Alle innlegg Sukkerforum

..når man bestemmer seg for å treffes...

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym sol sø. 29 jan. 21:47

Jeg har hatt noen runder her inne det siste året. Får kontakt med flere hyggelige menn hvor praten går lett. Med noen går praten om vær og vind. Bare for å ha noen å taste med på stille kvelder. Andre korte, raske og morsomme setninger frem og tilbake til man går tom for morsomheter…. Og andre jeg får den spesielle herlige kontakten med.

En slik mann har jeg møtt på nå. Vi har skrevet en stund til hverandre. Hver melding er lange stiler og dette gjelder oss begge. Vi har snakket om muligheten for å få tatt en uke på fjellet til sommeren. Hvordan vi begge savner en turkammerat og en spesiell god venn i første om gang som vi kan finne på ting sammen med. Jeg har smilt mye, humret mye og fått en god følelse i kroppen. Antagelig er dette ikke mannen i mitt liv, men en jeg kan ha mye glede av å ha som venn.

I forrige uke kom vi til at det hadde vært hyggelig å treffes. Vi bor et lite stykke fra hverandre. Har barn på hver vår kant og dette må derfor planlegges litt.

Da dette var skrevet forandret alt seg. De siste meldingene ble korte. Frem og tilbake med hvordan vi kunne få til å treffes, når dette kunne passe osv… Første mulighet er neste fredag. Etter det har vi ikke skrevet mer med hverandre.

Han har sett at jeg har vært pålogget og jeg har sett at han har vært her i løpet av helgen, men som meg, har han tydeligvis ikke nå hatt noe å skrive. Frem til fredag er liksom alt satt på vent og det synes jeg er trist - og også litt merkelig.
Burde det ikke, nå som vi har kommet dit hvor vi vil treffes, vært desto enklere å snakke?
Jeg er redd alt nå blir helt kleint. Den gode følelsen jeg hadde i forrige uke, da jeg visste når jeg logget meg på her at det ventet meg et langt og hyggelig brev, er nå byttet ut med usikkerhet og med følelsen og tanken om at dette ikke kommer til å fungere - noe som igjen fører til at det selvfølgelig ikke kommer til å fungere…

Er det flere som har opplevd dette?
Hvordan har det i såfall gått?

(mann 32 år fra Oslo) sø. 29 jan. 21:52 Privat melding

Dere er nok begge like usikre og nervøse foran det første møte. Ikke la det ødelegge det dere har oppbygd sammen.

Skjult ID med pseudonym hulda sø. 29 jan. 21:53

Ja, jeg har opplevd det samme. I det øyeblikket man har avtalt en treff så blir alt forandret...og det blir stille. Men det betyr ikke at man ikke har forventninger til treffet. Så ikke fortvil. Det blir bare en annen måte å forholde seg til hverandre på. Litt spent og usikker og ja, en ny epoke er i emning. Kunne jo spurt om å ta en prat på telefon en kveld?

(mann 49 år fra Oslo) sø. 29 jan. 21:56 Privat melding

Klassisk felle. Prater seg tom. Til slutt har man uvilje.

Å møtes ganske raskt er viktig.

Skjult ID med pseudonym sol sø. 29 jan. 22:03

@Chef:
Jeg føler ikke vi pratet oss tomme. Hadde så mye å snakke om, og jeg tror ikke han heller føler det. Men du kan jo ha rett... I såfall er vi ikke ment for hverandre uansett :)

Får jo bare se hvordan det blir når fredagen nærmer seg. Spent og usikker er jeg helt klart, og også redd for at han legger mer i dette enn jeg gjør nå i begynnelsen. Jeg ønsker å finne meg en venn som kanskje på sikt kan utvikle seg til å bli noe mer. Håper det samme gjelder han. Det er i alle fall det vi har snakket om og vært enige om i brevene.

(mann 32 år fra Akershus) sø. 29 jan. 22:06 Privat melding

Prat er oppskrytt. Møtes er tingen.

(mann 49 år fra Oslo) sø. 29 jan. 22:19 Privat melding

@sol

Jeg skal selvsagt ikke være så bastant på dine vegne. Men det har lett for å bli slik at man prater seg inn i sin egen forestillingsboble, og etter en stund går luften ut. Det er viktig å møtes relativt raskt.

Håper det går bra, tvi-tvi :-)