1
Det er lett for meg å si hva jeg står for og hva jeg mener om utroskap i dag. I min situasjon og i min friske alder.
Det er faktisk lekende lett. Det handler om valg. Om integritet. Om vilje. Om verdien av noe. Om hva man VIL.

Men om jeg hadde valgt bort et liv med nærhet til et menneske i kanskje 30 år pga f.eks en dement ektemann?
Ja, da blir jeg med ett ikke fullt så skråsikker lenger. Det er jeg ikke redd for å innrømme.

Skjult ID med pseudonym kjelbendik ma. 30 jan. 16:11

eksemplene til z er ganske bra, men jeg ville nok kvittet meg med både den psykisk syke og den med alzheimers for jeg egoistisk nok til det

Skjult ID med pseudonym Z ma. 30 jan. 16:13

Mener ikke å lage ganske bra eksempler. Jeg bare forteller om et par tilfeller jeg kjenner relativt godt, jeg :-)

Skjult ID med pseudonym The One ma. 30 jan. 16:36

Det å være tro eller utro handler veldig mye om innstilling. Sier man til seg selv at utroskap er helt uaktuelt så er sannsynlighet for at det vil skje mindre enn om man finner "gode" situasjoner for at det kan skje.

I eksemplene til Z kan man ved første øyekast ha forståelse for at man hopper på utroskapskarusellen, men det er fullt mulig å løse dette ved ikke være utro. Hadde jeg vært i de situasjonene vill jeg sagt til min partner "jeg vil stå ved din side så lenge du trenger og ønsker meg, men jeg trenger noe mer. For at dette skal fungere så trenger jeg en partner som kan gi meg det fysiske og delvis det mentale du ikke lenger er i stand til å gi meg". Her informerer man partner og h*n kan selv ta et valg uten å bli ført bak lyset. I tilfellet med Alzheimer ville jeg informert nær famile om det, den syke ville jo ikke forstått noe uansett.

Når jeg så har informert partner om mine behov og ønsker vill jeg også informert en evt. ny partner. "Jeg har allerede en partner som er syk og ikke lenger kan gi meg alt jeg trenger. Jeg elsker denne personen fortsatt og vil stå ved h*ns side fortsat. Vil du involvere deg med meg så er det en del av pakken, det er hele meg"

Ved å gå frem slik vil samvittigheten min være ren og partner er tatt med i avgjørelsen.

Skjult ID med pseudonym Z ma. 30 jan. 16:50

The One
Her handler det ikke om noe "i første øyekast". Du vet at jeg har dønn seriøse venner når det kommer til stykket.
Fremgangsmåten din her er derfor fulgt til punkt og prikke. Men at hun "bedrar" sin mann er ikke til å pynte på.

Så ja, disse menneskene har din form for integritet. Jeg vet ikke om jeg ville hatt det.
Men som vanlig er du skråsikker på hva som vil være rett for deg, så igjen skilles vår likhet i skråsikkerheten :-)

Skjult ID med pseudonym The One ma. 30 jan. 16:52

Ikke enig med deg Z. Har hun informert er det ikke lenger utroskap og iallfall "bedrar" hun ingen. Det er jo sagt ifra.

Hmmm, sjokk at jeg ikke var enig med deg ;-))

Skjult ID med pseudonym Z ma. 30 jan. 16:54

Hjelper det å formulere og formulere så lenge ikke ektemaken din er i stand til å forstå hva det betyr, The One?
Men at du har fått bedre samvittighet kan hende...

Ler.....og SELVSAGT er du ikke enig med meg! Jeg har ikke krangla på lenge - kanskje på tide med en øl? ;-)

Skjult ID med pseudonym The One ma. 30 jan. 16:58

Nettopp Z, hun kunne valgt å gått ifra ham. Han ville ikke være istand til å forstå det heller. Går man ikke bak ryggen, men informere så langt det lar seg gjøre er det ikke utroskap lenger.

En øl eller tre smaker jo alltid godt ;-)

Skjult ID med pseudonym Z ma. 30 jan. 17:00

Du og jeg er grunnleggende uenig om det meste vi, The One. Det er nok fordi vi står så langt fra hverandre politisk.
Det sier mye om verdigrunnlaget vårt. Men vet ikke om jeg tør å ta en øl med deg. Jeg kan bli SÅÅÅÅ sinna! :-)

Skjult ID med pseudonym bønna ma. 30 jan. 17:04

Jeg gjentar meg sjøl: Konfliktskyhet og mangel på kommunikasjon er nok en sterkt medvirkende årsak til utroskap.

Opplevde meg sjøl som ufrivillig "brekkstang" for ei sukkerdame som ikke greide å komme seg ut av forholdet sitt. Fikk mange bønner og sinte meldinger på telefonen ei stund da.

Skjult ID med pseudonym Z ma. 30 jan. 21:42

@ bønna
Konfliktskyhet og mangel på kommunikasjon er nok i ferd med å bli en slags rar folkesykdom, ja :-)
Man kan jo ikke elske noen man ikke er interessert nok til å "se". Hva er der da å elske bortsett fra et skall?

(mann 40 år fra Hordaland) ma. 30 jan. 22:55 Privat melding

Mener @z har mye bra å komme med her.

Vil gjerne introdusere litt mer rusk i maskineriet.

Begrepet utroskap er et religiøst fundert begrep. Det innebærer er en pakt som transcenderer individene som inngår den og betydningen er sånn sett lite relevant for den jevne sekulære nordmanns forståelse av begrepet. Burde nesten fått laget et nytt ord sånn sett.

Så om man ser bort fra det religiøst funderte dogmet:

To mennesker finner hverandre og stifter en relasjon(emosjonelt eller rasjonelt fundert):
De er enige om å kunne ha seg med andre.
En part sier til den andre at om man blir syk og ikke er tilstede lengre kan den andre ha seg med andre.
Man lover hverandre å aldri være med noen andre - så dør ene parten.

Dette er flisespikkeri og problemstillinger de fleste ikke vil havne i men...

Aldri si aldri.