Alle innlegg Sukkerforum

Selvstendig og tøff

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym arnold lø. 17 mars 08:55

Hypotetisk sett...
Kunne du ha klart deg igjennom livet uten kjæreste?
Kunne du ha klart deg igjennom livet uten venner?
Du måtte nok ha vært veldig selvstendig og tøff for å ha klart det?

Skjult ID med pseudonym sta lø. 17 mars 09:04

Det hadde nok gått uten kjæreste, selv om det ikke er ønskelig.

(kvinne 42 år fra Oslo) lø. 17 mars 09:09 Privat melding

Jeg kunne ha klart meg uten kjæreste, men en ønskedrøm er det jo ikke. Venner derimot kunne jeg ikke ha klart meg uten.

Skjult ID med pseudonym Olav Duun lø. 17 mars 12:27

Ei duekone er nok det nærmaste eg nokon gong vl koma ein ven. Men om ingen melder seg snart, så orkar eg ikkje å leva einsleg til neste sesong. Då stiller eg meg heller opp framfor eit hagleløp.

(mann 40 år fra Akershus) lø. 17 mars 12:28 Privat melding

Ja, har gått fint til nå
Nei, absoluttt ikke
Selvstendig å tøff? Asosial kanskje. Foretrekker kultur og inntrykk? Men å ikke finne en eneste venn gjennom livet som har felles interesser høres veldig merkelig ut.

Skjult ID med pseudonym Posthumus lø. 17 mars 12:46

@albajos

Har greid ganske godt uten venner gjennom livet så langt. Tror ikke at det handler om det å finne noen som man har felles interesser med, men rett og slett om man egentlig _trenger_ andre mennesker rundt seg for å være happy. Noen trenger de, noen trenger de ikke. Begge har det bra, men begge tror at de andre lider / er asosiale / oversosiale osv.

Kan ikke si det samme om den andre delen av spørsmålet, dvs damer. Nei, uten damer kan jeg ikke leve (ikke at de blir til kjærester likevel ;-)

(kvinne 32 år fra Buskerud) lø. 17 mars 12:48 Privat melding

Tror det ville blitt litt kjedelig.

Skjult ID med pseudonym Tingeling lø. 17 mars 12:55

*Jeg må innrømme at jeg lurer veldig på hva slike hypotetiske spørsmåltråder skal bidra til.*

Skjult ID med pseudonym arnold lø. 17 mars 13:12

Samler sammen svarene, og legger dem i en bankboks i Hypotekerbanken, vel.

Skjult ID med pseudonym padde lø. 17 mars 14:06

Paddine og Paddeliten er alt i min verden.

Skjult ID med pseudonym jegern lø. 17 mars 15:09

Har gjort begge deler gjennom en del år. Har nå flyttet, og har ikke venner der jeg bor nå, men er her bare midlertidig. Kjæreste har jeg aldri hatt.

Å være venneløs tar veldig på. Det er ikke bra for noen i det hele tatt. Kjæresteløs går an, men jeg savner det ganske sterkt av og til.

Skjult ID med pseudonym mann42 lø. 17 mars 15:19

Når jeg ser på smerten under og etter brudd så skulle jeg egentlig ønske jeg aldri hadde hatt kjæreste. Er ikke verdt det.

Skjult ID med pseudonym fjesløs lø. 17 mars 15:47

TS: Hadde jeg i det minste vært rik? Da kunne jeg jo hatt substitutter, om ikke annet. I så fall, ja.

Skjult ID med pseudonym Mannehora lø. 17 mars 15:59

Et liv uten en kjæreste? Ja, skjønt det hadde sikkert blitt en veldig ensom alderdom så spørs om jeg ikke hadde gått og satt meg ut i snøen en vinternatt når jeg ble gammel.

Et liv uten venner? Nei, da tror jeg at jeg hadde blitt så depremert og trist at jeg til slutt hadde gjort et eller annet dumt. Men før det hadde jeg selvsagt prøvd å rette det opp med å forsøke å få noen venner da.

Skjult ID med pseudonym reg lø. 17 mars 16:37

@fjesløs
Da hadde du fått masse venner pga rikdommen din.
Som hadde forsvunnet om rikdommen forsvant.
Fact of life.

Skjult ID med pseudonym fjesløs lø. 17 mars 18:17

Ja, altså ikke ekte venner, men substitutter.

(kvinne 25 år fra Akershus) sø. 18 mars 02:48 Privat melding

hm, det beskriver jo meg så langt i mitt liv...

Skjult ID med pseudonym Sjuk ID sø. 18 mars 03:31

Venner har man jo av ulike "valører", fra bestevenn og ned til perifer bekjent. Jeg er ikke komfortabel i en stor omgangskrets, men pleier forholdet til en håndfull venner som jeg håper jeg kommer til å beholde livet ut, selv om vi treffes alt for sjelden. Men da setter vi alle stor pris på de få møtene vi har gjennom året. En bowling-kveld med noen øl, en terrengsykkeltur i sommersola, et guttas julebord med ribbe og akevitt, eller en grillfest hos han med det største huset ute på landet.

Jeg tror jeg må ha litt misantropiske tilbøyeligheter, for jeg foretrekker å aktivt unngå å møte folk jeg kjenner litt framfor å påkalle deres oppmerksomhet. Hele dagen gleder jeg meg til å komme hjem og være alene, og jeg banner inni meg hvis jeg ser bekjente på bussen, og må prate med dem i stedet for å kunne sitte i fred og høre på Radioresepsjonen-podcast og le for meg selv. Kanskje mest fordi jeg hater/er dårlig på small-talk, og faren er stor for at pinlig stillhet oppstår.

Så jeg er ikke en som skaffer meg nye venner så lett. Ikke bare kan ikke, men vil ikke heller. Men helt uten noen venner hadde jeg nok ikke taklet så bra!

Jeg tror uansett at dette med vennefokus endrer seg ganske markant etter som man eldes. Selv jeg hadde jo venner på besøk, eller var på besøk hos venner så å si hver dag fram til jeg var ca 18-20 år. Når man nærmer seg 40, så har alle rundt en mer enn nok å fylle tiden sin med, og det å besøke en venn er ikke noe de fleste får gjort hver uke.

Kjæreste klarer man seg uten. Jeg har vært uten kjæreste i ca 36 av 38 år så langt, og det har jo gått tålelig bra. Eller har det egentlig det? Kanskje jeg hadde vært mer glad i mennesker dersom jeg hadde hatt kjæreste i lengre perioder? Har det kanskje noe med positive tilbakemeldinger å gjøre? Sperrer man alle ute for å beskytte seg mot følelsen av å ikke være ønsket? Sparte jeg nettopp tusenvis av kroner i psykologtimer nå? :)

Jeg vurderte lenge om jeg skulle skrive dette som meg selv eller under pseudonym, og kom fram til at pseudonym nok var det klokeste. Det kan jo hende at jeg bare er overtrøtt og ikke vet hva jeg sier, eller at dersom jeg møter den rette jenta, så får jeg et totalt endret syn på verden og menneskene i den.

Så for ikke å ødelegge sjansene mine på kjærestemarkedet, så forblir jeg anonym i denne tråden! :)

Takk for seg og god natt!

Skjult ID med pseudonym chuckboris sø. 18 mars 07:47

Og jeg lurer på hva hensikten med stadige innlegg om at noen ikke skjønner hva enkelte tråder skal bidra til.
Det bidrar vel bare til å sette spørsmålsstiller i et dårlig lys, som en som ikke forstår.

Skjult ID med pseudonym arnold sø. 18 mars 17:16

Og føyer til et spørsmål:

Kunne du ha klart deg igjennom livet uten familie?

(Dvs etter utflytting eller tilsvarende)

(Kunne ha startet tråden på nytt, men lite vits)

Skjult ID med pseudonym Tingeling sø. 18 mars 17:38

@chuckboris
Vil tro innlegget ditt sikter til mitt innlegg i tråden, så jeg kan svare på hvorfor jeg postet det.
Jeg er oppriktig nysgjerrig på hva hensikten med slike tråder er. Jeg jobber mye med mennesker til daglig som faktisk ER i denne hypotetiske situasjonen, så jeg vet noe om hvor vanskelig det er. Det er enkelte svar i denne tråden som vil forsterke dette. Og dette er gjerne mennesker som er mye på nett fordi det er "eneste" kontakt med mennesker, og naturlig nok vil mye av det som skrives gå "rett inn".
Men selvfølgelig...jeg kan la være å stille spørsmål som dette. Jeg får nok pepper for at jeg stiller kritiske spm som går mot saueflokken, jeg. ;-)

Skjult ID med pseudonym arnold sø. 18 mars 17:57

@Sjuk ID
Perifere bekjente er vel under bekjente, og ikke venner?

(mann 37 år fra Oslo) sø. 18 mars 19:57 Privat melding

Ser ut som det er det som blir løsningen ;p

(mann 37 år fra Oslo) sø. 18 mars 19:58 Privat melding

Da snakket jeg om damefronten ;)

(mann 44 år fra Oslo) ti. 20 mars 02:31 Privat melding

1: Ja, kunne klart meg uten kjæreste, men jeg ønsker en.
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _
2: Det kommer an på hva du mener med å "klare seg". Jeg ville antagelig vært dypt ulykkelig uten menneskelige venner. Dypere enn jeg evner å forestille meg.

3: Det kommer an på hva du mener med "selvstendig og tøff". Vi mennesker MÅ ha noe som vi identifiserer oss med - på sidelinjen, eller noe overfor som vi streber opp mot - for å føle mening med tilværelsen. ("På sidelinjen" = noe like verdifullt som oss selv.)