Alle innlegg Sukkerforum

Når er man for gammel til å få barn ?

Vis siste innlegg
(mann 47 år fra Østfold) ti. 15 april 01:45 Privat melding

Det er overaskende mange over 30 her som ikke har barn. Fra 30 og oppover begynner man forsåvidt å bli såpass gammel at det blir et stort gap mellom barn og foreldre. Et annet problem som kan oppstå er risken for å ikke få et frisk barn. Samt at mor også kan få varige skader..

Selv føler jeg at om jeg skulle få et barn nå, vil jeg være 50 før barnet er 10 år. Og selv om jeg er ungdommelig av meg tror jeg at jeg ville ha problemer med å henge med. Samtidig, så aner jeg jo ikke. Før var det mange attpåklatter som hadde eldre foreldre. Og slik jeg husker var det ikke bare bare.. Jeg jobber til daglig med barn og ungdom og jeg ser lett store forskjeller på de siste 10 årene. Både fordi jeg blir eldre og at de modnes raskere og trendene kommer fortere og fortere :)

Når mener/føler du at det blir for sent å få barn ?

Skjult ID ti. 15 april 08:38

'Overgangsalderen' er et veiskille i en kvinnes liv og inntreffer i 40-50 års alder (helt individuelt), mens menn er fruktbare igjennom hele livet
http://www.lommelegen.no/php/art.php?id=322457

Ja, barn & alder er forklaringen for hvorfor menn er 'programmert' til å velge yngre kvinner...
Å få barn i 30-årene trenger ikke være problematisk, så lenge jenta er frisk, men spesielt hun begynner å få dårlig tid med å etablere et seriøst forhold - mens ei jente i 20-årene og middels karriereambisjoner har god tid til å bli kjent og utvikle forholdet før problemstillingen blir påtrengende...

(kvinne 48 år fra Oslo) ti. 15 april 10:22 Privat melding

Det er jo noe personavhengig ettersom noen damer kan ikke få barn etter 35 og andre kan få barn til 45 og mer. Etter 42 år sier ekspertene at det blir vanskeligere å bli gravid, men at det kun er 2 % sjangse for at barnet ikke er friskt. Genene til hver enkelt har også endel å si og da også mannens. Det er ikke alle menn som er problemfrie selv om de har passert 40 år, og sædkvaliteteten kan bli dårligere og det er menn som opplever det.

Jeg har ikke barn, men jeg vil heller ikke ha barn til enhver pris. Først er jeg mest ute etter å finne min livsledsager og hvis jeg ikke skulle finne han før jeg er 42 år så blir det ikke barn på meg. Det ønsket om å få barn med en partner har aldri vært tilstede, og jeg var nok noe umoden når jeg selv var i 20 årene. Dessuten hadde jeg andre prioriteringer som å skaffe meg en utdannelse og var nok mer karriere bevisst og kanskje noe egoistisk i mine valg. Tenkte ikke så mye på det før jeg passerte 30 år. Får jeg ikke barn så tror ikke jeg vil bli mindre lykkelig av den grunn, men man må tenke noe på barnet og oppvekstvilkår. Min bestemor fikk jo min onkel når hun var 45 år, og han er jo over 50 nå og de var jo eldre enn hva 45 åringer er i dag.



Skjult ID med pseudonym Dame ti. 15 april 10:22

Når man er 40-42 år bør det begynne å nærme seg slutten, både for kvinner og menn. Skjult ID over her snakker om hva som er mulig å få til, bl.a. vet vi at selv en olding kan bli far.

Men som Arve68 selv er inne på, man skal jo ikke bare sette et barn til verden, man skal ta seg av det også. Mange glemmer den største delen av jobben, og tror de er ferdig når barnet er laget - dessverre. Et barn skal du planlegge å kunne ta deg av i 20 år, minst. Det er mange faser i livet, og når man er ung og usikker trenger man også sine voksne foresatte, selv om man ikke trenger å bytte bleier lengre.

Skjult ID med pseudonym sekai ti. 15 april 10:35

Jeg er enig med deg Arve68, i at det er overraskende mange damer over 30 som ikke har barn. Men det forklarer kanskje reaksjonene jeg får når jeg forteller at jeg ennå ikke hadde fylt 25 da jeg ble mor første gang. Da er det nemlig mange som synes at jeg var "veldig" ung.... Alt er relativt, men å bli mor/forelder i høy alder er nok mer krevende, for selv om man føler seg like sprek er faktisk overskuddet ikke det samme som da en var i 20-årene.

Dessuten fins det mange andre grunner til å prøve tidligere om man ønsker å bli forelder. hva om man har vanskeligheter med å bli gravid eller ikke kan få barn, og finner ut det i godt voksen alder? Da er det også mye større utfordringer i forhold til både kunstig befruktning og adopsjon, fordi alderen gir større vansker/utfordringer.

Men jeg regner med at de fleste kjenner til disse omstendighetene og fakta, og har tatt sine valg også på bakgrunn av det, eller?

Skjult ID med pseudonym Lilleulv ti. 15 april 10:49

Jeg håper at reformene i universitets-og høyskolesystemet vil føre til at kvinner får barn raskere. Cand. mang (4 år) er erstattet med 3-årig bachelor, og hovedfag med master. Løpene nå er tette, består av mange små eksamener osv... Man mister studieretten hvis man ikke har god nok progresjon osv. Det vil si at mange nå faktisk gjennomfører høyere grad på 5 år, mens det var vanlig å bruke 7 år tidligere. For bare noen år siden ble man betraktet som en nærmest useriøs student hvis man gjennomførte høyere utdanning på universitetet på normert tid. Nå er det nesten motsatt... Mange kvinner ønsker jo å gjøre ferdig utdannelsen og helst ha jobbet litt før de får barn og da går tiden fort.


Skjult ID med pseudonym mi ti. 15 april 12:13

Er overrasket over hvor mange menn over 40 som ikke har barn.
Generelt synes jeg jo det er vanskelig å få regnestykket til å gå opp, mht jobb, utdannelse og type - og barn.
For min del, og mange, er det kjærestespørsmålet som har vært det vanskelige.
Biologisk bør man vel få tidlig i 20-årene men hvilken gutt var klar for det da?

Men -
bestemoren min fikk sin siste da hun var 47, uten nåtidens medisinske hjelp. Moren til en venninne kom i overgangsalderen da hun var 38. Så det er utrolig individuelt. Jeg synes alder er underordnet når man skal vurdere ens egnethet som foreldre; det er langt viktigere faktorer som dessverre ikke forhindre enkelte i å få barn.

Skjult ID med pseudonym Woods ti. 15 april 18:25

For jenter går toget etter min mening et sted mellom 30 og 32. For menn er det i mine øyne for sent når de er 35-37.

Skjult ID med pseudonym sportylady ti. 15 april 18:28

Hjææææælp....hvilket tog havnet jeg på????...fikk barn i en alder av 35......;-))))))

Skjult ID med pseudonym Dame ti. 15 april 18:32

Grensene flytter seg etterhvert som man selv blir eldre, Sporty. Det er helt normalt.

Skjult ID med pseudonym Smily:o) ti. 15 april 18:47

hvorfor skal man ha barn så sent....?
mann blir fort for gamle til å følge en tenåring...
Og tenk å være pernsjonist før ungene rekker å flytte ut....
Det som jeg ser som mest naturlig er å få barn mellom 28-35... men det er jo bare min mening.... :o)

Skjult ID med pseudonym LadyBlue ti. 15 april 19:04

En betraktning. Jeg kom til å tenke litt på min egen barndom og oppvekst. Min mor var 30 og min far 34 da jeg ble født. Og jeg kan huske at jeg i tenårene syntes min far var veldig gammel og skrekkelig gammeldags, men han var jo faktisk "bare" 49 da jeg var 15! Hm..... Noen utpreget "gamling" var han slett ikke heller. Men barn (og barns venner!) er nok ganske opptatte av slike ting, og det ble snakket mye på barneskolen om alderen til foreldrene våre, kan jeg huske. Og de som hadde eldre foreldre ble ikke nådig behandlet av klassekameratene. Det var nok rett og slett snakk om mobbing.

Skjult ID med pseudonym sportylady ti. 15 april 19:07

Jepp.....dame.....en blir litt rundere i kanta med år ;-)...og Smily...begynner å få litt liten tid du da:-))

Skjult ID med pseudonym sunway77 ti. 15 april 19:23

greit muligheten og evnen går ned etter fyllte 30,men hallo??er vel ikke noe problematisk å få barn før man fyller 40??tanta mi traff onkelen min da de var 40,fikk 3 barn på rappen,alle friske..
man har aldri garanti for å å friske barn uansett alder

Skjult ID med pseudonym frkcino ti. 15 april 19:25

Hei og hopp...

Jeg synes faktisk dette må være opp til de som da får barn eller ei...
Har en søster som nettopp fikk sitt første barn i alder av 36 år... Selv er jeg 39 år og har 1 barn.. Vil ikke si at
døren er stengt for 1 barn til men ønsker ei heller og føde barn i en alder av 42/43 år.. Men dette igjen er opp til de det gjelder.Det er mange menn her inne på godt over 45år uten barn... Jeg vet ikke grunnene til dette men det kan være mange.. Ikke funnet den rette - kan ikke få barn - prioritert utdannelse/karriere mm...

Det er mer vanlig nå med voksne foreldre (ja mer vanlig i storbyen og særlig i Oslo at vi jenter er eldre når vi får vårt første barn..) Mobbing kan forekomme i skolen uansett.. Alt kan være grunnlag for mobbing - hår - klær - kroppsfasong - foreldre.. Hvorfor skal man ha barn så ung da?? Når man ikke er ferdig med utdannelse - lbegynne sin yrkes karriere - leve livet - etc...

At det selvfølgelig medfører risiko for og få barn med Downs syndrome etc er de fleste i den "voksne" aldersgruppen klar over og derfor synes jeg det da er greit at de som ønsker det bruker fostervannsprøver - 3D ultralyd etc... Må som alene forelder si at det er flott med barn men det krever også sitt.. Så man skal være rimelig sikker i sin sak når man først får barn i voksen alder... Men så er det dette at man kan ikke leve på andres erfaringer kun på sine egne...

klem Cino




(kvinne 40 år fra Akershus) ti. 15 april 19:32 Privat melding

Man kan da leve livet selv om man får barn når man er i slutten av 20 årene ... har ikke hindret meg på noen måte det .
(Selv var jeg litt ung da .. bare 23. og det er litt tidlig.)
Folk prioterer bare forskjellig....
Hahahhaha ..sporty . har vel det ,men tar det knakende med ro .. er ikke 35 enda.

Skjult ID med pseudonym FEMINI ti. 15 april 19:39

Personlig har jeg nok et avslappet forhold til det hele. Har unger, kan godt tenke meg fler, men må ikke ha. Ser vel for meg at ca når jeg passerer 40, er det absolutt kroken på døra for meg. Merker på meg selv at interessen for å få fler er stadig dalende etterhvert som de jeg har blir større. Men man skal jo aldri si aldri. Jeg har ikke planlagt resten av livet for å si det sånn.

Det er fordeler og ulemper med både å ha gamle og unge foreldre. Risikoer er kanskje noe økende med alderen, men de er alltid der. Slik jeg ser det, er ikke alder i seg selv særlig avgjørende for hvorvidt man er en god forelder eller ikke. Foreldres hovedoppgave er uansett, slik jeg ser det, å gi omsorg og en trygg base. Hvorvidt en har den evnen eller ikke, er vel ikke avhengig av alder.

Uansett mener jeg likevel at hvilke valg man enn måtte gjøre, er det egentlig ikke andres sak. De fleste av oss er nok faktisk i stand til å gøre våre egne valg.

Skjult ID med pseudonym frkcino ti. 15 april 19:40

Sier ikke det hindrer noe - men fo min del var 20 årene alt for tidlig og få barn.
Da utdannelse og god jobb var noe jeg ønsket og ha fokus på da.. Samt at det var utrolig digg og ikke være
"bundet" i den perioden av livet mitt...

Klem cino

Skjult ID med pseudonym Advokaten ti. 15 april 19:58

Hva som er en bra alder å få barn i er veldig avhengig av samfunnet rundt oss, i tillegg til fysiske grenser.
Leste akkurat en artikkel om seksuallivet i det gamle Øst-Tyskland. Der var det anbefalt å ikke få barn etter at man fylte 25 år!!

I min vennekrets er det mest vanlig å få barn ca 35-årsalderen, og jeg ser mange slitne førtiåringer!! Da er jeg glad jeg ligger 10 år foran dem i løypa!!

Personlig styrer jeg unna damer under ca 38 år som ikke har barn, for at hjernen plutselig kommer i babymodus er nesten garantert, og jeg er ferdig med den delen av livet..

Skjult ID med pseudonym frkcino ti. 15 april 20:13

Advokaten det er så sant så sant... Og da tikker gjerne klokken så det holder også.... ;o))
Men igjen passer det for dem som da ønsker det har jeg ingen rett til og dømme....
Så du liker de over 38 du da??? hihihiih phhhuuuuuu - godt det er noen der også... (siden jeg er 39 mener jeg...,.) ler...

Cino

Skjult ID med pseudonym Jente 38 ti. 15 april 21:16

Jeg var selv 36 da jeg fikk mitt første barn. Må ærlig innrømme at det ikke var i tankene mine overhodet at jeg skulle være for gammel til å få barn. Derfor er det overraskende at "grensen" blir satt til noen og tredve...tror det er veldig mange som er i samme alder som meg og som vil stille seg uforstående til at det er for sent å fa barn etter fyllte 35 for eksempel.

De fleste av mine venninner fikk barn rundt 35 års alderen og har fått eller er i gang med det andre. Alle er ressurssterke oppegående jenter med utdannelse og stabil økonomi...og ikke minst veldig takknemlige for barna.

..realitetene er litt annerledes i dag enn for noen tiår siden, jentene velger ofte (ikke alltid) utdannelse, leve livet og litt karriere før de er klar for barn:-)

Skjult ID med pseudonym optimist ti. 15 april 21:17

For noen vil vel drømmedamen være hun rundt 30-35 som ikke har barn og ikke ønsker det heller... tror vel ikke slike finnes egentlig...

Skjult ID med pseudonym nnuroj ti. 15 april 21:28

Jeg er 28, og min mor fikk meg da hun var 35! Jeg har det ikke travelt, selv om jeg er klar på at jeg har lyst på barn. Selvfølgelig ikke for enhver pris, men å si at toget går for jentene mellom fylte 30 og 32 er litt for drøyt for min del.

Skjult ID med pseudonym sunway77 ti. 15 april 21:39

nicole kidman er gravid for første gang som 40 åring. så lenge de er kjendiser, så hører man ikke noe om at de er for gamle:-)

Skjult ID med pseudonym ElFrodo ti. 15 april 21:41

Rimelig mange eldre menn også med unger i de kjendiskretsene...der er visst alt tillatt :-)

Skjult ID med pseudonym Advokaten ti. 15 april 21:51

Er man blitt 38 og ikke har barn regner jeg med at man har et bevisst forhold til det. Da bør man i mine øyne kunne svare et av to:
1 - jeg er nå blitt såpass gammel at jeg må få meg et barn, "og det lyt skje kvikt"
2 - jeg har valgt å ikke få barn, eller kan ikke få barn, og er innstilt på at sånn er det

Jeg har ikke noen absolutte grenser på hvor gammel partner jeg kan ha, men som optimisten skriver er damer på 30-35 som ikke vil ha barn sjelden vare, så for oss som er ferdige med babyer, og ærlige nok til å si det, har vi følgende valg:
1 - finn en alenemor som er ferdig med barn (da er aldersspekteret ganske stort)
2 - finn en uten barn, som har bestemt seg for å forbli uten. For meg virker det nesten umulig å finne noen troverdige sånne under 38 år
3 - finn en som ikke kan få barn, og som kanskje vil sette pris på mine barn. (sjelden vare, men de finnes)
4 - finn en 30-åring som tror hun ikke vil ha barn, stå på kravene, og vær innstilt på mye diskusjon, krangel og mulig brudd om noen år
5 - revurder dine egne valg og velg blandt hele spekteret og vær forberedt på og glad for et kjærlighetsbarn

Litt stygt å være såpass kynisk men jeg tror det er nødvendig.

Skjult ID med pseudonym Jente ti. 15 april 21:54

@ElFrodo, javisst, men de er vel ikke egentlig fedre i navnet og gavnet, men snarere "sædgivere", om du forstår hva jeg mener?

Skjult ID med pseudonym ElFrodo ti. 15 april 21:58

Ja, jente...de har god råd og kan ansette allverdens av bleieskiftarbeidere og nattvuggere...

Skjult ID med pseudonym femme on. 16 april 14:57

Ad. mobbing: Samfunnet blir mer og mer heterogent, kjernefamiliene med mor, far og to-tre barn, er ikke lenger like dominerende, og man skiller seg ikke like mye ut som før om man har halvsøsken, stesøsken, skilte foreldre, gamle foreldre, eller for den saks skyld foreldre av samme kjønn. En forbedring i samfunnet.

Ad. biologi: Folk er sprekere nå enn før, lever lenger og ahr mindre fysisk slitasje enn i gamle dager med mer amnuelt arbeid. legevitenskapen er kommet lenger, risikoene er lavere, færre dør i barsel etc. Også en faktor som gir økt slingringsmonn og endrer hoodning til "gamle foreldre". En forbedring det også.

Ad. prioriteringer: Selv valgte jeg utdannelse, studerte og jobbet i utlandet, har fått reist mye, har opparbeidet meg en god økonomi, et stort nettverk. Men barn kommer nok om jeg vil, enten med type, eller om det skjærer seg, og verpesyken - om den kommer - går helt amok, så drar jeg til Storken i Danmark.

Ad. unge foreldre: Svært mange forhold blant unge endre med brudd. Vil påstå at flere barn med unge foreldre også har skilte foreldre.

Og sist men ikke misnt: Alltid når jegt reffer folk som fikk bar n tidli, og jeg er positiv og sier slikt soma t ja, mend a ble du ferdig med det tidlig, og så kjekt å ha så store barn etc, så rynker de alltid på ensen. Får nesten uten unntak inntrykk av at de angrer fordi de vet de gikk glipp av mye og sitter med stram økonomi, en håpløs, umoden eks som liksom skal være far, og urealiserte drømmer....

Konklusjon: Det some ritkig for noen er ikke for andre, hvis naturen tillater meg at jeg kan få barn som 40+++ så ser jeg ingen grunn til å la være. Og det er min+farens business, ikke deres.

Skjult ID med pseudonym frkcino on. 16 april 15:47

SÅ DET SÅ... Helt enig med deg femme...

Takk for bra innlegg....

Hilsen meg som straks blir 40......

Skjult ID med pseudonym kit001 on. 16 april 18:37

femme har forstått det!

Skjult ID med pseudonym Style on. 16 april 18:51

28.

Skjult ID med pseudonym snodig to. 17 april 20:57

Hei "advokaten" og "optimisten",

Jeg er kvinne, 35 år, har ikke barn og ønsker heller ikke! Vi finnes! ;-)

Skjult ID med pseudonym fru stork to. 17 april 21:09

Innelgget ditt er godt nok, Femme.

Men jeg ville tenkt meg meg om to ganger før jeg bevisst gikk inn for å få barn uten en far i bildet.
Jeg fikk en skade i fødselen som gjorde at jeg var totalt hjelpetrengende ett års tid. De to første månedene kunne jeg ikke stå oppreist i det hele tatt. Tror dere det finnes noen sykehjem man kan bo på med nyfødt baby? NEI. Tror dere det finnes en ordning med husmorvikar lenger? NEI. Det finnes ingenting (i alle fall ikke i Oslo. Jeg prøvde virkeligå få hjelp).

Faren måtte være sykepleier og hjemme døgnet rundt i et halvt år... Som alene-mor hadde jeg rett og slett ikke klart det... Og jeg var helt frisk og i midten av 30-årene da dette skjedde...

Dette skjer nok ikke så ofte. Men å planlegge å få barn alene, er likevel noe jeg aldri ville gjort. Ikke med tanke på barnets beste heller...

(mann 54 år fra Hordaland) to. 17 april 21:33 Privat melding

Min far ble født i 1912 og min mor i 1923. Da de fikk meg var de henholdsvis 49 og 38 år gamle. Mange vil synest dette var alt for gammelt, men av en eller annen merkelig grunn er jeg sjeleglad de fikk meg.

Skjult ID med pseudonym Smily:o) to. 17 april 21:40

hehehehehe ikke akkurat ut på byen.....
tenkte mer på sene våken-netter hvor man ligger å lurer på hvor de er ....
og følge med på alt som skjer rundt de og med de ... Det går selvsagt ann å være en "hipp" 55 åring ... men hvis man er over 60 blir lissom litt det "hippen" borte ... mener en tenåring vil jeg nok tro. :o)

Skjult ID med pseudonym Morpheon to. 17 april 22:32

Keith Richards er da hipp nok?

(mann 50 år fra Oslo) to. 17 april 22:38 Privat melding

Emm, er det noen tenåringer som noen gang har syntes at foreldrene er noe annet enn gammeldagse fossiler? Mor mi var 34 når jeg var 13, og det var jo noe så helt utrolig gammalt...

Skjult ID med pseudonym femme to. 17 april 22:40

Hehe, Morpheon, det er noe med det å være til versus tanken på å ikke være til, ikke sant?

Smily, har du ikke fulgt med? Det finens jo så mange menn med nr 2 kull som de faktisk har tid til i motstening til de de fikk som kull nr 1. Men jeg synes det er litt barnslig å etterlyse hippe fedre. Det er da andre kvaliteter ved en far en hipphet som er vitkigere. I alel fall blant oss gamle på 35+.

Jeg stusser over at så mange her med barn har motforestillinger mot at folk får barn i høy alder pga mobbing. Dere som er her på sukker, er jo opplagt aleneforeldre, hva om vi skulle ytre oss om at vi synes det er uansvarlig med så mange skilsmisser/samlivsbrudd blant de som har satt barn til verden.....Før var det å være skilmissebarn eller "lausunge" en mobbeårsak også. Dere mener vel at hvis mor og far har det bra, har barnet det bra? Ja, det gjelder vel om far er 25 eller 40 også. Dere bør jo bare være takknemlig for at folk er litt mer vidsynte nå en før, og kanskje bli det selv..........

Fru Stork,
har type som vil ha barn, så ikke noe issue lenger (to uker igjen av super brukerabonnement).
Selv har jeg aldri undersøkt muligheten for spermdonasjon, men har lest om det og har vennepar som gikk til det skrittet.
Og ser ser for meg at går hormonene amok, kunne det være en mulighet fremfor å settle for et forhold som ikke var bra. Selv om jeg tror det ville føltes ensomt og litt sårt også. Men rent praktisk ville jeg vært så heldig å ha et nettverk i spreke foreldre, og søsken med familie. Forøvrig det kan skje de verste ting også med mann inne i bildet (har venninner som har opplevd det å bli bedratt og forlatt under gravditeten, for en annen fikk mannen en alvorlig psykisk diagnose).
Men jeg ville ikke latt et worst case scenarie med lav sannsynlighet bli det førende for et valg. Men igjen; te4rskelen ville vært ganske høy for åp gjøre alvor av det, men det er en slags utvei når vi hører om alle disse mennene som er skeptisk til damer over 35 og at klokken tikker mens menn kan vente lenger (selv om det ikke er gitt for alle). Jeg har i det minste en livmor, mens en mann må "rekruttere" en, så kan hende det er mannen med pekefingeren og dommedagsprfoetiene for kvinner på35+ med høylydt tikking som sitter med skjegget i postkassen til slutt.

Skjult ID med pseudonym Lilleulv to. 17 april 23:29

Du sier noe, Kit.
Da jeg var 13, var moren min 53... Ikke så vanlig den gangen. Men 53 eller 34....For tenåringer er foreldre haug-gamle uansett... :-)

Skjult ID med pseudonym bumpy:) ma. 21 april 04:12

Her skal vi ikke skylde på kvinner eller menn for at de er trege med å skaffe seg barn. Det er samfunnet som har blitt så fokusert på økonomisk vellykkethet at utdanning og yrkeskarriere har blitt førsteprioriteringen for svært mange. Jeg synes det er synd. Økonomisk vekst og utvikling er ikke nødvendigvis et gode for menneskeheten. Det fører til mer egoisme og kynisme og mindre varme og solidaritet.