Alle innlegg Sukkerforum

Konsekvenser når du er liten

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym TryAngel to. 16 feb. 15:57

Jeg er mor til en unge på 8 år.
I dag fikk jeg telefon fra skolen. Ungen min og en venn hadde vært rampete. Ikke direkte ekte vandelisme, men de hadde helt melk i flere av sine medelevers skuffer. Disse skuffene selvsagt inneholdende med skolebøker og annet viktig.

Rektor ble innkalt og elevene det gjaldt fikk muligheten til å stå frem. Ingen stod frem. Rektor fikk ved en tilfeldighet vita fra sfo at ungen min og vennen hadde vært i klasserommet det gjaldt dagen før (melken blei ikke oppdaget før lukt kom).
Rektor går tilbake til klassen og spør igjen. Ingen svarer.
Rektor avslører h*n vet hvem de skyldige er, letter for den å bare "avsløre" seg selv. Ungen min rekker opp hånda.

Alt som skjer på skolens side, er at barna dette gjelder får beskjed om å ikke gjøre slikt igjen og deretter å erstatte bøkene som ble skadet.
Jeg syntes ikke dette er nok.

Ungen min elsker å være hos besteforeldrene, spille wii og gitartimene sine.
Jeg syntes ikke det er riktig å ta bort besteforeldrene, det straffer ikke bare ungen.
Gitartimene betaler jeg allerede for så å droppe mer enn en time er uansett ikke aktuellt og vet ikke hvor mye konsekvens det er når "straffen" for noe slikt er borte vekk med en gang.

Så jeg står igen med Wii'en.
Vurderer å liksom "selge" den, så liksom ungen min betaler for skadene selv. Ungen min får da ekstra jobb hjemme slik at ukelønnen blir høyere. Når Ungen min har jobbet inn nok til liksom å kjøpe ny/brukt wii "kjøper" jeg wiien tilbake.

Så spørsmålet mitt. Vil dere se dette som en for stor konsekvens for en 8 år gammel unge? Er jeg for streng?
Poenget for meg med konsekvensen er at ungen min ikke skal vurdere å noen sinne gjøre noe slikt igjen.

Hva ville DU gjort?

Skjult ID med pseudonym mrBig to. 16 feb. 16:11

Synes ikke det var et så dumt forslag egentlig, da lærer man at det får endel dumme følger det dumme man gjør... Og det trengs å erfare ! ikke nok med å love rektor at dette ikke skal gjøres igjen , og ikke å møte besteforeldre blir en drøy og feil måte å straffes på.. Synes du er god;) skjønner det er vanskelig å bruke den straffen her også, med bortfall av Wii , men man må vel gjøre noe ;)

Skjult ID med pseudonym blindebukk to. 16 feb. 16:14

pryl dritten...;)

(mann 55 år fra Oslo) to. 16 feb. 16:21 Privat melding

En sak for seg er om skolen kan kreve at du eller barnet erstatter de ødelagte bøkene. Det mener jeg den ikke kan. Barnet var under skolens tilsyn, ikke ditt. Og barnet selv er ikke erstatningsansvarlig i den alderen.

Skjult ID med pseudonym :-) to. 16 feb. 16:23

Eg ville ha hatt en dialog med barnet.... ofte er barn strenge med seg sjølv! Spør kva ditt barn synes er en passende "straff"?
Konsekvensene bør være knytt til skulen - sei unnskyld til dei elevene som blei rammet f.eks. Og som forelder - betaler man for skadene som barnet har påført andre. Eg ville og snakket med barnet i FORKANT om evt andre konsekvenser dersom det samme skulle skje igjen!

Lykke til... ;)

Skjult ID med pseudonym mrBig to. 16 feb. 16:23

Kommode1; etter å ha lest ditt svar, er jeg faktisk helt enig med deg!! Gå for den løsningen, rettet til det det faktisk gjaldt! Bra svart! ;) du burde snarest hooke opp med ei sukkerdame å få barn og oppdra- bra ;) hehe

Skjult ID med pseudonym Charleene to. 16 feb. 16:25

Ta med barnet og ring på døra til de som fikk ødelagt tingene sine. Si unnskyld...DET er flaut, det.... da får han en del å tenke på. Han er en smule liten for å ta så strenge "straffer"..og besteforeldre skal jo ikke straffes heller...?

Skjult ID med pseudonym mrBig to. 16 feb. 16:27

HaraldBk; så du mener at skolen skal erstatte noe pøblene har gjort, grunnet med at barna var under skolens ansvar, så det betyr da at alle pøbler kan knuse hele skolen om de vil og skolen må da ta dette på egen kappe , , , ,fordi de er under skolens ansvar- hører du hvor dumt det hørtes ut?

(kvinne 45 år fra Akershus) to. 16 feb. 16:31 Privat melding

Jeg vil si meg enig med kommoden1 her. Å gi en straff som ikke er relatert til handlingen kan ha mot sin hensikt. Men at det skal gies en konsekvens for handlingen er på sin plass. Da ser jeg på :-)) sitt forslag om å la barnet selv få være med på å bestemme hvordan konsekvensen skal bli. Da blir det en avtale mellom dere som er på et nivå gutten skjønner.
HaraldBK, jeg skal være forsiktig å diskutere juss bed deg, men det står ofte i skolens reglement som blir sendt hjem for ettersyn og underskrift at elev og foreldre er erstatningspliktig ved ødeleggelse eller tap av skolens eiendom

Skjult ID med pseudonym sirene to. 16 feb. 16:36

Har vært borti en sak selv der barna gjorde noe de ikke burde gjort på SFO, og det er faktisk slik at det er skolens ansvar å betale for skader barna gjør når de er på SFO. Foreldrene betaler for at skolen(SFO) skal ha tilsyn med barna.

(mann 45 år fra Akershus) to. 16 feb. 16:40 Privat melding

Hvis han selv tilsto, og du strafer han. Tror du han vil tilstå neste gang?
Jeg er helt enig med Charleene.

Skjult ID med pseudonym TryAngel to. 16 feb. 16:45

Tusen takk for gode svar alle sammen.
Nå ser jeg på wii'wn som en ekstra straff, men når ungen min tror den blir solgt, og at pengene går til å erstatte bøkene som er ødelagt, mener jeg at det faktisk er relatert direkte til handlingen.
Jobben kommer etter for å få tilbake wii'en.
Vet ikke om det blir det samme som å jobbe for å få betalt det ødelagte?

Kjenner jeg ungen min rett, er jeg ganske sikker på at unnskylding allerede er overbragt til de barna som fikk ødelagt sine ting.

Ungen min har nå kommet hjem, og vi skal sette oss ned og snakke om saken. Tenkte jeg skulle høre hva ungen min mente var passende konsekvens for så å se hva jeg lander på...

Skjult ID med pseudonym TryAngel to. 16 feb. 16:48

Loggit;

Jeg vet ikke om jeg er enig med at ungen min tilstod.
Tilståelsen kom først etter at ungen min og vennen var låst i et hjørne. Rektor visste allerede hvem det var og sa det til barna. Selv om vennen ut fra mine opplysninger ikke rakte opp handa da, vil jeg ikke se dette som en tilståelse.

Skjult ID to. 16 feb. 16:48

Tja
Han tisto og det var bra, men slik handlig bør ha konsekvenser, synes jeg
Gutten må forstå at han har gjort noe feil her

(mann 45 år fra Akershus) to. 16 feb. 16:53 Privat melding

Hva hadde skjedd hvis han ikke hadde rukket opp handa si, og har kameraten hans fått noen straff?

Skjult ID med pseudonym TryAngel to. 16 feb. 16:56

Loggit;

tror nok det hadde vært flauere for dem å bli avslørt ufrivillig forran klassa enn frivillig.
Og tror nok foreldrene til vennen og er kontaktet. Får nok samme beskjed som jeg gjorde. Erstatning.
Dog ikke like sikker på om vennen får konsekvenser hjemme. For "snille" foreldre.
Merker hva vennen er vant til og ikke når vennen er på besøk her...

(mann 45 år fra Akershus) to. 16 feb. 16:58 Privat melding

Jeg synes at du ikke bør straffa han hardt. Han kan nok bli mobbet på skolen. Han vil nok få kjeft for ting han ikke hadde gjort, siden han har fått det stemplet. Hadde han tatt en stein og knust vinduet på skolen, eller slått ned andre unger, så hadde din straff vært på sin plass

Skjult ID med pseudonym :-) to. 16 feb. 17:11

Om du vil ha erstatning fra ditt barn for skadene på dei bøkene - så ville eg i staden for å konfiskere Wii'en.... trekt av lommepengene - som er noke eg forstår ditt barn får....?? Du forskutterer - han nedbetaler.. :)

Imidlertid trur eg du kjenner ditt barn best... og evt veit kva som fungerer?? ;)

(mann 35 år fra Vestfold) to. 16 feb. 17:15 Privat melding

Trodde først at dette var en tråd om meg når jeg leste overskriften!

Det er en god ide du har, men det må komme klart frem at det er for å betale bøkene og at han må spare penger for å kjøpe ny/tilbake

(mann 40 år fra Telemark) to. 16 feb. 17:27 Privat melding

Synes du har en bra løsning jeg. Da jeg var yngre stjal jeg av mora og faren min, da de oppdaga det mista jeg ukelønna i lang tid å måtte gjøre husarbeid for ukelønn jeg ikke fikk.......jeg stjal aldri igjen!

Skjult ID med pseudonym Calvados to. 16 feb. 17:47

Når det gjelder barns skadeverk på annens eiendom så er foreldre erstatningspliktig inntil en viss sum.

Tap av gode som konsekvens av uønsket adferd er fornuftig. Slike konsekvenser skal i utgangspunktet være kjent for barnet på forhånd. I dette tilfellet kan det være OK å snakke med barnet om hvordan han selv kan bidra til å erstatte (en del av?) skaden. Det tror jeg er god ansvarslæring.

I denne saken synes jeg skolen har gjort det de har myndighet til å gjøre. Ellers synes jeg det er prisverdig at TS ønsker å følge hendelsen videre opp hjemme.

For ordens skyld: Jeg jobber selv som lærer for barn i denne aldersgruppen :-)

Skjult ID med pseudonym Paraply to. 16 feb. 17:51

Heng'en opp i flaggstanga.

Skjult ID med pseudonym Calvados to. 16 feb. 17:57

@ Paraply:
Her må vi skille mellom hva som er FORNUFTIG å gjøre og hva man har LYST til å gjøre! ;-)
Den vurderingen må jeg gjøre både titt og ofte...

(mann 32 år fra Akershus) to. 16 feb. 18:07 Privat melding

Ja, jeg synes du er for streng.

1: Barnet innrømmet ugjerningen etter å ha blitt fortalt at det ville gjøre ting lettere. Gjør du ting vanskelig for barnet undergraver du lærdommen om at ærlighet lønner seg.

2: Såvidt jeg forstår er dette første gang barnet gjør noe sånt. Mange barn i den alderen er veldig mottagelige for kritikk, og streng tilsnakk vil dermed være tilstrekkelig for å lære barnet at oppførselen er uakseptabel. Hvis barnet fortsetter å gjøre ugjerninger synes jeg det er riktig med straff.

(mann 33 år fra Rogaland) to. 16 feb. 18:10 Privat melding

Ikkje selg Wiien! Ein alvorsprat om kor feil det er, samtidig å nemne som kor viktig det er at han står fram er nok. Det å stå fram å innrømme sin handling er noko som sjølv mange vaksne personar sliter med. Og han bør få litt ros for det.
Spør han om kva han synes er ein passende straff. Og ikkje la han straffe seg sjølv for hardt.

Skjult ID med pseudonym :-) to. 16 feb. 18:10

Er enig med @Calvados... men kva som er tap av "riktig" gode i forhold til det barnet har gjort....kan selvfølgelig diskuteres....?? Der er det nok foreldrene sjølv som veit best i dei fleste tilfeller - kva barnet vil lære mest av (basert på erfaringer knytt til korleis barnet responderer på ulike ting).

Skjult ID med pseudonym :-) to. 16 feb. 18:16

For øvrig enig med @vaffelmaen og her... ;) Barn kan ofte være strengere med seg sjølv - enn foreldrene mange ganger ville vært...

(mann 45 år fra Oslo) to. 16 feb. 18:29 Privat melding

Det jeg reagerte på, er at rektor velger å skremme barna til å tilstå i plenum, ved å si at han vet hvem det er!

Da mister barna sjansen til å si at de angrer, men slippe skam og vanære, vi bor tross alt ikke i Japan, heller!

Det burde vært en mulighet for barna, å diskrét få melde seg hos rektor eller hovedlæreren etter en time osv. og så når en viss tid er gått, så må jo barna uansett konfronteres med hva de har gjort, på en eller annen måte.

Og velger barna da å tilstå, hvis de velger å tilstå uten at noen tilkjennegir at de vet hvem det er, så har barna sjansen til å utvise ekte anger!

Neste skritt, eller om det er veldig alvorlig, kan eventuelt være å si at man vet hvem det er, og at man håper at de skyldige melder seg til læreren eller til rektor i løpet av dagen, en eller annen diskré ordning.

(Jeg kan ikke helt se for meg hvor ille det måtte ha vært for å tvinge noen til å tilstå i plenum, er det ildspåsettelse eller drap eller grov personskade f.eks. så skal jo barnevernet inn og barna vil formodentlig bli omplassert, jeg har ingen formening om hva som er riktig da.)

Så "skolerett" skal ikke være en del av straffeutmålingen i et moderne samfunn, men ja, et eller annet som medfører inndragning av dataspillgoder eller lignende, høres rimelig ut, men å tvinge noen til å miste ansikt, så de eventuelt kan bli mobbet/fryst ut for det de har gjort, senere, det blir veldig feil.

For det disse elevene gjorde, var en rampestrek som ikke var rettet mot en særskilt person, slik som mobbing, dette var noe som mange kunne har rota seg oppi, typisk kan det være vanskelig å vite hvem av de to som har dratt den andre med på det, det er gjerne en leder og noen som følger etter, eller blir presset til det.

Gitt at rektor valgte denne måten å presse fram en tilståelse på, at han sa han visste hvem det var, og de følte seg presset til å rekke opp hånda i plenum, er jeg ikke så sikker på at jeg ville ha gitt så mye ytterligere straff hjemme, annet enn symbolsk, typisk en fredag eller lørdag uten TV-spill, eller innestraff.

Slik jeg ser det, ble straffen delt ut der og da, vet at rektor presset barna til å tilstå, feil straff!

(mann 33 år fra Oslo) to. 16 feb. 18:34 Privat melding

Da jeg var liten endte jeg opp med å måtte gå på døra å si unnskyld samt erstatte ting jeg har ødelagt. Jeg følte ikke det var så veldig ille for å være helt ærlig. Jeg har jo ikke barn så det å late som jeg vet hva jeg snakker om kan jo anses som litt dumt kanskje. Men jeg ville spurt hvorfor han gjorde det. Ikke på den kjeftete "Hvorfor gjør du sånn?!?" måten, men som et genuint spørsmål og for å få han til å reflektere over den faktiske handlingen. Første svar er garantert "vet ikke", men spør igjen eller bruk ledespørsmål som "var det i skuffen til noen du ikke likte?" eller noe slikt. Men ikke for mye eller direkte ledespørsmål da poenget må være å reflektere selv. Ha en samtale om hele konseptet. Til slutt når dere begge har en forståelse over hvorfor det skjedde så kan du gå over på å spørre om han forstår hvorfor han ikke må gjøre sånn. Legg minst mulig ord i munnen på barnet riktignok. Det tror jeg er viktig.

Det er ingen garanti for at han aldri gjør noe slikt igjen og jeg vil jo si at det er krise om det skjer igjen. Men få barnet til å reflektere over handlingene sine så utvikler barnet selv kanskje en kritisk sans som sier "dette burde jeg ikke gjøre". Å hele tiden forholde seg til hva de voksne sier skaper en kjedelig person syntes jeg.

Skjult ID med pseudonym TryAngel to. 16 feb. 19:03

Jeg fortsetter å takke dere alle for gode råd og meninger!
Nå er det ikke snakk om at ungen min er spesiellt ille på ramp område annet enn småtull. Men jeg syntes det å ødelegge bøker med melk er like ille som å kaste stein for så å treffe et vindu og knuse det... Så det er sagt med en gang.

Tok opp med ungen min etter hjemkomst. Ikke noen ille eller kjeftete samtale, det var ikke min plass å gjøre siden dette skjedde på skolen. Men spurte om det var noe vi måtte snakke om i dag.
"Mener du det som skjedde?" fikk jeg tilbake da.
Jeg bryr meg i grunn lite om hvems ide dette var, er man med på leiken må man tåle steiken. Så istedet for å snakke om selve greia, som jeg regner med skolen allerede har gjort, spurte jeg bare om hva ungen min mente om det hele.
At det var ekte anger der, var jeg ikke i tvil om da tårene skinte i øynene.
Jeg fortalte ungen min om at konsekvensene kom til meg i stedet for ungen min. Bøkene måtte jo betales for. Og jeg spurte hva vi skulle gjøre med dette.
Supert nok var ungen min reflektert nok til å tilby seg alle pengene h*n har å betle med, så kunne jeg legge ut resten.
Vi telte pengene sammen og fant ut det var langt fra nok. Og da måtte fremdeles jeg betale mye mer for noe ungen min hadde gjort.Spurte igjen hva vi skulle gjøre med det og ungen min foreslo h*n skulle "tjene mer penger".
Så vi blei enige om at vi selger Wii'en, ungen min betaler erstatningen til skolen, ungen min jobber ekstra hjemme.
Ungen min har oppgaver i hjemmet fra før, så vi la på ekstra for å tjene mer i uka og la opp et regnestykke for det.
Det som ikke blir brukt i erstatningen, legges til side og resten av pengene jobbes inn.

Ungen min veit jo ikke at vi liksom selger den, at jeg gjemmer den og "kjøper" ny brukt når alt er betalt inn =)
Jeg tror o håper dette er det beste for barnet mitt

Skjult ID med pseudonym TryAngel to. 16 feb. 19:06

Jeg kan og fortelle at dette er første gang ungen min ødelegger andres eiendom sånn skikkelig, men blie tatt i første klasse for å tette doen på skolen med grus, med vennen nevnt i denne hendelsen.
Jeg tror og at konsekvenser er noe barn burde lære tidligere enn de fleste gir dem i dag.

Og dessuten må jeg jo le litt når alle bare antar at ungen min er gutt... Er det virkelig bare gutter som gjør slik ramp?
Verken bekrefter eller avkrefter at ungen min er gutt eller jente, bare nevner at det var veldig rtig å se hvr enige dere var på kjønnet uten at det var nevnt.

(mann 33 år fra Oslo) to. 16 feb. 21:33 Privat melding

Jeg er uten tvil overbevist om at h*n er han :P

Skjult ID med pseudonym eeeh to. 16 feb. 21:47

Hvorfor skal du lære ungen din god moral ved å selv lyve for han?

Å si at wiien er solgt, mens den er gjemt? Og så late som det er en ny når det er den samme? Barn kan fort kjenne igjen en liten ripe. Og dermed sitter du igjen som en løgner når hele ditt mål var å gjøre ham (unnskyld;) ungen til et moralsk vesen.

Skjult ID med pseudonym Veteran to. 16 feb. 21:55

Jævelskap må få konsekvenser! Snillisme fører til mer jævelskap. Som ventet mange ekspertkommentarer fra folk uten bakkekontakt. Du har svaret selv TS, bare husk på å gi pjokken en skikkelig forklaring og begrunnelse!:-)

Skjult ID med pseudonym TryAngel to. 16 feb. 22:03

Ungen min forstod konsekvensene...

Og ja, jeg er klar over dobbelmoralen min. Grunn til jeg ikke selger den i virkelighete, er at det var en gave til bursdagen. Fra min mor.
JJeg ville aldri blitt tilgitt å selge den. Så forklarer heller for mor hvorfor late som den er solgt, enn å virkelig selge. Men nå er den såppass ny, at den ikke har rukket å få riper el noe enda...

Jeg vet det ikke er like lett å gjøre det rette hele tiden, man prøver. Og skulle ungen min finne ut jeg bare gjemte den, vil jeg fortelle hvorfor og forklare det på så enkel måte som mulig hvorfor jeg gjorde det.
Man skal tross alt stå for handlingene.

Skjult ID med pseudonym marini to. 16 feb. 23:15

Dette var et vanskelig spørsmål, og jeg har lest alle svarene fordi dette temaet interesserte meg. Jeg har ikke noe svar og ingen fasit, det er vel TS som kjenner sitt barn best. Jeg ville personlig aldri ha vært så streng mot mine barn, men de har ikke gjort så mange rampestreker heller. Selv om begge har vært involvert i noen få episoder der de har gjort ting de ikke burde ha gjort, men barn er barn, og de gjør feil, og det er gjennom sine feil de lærer og erfarer. Min yngste kastet stein på en sykkel i barnehagen en gang, i samarbeid med en annen gutt, slik at refleksen sprakk, og han ble tatt. Vi snakket lenge om det, og om hvor lei seg gutten ble, da han så at den nye fine sykkelen hans hadde fått ødelagt refleks og bulker. Sønnen min skammet seg dypt ! Han gråt og var veldig veldig lei seg, det plaget han lenge.Han sa selv at han ikke ville være "slem". (Jeg sa da at han ikek var slem, men at det han gjorde var slemt).

Barnehagen formidlet at foreldrene til gutten ikke ville kreve erstatning. De hadde forutsett at den ville bli ødelagt og rådet sin sønn til å ikke ta med seg den nye sykkelen i barnehagen overhodet. Barnehagen ordnet et møte mellom gutten og min sønn der min sønn ba ydmykt om unnskyldning og lovet å ikke ødelegge noe som tilhørte andre mer. Han har fremdeles holdt det løftet og i dag er han snart 10 år,og den gang var han 5. . Jeg synes for det første at barnehagen reagerte raskt og proffesjonelt, med informasjon hjem og møte mellom barna. Jeg tror også at samtalen jeg hadde med gutten min etterpå var tilstrekkelig for at han skulle forstå hva han hadde gjort, og hvordan han gjennom sine handlinger hadde gjort en annen gutt dypt ulykkelig. Og siden min sønn ikke hadde ny fin sykkel, forsto han godt hva denne gutten følte da han oppdaget at noen hadde kastet sten på den og knust refleksen hans.

Jeg synes det er viktigere å ta utgangspunkt i barnets læringsevner enn å diskutere konsekvenser eller ikke. Noen barn trenger hardere konsekvenser enn andre for å lære av sine feil. Utgangspunktet bør være læring, og hvis læring ikke skjer, først da er det hensiktsmessig å vurdere eventuelle konsekvenser eller "straff" eller "inndragning av goder". Alle disse tre metodene bør brukes med forsiktighet og kløkt. Man skal ikke kimse med maktmidler overfor mennesker, verken små eller store.

Skjult ID med pseudonym The One to. 16 feb. 23:21

@Try Angel

Du har gjort en god jobb. Det viktige er ikke hvilken straff han får, men at han skjønner at det er galt det han har gjort og at det får konsekvenser.

By the way. Det er ganske opplagt at det er en gutt siden det var en venn som var med på det og ikke ei venninne ;-)

Skjult ID med pseudonym Jente to. 16 feb. 23:42

Synes straffen høres greit ut. Ungen din lærer konsekvensen av å ødelegge andres ting og ikke minst verdien av penger. Bøker er jo faktisk veldig dyrt, og jeg tror ikke de fleste barn forstår hvor mye jobb som ligger bak pengene vi har til å kjøpe oss ting. Når barnet har gjort opp kan det med god samvittighet vite at h*n selv har gjort opp for seg.

Skjult ID med pseudonym fjott to. 16 feb. 23:50

Snakk med han. Få han til å innse alvoret - såpass at han får dårlig samvittighet. Da tenker han seg nok om neste gang..

(kvinne 32 år fra Buskerud) to. 16 feb. 23:56 Privat melding

har egentlig ingenting å bidra med her da jeg ikke har barn og heller aldri drevet noen oppdragelse, men jeg vil alikevel berømme TS for håndteringen. Hun KUNNE ha fjernet wiiën og sagt at kid'n fikk den tilbake når penger var opptjent, men istedet forklarte hun hvorfor og hvordan, la en plan og lærte jaggu ungen litt budsjett også, Veldig bra :)

Skjult ID med pseudonym marini fr. 17 feb. 00:06

Det er NETTOPP det som er problemet Jente, barnet har hverken erfaring eller kunnskaper nok til å forstå konsekvensene av sine handlinger når h*n er 8 år. Barnet ga sannsynligvis etter for en impuls som omhandlet en lyst til å helle noe i andres hyller. H*n visste det var galt, men det var spennende, og hadde ikke livserfaring nok til å forstå konsekvensene av sine handlinger. Barnet tenkte imidlertid høyst sannsynlig ikke på at bøkene ble ødelagt, og at de måtte erstattes (var det virkelig nødvendig etter å ha helt litt melk i skuffen?). Barnet er heller ikke i en posisjon der h*n har lært hvordan man kan måle ting i penger. Hvis barnet ikke er spesielt "rampete" ville jeg ha åpnet for muligheten til å la han lære før jeg straffet han.

Jeg jobber som lærer selv, og kan med hånden på hjertet si følgende; De mest rampete guttene kommer fra hjem der de blir hardt straffet, spesielt i de hjem der fysisk avstraffelse er vanlig, men også der straff er en metodisk oppdragelsesmetode. Spørsmålet er derfor: Hjelper straff på endring av adferd? Forskere sier at det IKKE hjelper, hverken på voksne eller barn. Veiledning, støtte, positiv forsterkning derimot......

TS: Jeg tar IKKE avstand fra måten du tenker på, for jeg kjenner ikke ditt barn. Det kan godt tenkes at du har gjort nøyaktig det som skal til for at DITT barn skal lære.....

(mann 55 år fra Oslo) fr. 17 feb. 00:17 Privat melding

Oppsummering.
1. Det er helt klart galt av disse barna å helle melk i skuffene. Og de bør få en reaksjon tilpasset sin alders modenhetsnivå. Plikt til å betale full erstatning er feil nivå for en 8-åring etter norsk erstatningsrett.
2. Skolen vet at melkedrikking uten tilsyn med jevne mellomrom medfører søl, og at dette sølet vil medføre skade.
3. Skolen er derfor nærmest til å ha rutiner og tilsyn så skade og søl ikke skjer.
4. Når skolen ikke har slike rutiner må skolen ta store deler av regningen ved omkostninger ved manglende tilsyn. Det er en ren kost / nytte - vurdering.
5. Det er elendig pedagogikk å få gjerningspersonene til å melde seg i en stor forsamling. De skal tas til side og så snakkes rolig til.
6. Skolen kan ikke endre norsk erstatningsrett ved hjelp av et reglement.

Skjult ID med pseudonym Guybrush fr. 17 feb. 00:25

Personlig reagerer jeg mer på evt grunnen til hvorfor akkurat disse elevene ble plukket ut for å få helt melk i sakene sine. Er det noe jeg personlig kommer til å slå veldig hardt ned på når det gjelder min egen sønn er det evt tilfeller hvor han utfører det jeg annser som mobbing av andre barn. Noe slikt vil jeg aldri akseptere.

HaraldBK: så du er en av de som mener at skolen skal være en oppdragelsesanstalt og at foreldrene ikke skal måtte ta ansvar for noe som helst barna deres foretar seg? Hvordan har nå egentlig dette prosjektet gått de siste 20-30 åra med såkalt "fri oppdragelse"?

Husarrest og lekselesning synes jeg virker som en passende måte å lære å ta ansvar for egne handlinger. Samt sette seg ned og være sikker på at barnet forstår konsekvensen av det han/hun har gjort. Og hvordan ungen selv ville oppfattet det om dennes ting hadde blitt ødelagt av at noen helte melk på de med viten og vilje.

Skjult ID med pseudonym Jente fr. 17 feb. 07:19

Marini: Det er jo nettopp denne erfaringen barnet får nå. Det blir jo ikke straffet, men må gjøre opp for sine egne handlinger. Hadde barnet tegnet ned en vegg ville straffen vært å vaske rein veggen, de har gått av å lære at de selv må rydde opp i de feilene de har gjort.

Skjult ID med pseudonym Jente fr. 17 feb. 07:21

Synes forresten TS virker som en flink og ansvarlig mor og høres ut som hun har en kvikk og oppegående 8 åring.

Skjult ID med pseudonym marini fr. 17 feb. 08:50

Akkurat, å vaske hyllene h*n hadde helt melk i ville vært en passende konsekvens, samt en grundig forklaring av hvordan melk delegger papir. Barnet burde også be de involverte barna om unnskyldning, for de ble sikkert lei seg over at noen ødela tingene som lå i deres "private" hylle. Da snakker man om konsekvens og ikke straff.

Det kan imidlertid kalles straff når barnet får beskjed om at wii'en h*ns skal sleges, siden h*n må betale for bøkene (bøker er kjempedyrt, hvis 3--4 bøker er ødelagt snakker vi om 1000 kr. hvordan en 8-åring skal tjene tilbake disse pengene gjennnom husarbeid skjønner ikke jeg).

Hvis barnet ikke har gjort lignende ting før synes jeg at det å inndra Wii'en er en streng straff for første gang forteelse, tatt barnets alder i betraktning. Hadde barnet vært 10-12 år hadde jeg imidlertid tenkt annerledes,siden så store barn i større grad kan forstå rekkeviddene og de direkte konsekvensene av sine handlinger.

(mann 55 år fra Oslo) fr. 17 feb. 08:58 Privat melding

@Guybrush
Nei, jeg mener ikke at foreldrene er uten ansvar for å oppdra barna sine. Men jeg har sett nok av tilfeller hvor barn tilpasser sin oppførsel etter de grensene som gjelder der de er. De kan være engler hjemme, men på en grenseløs skole oppfører de seg grenseløst. Og dette helt uavhengig av foreldrenes oppdragelsesmetoder hjemme.
Men jeg mener faktisk at måten skolen setter grenser betyr noe for hvordan elevene oppfører seg på skolen. Og som aktiv i driftsstyre, FAU, korps etc gjennom 3 barns oppvekst vet jeg litt om hvor vanskelig det er for foreldre å komme i dialog med skolen om det som skjer på skolen i hverdagen. Skolen vet alltid best. Greit, men da må den også ta ansvar selv.

Skjult ID med pseudonym TryAngel fr. 17 feb. 09:04

Jeg forstår at du syntes jeg er streng, @marini. Og det syntes jeg du skal få lov til å syntes, akkurat som jeg syntes altfor mange foreldre i dag er altfor snille med barna sine og pakker dem i vatt. Jeg mener barna blir gjort en bjørnetjeneste, og ser virkelig ikke noe galt i at de lærer konsekvenser. En 8 åring er normalt sett mye klokere og innsiktsfull enn de fleste voksne i dag vill tillate seg å tro.
Og jeg kan trøste deg med at akkurat min 8 åring ligger for det meste intelektuellt i nivå med en 10/11 åring (ut fra de profosjonelles erfaring), så da er vi plutselig enig med konsekvens handlingen likevel. :-)

Vil og minne på at erstatningen blir fordelt på begge barna som gjorde skadene. Og å tro at et barn på 8 år ikke vet/forstår at ting vil bli ødelagt når det ligger bløtt? Jeg er sikkert veldig frekk som sier det, med da er man naiv nok til å bli lurt av barna. 8 åringer har gått på skole i 2/3 år. De har allerede sølt nok hjemme til å vite at ting blir ødelgt liggende i bløtt. De har begynt med naturfag og sikkert lært det samme der.
Når der gjelder barna som fikk bøkene skadet, kommer 8 åringen min til å unnskylde seg for dem førstkommende skoledag (over helgen) på skolen, noe jeg vet ungen min vil gjøre.
Jeg har ikke fått vite hvilke barn dette gjelder, fra verken lærer eller barna som gjorde udåden. Så derfor regner jeg mer med valg av barn var tilfeldig for de var nærmest melk og ved siden av hverandre.

Jeg takker igjen for alle gode råd til alle, men jeg er ganske sikker nå på at min beslutning var riktig i.f.t mitt barn...

(mann 55 år fra Oslo) fr. 17 feb. 09:37 Privat melding

@TryAngel.
All ære til deg for måten du tar tak i dette. Jeg er ikke i tvil om at du tar din oppdragergjerning alvorlig, og at din 8-åring vil vokse opp til gagns menneske.
Men jeg håper skolen bli kjørt litt for måten den har sviktet sitt tilsynsansvar. Jeg ville ikke vært fornøyd med denne skolen hvis jeg var forelder der.

(kvinne 45 år fra Akershus) fr. 17 feb. 10:02 Privat melding

@ HaraldBK.... Elevene er mennesker i utvikling, ikke fanger som som sitter på sikkerhetsanstalt. Og ja, skolen vet best hvordan skole skal være, noe som bør være klart. Det finnes gode og dårlige representanter, men det finnes det da i alle yrker. Det er sjelden at brukergrupper, her foreldre, som får være med på å gi så mye innspill i hvordan en profesjon skal gjøre jobben sin.
Jeg vil ikke si at trådstarter her er en dårlig mor og dårlig oppdrager fordi barnet hennes i en impuls gjorde noe galt. Man kan sette ting på spissen og si at foreldreansvaret ligger i å oppdra sine barn slik at de vet forskjell på rett og galt før de kommer til skolen, slik at skolen får konsentrere seg om sin pedagogiske oppgave. Men det er ikke det som er saken her. Saken viser en tilstedeværende mor som tar oppdragerrollen sin på alvor og en skole som også bryr seg om barna det her gjelder ved å samarbeide med foreldrene på denne måten. Tenk om skolen hadde tatt dette helt på egen kappa, tørket av bøkene med fuktig klut og lagt dem til tørk eller bare kjøpt nye, og ikke latt foreldrene få komme på banen og fått gitt konsekvens i det hele tatt. Hva hadde barna lært da?

Skjult ID med pseudonym useriøs fr. 17 feb. 10:12

jeg ble slått når jeg var liten av både far og lærere når jeg var "rampete", så det å ta fra ungen wii'en er en fin måte å vise ungen at det finnes konsekvenser til handlinger.

selvfølgelig så må konsekvensen stå i forhold til handlingen, og da syntes jeg wii er fint.

(mann 55 år fra Oslo) fr. 17 feb. 10:13 Privat melding

@er-du-der
Dette skjedde i SFO-tiden. Ikke akkurat den tiden hvor skolen har fokus på sin pedagogiske gjerning.

Det er ellers mulig jeg feiltolker, men jeg ser en skole som er så opptatt av å fokusere på at foreldrene er oppdragerne at de fraskriver seg et delansvar. Det er derfor jeg snakker om grenseløshet fra skolens side. Tross alt er det ikek mulig for foreldrene å gpå inn på skolens område og sette sine egne grenser der. Altså må skolen sette sine grenser, og kommunisere dem klart. Dette er faktisk også en del av den pedagogiske rollen skolen har.

Og for å gjenta meg selv, jeg mener TS gjør sin del av oppdragerjobben riktig.

(kvinne 45 år fra Akershus) fr. 17 feb. 11:45 Privat melding

@HaraldBK.....kan hende du har rett i at det var i SFO tiden, men jeg oppfattet det ikke slik

(mann 55 år fra Oslo) fr. 17 feb. 11:59 Privat melding

Det står i startinnlegget at det var SFO som hadde fortalt rektor et de aktuelle barna hadde vært i klasserommet. Så det er derfor jeg har tolket det til å ha skjedd i SFO-tiden.

(mann 44 år fra Møre og Romsdal) fr. 17 feb. 13:14 Privat melding

Har tre barn selv, 14,15&17, så har vært gjennom dette en del ganger, og alt jeg har å si er;

Regner med at ungen din har fått en normal folkeoppdragelse og visste veldig godt at det hun gjorde var feil. Unger er unger og i gruppe så skal alltid noen tøffe seg for andre osv. Dette har med å få posisjon i flokken og gjøre.

Melk i ei skuff hadde for min del vært null grunn til avstraffelse.Tilsnakk hadde vært mer enn nok. Kanskje en bilvask utvendig om noe! :)
Tenk slik; Straffer du alt for hardt noe slikt, hvor skal du da ta det hvis ungen gjør noe VIRKELIG galt? Si.. om han/hun slår noen i hodet med en stein.. Hva da?

Nei, vit når straff er på sin plass og også vit å gradere straffen ut fra hvor alvorlig den er.

I vote for FREEEEDOM!!! :D

Skjult ID med pseudonym eeeh fr. 17 feb. 13:40

Da er vi uenige, Kickapoo!

Å "spare" straff til virkelige kriser synes jeg er en rar vei å gå. Tror sjansen for at en unge aldri noen gang vil slå med steiner er større hvis vi viser at vi reagerer og bryr oss og at barn tidlig forstår at handlinger får konsekvenser.

Å si at å ikke ha respekt for andres eiendom (skolebøker som er ødelagt) ikke er så farlig, for det finnes mye som er verre, synes jeg også er rart. Men så klart, har man barn som gjør mye galt, kan man ikke henge seg opp i alt.

Men for å unngå å komme dit, tror jeg det er uklokt å trekke på skuldrene av slike hendelser...

Ps til TS! Fint at du ser dobbeltmoralen. Synes du har mye fine tanker rundt dette. Men tror jeg fortsatt ville holdt egen sti ren i forhold til å snakke sant og sagt at du konfiskerte den fram til du mener saken er over.

Skjult ID med pseudonym eeeh fr. 17 feb. 13:42

PS. Har barn på 8 år jeg også, så det er lett å sette seg inn i din situasjon! :-)

Skjult ID fr. 17 feb. 14:21

Å selge Wii'en som barnet hadde fått i presang fra bestemor synes jeg er alt for drastisk!

Skjult ID med pseudonym marini fr. 17 feb. 15:07

TS

Det vi egentlig diskuterer her, kjernen i de ulike synspunktene ligger i hva slags menneskesyn vi har. Jeg mener at barn fint kan lære uten straff, mens mange mener at barn ikke lærer hvis ikke de vet at de blir straffet for det. Som du skriver i hovedinnlegget:

"Poenget for meg med konsekvensen er at ungen min ikke skal vurdere å noen sinne gjøre noe slikt igjen."

Du mener altså at barnet ditt sannsynligvis vil gjøre hærverk på andres eiendom igjen, dersom han tror han kommer ustraffet fra det.

Jeg mener at de aller fleste barn lærer av sine feil dersom de får reflektert over det gale de har gjort, og oppriktig angrer. Det med anger kan bli trigget når de plutselig ser saken fra "offerets" side. Det er oppdragernes oppgave å få barnet til å forstå hva han eller hun har gjort galt, og hvordan det de gjorde gikk ut over andre mennesker eller andres eiendom. Hvis oppdrageren ikke klarer å få barnet til å lære uten å straffe det, bør oppdrageren tenke litt over hvorfor. Er for eksempel barnet empatisk? Hvis barnet ikke er empatisk, hvorfor er det slik?

Hvis barnet velger å ikke gjøre en "rampestrek" av frykt for å få straff og ikke gjennom en moralsk avveining, hva velger barnet å gjøre dersom det er lite sannsynlig han eller hun blir oppdaget? Hva er det som holder barnet tilbake slik at han eller hun avstår fra å gjøre noe galt når straff ikke er sannsynlig?

Som lærer har jeg observert gang på gang at det er de barna som får de strengeste straffene hjemme som som oftest lyver (de vil f.eks ikke innrømme at de har gjort noe galt, akkurat som ditt barn) og som mangler empati.

Skjult ID med pseudonym xxx fr. 17 feb. 23:58

Jeg tror vel at hva konsekvensene skal være må henge sammen med hva som skal til for at barnet skal lære. Hva som skal til er nok forskjellig fra barn til barn. Noen trenger kun tilsnakk, med andre er det kanskje nødvendig med litt sterkere tiltak.

Generelt mener jeg imidlertid at de barn og voksne som er snille på grunn av empati og fordi de har utviklet en sterk rettferdighetsfølelse har nådd lengre enn de som bare frykter konsekvensene. De som bare lærer å frykte konsekvenser vil fortsatt gjøre noe galt så lenge de tror de ikke vil bli tatt for det.

Med et barn som er mottakelig for læring kun ved tilsnakk og som angrer dypt, så mener jeg at det sjelden vil være nødvendig med straff utover det. Tilsnakk fra mor eller far oppleves gjerne som veldig sterkt for et barn, så lenge det ikke brukes i utide. Bruker man tilsnakk eller straff for ofte, så vil barnet utvikle tykkere hud og være mindre mottakelig.

Skjult ID med pseudonym yyy lø. 18 feb. 00:02

Åh...så enig! Som om jeg skulle sagt det selv.

(mann 44 år fra Møre og Romsdal) lø. 18 feb. 12:35 Privat melding

@ehhh
Er ikke snakk om å spare straff, men å gradere straff ut fra alvorlighetsgrad. Ungene må lære seg forskjellen.

Forenklet og selvfølgelig ikke noen mal, men for eksempel;
Er det billige ting som er eller kunne blitt skadet; tilsnakk/liten straff
Er det kostbare ting som er eller kunne blitt skadet; liten straff/straff
Er det dyr eller mennesker som er eller kunne blitt skadet; straff/stor straff

Hvis ungene får samme straff for små forseelser/rampestreker (Som jo barn gjør rett som det er, de er jo barn..) som de gjør når de virkelig har gjort noe galt vil jeg tro og mene at du "knebler" ungen for mye til å utforske, ungen blir livredd for å gjøre noe galt, "Neste gang selger hun sikkert senga mi eller kosebamsen min!".
Litt Steiner skole aktig, I know, men men, poenget er i alle fall at det å selge wii'en (Går ut fra ungen er glad i denne siden du drar opp en gave til ungen din som ett eksempel på ting du vil selge) for eksempel for noe så uskyldig som å ødelegge noen bøker blir helt feil.

Men blir vanskelig å finne en fasit på dette, folk oppdrar ungene sine ulikt og det som fungerte for mine unger fungerer langt fra sikkert for andre sine. Men generellt så mener jeg man bør ha oppdradd ungene sine slik at tilsnakk holder.