Alle innlegg Sukkerforum

"Sliten" av dating

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Saturn sø. 19 feb. 17:00

Jeg har datet ganske mye det siste året, i hvertfall i min målestokk. Har ikke blitt så mye mer enn noen måneder med dating med noen av disse, og med unntak av en, fikk jeg aldri steke følelser. Men alle har stort sett vært veldig fine gutter, som jeg har satt stor pris på å bli kjent med. Jeg har i ettertid ikke hatt mer kontakt med noen, og det synes jeg er er litt trist egentlig. Mennesker som kommer inn i livet mitt for så å forsvinne helt.. Jeg kjenner meg litt sliten nå, av å date og gi av meg selv. For meg er det nemlig viktig å by på meg selv og jeg kjenner at det tapper meg for energi når jeg aldri finner noen det klaffer med. Er det andre som også blir mentalt sliten av mye dating?

Man kan jo si at jeg kanskje bør ta en pause. Men greia er jo at jeg virkelig ønsker meg en kjæreste og livspartner, så tør liksom ikke helt å la være heller..

Skjult ID med pseudonym OMG sø. 19 feb. 17:04

Jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver, men jeg mener oppriktig at man bare må stå på videre.

Jeg har selv tatt et hvileskjær pga ny jobb og lite romantikkfremkallende årstid, men håper å komme opp på hesten igjen.

Dating er slitsomt, jeg blir sjeldent avvist. Men det har heller ikke blitt noe mer enn en periode med hyggelig møter før interessen hos en av partene har begynt å dale.

Det er nok allikevel en dårlig ide og droppe datingen helt, med mindre man ønsker å være singel.

Skjult ID med pseudonym banditten sø. 19 feb. 17:04

Hvor meget af "skylden" bærer du selv, for at der ikke fortsat er kontakt imellem jer? Man skal være to til tango jo.
Kan ikke sige mig enig i det med at blive slidt af for meget dating i og med jeg endnu ikke har fundet så meget som en enkelt herinde at snakke reelt med. Men jeg føler for dig :)

Skjult ID med pseudonym Saturn sø. 19 feb. 17:10

Banditten - jeg blir lett "glad" i mennesker jeg møter og blir kjent med. Og selv om det ikke funker på det romantiske planet, så har jeg ofte et oppriktig ønske om å være venner med de jeg har datet. Mulig jeg har det slik fordi jeg synes det er trist at fine mennesker bare forsvinner ut av livet mitt..

Skjult ID med pseudonym barestine sø. 19 feb. 17:10

Er i samme båt selv Saturn, så jeg skjønner deg så inderlig godt. Stå på! En vakker dag finner vi han vi leter etter:)

Skjult ID med pseudonym marini sø. 19 feb. 17:11

Går du inn i et forhold uten å egentlig ha følelser, men håper at de skal utvikle seg etterhvert?

Skjult ID med pseudonym Saturn sø. 19 feb. 17:16

Marini - ikke snakk om forhold, men dating. Uttrykte meg kanskje litt uklart- har vært alt fra kun et møte, til 4-5 dater, til noe som kunne minne om et forhold og varte i noen måneder. Den siste var han jeg hadde følelser for. De andre ble avsluttet når jeg kjente at det ikke kjentes riktig ut, men som sagt - blir på et nivå glad i disse menneskene også, og det tar energi og bli jent med så mange mennesker og ha "ingenting" igjen for det..

(mann 36 år fra Østfold) sø. 19 feb. 17:17 Privat melding

Ikke ha det travelt, og ikke driv å sjongler med flere på en gang... Det er vel et greit utgangspunkt ihvertfall. Man blir litt "miljøskadd" av å holde på slik.

(kvinne 35 år fra Buskerud) sø. 19 feb. 17:31 Privat melding

Ta deg en pause.

Skjult ID med pseudonym neptun sø. 19 feb. 17:38

@TS
Hvor mye av dette grunner i din egen holdning til dem?

(kvinne 49 år fra Oslo) sø. 19 feb. 17:40 Privat melding

Kjenner meg godt igjen i det du skriver, syns også man skal tørre gi litt av seg selv for å bli kjent, men opplever at mange kan være ganske reserverte dessverre. Da blir det vanskelig finne ut om man kan ha en god match også. Er lurt med litt pauser, gjøre noe gøy som gir tilbake litt energi ja tror jeg. Lykke til, ikke gi opp! :-D

Skjult ID med pseudonym Saturn sø. 19 feb. 17:46

neptun - skjønner ikke hva du mener, kan du utdype?

Jeg møter jo disse mennene fordi jeg har et oppriktig ønske om at det kan bli noe bra, så jeg har en positiv innstilling og byr av meg selv. At ikke følelsene kommer, er ingens feil, eller - jeg har nok vanskligere enn mange andre for å falle. Kanskje jeg gir opp for raskt. Jeg vet ikke. Men kjenner at jeg sliter mer med å ha nettopp denne positive innstillingen nå. Skriver litt med en nå, og han har lyst å treffes, men kjenner meg bare likegyldig til det - kommer jo ikke til å funke likevel..

Skjult ID med pseudonym Powpowgutt sø. 19 feb. 18:11

Du får gi mindre av deg selv. Holde igjen litt til du skjønner at det faktisk er på vei et sted du liker. :P

Skjult ID med pseudonym anneanne sø. 19 feb. 18:12

Saturn..kjenner meg meget godt igjen...

Skjult ID med pseudonym neptun sø. 19 feb. 18:18

@Saturn
Jeg mener, har du på forhånd "definert" daten, altså hvordan den skal ende for å være vellykket?

Skjult ID med pseudonym Paraply sø. 19 feb. 18:25

Sliten av dating høres mye kjekkere ut enn sliten av jobb. Jeg melder meg på. Bring it on!

Skjult ID med pseudonym Saturn sø. 19 feb. 18:27

Neptun - nei, har ikke definert den på forhånd. Men går med et åpent sinn og den innstillingen at det skal bli et hyggelig møte, uansett om det er noe mer der eller ikke. Selvfølgelig er det noen jeg har større forventinger til enn andre, basert på profil og kommunikasjon i forkant. Jeg tenker ikke at "dette må funke", og ser det ikke som et nederlag at det ikke funker. Men mener at når man går på en date, så må man gi av seg selv. Holder man for mye tilbake, viser man jo egentlig ikke hvem man er heller, og hva er vitsen da..