Alle innlegg Sukkerforum

Å se på seg selv som et unikt individ

Vis siste innlegg
(mann 62 år fra Akershus) sø. 5 feb. 17:01 Privat melding

Hva betyr det? Hvor unike er vi egentlig? Jeg vil si det er flere faktorer ved mennesker som er samlende enn som skiller en person fra en annen.

Hvorfor er det noen som (i "Leiligheten" her på Sukker) foretrekker at en partner ser på seg selv som et unikt individ? Hva skal det tjene til? Jeg forstår det ikke! Hehe...

Skjult ID med pseudonym bønna sø. 5 feb. 17:03

...jaaa.... at du kan ditt eget personnummer og vet å bruke det? At du vet at du blir snakket til når noen kaller deg ved navn? At du aner visse konsekvenser av dine egne handlinger? Mye nyttig i det å avgrense seg sjøl fra andre :-)

Skjult ID med pseudonym stianen_ sø. 5 feb. 17:10

@bønna: Ja, selvsagt. Vi kan jo ikke alle ha samme person-, konto- og telefonnummer! Hehe...

Skjult ID med pseudonym stianen_ sø. 5 feb. 17:13

Men det handler her om hva slags oppfatning man har om seg selv. Hvem er det egentlig som går rundt og tenker "Jeg er helt unik, altså!"? Og er ikke det egentlig en veldig lite solidarisk måte å tenke på? Nokså egosentrisk, synes jeg.

Skjult ID med pseudonym bønna sø. 5 feb. 17:34

Det spørs hvordan tanken manifesterer seg i handling :-)

En bør vel ha kjennskap til både det unike ved seg sjøl, (vi har ett liv, og må leve det sjøl, vi betyr noe vesentlig for noen andre, vi kan faktisk utgjøre en forskjell! ..selv en liten snøball kan utløse skred) - og det mindre unike (vi er alle stjernestøv, vi kan ingenting ta med oss dit vi går, i det lange løp blir vi alle erstattet)

(mann 36 år fra Vest-Agder) sø. 5 feb. 17:37 Privat melding

Det kommer jo litt an på hva man tenker med unik da. Det skal vel mye til å kunne rasjonelt underbygge at man har et eneste personlighetstrekk man ikke deler med minst en annen person her på jorda ;) Og samtidig så føler vel de fleste at de ikke er helt like de rundt seg.

Tror nok mange bruker begrepet "unik" i betydningen "jeg ser på meg selv som et selvstendig individ som former min egen personlighet og identitet selv." Man kan nok igjen diskutere hvor mye av sånt som egentlig kommer fra seg selv, og hvor mye som er påvirkning fra venner, bekjente og media man fyller dagen sin med.

Ser uansett ikke noe galt i ønsket eller følelsen av å være unik, og ser heller ikke noe usosialt eller usolidarisk med det.

Skjult ID med pseudonym Paraply sø. 5 feb. 17:39

Pølsevev. Jeg velger å være en av flokken. Du kan kalle meg hva du vil. Mari, Stine, Line eller hva enn det er andre heter.

(mann 62 år fra Akershus) sø. 5 feb. 17:41 Privat melding

Dashiell Parr i The Incredibles oppsummerte det ganske bra, synes jeg:

Helen (mamman til Dash): - Everyone's special, Dash.
Dash: [muttering] - Which is another way of saying no one is.

Skjult ID med pseudonym stianen_ sø. 5 feb. 17:42

@Paraply: Var det gjøn? :)

Skjult ID med pseudonym stianen_ sø. 5 feb. 17:48

@Cydon: Jeg vet ikke om vi skal begi oss inn på født-sånn-eller-blitt-sånn-debatten, men jeg er nok blant de som hevder at vi selv i mindre grad er herre over vår personlighet. Noen er festens midtpunkt, andre sitter på et loft og skriver dikt. Det er karaktertrekk som ikke kan endres gjennom ytre påvirkning.

Skjult ID med pseudonym Paraply sø. 5 feb. 17:54

Hehe, si det..

Jeg legget ikke spesiell effort i å skille meg ut, og synes fort det blir masete når folk skal strebe etter å være så innmari unik og grensesprengende. Trenden sier at nå skal man stikke hodet sitt ut fra massen. Problemet er bare at det ikke i særlig stor grad lar seg gjøre når "alle gjør det".

Jeg setter pris på anonymiteten som det å ikke stikke meg ut gir meg, for den gir meg igjen i neste omgang handlingsfrihet. I denne unikheten ser jeg en rastløshet og usikkerhet som kanskje ikke vil være blant de trekkene som jeg rangerer høyest.

Forøvrig var det med navnet ikke gjøn. Dere alle på forumet er i en helt særegen posisjon der. Dere får nemlig lov å kalle meg akkurat hva dere vil. Omså det naboen deres heter. (OBS OBS - Dette gjelder IKKE de tre som vet hvem jeg er!)

:P

(mann 36 år fra Vest-Agder) sø. 5 feb. 17:54 Privat melding

@stianen_ jeg er helt enig i at det er veldig mye som former både oss og vår hverdag som er utenfor vår kontroll. Om det er medfødt eller "tillært" er nok ikke så viktig i den sammenheng (selv om forskning tilsier vel at begge deler faktisk er ganske viktig).

Men uavhengig av opphavet til våre personlighetstrekk, så sier det jo lite om ens solidaritet om man anser seg som et unikt individ. Man kan ønske å være unik uten å droppe ønsket om flokktilhørighet (selv om denne sjeldent snakkes så mye om blant de mest "unike"). Man kan jo bare se på ensrettingen innad i subkulturer som offisielt hevder at sin viktigste verdinorm er individualiteten og at alle skal være "kun seg selv".

Skjult ID med pseudonym sta sø. 5 feb. 17:59

OK da LiseLotte ( Paraply ), da er det ditt nye navn!

Holder meg til å være meg selv jeg, så får det heller være unikt eller ikke.

Skjult ID med pseudonym Paraply sø. 5 feb. 18:30

Hvem er det du tror jeg er, sta? Bestevenninna til Pippi? Eller sier du at bestevenninna til Pippi er naboen din? I såfall... Du har vel ikke tilfeldigvis en hest på kjøkkenet?

Grønn tråd? No comprende.

(mann 36 år fra Østfold) sø. 5 feb. 18:32 Privat melding

Alle er unike, så det er jo ikke akkurat så veldig unikt å være unik.

Ikke alle innser dette, og det er ganske mange som streber relativt hardt etter å være spesielle, eller ulike de like. Det morsomme er jo at disse "ulike" gjerne søker seg til andre "ulike"... Man ser de jo gjerne i bybildet gående i flokk, med sin "ulike" uniform. Den ene like "ulik" som de andre, enten det er med rosa hår, kritthvit hud og en påtatt fascinasjon for manga, eller kruttsort hår som stikker rett til værs og en anarki-tatovering.

Nesten så jeg syns jeg hører "bæ" "bæ" "bæ", ved hvert eneste skritt de tar, og samtidig så skuler de stygt bort på alle de andre "like" folka... Herregud se på de der liksom, de følger jo bare strømmen!

Hysterisk morsomt.

Skjult ID med pseudonym mouch sø. 5 feb. 18:37

Det har noe med individualitet å gjøre, og om hvordan en ser på seg selv, og hvilke ønsker en har der.

Hvor reelt det er, er en annen sak.
Vi er summen av alt tidligere, dette er unikt, og det gir oss hvert vårt verdensbilde og verdensoppfattelse.
På den annen side uniformering, konformering etc.

(mann 62 år fra Akershus) sø. 5 feb. 18:39 Privat melding

@KongKebab: Ja! +1

@mouch: Jeg sliter litt med å skjønne hva du egentlig mener, jeg. :)

Skjult ID med pseudonym sta sø. 5 feb. 18:46

Har tidvis en gamp på kjøkkenet ja og tidvis en apekatt. Men naboen ligner mer på faren til pippi faktisk.

Skjult ID med pseudonym sushibabe sø. 5 feb. 18:55

Vi er alle unike så for seg selv, men problemet er at nesten alle vil skille seg ut og ikke være A4.
Derfor har vi mange wannabe different, wannabe cool, wannabe up to date , tja slik er realiteten.

Skjult ID sø. 5 feb. 20:08

Flere av de som har kommentert her i tråden, har tidligere bemerket hvor utrolig kjedelig folk fremstiller seg i sin profil. Ha, ha, ha...du liker å gå i fjellet, reise o.s.v....du er innmari kjedelig... Jeg regner med at folk skriver det de mener i sine profiler, og ikke har funnet på masse spennende ting bare for å skille seg ut.

Skjult ID med pseudonym Paraply sø. 5 feb. 20:12

Æsj, ikke vær så fin på det da. Selv er jeg spennende som et stykke papp, men det fratar meg ikke retten til å slenge dritt om andre. Mua-ha!

Skjult ID sø. 5 feb. 20:17

Neida..... bare å lenge dritt det....sjarmerende. Nå var det ikke akkurat deg jeg siktet til heller.