Alle innlegg Sukkerforum

Singel jente på "par-party"....??

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Meg fr. 11 april 18:10

Dette er nok mest en utfordring for oss jenter - men likevel.....

Jeg er med i en større "vennegjeng" - men opplever oftere og oftere at jeg som singel jente blir utelatt fra gjestelisten til diverse sammenkomster i denne "gjengen" - og som oftest bare blir invitert når det er "jentekveld".

Hvorfor............??

Noen er ærlige nok til å si at det er ugreit med en enslig jente, bordplanen går ikke opp etc - andre er mer "ulne" - men når du så opplever at det du trodde var din "hjertevenninne" skal feire rund bursdag - uten du er invitert - og at denne "venninnen" etter beste evne har holdt dette hemmelig for deg (for å slippe å forklare) - og du deretter finner ut at de single gutta i samme "vennegjeng" er med på festen....... - hvordan føler du deg da......... ??

Jeg føler meg som en dritt.......... !!

Er vi single kvinner virkelig en slik "trussel" for kvinner i parforhold, er det slik at vi til enhver tid vil sjekke opp det som er av menn - uten tanke på at de har "fast følge".........

Gudene vet - men jeg kjenner jeg blir veldig provosert........ !!!

(mann 33 år fra Sør-Trøndelag) fr. 11 april 18:14 Privat melding

Fine venner du har valgt deg :P .

Skjult ID med pseudonym Meg fr. 11 april 18:15

.... ;o) Ja, det kan du si....... - men du hadde vært invitert om du hadde vært i gjengen - hvordan synes du det er ???

(mann 33 år fra Sør-Trøndelag) fr. 11 april 18:16 Privat melding

Helt flott, alltid hyggelig å bli invitert :) .

(mann 47 år fra Oslo) fr. 11 april 18:18 Privat melding

kanksje du har en feil oppfattning hva venner er så ?... har man sånne venner trenger en vel ikke fiender...

Skjult ID med pseudonym Meg fr. 11 april 18:19

Nemlig - men det har nok også litt med alder å gjøre - da jeg var 30 - 35 var det heller ikke et problem for meg å bli invitert - men det har kommet i de siste årene....... - kan det være fordi de "ikkesingle jenter" blir mer redd for å miste gutta sine med årene....... ??

(kvinne 39 år fra Hordaland) fr. 11 april 18:19 Privat melding

hadde droppet den "venninna"< og fortalt akkurat hvorfor!! fy fader!

Skjult ID med pseudonym Lilleulv fr. 11 april 18:20

At noen skulle skule på deg på fest, eller oppfatte deg som en trussel hvis du er en flott singel jente, får så være.. Blås i dem. Det som er viktig, er jo om de som du betrakter som gode venner bevisst holder deg utenfor av smålige hensyn... gjør de det, hadde jeg forsøkt å finne meg noen andre venner...

Skjult ID med pseudonym Meg fr. 11 april 18:20

@ AmadeusM

Det kan du si...... - som mann - jeg tror dette er mest et "jente/kvinne" problem..... - eller hva tror dere, jenter ???

(mann 33 år fra Sør-Trøndelag) fr. 11 april 18:23 Privat melding

Hvis det er så seriøst, og de er dine VENNER kan du jo ta det opp med dem uten at de klikker vinkel sant? Hvis du IKKE kan gjøre dette, er de bare bekjente av deg, og det er vel bare irrelevant så lenge du har virkelige venner.

Skjult ID med pseudonym Meg fr. 11 april 18:24

@ lilleulv og sunway 77

Ja, hadde det vært så enkelt....... - min sønn er aktiv i en gruppe der foreldrene er veldig aktive.... - vi har vært med i 3 år og jeg har kjempekontakt med alle foreldre når vi har "dugnad" - men skal det inviteres er det også da bare "par" som inviteres (også når disse er skilt - da er det pappa'en og ikke mamma'en som er velkommen)

Så hvor finner man disse venner som ikke er sån...... ??

Skjult ID fr. 11 april 18:25

er vel ikke sikkert at det er det at du er singel som er problemet.. kan hende hun bare er lei eller sur på deg eller noe?

Skjult ID med pseudonym sunway77 fr. 11 april 18:27

vist jeg ikke ble invitert i en rund dag til en jeg trodde var god venninne,så hadde jeg sagt takk for meg...uansett
det er jo ikke snakk om et så godt forhold at man sitter å planlegger festen ilag,i og med at hun prøver å skjule festen...

Skjult ID med pseudonym Lilleulv fr. 11 april 18:30

Enten så får venninnene dine fortelle deg at du har en flørtende/pågående stil som nadre jenter reagerer negativt på. Dersom du ikke har det og grunnen ikke ligger i din oppførsel, men bare det faktum at du er singel, så betyr jo det at de hadde trodd skulle be deg, velger å fokusere på bordplassering eller grunnløs sjalusi. Er dette noe DU egentlig ønsker å ha som nære venner?

Jeg har opplevd enkelte jenter som ser spøkelser på høylys dag. Men jeg har heldigvis ikke slike venninner, kun et par bekjente. Ville rett og slett ikke vurdert dem som venninner hvis jeg stadig følte meg feilaktig uglesett og lite velkommen...

Skjult ID med pseudonym sunway77 fr. 11 april 18:31

finn de på nettet vel,heller mindre med venner,enn mange dårlige...
du kan vel være aktiv i gruppen med sønnen din,selv om du ikke omgås de på fritiden ellers?

Skjult ID med pseudonym Meg fr. 11 april 18:33

@ Skjult ID

Hadde hun vært sur eller lei kan jeg ikke skjønne hvorfor vi tilbringer så pass mye tid sammen - og ikke minst skravler på tlf.

Nei, jeg tror rett og slett at det er fordi det er "UGREIT" for alle - inklusive vertinnen at det finnes single jenter på fest.
Jenter er jenter verst (kvinner om du vil) - passer så vanvittig godt i en slik sammenheng....

... og ja, selvsagt kan man konfrontere sin "venninne" med fakta - men der er jeg åpenbart en "pyse" for jeg er faktisk redd
for å få det rett i fleisen............ : Finn deg en mann - og du er velkommen !!

(mann 33 år fra Sør-Trøndelag) fr. 11 april 18:36 Privat melding

Vel, ikke vær redd for det, du har da nada å tape på det, hva kan hun slå tilbake med som faktisk er farlig? Ingenting.

Skjult ID med pseudonym Meg fr. 11 april 18:38

@ BM

Det hun har å slå tilbake med er: Finn deg en mann - og du er velkommen !!

- det ville bety at jeg i "partysammenheng" ikke er god nok som "bare" meg - mens våre felles single guttevenner er
- og det synes jeg faktisk er ganske leit...... :o(

(mann 33 år fra Sør-Trøndelag) fr. 11 april 18:40 Privat melding

Err... det er da ikke noe stress? Det viser jo bare at hun er komplett idiot. Du er ikke god nok ifølge en latterlig standard.

Ville du følt deg dårlig om du ikke fikk lov å komme på en fest bare fordi du ikke er mellom 1.30 og 1.40 høy, eller fordi du ikke syntes Muldyr bør spise egg?

Skjult ID med pseudonym Meg fr. 11 april 18:42

@ Lilleulv

Jeg har vært mer eller mindre (alt er relativt) single i 15 år - og har aldri vært i nærheten av å være "upassende" overfor mine mannlige venner - (i motsetning hva jeg har sett mine ikke single venninner drive med på samme fester) - og likevel er det jeg - og ikke de som faktisk utgjør en "risiko" som blir "glemt".......

.... men men - man kommer seg vel over det....... ;o)

Skjult ID med pseudonym vita134 fr. 11 april 18:43

Forstår at det føles sårande for deg å få sånt slengt i fleisen. Men korleis vurderer du deg sjølv då, når du tydeligvis meiner at sånne venner er godt nok for deg? Eg trur eg hadde teke jobben med å leite fram nokon nye og betre. Og ærlig talt, med det utgangspunktet du har, burde det ikkje være vanskeleg ein gong. Lykke til.

Skjult ID med pseudonym Meg fr. 11 april 18:52

@vita 134

Min selvtillit feiler ikke noe - og jeg har ingen ønsker om å "overta" noen av gutta i gjengen. Mitt problem er at jeg faktisk er "gla i" disse "venner" - både jenter og gutter !!

Fordi jeg er fra et land litt lengere sør - er denne gjengen som jeg har kjent i 20 år - å betrakte som det nærmeste jeg kommer "barndomsvenner" i Norge - kontakten med hjemlandet har ebbet ut etterhvert....... - og det er derfor ikke "bare" å kutte alle bånd fordi man blir sett på som en "byrde" i partysammenheng......

.... selvsagt kan man "finne nye venner" men det tar tid å bygge opp en "historie" på 20 år...... ????

Skjult ID med pseudonym Lilleulv fr. 11 april 18:54

Skjønner jo at du blir lei deg.... Det er aldri morsomt å føle seg eksludert, spesielt når det er pga. noe man ikke kan så mye for...
Men jeg mener likevel at jeg ville forsøkt å hevet blikket og funnet meg andre venner... Eller så ville jeg spurt rett ut hva grunnen var... Er dette et mennekse du har sansen for, og som svarer at sivilstatus står i veien for å be deg, så må da det gjøre noe med hvor attraktivt det er for deg å være sammen med henne? Kanskje er grunnen en annen, noe du ikke har tenkt på... Kanskje er det EN annen som ikke liker deg og som hun tar mer hensyn til? Er man venner, må man kunne snakke sammen.. Hvis ikker er det Kanskje ikke hun du skal betro deg til på telefon... Et vennskap forutsetter gjensidig respekt og tillitt...

Rens luften nå. Ikke om 5 år når du er gift og bare mååååå fortelle hvor såret du egentlig var den gangen... Ta det opp. Eller blås i det og gå videre. Ikke gnag. Det er ikke bra for noen. Aller minst for deg selv. Lykke til!

Skjult ID med pseudonym Lilleulv fr. 11 april 19:02

Leste det siste innlegget ditt.. Hvis dette er en vennegjeg som det betyr mye for deg å være en del av, og som du ikke ønsker å konfrontere, så velg det, da... Men hvis du ikke vil ta opp det som plager deg, så mister du klageretten og må bite tenna sammen. Det er jo ikke sånn at du må kutte kontakten med disse fordi om du forsøker å knytte nye bånd til andre. Det tar ikke 20 år å bli kjent. Jeg har nettopp fått en ny venninne eller to.

Hvis man tenker sånn at forhold tar en evighet å bygge opp, hvordan skal kvinner som har vært gift i 20 år og blitt skilt noengang tro at de kan finne seg noen? Hvis det tar 20 år å bygge opp et forhold, mener jeg? .. Det gjør ikke det. Det er ikke alltid de man har kjent lengst som er de kan kan stole mest på ... enten det gjelder venner eller kjærester...

Skjult ID med pseudonym Meg fr. 11 april 19:09

@ Lilleulv.

Du har sikkert rett........... - men jeg er redd jeg gjorde dette første innlegget litt for personlig.

Det jeg egentlig ønsket med tråden var å finne ut om jeg er den eneste single jente som har opplevd å bli glemt på grunn av sin sivil status....... ??

Skjult ID med pseudonym femme fr. 11 april 19:44

Ja, du har helt rett - du er en trussel.
Samtidig er det endel av fasadespillet, det å være vellykket innebærer for mange å ha en partner, og når de er sikret så blir det veldig viktig å verne om partilværelsen. Jeg antar de om noen år, 10, 20, 30, innser hva de har tapt ved å velge bort inetresante mennesker basert på sivilstand.

Det som er synd er at man ikke vet hvem som er slik før man opplever det. har hatt ubehagelige opplevelser med venninner som var lenge single selv og så bel ateblert, opplagt at hun følte at hun hadde kommet på "det andre laget" og at de ikke spilelr emd "oss". Sa fra en gang, men dessverre pr mail, og fikk aldri svar på akkurat den mailen. Den ble bare ignorert, og derfra var det over til utsettelse av middager jeg tok initativ til 8der alle var invitert), over til julekortstadiet og vi mistet kontakten. Kunne aldri forutsett det. Sa forresten fra en annen gang også, til en annen og da face to face, men det var full fornektelse. Virket som hun prøvde å antyde at jeg var misunnelig. Men har da heldigvis venner som er etablerte som fortsatt ønsker hjertelig velkommen, og de tar jeg også godt vare på. Og nå som jeg har ny kjæreste merker jeg at single venner er avventende, om jeg nå ikke er interessert i å henge ut med dem eller hvordan det blir - at det blir litt opp til meg å ta initativ, men det skjønner jeg godt etter egne erfaringer. Og gjør gjerne. Har ikke tenkt å oppsøke mine gamle parvenner som ikke syntes jeg var god nok som single, men gleder meg til å la alle da andre få møte helten min.

Så kjære meg, tiden vil ta seg av leksen til venninnen din, hold hodet hevet og finn deg nye venner og fortsett å være "en trussel" = en attraktiv, sprudlende dame som gjør seg på fest.

(kvinne 48 år fra Vestfold) fr. 11 april 19:55 Privat melding

Egentlig burde 'meg' skrevet dette innlegget på et forum med flust av mennesker som er i parforhold. Jeg tror nemlig at det er en del mennesker som gjør slikt. Og da kan man jo lure på om de har tenkt over hvor vondt det må føles for den som blir skjøvet ut i kulda på grunn av at man er alene. Som om man ikke er alene nok fra før, liksom.

Skjult ID med pseudonym Simlen fr. 11 april 20:40

@ femme

Takk - det var det jeg var på jakt etter..... - andre som har prøvd det samme....... ;o)
Jeg visste at jeg ikke kunne være alene om å ha opplevd dette.... - takker og bukker !!

@ Tårnsvale

Ja, du har sikkert rett - men jeg er ikke på andre fora enn dette.... - så jeg har ikke hatt anledning til
å "lufte" temaet andre steder...... - kunne du gitt meg hint om andre fora som ikke er rent "interessebassert" ??

Skjult ID med pseudonym Glimt fr. 11 april 20:42

Jeg har heldigvis sluppet unna den opplevelsen , men har noen ganske fornøyelige episoder med sjalu damer bare fordi jeg har pratet hyggelig med deres menn.
Det jeg opplever er ofte at det er jeg som må dra bort til andre da det av en eller annen grunn er mye lettere for meg å bevege meg ut av heimen enn andre hit, men det kan jeg godt leve med.

Skjult ID med pseudonym Nysgjerig fr. 11 april 20:48

Hmm! Vanskelig problemstilling, men kanskje venninna di føler at typen liker deg mere enn godt er. Samtidig kan det hende hun ikke riktig tør å fortelle det..u ansett så tror jeg du selv har litt peiling på hva som ligger bak slik oppførsel.
Frustrasjonen må ut. Mangler i allefall ikke på at du får gode ideer her hehe.

Tips! Si rett ut til venninna di hva du føler, og hvorfor. Be om et svar. Om hun er den venninna som du mente hun skulle være så får du nok svaret.

Ellers er det bare å finne deg andre venner, og for all del når du er her er det mulig med kjæreste også ;-)

God helg til alle! PS! P4 spiller jævli bra musikk i helgekveldene....

Skjult ID med pseudonym nitrelo fr. 11 april 21:01

Det er nok i hovedsak et dameproblem dette, men jeg har opplevd det samme med mine kompiser. Jeg har to kompiser som begge er ganske etablert og de digger par-ting som vin- og ostkvelder, sosiale spillkvelder med par osv. Han ene er min beste kompis, mens han andre er en litt mer perifær kompis. En periode var jeg sammen med ei dame og når min perifære kompis hadde disse kveldene ble jeg og hun invitert, men straks det ble slutt mellom oss var det slutt på invitasjonene, kun sms fra min bestekompis om jeg kunne hente han kl.01 på natten fra disse sosiale kveldene hehe (noe jeg gjorde for å gjøre det litt ukomfortabelt for verten;-)). Nå er jeg ikke så fan av ekstreme pararrangementer så tapet er lite, men jeg husker også at min perifære venn uttalte en gang: "Har dere merket hvor mye mer interessante kompiser blir straks de får seg dame?". Nitrist uttalelelse spør du meg, og skal jeg gjøre meg opp en mening om det synes jeg heller det motsatte.

Er trist at enkelte er så opptatt av den sosiale status, men le heller av det;-)

(mann 68 år fra Møre og Romsdal) fr. 11 april 21:09 Privat melding

Det er nok ikke bare dere kvinner som opplever slikt. etter jeg ble alene så var det ikke vanskelig å skjønne at du egentlig ble ønsket dit peppern gror når du var ute på livet sammen med etablerte venner. jeg har aldri lagt meg etter andre menns kvinner,
så jeg burte ikke være noen trussel.

Denne sjalusien er ikke til å bli klok på.

(mann 54 år fra Akershus) fr. 11 april 22:30 Privat melding

Jeg har også opplevd at man ikke er like aktuell som festdeltaker som tidligere. Har flere vennepar med barn i samme alder hvor vi til stadighet hadde selskap hos hverandre. Barna lekte sammen og de voksne hygget seg med god mat og vin. Etter bruddet var sympatien stor, men når du får avslag på det åttende forsøket på å finne en dag som passer skjønner du tegninga. Du er plutselig ute av A4 løypa og bør klare deg på egenhånd. Men som Tårnsvalen så treffende påpeker, det er jo nettopp da du trenger litt ekstra støtte for å komme deg videre.

Skjult ID fr. 11 april 22:42

jeg vil først takke "meg" for et viktig innlegg.
jeg har opplevd da jeg var i forhold at jeg var mye mer sosial. som et magisk trylleslag ble telefonen mer og mer stille etter jeg ble singel.innbydelsene til ut på byen og hjemmesammenkomster ble færre. ok, i begynnelsen etter et brudd er man kanskje mer offensiv, en ringer rundt og spør om noen skal være med på kafe,kino,byen... den ene etter den andre av venninnene blir mer og mer hemlighetsfulle, og kommer med hygglige avvisninger, " ikke i kveld", sitter med min kjære og vi har lagd middag og skal se film. når fikk hun kjæreste???? , dette gjentar seg med neste venninne og neste og neste...tlf er stille, jeg begynner å snakke og synge til dyrene mine(en hund og en katt), og veggen. jeg opplever virkelig hva ensomhet er. sånn går månedene og jeg tilpasser meg et liv som singel.. når tlf fra venninnene ringer kommer forsiktige spørsmål som "har du fått deg kjæreste?" når jeg sier "nei", merker jeg de blir ukomfertable og ler nervøst og sier " jeg er jo glad jeg har truffet .... og " de beste er plukket ut". ringer til ei "super venninnesom har alltid vært med ut tidligere. nei, hun har tatt ut spiralen og sluttet å drikke, da hun skal prøve å bli gravid. koslig, men hun var mitt siste håp for å komme ut! tiden går og meldingene tikker inn. "kan vi treffes" jeg må fortelle deg noe"" ok, hun er gravid, tenker jeg og trasker i vei til kafeen. og riktig, jeg lar mine venninner fortelle om alt som har med "disse lykkelige omstendighetene" å gjøre. vel, 9 mnd går og mine venninner føder på rekke og rad etter nyttår. først kommer mld om fødsel og jeg springer i vei og kjøper gave til ny verdensborger, ser i almanakken når neste verdensborger kommer. ..mnd går og jeg får vite at alt om morsmelk, kolikk og barnebærsj!!! jeg er fortsatt singel.. mnd går... nå er forholdene satt på prøve, de skulle aldri satt barn til verden, typen er en dust(han som var drømmemannen), lurer på om jeg kan være med ut å drikke vin og være en skulder å gråte på. jeg er litt over 30 og har vært singel i 2 år.. rart å være observatør til mine venninner og den første lengselen til å komme fort inn i et forhold har forandret seg til. vil jeg ha det slik?? og jeg har vel fått god til til å virkelig se hvem som er mine virkelige venner... jeg er singel, sterk og har i mine øyne kommet bedre ut av det enn mine venninner på disse 2 årene.. eller hva??

Skjult ID med pseudonym Mann 47 lø. 12 april 00:11

Flotte innlegg.

Husk dette; Hver gledesstund på jord betales skal med sorg. Har opplevd ekstreme topper og bunner og en ting er sikkert, det jamner seg ut,
Venner er den familien du har fortjent og derfor er det viktig å være kritisk når man velger de. Det er vanskelig å bli venner med begge i et par. Har selv kamerater som ikke har fått treffe meg for dama. Det er da med den største skadefryd å oppleve at de ringer meg for ta opp igjen kontakten når de har blitt skilt.
Dette er lett å si for meg som trives som singel men det er faktisk deg det dreier seg om og ikke de. Innled ikke et forhold fordi du føler det sosiale presset.
Noen av innleggene er vond lesning og jeg føler skikkelig med forfatterne men som sagt, det er bedre med en ekte venn enn ti liksomvenner.
Til siste forfatter, både ja og nei. Alle forhold har sine gode og dårlige sider men når grunnlaget for forholdet var at partneren hadde sosial aksept i en tidligere vennegjeng er det bare til pass for de når det skranter. Det er derimot irriterende å føle at man går til spille bla. rent kroppslig sett. Jeg føler jeg kunne gitt så mye men har i alle fall noen unger å vise til. Trener og holder kroppen i stålform i tilfelle det skulle dukke opp noe men nå har jeg blitt så vant til å være alene at jeg ikke er sikker om jeg er klar for et forhold.

(mann 59 år fra Akershus) lø. 12 april 09:55 Privat melding

@TS
jeg har som deg bodd 20 år her, men jeg kom Nordfra :) men fikk med årene nye venner her nede. Slik jeg tenker om mine venner, så ville jeg tatt meg en prat med vedkommende som du føler deg sterkest knyttet til og fortelle hvordan du opplever situasjoene du beskriver. Jeg har måttet gjøre det noen ganger og har i så måte fått meg noen overaskelser....