Alle innlegg Sukkerforum

Hva tenker dere om dette?

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym JSSJ ti. 28 feb. 14:34

Blandt alle disse tulle og fjase trådene, vil jeg veldig gjerne høre om deres tanker rundt det å ha mistet mannen/konen sin.

Selv mistet jeg mannen min og mine barn sin far for noen år siden.

Uten at jeg skal utbrodere livet mitt for mye vil jeg veldig gjerne dele noen av mine erfaringer og samtidig høre hva noen av dere tenker.

Jeg har forsiktig beveget meg ut på "singe markedet" det siste året, men merker at det er mange som synes det er fryktelig skummelt å date/involvere seg med ei som har blitt alene av den årsaken som jeg har.
Det kan være kommentarer som
-det er mye lettere å forholde seg til ei som har gått ifra mannen sin enn ei som faktisk har mistet den hun elsket
-det blir vanskelig å ta plassen til/leve opp til den som er borte etz...

Da er jo min umiddelbare tanke at ja, jeg har mistet en jeg elsket og mine barn sin pappa. Vi savner ham, snakker om han og han vil alltid være en del av oss. Men det er ikke dermed sakt at det ikke er plass for andre å komme inn i livet våres. Den som er borte kommer dessverre aldri igjen og vi som sitter igjen må jo på et tidspunkt begynne å leve igjen og unne oss å ha det godt.Ei heller vil jeg noen gang sammenligne noen "ny" med han som er borte, for alle er forskjellige både på godt og vondt. Jeg vil heller ikke at noen skal komme inn i livet våres å "ta plassen" til han som er borte, men komme inn i livet våres på samme måte som man ville gjort hvis man ble sammen med ei som er skilt.

Hva kommer dette av tror dere?
Hvorfor er dette så skummelt?
Føler de at de må konkurere med noen som egentlig ikke er der?

Jeg har vel endel tanker om dette selv også, men vil veldig gjerne høre hva dere tenker om det å treffe en "enke/enkemann"

Kunne du datet/involvert deg med en i denne situasjonen? I såfall hvorfor ikke?

Skjult ID med pseudonym Elregn ti. 28 feb. 14:40

Tror personlig at man gjerne er redd for alltid å være nr 2.

Jeg kunne datet en som er i denne situasjonen , såfremt vedkommende har lært seg å leve med tapet av sin forrige ektemann/kjæreste.

Man må gjerne være veldig tydelig på at man er klar for noe nytt.

(kvinne 46 år fra Oslo) ti. 28 feb. 14:42 Privat melding

Ikke bekymre deg om slike utsagn, det vitner om usikkerhet over seg selv fra deres part. Før eller siden kommer der en herremann som ikke lar seg affisere av at du er enke, og det er en slik du vil ha :-) stå på og ta sjansen på å bli såret og avvist.... Premien er så uendelig mye søtere :-)

Sender deg mange gode tanker og ønsker deg lykke til med å slippe kjærligheten inn i hjertet :-)

(mann 55 år fra Oslo) ti. 28 feb. 14:43 Privat melding

Tror ikke jeg vil skille noe særlig på om en eventuell ny kjæreste er enke eller om hun er singel etter samlivsbrudd. Begge deler innebærer jo at man skal gjennom sorgprosesser. Og det er vel kvaliteten på disse som kan gi problemer. Faktisk er det mer anerkjent å definere tapet av ektefelle ved død som grunn til en sorgprosess, enn den sorgen man sliter med når man ser at man må bryte opp fra et lengre ekteskap med barn involvert.

Jeg tror den store forskjellen kan bli i forhold til barna. Mine barn har to foreldre, men hvordan blir forholdet til dine barn? Det er selvfølgelig avhengig av deres alder, men jeg innbiller meg at det kan komme andre forventninger om å gå inn i en stefar-rolle. På godt og vondt.

(kvinne 26 år fra Sør-Trøndelag) ti. 28 feb. 14:46 Privat melding

Hm. Vil først gi deg en stor klem :-)

vanskelig situsjon å sette seg inn i, da jeg er såppas ung at det aldri har vært et tema å involvere seg med noen som har barn fra før (for å fokusere på det). Jeg ville følt at barna hadde følt et nag til meg, som kommer for å "ta pappas plass", selv om det ikke er ditt fokus. Jeg ville nok også følt meg som en "god nummer to", og det er mulig at fokuset på den avdøde hadde føltes litt tyngende. Ikke at jeg mener det ikke burde snakkes om, selvfølgelig skal han minnes og savnes, men tror det hadde vært vanskelig å komme inn i en familie som sørger over noen jeg aldri har møtt, og å prøve å forstå situsjonen samtidig som å prøve å stå i hans plass.

Samtidig så tror jeg nok at dere har mye kjærlighet å gi, og at man får et samhold i en slik situasjon som kan gjøre en sterkere. Hadde jeg møtt en mann og blitt forelska, så hadde jeg ikke latt det stoppe meg, så lenge jeg hadde følt at mannen var klar for å gå videre. Det er jo også en viktig faktor :-)

(kvinne 33 år fra Sogn og Fjordane ) ti. 28 feb. 14:49 Privat melding

Det har du selvsakt rett i Harald og kan tenke med stefar rollen kanskje er noe som skremmer mest.
@ Elregn,
man må være klar for å gå videre ja,
men det er en følelse som bare kommer etterhvert som tiden går.
Tror ikke noen hadde klart å være åpen med mindre dem var klar for det. Det klarte ikke jeg hvertfall..
Fikk jo oppmerksomhet i tiden rett etterpå, men da er man bare ikke åpen for det.

Skjult ID med pseudonym sta ti. 28 feb. 14:53

På en måte blir det nesten lettere når man ikke har en eks som er tilstede og er innvolvert i hverdagen, mens det samtidig nok tar mye større plass ved at han er gått bort og kjærligheten og følelsene vil være der hele tiden.

Nå er heldigvis ikke kjærlighet en begrenset ressurs så sånn sett har du jo ingenting å frykte. Men ja, ville nok vært veldig sikker på at du var en skikkelig god kjærestekandidat for å gått inn i ett forhold vil jeg tro. Dersom man først blir godtatt av deg og barna vil nok enda ett brudd kanskje ( understreker kanskje ) være ett tyngre tap enn "normalt". Men dette kan man jo ikke vite sikkert før man er i den situasjonen. Ville nok gått greit for min del, men helt sikker kan man jo ikke være da.

Skjult ID med pseudonym JSSJ ti. 28 feb. 14:55

Viktig at man skiller mellom sørge og savne...
Etter så lang tid er det ingen i dette huset som sitter dag etter dag og sørger/gråter over at livet er urettferdig.
Her minnes han med gode, hyggelige minner som kommer naturlig.. Som f.eks:
-Husker du pappa pleide å si
-husker du pappa pleide å gjøre.
Men jeg ser ikke at det skal være så mye at det blir en påkjenning for noen.?

Skjult ID med pseudonym JSSJ ti. 28 feb. 14:59

Tusen takk for at dere deler tankene deres rundt det med meg ;)

(mann 55 år fra Oslo) ti. 28 feb. 15:00 Privat melding

Det betyr nok også noe hvor gammel man er. Jeg er i en alder hvor en del kvinner har mistet sine ektefeller. Det er mer mer uvanlig for dine jevnaldrende, når du ennå ikke har passert 30. Og barnas alder spiller en rolle her.

Jeg vet ikke om stefar-rollen er spesielt skremmende. Den kan bare bli annerledes.

Så håper jeg du finner en ny flott mann for deg, og gså en som kan takle stefar-rollen.

(mann 31 år fra Oslo) ti. 28 feb. 15:07 Privat melding

Har vært sammen med en jente som mistet sin kjære, for meg så gikk det veldig greit. Jeg klarte å innse at hun aldri vil klare å se på han som en ex, og det er helt greit for meg. Jeg dro til og med på graven hans og tente lys når jeg var å besøkte henne.

JSSJ, dette er ikke noe du trenger å bekymre deg over, han vil alltid være i ditt hjerte og barnas hjerte, det er veldig akseptabelt :)

Skjult ID ti. 28 feb. 15:13

Hvor lenge har du vært enkekvinne nå?

Skjult ID med pseudonym JSSJ ti. 28 feb. 15:19

Kjenner jeg er litt redd for å bli missforstått her.
Litt av tanken med innlegget var å høre andres tanker om det å møte noen som har blitt alene av andre årsaker enn det at man fktisk har valgt det selv.
Jeg og barna har det veldig godt og jeg har det overhodet ikke travelt med å finne den rette. ;)
Vil bare prøve å forstå de som sitter på den andre siden :)

Her er det ingen sorgens hus. Vi har sørget og grått vår del...lenge.. Gått gjennom mange faser og veit at han ikke kommer tilbake og at han ikke ville ha ønsket at vi/jeg skulle være alene. :)
Etter det store sjokket og den værste sorgen har lagt seg, sitter en igjen med mange gode minner som vi gjerne mimrer om i ny og ne i hverdagen :)

Men ellers er jeg fullstendig istand til å både bli forelsket og elske en mann like høyt som jeg elsket han som er borte :)

Ville bare vite hva dere der ute tenker om temaet.
Hva som er skummelt, hva man frykter etz :)

Takk igjen for fine tilbakemld :)

Skjult ID med pseudonym JSSJ ti. 28 feb. 15:20

Jeg har vært alene i 3 år.

Skjult ID med pseudonym kevin1985 ti. 28 feb. 15:27

*klem til JSSJ*

Skjult ID med pseudonym Herre ti. 28 feb. 15:32

Godt å lese at du har det bra JSSJ. Ville ikke bekymret meg mht å inngå noe forhold til deg foruten alderen din og håper for din del at yngre menn er voksne nok mentalt til å være en god mann for deg og en bra mann for barna dine i fremtiden.

Skjult ID med pseudonym JSSJ ti. 28 feb. 15:50

Som sakt, så var det ikke nødvendigvis meg det var snakk om, men var lettere å bruke min egen situasjon som eksempel :)
Ville bare vite litt mer om hva de på "andre siden" tenkte :)
Va et veldig godt svar Spongebob! :)

Hvor jeg er og hvor jeg har kommet har jeg beskrevet på flere måter lenger oppe:)

Fantastisk kul hatt btw ;)

Skjult ID ti. 28 feb. 15:57

Tror du er i hvertfall klar for noe nytt og inmari offensiv med heftig flørting herinne oi oi ;-)

(kvinne 34 år fra Buskerud) ti. 28 feb. 15:58 Privat melding

Jeg er barn av en enke.
Så jeg vet hva du tenker på.
Min mor brukte lang tid på å finne en som ikke så seg selv som erstatter av plassen, men
som så seg selv som hennes kjæresten hennes og senere stefar til hennes barn.
At fler av oss barna var ganske store, gjorde oss nok mer skeptiske da hun endelig kom hjem med
en. Og Likevel mer lykkelige på hennes vegne.

Mitt synspunkt i dette, er stort sett enkelt.
Er kjærligheten der, er det verdt et forsøk. Enker/ enkemenn kan være mindre "skadeskutte" (i mangel av ord) enn en som har kommet ut av et veldig dårlig forhold.
Man skal jo dele hverandre uansett bakgrunn, uansett ståsted. Jeg tror, og håper, at om jeg skulle vært i den situasjonen at jeg datet en som har mistet sin kjære, at jeg ikke hadde blitt skremt for å ikke være på 1ste plass.
Jeg mener... Barna dine er første plasen uansett. Jeg ville aldri kommet på første.
Men hjertet er heller ikke delt opp i kammre som rommer kun så så mye kjærlighet. Den rommer uendelig kjærlighet så det er alltid plass til fler.
Eneste grunn til jeg kunne skygget banen for en enkemann, hadde vært om han egentlig ikke var klar. Opplevd det en gang, aldri mer. Jeg vet jeg ikke konkurerer med de døde, men å bli sammenliknet med en, til enhver tid, da dropper jeg.

Tror ikke du skal være for usikker på oss på den andre siden JSSJ. Joda, mange umodne, usikre og redde mennesker der. Men minst like mange med sunn folkevett, sunn fornuft og ikke minst kjærlighet til å forstå "det uforståelige".

Dog skjønner ditt spm. Har "unormale" omstendigheter i min fortid en eventuell kjæreste måttet tatt hensyn til. Mange skremmes av det og. Gir en virkelig lyst til å spørre =)

Skjult ID med pseudonym JSSJ ti. 28 feb. 16:05

Hehe som jeg innledet innlegget med: Mye tull og fjas her på forumet :) Veldig mange kjenner til hverandre her og den "heftige flørtingen" stikker nok ikke så dypt som det kanskje ser ut til for utenforstående :)
Vil heller kalle det morsomt fjas med venner :) Hadde jeg hatt genuin interesse ville jeg nok gjort det mye mer privat enn at jeg tuller med Kommode, Kevin, Eikers med flere her inne.. Det som gjør at det er så "trygt" å flørte med dem er jo fordi man veit at de kjenner meg og tar det for det det er.. Nemmlig moro ;)

(mann 45 år fra Akershus) ti. 28 feb. 16:07 Privat melding

Først vil jeg si at det er en fin tråd om ett alvorlig tema du tar opp her JSSJ, og at det er godt det kommer noen slike også inne mellom alle tulle og fjasetrådene :)

Så til saken. Til de som er redd for å bli nr 2 som det nevnes, så må man jo også da tenke på at den som var "nr 1" vil jo i slike tilfeller aldri kunne komme tilbake og ta plassen du har fått nå. Det som evt kanskje noen tenker på, er at siden dere fikk barn før han gikk bort, så vil nok noen da frykte at man aldri får noe særlig med alenetid siden du har barna 100%. Men her vil det jo såklart avhenge av hvilket forhold man har til sin familie forøvrig, og om man evt har venner som trår til og gir deg litt pusterom uten barna også.

Personlig så ble jeg kjent med og betatt av ei for noen år siden som også var enke. Nå ble det ikke noe mellom henne og meg, men det har helt andre årsaker enn at hun var enke. Jeg har også datet alenemødre tidligere, så for meg så spiller det ikke noen rolle hvorfor du er alenemor. Men at du har kommet så langt i prosessen at du er klar for å gi en ny mann en reell sjanse :) Jeg er klar over at din mann alltid vil være hos deg i tankene og minnene.. Men så lenge det ikke går på bekostning av forholdet til en ny mann, så er ikke det noe jeg vil frykte.
Så ja, jeg kunne godt datet deg eller andre i din situasjon JSSJ ;)

Skjult ID med pseudonym JSSJ ti. 28 feb. 16:10

Tusen takk Celienta og BT (kommode)

<3 <3 <3

(kvinne 40 år fra Oslo) ti. 28 feb. 16:12 Privat melding

Spennende tråd for meg, siden jeg er i samme situasjon. Mistet mannen min sommeren 2009, og har nå begynt å date litt igjen...Tror nok det er lettest å treffe karer som har barn fra før, men jeg har chattet med både de med og de uten barn. Selv har jeg to (små) på 5- og 6-år...

Skjult ID med pseudonym JSSJ ti. 28 feb. 16:14

Veit at det er flere av oss Enailien og jeg har snakket med flere..Både kvinner og menn.
Var derfor jeg turte å ta opp denne tråden ...

Klem til deg :)

(mann 45 år fra Akershus) ti. 28 feb. 16:17 Privat melding

Dersom hun også ønsker å ta meg med til graven hans, så ville jeg sagt til "han" at jeg vet det er spesielle grunner til at jeg har fått sjansen til å stå ved hennes side.. Men at jeg lover å ta like godt vare på henne og dine barn evt som det du gjorde..

Skjult ID med pseudonym banditten ti. 28 feb. 16:18

Jeg er personligt ikke komfortabel med at sætte mig i en sådan situation.
Som kevin skrev over, måtte han acceptere at hun aldrig kom til at se ham som en ex og det er ikke acceptabelt for mig.

Uanset hvordan du vender og drejer det så vil sammenligninger dukke op mellem den døde og den nuværende.
Alting ser jo bedre ud når man ser tilbage på det. Det er faktisk urimeligt for hvordan kan man som levende konkurrere mod alle de gode minder en person har med en de har mistet? Og hvis du/i nu tænker at selvfølgelig sammenligner man ikke de to - kan du så garantere at du aldrig nogensinde i resten af dit liv (sammen med personen) aldrig nogensinde bringer en sammenligning på banen med den afdøde? Det er i mine øjne umuligt.

Som de andre siger er der sikkert nogen derude der kan leve med det. Jeg er bare ikke en af dem :)

(kvinne 26 år fra Sør-Trøndelag) ti. 28 feb. 16:30 Privat melding

Hvorfor er banditten på tryne fordi han sier meningen sin? Nysgjerrig.

Skjult ID med pseudonym JSSJ ti. 28 feb. 16:31

Sammenligninger skjer vel om noen er død eller ikke tror jeg ;)

Vi har vel alle hørt:
X`en pleide å gjøre det sånn
X`en pleide å si datt :P

Eller tar jeg feil?

Skjult ID med pseudonym banditten ti. 28 feb. 16:40

@JSSJ - Selvfølgelig sker sammenligninger når det kommer til ekser. Men du må da kunne se at der er en forskel på at snakke om en ekskæreste og så på at man mistede moderen/faderen til børnene pga. ulykke/sygdom.

Med eksen bliver du sammenlignet med et andet levende menneske som kom fra et forhold der bare ikke gik.
Med den afdøde bliver du sammenlignet med en der altid vil blive husket tilbage på med positive tanker og kærlighed fordi vedkommende gik bort for tidligt.

Eller mener du ikke der er en fundamental forskel på disse?

Skjult ID med pseudonym banditten ti. 28 feb. 16:43

@Kommode1 - Det er meget fint at du har overbærenhed nok til at sætte dig selv til side på den måde, men det har jeg ikke.

Hypotetisk, kan damen garantere at hun aldrig foran mig, eller i sine egne tanker sammenligner mig med et rosenrødt glansbillede af hendes afdøde mand og alle deres positive og fantastiske minder sammen - så kan jeg være sammen med en enkekvinde. Men siden det er umuligt vælger jeg hellere at holde mig væk.

Skjult ID med pseudonym JSSJ ti. 28 feb. 16:54

På seg selv kjenner en andre kommode :)

Det har du vist meg mange ganger!

Skjult ID med pseudonym banditten ti. 28 feb. 16:59

@Kommode1 - Det ser ud til at du ikke helt fanger det jeg siger, så jeg simplificerer lidt. Jeg har intet problem i at blive sammenlignet med andre mennesker, jeg har et problem med at skulle sammenlignes med den illusion som skabes af at se tilbage på alle mulige positive minder og ting som blev taget fra dig for tidligt.

Nu er dette emne afdebatteret for mig, jeg har svaret på spørgsmålet så godt som jeg kunne.

(kvinne 40 år fra Oslo) ti. 28 feb. 17:01 Privat melding

For meg er det helt greit om f.eks. Banditten ikke vil ha en som er enke... Da er han tydeligvis ikke rette person for meg, og jeg kan jo ikke forvente at alle er åpne for dette. Slik er vi alle forskellige, og jeg tenker bare "not my loss.."

Jeg er helt åpen med barna mine om at pappa'n deres er død, og vi snakker en god del om han. Selvsagt tenker jeg tilbake på han med hyggelige tanker, men det gjør jeg om andre ekser også... Brudd i forhold er kanskje ikke hyggelige i seg selv, men det går da ann å huske gode stunder man hadde sammen alikevel. Jeg er f.eks. venn med ett par av eksene mine fortsatt, selv om de har "nye" liv med kone og barn nå...

Barna mine er forresten også klare for at "mamma skal få seg ny kjæreste", så den saken er også grei hehe

(mann 35 år fra Østfold) ti. 28 feb. 17:08 Privat melding

For min del ville det ikke vært noe problem og involvere meg med en i denne situasjonen. Det eneste jeg ville følt litt kleint i begynnelsen er hvordan jeg skulle forholde meg til prat rundt den som var gått bort. Men det er jo noe man fort finner ut av så ser ikke på det som noe problem.

Når det kommer til det at det skal være vanskelig og leve opp til/ta plassen til den som er borte så er det vel alltid noe man skal leve opp til. Være seg forventninger, ekser mm. Hvis noen velger å involvere seg med meg er jeg cocky/naiv nok til å tro at det fordi hun mener at nettopp jeg er den beste for henne nå. Man skal aldri ta plassen til noen i noens liv. Man skal skape og trives med sin egen plass =)

(kvinne 41 år fra Østfold) ti. 28 feb. 17:14 Privat melding

Belkar sier det bra, syns jeg. Jeg ville ikke hatt noen betenkeligheter med å bli sammen med en enkemann.

(kvinne 34 år fra Buskerud) ti. 28 feb. 17:17 Privat melding

Til dere som har reagert på bandittens meninger...

tråden går ut på at JSSJ (og sikker andre enker/enkemenn ser på det å date deres "typer" mennesker.
Han må få komme med sin mening, selv om det blir feil i deres øyne!
Alle ser på verden forskjellig og vi har lov til å være uenige og ha hver vår mening.
La ham være og la ham ha sine egne grunner til ting.

At vi(de fleste av oss som har skrevet sin mening her) er forholdsvis enige, betyr ikke at alle MÅ være enige.
Og skal dere "rakke ned" på hans meninger kommer ikke andre som har meninger som ham tørre å si sitt til slutt, for det blir bare "mas" av det om man ikke har gjengs mening...

(kvinne 45 år fra Akershus) ti. 28 feb. 17:26 Privat melding

JSSJ: Først vil jeg takke for at du tar opp temaet og deler dine erfaringer med oss. Det er en reell situasjon for alle å komme opp i, og gjennom meningsutveksling og erfaringsutveksling her inne, er det endel som har muligheten til å ta inn og bearbeide det som kommer frem.

Det er et stort ansvar for den som går inn i stemor/fars rollen etter en omkommet forelder. Barna har allerede den forelderen, selv om vedkommende er død. Det er viktig at avdøde blir en naturlig del av hverdagslivet. Savnet etter mor eller far vil alltid være der for barna, og det å snakke om avdødes personlighet, humor, ja alle ting som barna kanskje kan kjenne igjen hos seg selv. Det er viktig for utviklingen og forståelsen for barnas egen identitet.

Først litt om noe jeg vet med sikkerhet. Og det er at det er fullt mulig å bli glad i barn som ikke er ens biologiske, selv om man forplikter å dele mammarollen /papparollen/ ansvarlig voksenrollen med en person som kroppslig ikke er med i dagliglivet. Det er ingen konkurranse, det er snakk om å se barnas beste.

Derfor tror jeg at en enke eller enkemann som møter og forelsker seg i en som klarer å fylle den rollen, utvikler en sterk og solid kjærlighet for vedkommende som er med på å gi barna en god oppvekst. Ikke av egoistiske grunner, men fordi det er en egenskap som er verdt å elske. At avdøde ektefelle alltid vil være en del av minnet er for meg et positivt trekk. Man kan jo ikke bare glemme et menneske man har vært skikkelig glad i og legge bort alle minner. Ja, så kan man risikere å bli sammenlignet, men da antaglig både på positive og negative sider, og da går det opp i null?

Har endel flere tanker rundt dette, og det var vanskelig å korte inn.

Skjult ID med pseudonym JSSJ ti. 28 feb. 17:28

Hehe samtale mellom eldstejenta mi og meg :

Hun : "Mamma...når skal du få dæ kjærest egentlig?
Æ : Veit ikke... Er ikke bare, bare å finne kjærest vettu...
Hun : *ser hun grubler* Men mamma.... Vi kan jo bare ringe på alle dørene vi ser og spørre om noen har lyst!!!

*Aldri flira så masse i heile mitt liv ;D*

Skjult ID med pseudonym JSSJ ti. 28 feb. 17:31

Flott skrevet e-d-d!!! :)

Skjult ID med pseudonym JSSJ ti. 28 feb. 17:33

Hehe ja æ veit BT ;)

Hun er stein tøff ;)

Skjult ID med pseudonym fyr84 ti. 28 feb. 19:29

Hvorfor er det så ille å bli sammenlignet med andre? Blir vi ikke det overalt ellers i samfunnet også?

Jeg tror man må være bevisst på at man ikke erstatter noen, men kommer inn som en ny. Så får en heller kunne snakke om den som ikke er der lenger på en normal måte. Den avdøde vil jo ikke forsvinne uansett hva en finner på. Det vil alltid henge ved.

Skjult ID med pseudonym JSSJ ti. 28 feb. 20:51

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10032240

Oi, denne satte seg rett i hjertet <3

Skjult ID med pseudonym Elregn ti. 28 feb. 20:54

Det var jo koselig da ! :)

Skjult ID med pseudonym JSSJ ti. 28 feb. 20:56

Jajamennsann :)

(mann 45 år fra Oslo) ti. 28 feb. 20:57 Privat melding

Kunne aldri ha sett for meg at det skulle ha vært noe problem.

(mann 45 år fra Akershus) ti. 28 feb. 21:09 Privat melding

Der ser du JSSJ, det er håp for oss alle ;) Har lest den artikkelen tidligere..

(mann 45 år fra Akershus) ti. 28 feb. 21:50 Privat melding

e-d-d...
Enig med deg i det du skriver her om evt barn, og deres tanker og følelser rundt det. Men du har jo også de som er så små, kanskje ikke engang født når far dør. De har jo aldri kjent han, eller har noen minner om han. Der vil jo en mann som kommer inn i deres liv mens barna fremdeles er veldig små, vokse inn som en farsfigur for de siden de jo ikke har noen andre. Men det er jo samtidig klart at de må få vite historien bak, og at man ikke er deres ekte far.

Skjult ID med pseudonym banditten ti. 28 feb. 22:26

Tråden stilte følgende 3 spørgsmål;

Hva kommer dette av tror dere?
Hvorfor er dette så skummelt?
Føler de at de må konkurere med noen som egentlig ikke er der?

@JSSJ - Netop grunden til at jeg svarede på denne tråd var at jeg vidste med sikkerhed at jeg ikke var enig med majoriteten af befolkningen her på sukker (eller deres offentlige mening i alle fald).
Jeg forstår godt at du møder folk der ikke er komfortable med din (og andre enkers) situation og jeg gjorde mit bedste for at forklare det og hvad der ligger til grund for det, for mig.

Så jeg håber du kan bruge svaret til noget, det ville være trist hvis det viser sig at jeg har spildt min tid :)

(kvinne 33 år fra Sogn og Fjordane ) ti. 28 feb. 22:58 Privat melding

Synes svaret ditt var greit æ banditten :)
Var ute etter å høre andres meninger om temaet og kanskje få noen til å gjøre seg noen tanker rundt det. Satte pris på dine tanker på lik linje som de andres :)

Så æ sier mæ fornøyd med responsen æ :)
Mange tanker, meninger og ikke minst dele felles erfaringer.
Tanken var jo også å få frem en situasjon som man kanskje ikke snakker så mye om og som folk kanskje ikke tenker så mye over .
Men at det finnes flere i den samme situasjonen . Ikke bare eldre men også yngre..

Når det er sakt, så vil æ no annbefale dæ å ikke svare på slike tråder hvis du er redd for kaste bort tiden din ;)

ref:
"Så jeg håber du kan bruge svaret til noget, det ville være trist hvis det viser sig at jeg har spildt min tid :)"