Så har det da skjedd igjen. Jeg blir kjent med ei, har rimelig god "kontroll", blir godt kjent med henne og visa versa, møtes på en date, så to, overnattingsbesøk osv.
Begge er vi klare på at vi er ute etter å bli kjent og bare se hva som skjer. Merker etterhvert at hun gløtter mer og mer på meg, tar initativ til å holde hender når vi er ute i byen, spurte hvorfor jeg ikke kyssa henne på fest hos venner hos meg, gir stadig mer utrykk for at hun savner meg og missliker mer og mer å måtte reise bort (vi bor dessverre ikke i samme by). Lar meg selv ledes ned denne veien og føler på det og tenker - jo jeg liker det faktisk. Føles ikke tvunget, føles ikke merkelig, føles ikke som "bedre enn ingenting".
Så plutselig endrer måten hun korrensponderer totalt på bare en dag. Ingen flere "savner deg", ingen flere "når kan du komme hit?" og hint om hva som skal skje neste gang vi møtes. Og DA føles det ut som man mister alt av kontroll, tanker som var rolige og ryddige spretter rundt i hodet hele dagen, magefølelsen er urolig og man sitter der som et stor spørsmålstegn. "Redd for å såre noen", "kanskje ikke klar" og selvsagt det at man ikke bor på samme sted.
Irriterer meg - føles som å bli lurt ut på tynn is selv om man ikke har lyst - for deretter å brase rett gjennom og bli klissvåt. Jeg som følte jeg hadde så god kontroll på alt :) Huff - det er vel noe i det at man vil ha det man ikke kan få? Jaja, det var iallefall en flott jente og en flott tid vi delte.