Alle innlegg Sukkerforum

Top five regrets of the dying

Vis siste innlegg
(kvinne 45 år fra Akershus) fr. 10 feb. 21:03 Privat melding

A nurse has recorded the most common regrets of the dying, and among the top ones is 'I wish I hadn't worked so hard'. What would your biggest regret be if this was your last day of life?

Here are the top five regrets of the dying, as witnessed by Ware:

1. I wish I'd had the courage to live a life true to myself, not the life others expected of me.

"This was the most common regret of all. When people realise that their life is almost over and look back clearly on it, it is easy to see how many dreams have gone unfulfilled. Most people had not honoured even a half of their dreams and had to die knowing that it was due to choices they had made, or not made. Health brings a freedom very few realise, until they no longer have it."

2. I wish I hadn't worked so hard.

"This came from every male patient that I nursed. They missed their children's youth and their partner's companionship. Women also spoke of this regret, but as most were from an older generation, many of the female patients had not been breadwinners. All of the men I nursed deeply regretted spending so much of their lives on the treadmill of a work existence."

3. I wish I'd had the courage to express my feelings.

"Many people suppressed their feelings in order to keep peace with others. As a result, they settled for a mediocre existence and never became who they were truly capable of becoming. Many developed illnesses relating to the bitterness and resentment they carried as a result."

4. I wish I had stayed in touch with my friends.

"Often they would not truly realise the full benefits of old friends until their dying weeks and it was not always possible to track them down. Many had become so caught up in their own lives that they had let golden friendships slip by over the years. There were many deep regrets about not giving friendships the time and effort that they deserved. Everyone misses their friends when they are dying."

5. I wish that I had let myself be happier.

"This is a surprisingly common one. Many did not realise until the end that happiness is a choice. They had stayed stuck in old patterns and habits. The so-called 'comfort' of familiarity overflowed into their emotions, as well as their physical lives. Fear of change had them pretending to others, and to their selves, that they were content, when deep within, they longed to laugh properly and have silliness in their life again."

What's your greatest regret so far, and what will you set out to a

Skjult ID med pseudonym marini fr. 10 feb. 21:14

Kilde: http://theguardian/lifeandstyle/2012/feb/01/top-five-regrets-of-the-dying?

Al tså: Hva vil du gjøre for å gjøre ditt din livskvalitet bedre? Alternativ 1,2,3,5 og/eller 5? Andre alternativ?

Jeg er enig i det meste, bortsett fra at jeg ikke jobber for mye, synes jeg jobber akkurat passe :-)
Men jeg har en ting som jeg har jobbet hardt med, og som jeg faktisk har blitt flinkere til, og det er å ikke bry meg så mye om hva andre tenker, synes eller sier om meg. Jeg har brukt alt for mye av mitt liv til å bekymre meg om dette, også viser det seg som regel i ettertid, etter at jeg har gått rundt og vært urolig for hva den og den tenker om meg, at jeg ikke en gang har vært gjenstand for å ha bli tenkt på! Hvertfall ikke i mer enn 10 sekunder.....

Og som en god venn av meg uttrykte så herlig: There is only one thing that is worse than being talked about, and that's not being talked about. (Oscar Wilde)

Herlig befriende tanke! :-)

Skjult ID med pseudonym The One fr. 10 feb. 21:35

Jeg tok et valg og var meget bevisst når jeg ble skilte meg. Det var at alle de fem punktene du ramser opp skulle unngås eller jeg skulle ikke leve slik at jeg ville tenke i ettertid at jeg angret på noe. Jeg føler at jeg nesten har klart det så langt. Jeg har litt å jobbe med punkt 4, men det har litt sammenheng med at jeg har prioritert tid slik at ikke punkt 2 skulle bli en case. Nå begynner tiden å strekke til så punkt 4 skal jobbes med. Jeg har til og med tid til kjæreste også nå ;-)

Fin tråd marini :-)

Skjult ID med pseudonym sta fr. 10 feb. 21:39

Absolutt viktig å tenke på dette :)

Skjult ID med pseudonym iPodagra fr. 10 feb. 21:39

Føler jeg jobber med nr. 1 og 5 for tiden. Det er framgang å spore. :-) Nr.3 BØR jeg jobbe med. Agghh. Den er lei.

Skjult ID med pseudonym neptun fr. 10 feb. 22:07

Siden jeg ikke har barn, er vel nummer 2 litt irrelevant, men jeg tror jeg har noe å gå på på alle de fire andre.

Hadde en liten aha-opplevelse med 4eren i går. Tok bussen og traff tilfeldigvis han som var bestekompisen min det første halvannet året på videregående (før han ble utvekslingselev og jeg flyttet før siste året), og, vips, det var jo som om han nettopp hadde kommet hjem fra utlandet, jo!

Skjult ID med pseudonym pusen fr. 10 feb. 22:15

Alle punktene, unntatt 3, føler jeg er på noenlunde plass. Jobber med punkt 3 og har kommet lang i sammenligning med utgangspunktet

Skjult ID med pseudonym marini fr. 10 feb. 22:30

Pusen

Du burde kalle deg selv noe annet enn pusen, slik at du må leve opp til forventningene her inne hvertfall ;-) Du kan jo begynne nr 3 anonymt, bare for å se hvordan det føles !!!

Jeg har alltid vært flink med nr 3, i så stor grad at noen blir skremt av det, så det er faktisk det punktet jeg IKKE behøver å jobbe med, snarere tvert imot :-)

Skjult ID med pseudonym marini fr. 10 feb. 22:42

The One

Ja, jeg gjorde også noen valg i livet mitt etter å ha kræsjlandet, valgene kom ikke til meg på en liste som beskrevet over, men sakte men sikkert og over tid, ......

Jeg lever fremdeles etter det å "være tro mot egne følelser", det er ikke sikkert det er like viktig for alle å leve ut sine følelser, men for meg er det så viktig at jeg blir en redusert utgave av meg selv dersom jeg ikke gjør det. Men det krever styrke og mot å være tro mot egne følelser ,og ikke tenke så mye på hva andre forventer av deg. Noen blir til og med provosert over at noen faktisk velger å leve livet sitt på den måten som er riktig for han eller hun, og forveksler det med egoisme eller lykkejakt. Dem om det...., JEG tror på det, jeg er sikker på at hvis flere hadde vært mindre redd for ensomheten og mer opptatt av ærligheten, ville flere kunnet utvikle en større grad av livstilfredshet, og gjennom sin vesen spre positiv energi rundt seg.

Skjult ID med pseudonym The One fr. 10 feb. 23:08

@marini

Sant det du sier, men man kan ikke alltid velge å leve helt slike man kunne tenke seg. Man har jo ofte noen hensyn å ta. Særlig de som har barn. Jeg er helt sikker på at jeg hadde levd litt annerledes hvis jeg ikke hadde hatt barn, men er helt tilfreds med at jeg kan leve litt mer egoistisk når de er ute av rede.

Skjult ID med pseudonym pusen fr. 10 feb. 23:14

Marini.....jeg tror jeg skjøner hva du mener. Men jeg har ikke vansker for å si ifra om hva jeg mener og saker og ting. Klarer også godt å referere til følelsene mine, på samme måte som jeg leser opp en handleliste. Men når det kommer til det å fortelle om følelsene i kontakt med følelsene er noe helt annet.

(kvinne 42 år fra Møre og Romsdal) fr. 10 feb. 23:18 Privat melding

har selv vært nær døden, med en overlevelses rate på under 20%, og da hadde jeg slike tanker (mest fordi det var slike tanker en "skulle" ha når en var i min situasjon, men når jeg var der, så betydde det egentlig ingenting, levd var levd...), så ingen anger på noe. Men alt gikk fint, så folk får holde ut med meg i maaange år til :p

Skjult ID med pseudonym marini fr. 10 feb. 23:48

pusen

Det kan du øve på! Det krever litt av deg, men det er så viktig!!! Uvurderlig...... Jeg kan ramse opp mange filmer som handler om nettopp dette, som kanskje kan gi deg inspirasjon.

The one

Jeg har også barn, og de lider ingen nød av mine valg.. Men du har kanskje litt mer ekstreme drømmer enn meg?

Nortibia

Tenkte du virkelig det: Levd var levd? I så fall er du en velsignet sjel vil jeg tro, for mange ville nok ha gjort seg opp noen tanker i en slik situasjon. Men du er kanskje et slikt menneske som er fornøyd uansett hva livet måtte bringe? Eller kanskje du faktisk har levd et godt liv, helt i takt med dine egne drømmer og behov?

Skjult ID med pseudonym The One lø. 11 feb. 00:25

@marini

hehe vel de er nok ikke så ekstreme, men jeg ville nok valgt å reise litt mer rundt i verden og jobbet mer i utlandet. Ikke vært så "låst" til å bo her i Norge. Dette er jo selvfølgelig noe jeg har tenkt på nå som jeg er singel. Er man heldig å treffer noen så vil jo kanskje de "drømmene" endres.

@Nortibia

Hvis du tenkte slik vil jeg tro at du har ganske god samvittighet i forhold til de 5 punktene til marini også :-)

(mann 52 år fra Østfold) lø. 11 feb. 00:38 Privat melding

Jeg lever livet, dårlig samvittirhet ovenfor venner.... Men livet ble jo bråttt noe annet enn hva du hadde planlagt. År har gått, men jeg har dårlig samvittighet hvis jeg inviterer kvinnelige gjester hjem, rart kanskje...eksen har ny venn som er venn med barna, men jeg får det ikke til....

...så leste jeg artikkelen ovenfor...og tenker at "jeg gjør jo som jeg vil".... men jeg er nok skrudd sammen sånn at det var mer enn en som skulle mene noe.....

(kvinne 42 år fra Møre og Romsdal) lø. 11 feb. 00:48 Privat melding

@ Marini.. nei, der er mye det går an å angre på, men gjort er gjort, det har formet meg som jeg er, gitt meg livserfaring på godt og vondt, gitt meg en sønn som betyr alt, og gjort meg i stand til å verdsette de tingene som er viktig i livet. Når du nådde det punktet så var det litt sånn " jaja, så er det snart over da, vært mye morro " jeg hadde jo selvfølgelig drømmer jeg ikke hadde oppfylt og ting som jeg gjerne ville gjort og opplevd, men ingen anger.

Skjult ID med pseudonym marini lø. 11 feb. 00:54

nortibia

Det å akseptere sin fortid er jo viktig. Det betyr mer enn mange tror, for det er faktisk uvurderlig. Det finnes mennesker som ikke klarer å la sin fortid være, og de strever og strever, og kommer seg ikke ut. For noen blir uforløste følelser fra fortiden en så stor del av dem at det styrer fremtiden. Du tenker ikke på denne måten, men så vet jeg jo heller ikke om du har møtt motstand i ditt liv. Har du møtt motstand?

(kvinne 42 år fra Møre og Romsdal) lø. 11 feb. 01:00 Privat melding

periodevis i hele livet mitt marini ;) det er jo det som former oss til mennesker.. ikke medgang :) selv om litt medgang innimellom er en fin oppmuntring og motivasjon :)

Skjult ID med pseudonym marini lø. 11 feb. 01:03

mannen12

Jeg måtte lese det du skrev flere ganger før jeg kanskje forsto det du skrev..... Men essensen jeg fikk ut av det var at du og din x hadde mange felles venner, og at nå har også din x nye venn blitt venner med dine barn, og at du synes det er flott, men sørger litt over at du ikke kan være den personen din x er. Tok jeg feil nå? Rydd opp!

Også leste du artikkelen og tenkte at dette var bra, men så fant du ut at du tenker ikke "jeg", du tenker "vi", så denne måten å tenke på, disse punktene, de passer ikke med måten ditt tankemønster er fordi du helst vil tenke vi og ikke jeg?

Men som sagt, jeg forsto ikke helt hva du mente, så dette er bare wild guess!

(mann 49 år fra Oslo) lø. 11 feb. 01:08 Privat melding

Dette er gull.

Jeg er egentlig en fyr som ikke blir storveies imponert av dikt, visdomsord, og masseproduserte kvasifilosofiske lettvintheter som vi sprer rundt oss fordi vi ikke evner å suge fornuftige ting av eget bryst, men dette er faktisk det viktigste som noe menneske kan ta stilling til.

Først bør vi kanskje tøyle vår egen søken etter lykke og dvele litt ved vår skjebne. Vi er født til et liv hvor vi kan ta egne valg, og har vår skjebne i egne hender. Altfor mange mennesker i denne verden har ikke denne muligheten. Jeg har litt for ofte opplevd at hjertevarme og omsorg er omvendt proposjonal med materiell velstand, og diverse undersøkelser underbygger dette. Vi har et ansvar ovenfor oss selv som mennesker, og for oss er nok noe av det viktigste å ha et bevisst forhold til at materielle goder er nettopp dét, og ikke materielle guder.

Jeg skal ikke trøtte noen med mine personlige erfaringer og synspunkter på de enkelte punktene (jeg skal tenke litt for meg selv), men siden vi befinner oss et sted hvor vi søker kjærlighet har jeg noen tanker om dette:

Vi skal være tro mot våre følelser, men vokte oss for å bruke dem som moralsk kompass. Et sjalusidrap er ekte og ærlige følelser, men verken rett eller kjærlighet. Å ønske den du elsker lykke, når det innebærer at hun finner den med en annen, svir og river i hjertet. Men er det ikke ekte kjærlighet? Og innebærer ikke det da at følelser ikke er nok, for kjærlighet er også å legge vekt på å gjøre det rette; gi, uten å kreve?

Grunnen til at jeg sier dette er at det slår meg at vi i større og større grad gjør kjærlighet til en salgsgjenstand. Vi blir mer og mer opptatt av hva vi kan få ut av transaksjonen, hva den andre kan tilby oss. For det er våre egne behov som er i fokus. Vi surfer rundt og vindusshopper på profilene, og selger våre ømme fuglehjerter til høystbydende under mottoet: "Jeg henger høyt, men er moden for alt".

Jeg håper ikke at vi i fremtiden vil finne en ny kategori anger ved dødsleiet: Jeg ventet og ventet på den rette som hadde alt jeg ønsket meg.

(kvinne 42 år fra Møre og Romsdal) lø. 11 feb. 01:26 Privat melding

@ The One..
Noen av dem ja.. men poenget var vel at jeg ikke tenkte så mye på de punktene, var mer "er der noe jeg ville gjort anderledes i livet mitt, om jeg hadde fått gjort det om igjen" og da er svaret nei.. ikke fordi jeg har hatt et så flott liv, men fordi livet mitt har gjort meg til den jeg var/er.
Jeg har tatt beslutninger og valg som jeg, på det tidspunktet jeg tok dem, mente var riktig for meg. Erfaringer senere, har vist at jeg tok feil valg i noen tilfeller som fikk stygge konsekvenser for meg selv til slutt, men der og da, var de riktige med de forutsetninger som var til stede når jeg tok dem. Hvordan kan jeg da angre på at jeg tok dem?

Skjult ID med pseudonym Z lø. 11 feb. 06:30

Mannen12
Synes i motsetning til marini at du var ganske klar i innlegget ditt, jeg! Du vet at du kan gjøre som du vil, men synes likevel det kan være litt vanskelig å ikke ha en liten, mental del med deg i bagasjen - uansett hvor singel du er.
Jeg tror Ikke du er alene om dette på sukke.no......for å si det mildt :-)

Chef45
Flott innlegg...

Skjult ID med pseudonym Tob lø. 11 feb. 08:15

Sleit med punkt 1 for noen år siden, men så måtte jeg gjennom en ganske mørk periode i halvannet år pga helse og akkurat dette puntet. Då bestemte jeg å gi f i hva andre synes om meg. Vil tro at mange nå ser på meg som lav-status, men folk som tenker slik vil ikke jeg ha i livet mitt uansett. Av og til må man være hardt og kutte ut folk de som drar deg ned. Jeg føler meg heldig at jeg fikk oppleve den periode og kunne gjøre noe med punkt 1 tidlig i 20 årene. :)

(kvinne 45 år fra Akershus) lø. 11 feb. 08:15 Privat melding

Chef45; knakende bra humor til tider og nå et knakende godt vidd. Henger meg på Z her; flott innlegg:)

Skjult ID med pseudonym marini lø. 11 feb. 12:13

Chef

Ja, du har rett i at de fem ønskene over ikke har verdi dersom de ikke blir balansert. Men disse menneskene mente jo ikke at man skulle leve livet sitt etter disse ønskene, men de ønsket at de hadde levd MER etter dem... Materiell velstand og jaget etter det har lite verdi når man ligger på dødsleiet, og selv om mange ønsket at de hadde jobbet mindre, betyr jo ikke det at de ønsket å slutte å jobbe.

Dette med å "være tro mot egne følelser" betyr heller ikke at man skal sette sine egne lyster og behov foran alt annet, de fleste vil ikke gå ut av et forhold fordi de kjeder seg, eller fordi det er for rutinemessig og lite stimulerende, spesielt ikke dersom det er barn involvert. De fleste som går ut av et forhold gjør det fordi forholdet er kjærlighetsløst, eller kanskje til og med destruktivt.

"Å være tro mot egne følelser" behøver heller ikke å bety at man nødvendigvis skal vente på "den rette". For noen betyr det nok det, men for andre ikke. Jeg vet det finnes mennesker som har det helt fint og trives best med å leve med en "god venn", og ikke en gang leter etter den store altoppslukende kjærligheten, De bejager ikke den lykken, og vil helst ha det trygt og godt. Da er de faktisk tro mot egne følelser, de lever livet slik de selv ønsker og har behov for.

Så du har helt rett i at man ikke må bruke ønskene ukritisk, som en moralsk rettesnor, og det tror jeg de fleste av oss er enige med deg i.

Skjult ID med pseudonym marini lø. 11 feb. 12:21

Tob

Så bra! Av og til bør man ta noen ubehagelige valg for å kunne leve livet sitt på en tilfredsstillende måte, selv om det innebærer en viss risiko for å bli dømt.

But what other people think of you, is none of your business!

Skjult ID med pseudonym marini lø. 11 feb. 12:31

Nortibia

Det kaller jeg en flott livsinnstilling!

Jeg vil likevel gi deg en liten utfordring:

Hvis jeg snur problemstillingen på hodet, er det ting du kan ønske at du gjør mer av i din FREMTID?
Er det noen av disse 5 punktene som du kan leve mer etter?

Skjult ID med pseudonym arneand lø. 11 feb. 12:52

@ts
*Fjerner #5 fra lista.*

Smile and wave boys, smile and wave ;)

Skjult ID med pseudonym Tob lø. 11 feb. 13:29

Takk Marini. Det som var veldig overraskende for meg var at det faktisk var mange som syntes det var positiv det jeg gjorde. Så denne angsten for å komme ut av "det jeg burde være" var stortsett inni mitt eget hode! Det går ikke an å si det gjelder for alle, men jeg tenker at mange som sliter med punkt 1 er sin egen fiende på en måte. De som ønsker deg det bsste vil ikke dømme deg.

Skjult ID med pseudonym marini lø. 11 feb. 15:49

Tob

Nettopp! Mange som sliter med nr er sin ofte sin egen fiende, som du sier! De aller fleste vil deg det beste, og vil ikke dømme deg.