Alle innlegg Sukkerforum

Hva kan du renonsere på?

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Lilla sø. 13 april 14:51

Vi vet alle at samliv innebærer og gi og motta, og noen ganger være villig til å ofre. Hva er du villig til å ofre på samlivets "alter"?

Skjult ID med pseudonym Lilla sø. 13 april 15:46

Det var ille å høre, og fint at du har det bra nå, men betyr dette at du ikke er villig til å gi / ofre noe for å få et forhold til å fungere?

Skjult ID med pseudonym siv sø. 13 april 15:48

Tja til nøfkan han få være sjef over fjernkontrollen to timer hver onsdag

Skjult ID med pseudonym hmmm sø. 13 april 16:17

nå er du jammen raus siv
gjelder det virkelig hver onsdag?

Skjult ID med pseudonym Glimt sø. 13 april 16:19

Jeg kan la han ta all stryking og vindusvask, det er stort å gi slipp på det (flirer)

Skjult ID med pseudonym Dame sø. 13 april 16:45

Ofrer ingenting. Dersom det er en person som jeg har så sterke følelser for at et samliv er aktuelt (og det skal noe til), vil ikke noe føles som et offer.

Men - selvfølgelig, her er det voksen oppførsel - dvs normal hensynstagen - som gjelder for begge parter!

Skjult ID med pseudonym gutt sø. 13 april 17:30

Selv om det ikke var særlig mange svar her så stemmer dessverre disse med inntrykket man sitter igjen med etter å ha hatt kontakt med en del hunkjønn i det flotte landet vårt... Gratulerer!

Skjult ID med pseudonym Glimt sø. 13 april 17:33

Oj da gutt, humor i de fleste innlegg her og ofre er vel et sterkt ord. Jeg ville ikke likt at noen ofret seg for meg, men det er en selvfølgelighet at tilpasning og kommunikasjon må til i et frohold. Hva ville du ofret da?

Skjult ID med pseudonym Dingo sø. 13 april 17:35

Jeg har inntrykk av at en del begynner å ofre med en gang, uten å i det hele tatt reflektere på om man kanskje burde lete videre.

Ideen om at man må ofre noe for å kunne være i et samliv kjøper jeg rett og slett ikke.

Hvis jeg kommer i en situasjon der det føles som en absolutt nødvendighet å ofre noe for å fortsette, så forblir jeg heller single gitt - da er jeg sansynligvis på ville veier uansett.

Skjult ID med pseudonym femme sø. 13 april 18:57

Dingo, du har et poeng, jeg ser jo noen av dem, men det må jo være fordi de føler at sjansen er liten for å finne noe som matcher, og er møkk lei av singletilværelsen? Selv om det ikke ville vært meg som dro til Sydpolen for en mann.

Men Dingo, noen ganger kan man ikke alltid få viljen sin 100% heller. Et forhold er jo komromisser, feks ved valg av bosted og den ene har unger. Det blir jo individuelt/fra sak til sak, men jeg har to ganger syntes at å flytte fra Norge var for stort offer, men avhengig av hvor han bor, vil jo jeg som ikke har barn og derfor ikke er bundet, være beredt på å ofre mitt førstevalg hvis han er bundet til en gitt skolekrets eller kommune pga samvær med barna.

Et offer jeg ikke vil gjøre i min alder (midten av 30årene), er å si farvel til muligheten til å prøve å få barn. Man vet jo ikke om man kan få før man ahr fått, men jeg vil ikke kunne leve med at han har fått de han ville ha og ikke er villig til å prøve å få med meg. Da vil jeg heller lete etter en som vil det samme.

(kvinne 29 år fra Akershus) sø. 13 april 19:09 Privat melding

Jeg var i ett forhold som ble til ett samboerforhold, hvor jeg ga opp litt for mye vel å merke
for at forholdet skulle fungere.
Jeg flyttet fra alt mitt, droppet venner fordi han ikke likte kammeratene mine(dumt av meg), skole og flyttet
nedover til han hvor jeg ikke kjente noen andre.
Fikk jobb der og bodde med han i nærmere 2.5 år. I løpet av den tiden ga han opp så mye som kanskje 2 timer i uka, som han satte av til meg... (tok meg 3 år å skjønne det)
Når vi bestemte at vi ville kjøpe tomt sammen og ta ett skritt videre, nektet han å flytte mer enn 10 min fra moren sin og det var da opp til meg om jeg ville flytte med han nærmere (oppå) familien hans eller om han skulle flytte og bygge alene... Han bodde da allerede 5 min unna henne og jeg da 45 min - 1t unna familien min. Før vi flyttet inn i leilighet sammen bodde vi hos moren hans i ca 1 år. Rart jeg ikke så faretegnene flikre foran øynene på meg før =P

Så når det kommer til å ofre ting for ett forhold fant jeg ut at det dummeste jeg har gjort, var å ofre meg selv. Men ja, noen ofre må man gjøre, bare ikke fullt ut så drastiske har jeg lært ;) Så kompromisser er en fin ting =) Men skal jeg flytte igjen, skal han gi meg noe tilbake så det er verdt det =D

Skjult ID med pseudonym Lilleulv sø. 13 april 20:10

Det er naivt å tro at man ikke må ofre noe for å få et forhold til å fungere over tid. Det er mange som fungerer greit i et forhold, så lenge man ikke blir satt på prøve. Alt er fint helt til de må ofre noe. Og da glipper det. Trist!

Samtidig er det viktig å ikke gjøre så store offer at bitterheten tvinger seg fram i etterkant.

Skjult ID med pseudonym Smily:o) sø. 13 april 20:13

jeg vil ofre min tid på sukker ... hahhahahahhaha ;oP

Skjult ID med pseudonym The Rock sø. 13 april 22:15

ha ha ha, Smily:o), den var god :)