Alle innlegg Sukkerforum

Barn / ikke barn

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym o.o ti. 13 mars 21:29

Mann, midt i 30-årene, med noen tanker om det å ville ha barn eller ikke:

Jeg ønsker ikke å få barn. Det er helt sikkert noe som kan endre seg når man treffer en man vil dele resten av livet med, men sånn jeg tenker nå er ikke barn med i fremtidsplanene.

Det kan argumenteres for fordeler og ulemper med begge situasjoner (altså barn/ikke barn), noen sier det er egoistisk å ikke ville ha barn, andre vil si det er egoistisk å få barn.

Når jeg snakker med venner og familie kan de i ulike settinger f.eks. si "når du får barn..." eller "sånn og sånn blir det når du får familie..." osv. - det føles som at det forventes at man skal få barn og at det å ikke få barn ikke er noe alternativ.

Er det sånn at man blir sett på som "annerledes" hvis man ikke vil ha barn? Og hvordan oppfattes det hvis en kvinne ikke vil ha barn?

Jeg har ikke noe problem med å forsvare eller argumentere for det at jeg ikke ønsker barn, men har inntrykk av det nesten er en selvfølgelighet at man vil ha barn.

Intensjonen med innlegget er ikke noen avstemning for barn/ikke barn, mer for å høre hva slags tanker som finnes om dette blant "oss nettdatere" :-)

(mann 48 år fra Østfold) ti. 13 mars 21:33 Privat melding

Det er fordi meningen med livet alltid har vært å reprodusere seg selv. Slutter vi med det så dør arten ut. Derfor har det alltid vært slik at de fleste får abstinenser av å ikke ha barn.

Skjult ID med pseudonym Charleene ti. 13 mars 21:34

Det er en meget ærlig sak at man ikke ønsker å ha barn. Det er nok av andre som vil det... Man er akkurat like mye verd for det... ;)

(kvinne 46 år fra Oslo) ti. 13 mars 21:36 Privat melding

Hei du @o.o, når det gjelder barn eller ei, er det du som vet svaret på hva som er riktig for deg, som du sier.

Det er vel forsåvidt "vanlig" å få barn når man når en viss alder, men det er ikke alle som ønsker/kan få barn og det bør respekteres. Det kan også endre seg på et senere tidspunkt, men det som gjelder til enhver tid er hva som er riktig for deg og du har heller ingen meldeplikt for å forklare hvorfor.

Jeg er selv mor og ville aldri vært det foruten, og er også åpen for å få en kjæreste med barn en eller annen gang, da jeg er veldig glad i barn, men det er mitt ståsted og fordi det er riktig for meg betyr ikke at det er riktig for andre. Det er vel ingen stor overraskelse om det er en salig blanding av meninger for det å ha barn vs det å ikke ha barn blant nettdatere, vi er jo et snitt av samfunnet, heldigvis :-)

Skjult ID med pseudonym nostalgisk ti. 13 mars 21:41

Biologisk sett er jeg satt sammen for å reprodusere meg selv. Er litt som du finner et verktøy i skuffen. Etter å sett litt på det, ser hvor ting passer så skjønner du etterhvert hva det skal brukes til. Penis stikker ut, vagina er innover. Mannen er altså en sædball som har en tut som putter sæd inn i kvinnen. Alt det andre er HMS.

Men så har det gått litt galt på et eller annet tidspunkt. Vi kan velge vekk det vi er skapt for. Hvor sært er ikke det?

For min del vil jeg ikke ha barn. Det er egoistisk føler jeg. Du kan aldri spørre noen før de blir født om de vil bli født. Livet er en gave? Ja, men litt som genserne du pleide å få av bestemor så er det ikke alltid den beste gaven for alle. Hvilke garantier stiller man med? Ingen, så det er et sjansespill. Alt det positive og negative barnet ditt opplever er din skyld. Er det ok å tvinge en annen person til å oppleve negative ting? Tydeligvis.

Men jeg merker og at barn er utrolig fantastiske. Biologien har ikke stoppet opp i meg. Så det er vanskelig. Jeg har alltid sagt at jeg ikke skal ha, men det kan være de som sier "joda, du får lyst når du blir eldre så..." har rett. Jeg er 29 nå og som mann er det jo ikke for sent sånn sett.

Skjult ID med pseudonym o.o ti. 13 mars 21:44

@BruceW
Ja, kan man egentlig få abstinenser av å ikke ha barn man aldri har hatt?

(kvinne 32 år fra Hordaland) ti. 13 mars 21:44 Privat melding

Har ikke barn selv, og vet heller ikke om eg kommer til å få det. Slik som situasjonen er nå har eg ingen planer om barn, men om eg skulle møte mr. Right så er det ikke umulig at det blir noen minier dersom han vil ha barn. Det er klart, å få barn er helt sikkert fantastisk og alt det der. Men eg har ingen tro på at mitt liv er mindre fullkomment om eg velger å ikke få barn.

Skjult ID ti. 13 mars 21:44

Siden man ikke kan basere seg på at forhold varer idag, er svaret nei. Jeg ønsker ikke barn. Jeg akter ikke å sitte med delt ansvar før ungen er tre år.

Skjult ID med pseudonym flaut ti. 13 mars 22:06

jeg så 5 minutter på Paradise Hotel. forgudsskyld,ikke få barn!!!

Skjult ID med pseudonym nref ti. 13 mars 22:21

Hmmm... Er det "mulig" å rett og slett ikke HA noen mening om man vil ha barn eller ikke?
Det dukket jo opp da jeg fylte ut "match-profil-tre-jadereskjønnernåvelforfaenhvajegmener", og "savnet" egentlig det alternativet ("vet ikke")... Husker ikke engang HVA jeg konkret fylte ut der, men tror det var sånn høvelig "gjennomsnittlig", akkurat det.
For å si det sånn; Forblir jeg alene i 15 år til, vil det vel være uaktuelt å få barn (da begynner jeg å nærme meg 50), finner jeg noen som VIL ha, er det helt greit, det og (men alt med måte, 2 må nå vel holde...), og noen som IKKE vil ha barn er også kurant i massevis. Men jeg er jo av hankjønn, og vi er visstnok ikke "programmert" genetisk likt fra kvinner (hva angår "mengde av reproduseringsbehov") på dette feltet, har jeg forstått...
Eller? Hva? Hæ?

(kvinne 32 år fra Buskerud) ti. 13 mars 22:53 Privat melding

100% på nett med TS og ja, man blir behandlet annerledes og det er vanskelig å bli kjent med noen fordi man føler at dette er et tema som bør komme på bordet før man investerer mye tid i noen, nettopp fordi de fleste vil ha unger.

(mann 32 år fra Akershus) ti. 13 mars 23:15 Privat melding

Jeg får vel passe på å få mer enn mine 2.3 eller 1.9 eller hva nå det snittallet er jeg da, for å kompensere for dere som ikke vil videreføre genene deres. Kudos for det valget egentlig, det er mange der ute som gjerne burde hatt den samme selvinnsikten..

Skjult ID med pseudonym kar ti. 13 mars 23:24

Jeg har også landet på at jeg ikke har noe behov for barn. Brodern har 3 og jeg tror han fikk den bedre ladningen gener uansett, så slekta er sikret der.

En av de fine sidene ved nettdating er at en kan få en god indikasjon på hva slags tanker folk har om temaet på forhånd, istedet for når man omtrent har flyttet sammen. Men hvis trærne på sukker er representative for landsgjennomsnittet så tror jeg det er liten fare for avfolkning med det første.

Skjult ID med pseudonym Alba on. 14 mars 00:26

Helt seriøst? Flott! Jeg søker en mann som ikke vil ha barn. Jeg er en kvinne som ikke vil ha barn. Ikke på heltid. Nå har jeg et barn jeg ikke selv har satt til denne verden på deltid. Og synes det er flott det. Men jeg er faktisk en kvinne med flotte gener og flott familie, som ikke føler det og så sagnomsuste behovet for å reprodusere seg selv. Prøv å være kvinne som i bunn og grunn alltid har følt det og sagt det, men som ikke har helt trodd det selv. Men det er sannheten. Jeg synes flere burde tørre og innrømme det og stå for det. Og at det må være lov.

Skjult ID med pseudonym Tingeling on. 14 mars 00:30

Det er eggene som går ut på dato, ikke høna. *Sa hun kjekt ;-)*

Anyway...
For min del vil det bli et ellevillt og hektisk hopprenn om jeg skal komme i havn med mine 2,7 (eller noe) barn. Jeg har vegring nok mot bikkje og stasjonsvogn, og så skal det produseres også? Jeg kan jo til en viss grad forstå de som drives av ønsket om å stifte familie, men jeg må innrømme at jeg ikke er "der".
Jeg testet ut et nytt søk her inne, og la inn absolutt krav på barnefeltene. (Nei på vil ha barn, og 10 år/aldri på tid) Her forsvant det altså SÅÅÅÅÅÅ mange potensielle partnere, og jeg endte opp med de som vurderer AFP...og jeg endret derfor viktigheten. Jeg vil ha en som er innenfor 20 år fra min alder.
Absolutt krav var IKKE en god idé. ;-)

Kan dette være et signal om at dette er svært viktig for menn også?
(Ser kvinner er nevnt som drivere ift barn, men jeg har noe tvil på dette...)
Eller er det mange som bare "svarer noe"...i mangel på andre alternativer i relasjonstesten?

*Relasjonstesten er egentlig ganske misvisende på mye, når jeg tenker meg om. Vag...utydelig...upresis...*

Skjult ID on. 14 mars 00:53

Som mann:

Helgarderer og kompromisser.

Har jeg valget mellom å gå gjennom livet med mine sære og absolutte krav, med stor sannsynlighet for å forbli singel, er det bedre å tilpasse seg flertallet og prøve å kompromisse på ting man ikke har i genene i like stor grad som kvinner. Barn kanskje ett av dem. Det betyr ikke at jeg er/ blir en dårligere far.

Skjult ID med pseudonym Marie on. 14 mars 01:24

Som kvinna som snart är 30 så märker jag att vissa personer som har barn blir otroligt provocerad när jag säger att jag inte vill ha barn. "Det är för att du är singel, när du träffar nån så...." får jag oftast till svar. Jag vet att det finns en möjlighet att jag ändrar mig om några år, men just nu ser jag inte det. Jag har känt likadant när jag varit i fina förhållanden, så det är inte anledningen. Jag är otroligt glad i mina brorsbarn och mina vänners barn, men jag önskar inte egna. Min bror blev nästan förbannad när jag berättade det för ett par månader sedan. Det verkar nästan som att många tar det så personligt, som att jag kritiserar deras egna barn. Som om deras barn inte är tillräckligt söta och charmerande för att få mig att ändra mening. Vilket är väldigt trist.

Jag tycker att det är mycket bättre att vara ärlig mot sig själv och andra kring sin önskan om att få barn/ eller ikke få barn. Vissa personer har jag träffat som egentligen inte är så jättesugna på barn, men som får barn för att det är något man "ska".. Ett barn ska vara efterlängtat när det kommer till världen.

Tycker för övrigt att det är otrooooligt mycket klaging hos många föräldrar. Bara att se statusarna på tex facebook, alltid sjuka barn, får inte sova m.m. Ökar ju inte direkt suget efter en liten en...

(mann 44 år fra Oslo) on. 14 mars 07:02 Privat melding

Hei o.o
Du ber om noen tanker... Det første som faller meg inn er: Nei, det er ikke meningen at alle skal skape barn. Men sålenge man er i stand til å gi det som trengs som foreldre så har ikke folk rundt noe de skulle ha sagt. (Siden du spør om tanker om egoisme/ikke egoisme)
Selv ønsker jeg ikke å skape barn. Ikke fordi jeg ikke elsker barn, men fordi jeg føler at min måte å leve ut denne kjærligheten på er å elske alle barn jeg møter i livet. Leve side om side med dem mentalt, leke med mine nevøer og andre bekjente, smile og vinke til barn på gata i Oslo. Sånn vil jeg ha det.
Det Marie beskriver overfor om ugjennomtenkt norm som at "det er noe man ska.." er selvsagt tragisk.

Skjult ID med pseudonym Iselin on. 14 mars 07:44

Det må da være et høyst personlig valg om man ønsker barn eller ikke. Dermed heller ikke noen som har noe med valget ditt (eller noen andres for ordens skyld).
Likevel tror jeg folk ser andre valg enn standardvalg som sære, være seg barn eller ikke, bo i kollektiv kontra i en kjernefamilie osv.

Fram til fylte tretti var nok også jeg av disse som ikke ønska barn. Biologien henta meg inn og jeg har fått barn;)) I dag skjønner jeg ikke at jeg tenkte at jeg kunne leve lykkelig uten barn;)

Skjult ID med pseudonym o.o on. 14 mars 14:54

@Iselin
På hvilken måte ble du innhentet av biologien?

Jeg kan for så vidt forstå at de som har fått barn ikke kunne tenke seg et liv uten - men forstår ikke de som sier at man vil kunne føle det samme savnet av å ikke ha fått barn?

Skjult ID med pseudonym JUSTME on. 14 mars 16:05

Ein ting er å velge barn eller ikkje..
Noko anna er ein kollega av meg som har valgt å få barn,og kan sitte og seie at ho ikkje er glad i barna sine.
Ein ting er å føle det sånn,men du sitt ikkje og seier det til folk,og smiler som om det er verdens mest naturlege ting å ikkje være glad i barna sine..

Tenk på alle dei som har lyst på barn,men ikkje kan få.. Kor sårt må det ikkje være for dei å bli mast hull i hodet om "skal ikkje du snart ha barn?"o.l... Og i tillegg må sitte og høyre på det neket av ei kjerring som seier ho ikkje er glad i barna sine!

Jada.. Litt utenfor emnet her,men berre måtte...

Skjult ID med pseudonym Lillah on. 14 mars 16:07

Jeg nyter mine to barn, men jeg har ingen problemer med å forstå at andre ikke vil ha barn.

For meg var det som en sult - jeg trengte barn, og etter to var jeg fornøyd. Det var som å skru på en bryter. Om man aldri føler det behovet, er det vel like greit å ikke mette det?

Skjult ID med pseudonym Iselin on. 14 mars 17:02

@ o.o, innhenta i bokstavelig forstand. Ønsket om barn meldte seg da jeg passerte noen-og-tretti;)
Det er min høyst personlige historie, nevnt mest som et apropo.

Jeg tror det er fullt mulig å leve lykkelig uten barn! Og mener det er et høyst personlig valg.

(mann 55 år fra Oslo) on. 14 mars 17:06 Privat melding

Jeg synes det er genialt at vi er programmert til å alltid være fornøyde med å ha fått barn, og også prøve å reprodusere oss. Men når noen velger å gå utenfor boksen har de min fulle respekt for det. Alltid bra at noen ikke følger strømmen.