Alle innlegg Sukkerforum

Vil du vite det om partneren din er utro?

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym jente78 fr. 3 feb. 16:34

Og om du sier ja, ville du sagt fra til noen om du visste at partneren deres var utro?
Hvorfor/hvorfor ikke?

Skjult ID med pseudonym banditten fr. 3 feb. 16:41

Ja. Og ja, hvis det var en ven af mig så ville jeg.
Er du en ven, er det det eneste rigtige at gøre.

Skjult ID med pseudonym a r n e fr. 3 feb. 16:44

Enig med banditten.

Skjult ID med pseudonym bønna fr. 3 feb. 16:45

Tiltredes.

Skjult ID med pseudonym Z fr. 3 feb. 16:46

Nei, ikke om han ikke forteller det selv.

(kvinne 38 år fra Sør-Trøndelag) fr. 3 feb. 22:32 Privat melding

Jeg vil vite det, det kommer alltid fram uansett.
Men han skal såklart fortelle det selv :-)

Jeg vet ikke om jeg ville sagt fra, kommer an på.

(kvinne 36 år fra Oslo) fr. 3 feb. 22:36 Privat melding

Hadde det vært partneren til en av mine nærmeste hadde jeg sagt ifra. Det har jeg til og med sagt til dem! Hadde det vært noen mer perifere vet jeg ikke.

Skjult ID med pseudonym cruella76 fr. 3 feb. 22:39

det ville jeg ha funnet ut, alle klassiske feil gjøres av den som er utro, til slutt så merker man det.

jeg ville heller snakket med den som var utro først..om jeg visste noen som var det. Jeg vet jo hva jeg mener om det! :/

(mann 32 år fra Akershus) fr. 3 feb. 22:39 Privat melding

Ja, og jeg vet ikke.

Ja fordi jeg ikke lett blir sjalu men jeg liker ærlighet. Hvis hun har seg med andre nå og da vil jeg også ha muligheten uten at forholdet blir ødelagt av det. Men jeg tror ikke jeg vil vite om hver gang eller hver partner.

Jeg vet ikke fordi: 1 - jeg vet ikke nok om de hypotetiske partene det evt. gjelder, og 2 - jeg har aldri måttet ta stilling til det.

(kvinne 46 år fra Oslo) lø. 4 feb. 11:45 Privat melding

Jeg hadde merket det etterhvert og pakket snippsekken og dratt...(man kjenner lusa på gangen), og skulle jeg ennå ikke ha fått det med meg (for man ser jo ikke etter slikt), hadde jeg satt stor pris på om noen sa ifra). En som er så heldig å få meg ville ikke trengt flere (om han var en normalt fungerene herremann), men skulle likevel vedkommende ha et behov for å ha flere kvinner ville han ikke være verdt min tillit, enkelt og greit. Der er mer enn nok mannfolk der ute som klarer seg fint med en kvinne (spesielt en kvinne som leverer), så hvorfor skal man da være sammen med en som har slikt behov for å booste egoet sitt at han må ha flere kvinner? Good riddance sier jeg bare :-)

Skjult ID med pseudonym Paraply lø. 4 feb. 11:48

Ja. Må vite for å ditche.
Ja, hvis det er en god venn/venninne.
Hvis det bare er en perifer bekjent blander jeg meg ikke.

Easy-peasy.

Skjult ID med pseudonym jupp lø. 4 feb. 13:29

Om det var et forhold eller følelser med, eller noe som gjentok seg, JA.
Om det var en gang på utenbys seminar med beskyttelse. Nei.

Vanskelig, men jeg ville antakelig ikke sagt noe. Har flere ganger hatt venninner som har betrodd meg ting. Har jo ikke sagt noe til mannen om det. Så hvorfor skulle jeg si noe om jeg oppdaget at mannen deres gjorde noe han ikke burde gjøre? For han å vite at jeg vet - er vel for mange straff nok vil jeg tro. Men skal aldri si aldri her. Dersom hun f.eks. hadde antydet tvil om fyren og lurte på om han bedro henne, ville jeg vært mer tilbøyelig til å støtte teorien dersom jeg fant ut noe. Hvor godt hun gjør ham ellers i livet, ville også spilt inn her.

Skjult ID med pseudonym Mulig det lø. 4 feb. 13:39

Jeg vil vite det. For da kan jeg kaste han på dør sånn som jeg gjorde med forrige. Og ringen fikk han i hodet på vei ut.

(kvinne 43 år fra Aust-Agder) lø. 4 feb. 16:10 Privat melding

Her er vi vel mange som ikke klarer å leve etter å gjøre mot andre som man ønsker at andre skal gjøre mot oss.

Og ja, jeg skal innrømme at jeg ville ha slitt med å fortelle en fremmed dame at mannen hennes var utro. Likevel ville jeg satt pris på om noen fortalte meg dersom min mannn var utro, uansett om det var en venn eller en totalt fremmed. Og helst hadde jeg ønsket at den første som fant ut av det fortalte meg det med en gang. Jo tidligere jeg får vite om utroskapen, desto mindre blir "ettersmellen".
Om jeg må vente til jeg finner ut av det selv, eller om noen forteller det til meg, så blir det jo en "smell" man får uansett. Men å finne ut av det selv etter lang tid og vite at noen der ute sannsynligvis har visst om det uten å fortelle noe, ville hvertfall ha gitt meg ekstra bør til byrden, og jeg ville nok ha brukt lenger tid på å legge det bak meg.

Hadde det vært en venninne/venn av meg eller en bekjent som ble bedratt, så ville jeg ha sagt det. Da ville jeg ikke tvilt i det hele tatt.
Å ramle inn hos en fremmed å fortelle noe slikt er langt mer skremmende på et vis, selv om jeg ville ha ønsket at en fremmed hadde gjort meg den tjenesten.
I en del tilfeller så vet man kanskje ikke hvem hans eller hennes ektefelle/samboer/kjæreste er heller, og at man derfor ikke vet hvem man skal henvende seg til.

Uansett....sum sumarum så har jeg absolutt forbedringspotensiale på det området....fordi jeg ønsker mer av andre enn jeg selv ønsker å gi. Men man må jo ha noe å strekke seg etter her i livet for å bli et bedre menneske :)
Og det man innser er jo også alltid lettere å faktisk endre på.

Nå er det sjelden at jeg har fått vite om utroskap. Og da har det som oftest vært i forbindelse med at det hele har blitt oppdaget av den andre parten. Og da er det jo uansett ingenting å fortelle :P

Skjult ID med pseudonym jupp lø. 4 feb. 16:34

SKjønner ikke hvordan en fremmed har så lett for å vite om noen er UTRO. At han flørter og har armen rundt i byen osv, ja. Det er observerbart. Men det er da ikke så mange som er med inn på soverommet og ser hva som skjer?
Om han (eller hun) kommer hjem fra en slik bytur og blir møtt med stålansikt som spør: Og hvor har så du vært?

Ja, da er det lett og si ute med noen fra jobben en liten tur, istedet for et møte med en venn av motsatt kjønn.
Det betyr ikke at vedkommende er utro. Men om noen har sladret om slike observasjoner, og man i tillegg ikke får alle kort på bordet ved konfronatasjon, er det lett å tenke det verste.

Det er en av grunnene til at jeg sjeldent ville sagt fra om hva jeg ser...

(kvinne 43 år fra Aust-Agder) lø. 4 feb. 16:51 Privat melding

@ jupp

Jeg tar utgangspunkt i at man faktisk VET helt sikkert før man sier noe om det.
Å bare "anta" utifra spekulasjoner etter man har sett noen flørte sammen er langt fra nok.

Sist sommer så ble en fyr med en venninne av meg hjem etter en bytur. Hun kjente ikke fyren, og han stakk på morrakvisten. Da hun søkte han opp på FB dagen etter (han hadde sagt hva han het) så fant hun ut at han var forlovet.
Veninnen min fortalte dette til meg, og da vet jeg jo faktisk at fyren har vært utro. Jeg kjenner venninnen min godt nok til å vite at hun ikke lyver om dette.
Men jeg kjenner verken fyren eller dama hans. Vet ikke hvem de er, men kunne seff ha funnet det ut dersom jeg hadde spurt venninnen min om det da hun fortalte om det.
Men jeg er ikke modig nok....og for alt jeg vet så kan jo dama hans ha funnet ut av det. Er jo uansett også en god stund siden, så skal man først fortelle så bør man jo gjøre det mens det er ganske "ferskt".

(mann 45 år fra Akershus) lø. 4 feb. 17:27 Privat melding

Nei, jeg vil ikke vite det av andre enn hun jeg er sammen med. Lykkelig uvitende er det noe som heter.

Jeg skulle også hatt veldig gode grunner til det før jeg begynner å blande meg inn i andres forhold. Dersom jeg mistenkte dama til en kamerat av meg at hun er utro, så ville jeg også vært skeptisk til å slenge ut utrokortet om ikke han spurte meg direkte om jeg trodde hun var utro. Da hadde jeg svart ærlig på det spørsmålet. Men hva vet jeg om hvilket forhold de to og andre par har?? Og hva vet jeg om hvor de har sine grenser for utroskap? Kanskje har jeg sett henne kysse en annen... aha .. hun er utro!!! Men det kan jo hende er helt greit for de to, og innenfor deres grensesetting. Og det finnes også par som lever i såkalt åpne forhold, og da er det jo ikke utroskap inne i bildet på den måten vi tenker om temaet.

Og hvilken rett har jeg til å sette meg som en slags dommer og gå inn i andres forhold og si fra om at nå bryter dere den sosiale normen for hvordan vi skal oppføre oss. Kommer noen til meg og spør om jeg tror eller vet om partneren deres er utro, ja da skal de få ett ærlig svar av meg. Hvis ikke, så kommer jeg nok til å holde kjeft om det. Kanskje om det var min beste venn, og jeg visste med sikkerhet at han eller hun ville vite om det, og jeg var helt sikker på at den andre var utro (Da holder ikke klem eller kyssbeviset).. Men noen perifere bekjente, eller sågar noen ukjente. Never, det er ikke mitt problem.