Alle innlegg Sukkerforum

Positivismens bakside.

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Jezelnut ti. 20 mars 19:19

Man kan gjerne si at det lønner seg å være positiv og ha et positivt syn på livet. Og det er forsåvidt greit det, jeg kan godt innrømme t jeg i lang, lang tid har vært positiv og glad bare for at andre var det og fordi det stort sett var et desperat forsøk for å få folk til å like meg. Men jeg har innsett at det stort sett bare har vært skyggeboksing, jeg har tenkt for lite på mine egne behov og vært altfor medmenneskelig overfor kalde og kyniske mennesker.

Og jeg er vel annerledes. Jeg er vel ikke som alle andre. I de fleste setninger føler jeg meg usynlig og misforstått og det mener jeg kommer av at jeg har andre meninger om ting som ikke så mange andre har. Jeg hører på mye undergrunnsmusikk, jeg liker komikere som Denis Leary, Richard Pryor mfl. Komikere som ikke passer seg for alle kan man vel trygt si, pluss endel filmer jeg også kunne ha nevnt i farta, men jeg tror ikke det vil ringe noen bjeller siden jeg neppe tror det har noen relevans for de som leser dette innlegget.

Det er viktig å ha respekt for andre enn seg selv har min far sagt til meg i flere år, men nå orker jeg ikke å høre på dette rådet lenger. Jeg føler fks jeg blir tvunget til å være med en uendelig rekke med familieselskaper, som jeg selvfølgelig ikke føler jeg har noe utbytte av. Alle søsknene mine har vært ekstremt heldige når det kommer til det å få seg mange venner, være tidlig ute med å få seg venner, være oppdatert det som er populært etc. Da blir det ekstra ubehagelig bare i det hele tatt å omgås, for jeg blir bare misunnelig, jeg orker bare ikke å omgås dem. Jeg orker ikke lenger å delta på sånne tvangssosialiserte familieselskaper der alt går ut på å være mest mulig vellykka, jeg syns det bare blir stivt, dølt og kjedelig.

Jeg blir av min familie oppfattet som veldig destruktiv og jeg blir fortalt at jeg er en særing fordi jeg tør å gjøre litt opprør mot familiemedlemmer, de har selvfølgelig vært heldigere enn meg når det gjelder å være tidlig ute med å få seg kjæreste fks. I min familie skal alt være så koselig. Alle skal liksom ha så god smak, nå har jeg dessverre ikke mulighet til å skrive så mye mer her.... Er det gyldig så fantastisk å være positivt? Burde ikke flere av oss bli mer kritiske bare for å unngå en monton og kjedelig verden?

Skjult ID med pseudonym Kai ti. 20 mars 19:25

Du er slett ikke alene om dette. De aller fleste er konformister. Heng med folk du har noe til felles med. Mye triveligere.

Skjult ID med pseudonym Jezelnut ti. 20 mars 19:48

Jeg syns hvertfall det ikke er kjedelig å ikke like det alle andre liker.
Folk som er litt sinte, som tør å gjøre litt opprør og som gir litt faen i disse overlykkelige menneskene må vi ha mer av. Responsen på denne tråden min syns jeg bare viser at jeg tydeligvis treffer folk på kornet:)

(kvinne 34 år fra Buskerud) ti. 20 mars 20:16 Privat melding

Jeg regner meg selv som en posistiv person som har et positivt syn på livet... for det meste i allefall.
Og jeg er glad for det, fordi jeg i likehet med deg i alle år har "slitt" med det samme som du... vært den som er utenfor i familien.
I dag priser jeg meg lykkelig for det. Jeg har ikke tusentalls venner, men de som jeg anser som mine venner, kan jeg regne meg. De liker særegenhetene mine, mine rare synspunkter og vi diskuterer forskjellene våres med latter.
Min familie elsker jeg over alt på jord, og vi har endelig alle kommet til det punktet hvor vi innser at vi er forskjellige.
Jeg vil aldri bli a4 som de fleste der. Jeg vil aldri tenke som dem, kle meg som dem, gjøre som dem og jeg vil alltid si min mening, selv om den ikke er i enighet med deres.
Vi storkoser oss likevel sammen alle sammen under familietreffene, for vi velger å ha felle fokus på våres gode sider,ikke på alle forskjellene.
Å ha en positiv innstilling til livet eller ting generellt handler ikke om å følge strømmen eller likne på andre.,
Det handler mye mer om å være ærlig med seg selv, være seg selv og likevel respektere at andre er anderledes.
men likevel kan være bra mennesker...

(mann 44 år fra Oslo) ti. 20 mars 20:18 Privat melding

@Jezelnut
"Overlykkelige" mennesker som du snakker om er ikke nødvendigvis så lykkelige. Det vet du sikkert. Noen bruker permanent sosiale masker. De rette maskene til de rette stedene. Man er feks i selskap panisk besatt av være-hyggelig-fnise-humør. Jeg påstår slettes ikke at vi som er glade ikke finnes. Men dette sosiale konkurranse-syndromet ang "være lykkelig" er et lidelsesfenomen. Mer reelt i vårt samfunn enn hva mange innser.
Jaja, det var ikke så positivt det jeg skrev nå, men jeg vil si at du er iallefall heldig som ikke er bitt av den basillen. God bedring. Beste ønsker.

(mann 44 år fra Oslo) ti. 20 mars 20:21 Privat melding

@Calienta
Jeg snakket ikke om deg. (Du havnet rett over meg)

Skjult ID med pseudonym fjesløs ti. 20 mars 20:41

Jøss, det er meg, jo, minus noen detaljer.

Skjult ID med pseudonym joy ti. 20 mars 20:52

Søk opp Thandie Newton på TEDtalks.
Hun snakker litt om falsk lykke, jaget etter selvhevdelse i vårt samfunn og hva som egentlig betyr noe.
Misunnelse er en misforståelse. Takknemlighet er lykke.

(mann 32 år fra Akershus) ti. 20 mars 21:43 Privat melding

"Er det gyldig så fantastisk å være positivt?" - Takk for den Danty, den trengte jeg :)

Skjult ID med pseudonym Realist ti. 20 mars 21:50

Her er en vitenskaplig forklaring på hvordan det egentlig er:

http://25.media.tumblr.com/tumblr_m06tlkeVZN1qzpp8po1_500.jpg

Skjult ID med pseudonym kid ti. 20 mars 22:14

Rekk opp hånda alle som mener de er A4.

(kvinne 25 år fra Akershus) on. 21 mars 01:31 Privat melding

du er som meg du jezelnut!

Skjult ID med pseudonym Guybrush on. 21 mars 03:26

Sitter igjen med to inntrykk:

- bitter
- selvhøytidelig

En veldig kjent og vanlig kombinasjon forsåvidt. Men problemet er at du nok ikke vil få gjort noe med "sykdommen" når du kun ser på symptomene - og i tillegg indirekte gir skylden til alle andre.

Du nevner to av verdens mest kjente komikere og omtaler de som noe for spesielt interesserte? Jeg kjenner ikke en eneste person i min vennekrets som ikke vet hvem dette er. Du sier du ikke orker nevne filmer du liker fordi vi (implisitt dumme og uten innsikt) andre ikke vil skjønne uansett. Dette er selvhøytidelig og vil fremstille deg som selvsentrert.

Alt dette pratet om at du blir missunnelig og hvor mye bedre alle andre har det i familien din - for deretter å anklage DEM for å være opptatt av å virke vellykkede? Ser du problemet?

Dette er godt ment, selv om jeg nok er ganske så krass i mine uttalelser. Erfaringen min er bare at jatting aldri når inn og ofte trenger man litt "straight talk".

Ikke vær så opptatt av andre, klarer du ikke å glede deg på andres vegne vil du ikke klare å finne glede i ditt eget liv heller. Ikke gå rundt og lag en illusjon om at du er så alene og forlatt - at ingen andre forstår. Med fare for å bruke et litt tåpelig utrykk - du blir bare som en voksen emo (stereotypen).

Skjult ID med pseudonym Jezelnut on. 21 mars 20:02

@ky_niker

Hva med Zlatan eller Northug da?
Det har vel ikle gått så veldig dårlig med de selv om de er annerledes?
Selv om Northug også har deltatt på diverse feelgoodprogram aka Senkveld, Skavlan.

@guybrush

Bitter? Nei, jeg bare forklarer hvordan det er fra mitt ståsted. Personer som forfølger hverandres meninger, som gjør alt for å være populære ja, jeg er så enig enig- mennesker. Jeg føler meg ikke noe bitter fordi jeg etterlyser mer variasjon, mer opprør, nei til A4 kjedelige ja-mennesker. Tvert imot.

Jeg nevner to av verdens mest kjente komikere kanskje, men de er ikke de mest populære, der har vi Jim Carrey og Chris Rock som nordmenn har et sterkere forhold til.
Straks en artist eller komiker eller en annen celebriteter har blitt altfor populær, så slutter jeg å like den personen.

Jeg tror jeg kjenner min egen familie enda bedre enn deg og de er verdensmestere i å bruke oppbrukte klisjeer. De kommer med sånne: " vær deg selv", " ikke bry deg om hva andre mennesker mener", folk er forskjellige.

Nei, jeg føler meg ikke selvhøytidelig, jeg føler ikke at man er selvhøytidelig fordi jeg mener at mange folk er kjedelige og likegyldige. Det kaller jeg bare å være ærlig.

Skjult ID med pseudonym Jezelnut fr. 23 mars 22:51

@guybrush

Du har vel glemt å si en ting har du ikke?
Tenk positivt!

Skjult ID med pseudonym Gunsan80 ma. 26 mars 03:23

Syns dette er en god tråd :)

Det er for mye higen etter vellykkethet, noe som gjør at flere faller av lasset, som skaper depresjoner.
Depresjoner for at man ikke er i den settingen man skulle ønske, lever det livet man skulle ønske. Ei heller gjort alle tingene man hadde planer om å ha gjort allerede.
Du snakker om at søsknene dine har mange venner, TS. Det er ikke lykke å ha mange venner, men få og nære venner som kan stille opp for en og vice versa :)

Det er ikke feil å være annerledes enn andre, det er positivt med originalitet.
Man skal være god nok for andre og ikke seg selv?Jeg fikk høre at jeg er rar, på en positiv måte. Ble litt satt ut.
Etterhvert så tenkte jeg - Pokker heller! La meg være rar, men da er jeg hvertfall ikke som resten av røkla ;)

Den masken du snakker om, Tresnitt, kjenner jeg igjen...være-hyggelig-fnise-humør blir litt mye av det gode. Hva man skal oppnå vet jeg ikke, men det jeg vet er at det er j***** irriterende å måtte late som om alt er kjempegøy!

Jeg har litt på følelsen at du, TS ,tenker mye på dette og ikke har det så bra.
Muligens begynne å leve slik du ønsker, og da vil familie og venner se dette etterhvert og få en forståelse for at folk er forskjellige.

Cheer up! :)
Varme klemmer*

Skjult ID med pseudonym Jezelnut on. 28 mars 23:55

Som jeg har gitt uttrykk i mitt tidligere innlegg så mener jeg ikke folk er så forskjellige som de skal ha det til. Jeg syns det er altfor mange kopier og selv om de selvfølgelig har mange ulike interesser og mål så mener jeg de stort har den samme tankegangen.

Som mange nevner ovenfor så er det jo akkurat sånn, i selskap og andre tilstelninger at folk har det kjempegøy hele tiden.

Og når det gjelder søsknene mine så klarer jeg ikke å glede meg over hva de får til lenger, for jeg tror ikke heller de ønsker at jeg skal heller lykkes, spesielt ikke med kjærlighetslivet. Og jeg mener det er helt normalt av mennesker å reagere sånn, vi blir misunnelige. Jeg tror det er ingen av oss som ønsker at andre skal ha det kjempebra, til det er vi altfor egoistiske.

Nå nettopp fks. la broren min ut et bilde av seg selv, et fyllabilde og selvfølgelig fikk han masse kommentarer og likes fra venner av han. Det er en sånn enkel, platt humor som jeg misliker. Sånne ting irriterer meg.

Jeg vil ikke ha noen lykkeønskninger for nå stoler jeg ikke på noen.

Takk.

Skjult ID med pseudonym Jezelnut to. 29 mars 00:20

Jeg er lei av å snakke om søsknene mine, om hva de har gjort og om hvor kule de er.
Jeg vil sette meg selv i fokus og jeg er lei av å være den store stygge ulven som ingen vil vite noe av.

Skjult ID med pseudonym Tingeling to. 29 mars 00:28

Positivismens bakside heter f.eks...sjalusi?

"Jeg tror det er ingen av oss som ønsker at andre skal ha det kjempebra, til det er vi altfor egoistiske."

DER tror jeg du tror feil. Ganske enkelt.

Skjult ID med pseudonym Jezelnut to. 29 mars 00:30

Nei. Du har nok sett litt for mye på TV2 min venn:)

Skjult ID med pseudonym Kvinne81 to. 29 mars 00:41

Enig med TS... Men jeg er nok en av dem du ikke finner like mye tilfelles med.. For jeg har masse venner og stort nettverk.. Men ikke er jeg blandt de pene, slanke eller var hipp når jeg var ung.

Jeg har alltid likt å være blid. Og villet gå min egen vei samtidig. Men er nok sikkert like annerledes i min familie slik du er i din. Bare jeg er glad i å ha det fint og koselig, og tenke fremover, være med venner i alle former som de kommer i fysisk og psykisk..

Synes det er fint vi er forskjellige jeg. For livet hadde vært dørgene kjedelig om ikke :)

Hilsen frk Positiv Pessimist ;)

Skjult ID med pseudonym Jezelnut to. 29 mars 00:50

@Kvinne81

Hvor mange ganger skal jeg si det da?
Jeg syns ikke folk er så forskjellige som alle skal ha det til. Spesielt ikke det miljøet du representerer.

Skjult ID med pseudonym Kvinne81 to. 29 mars 00:52

hvilket miljø er det da?

Skjult ID med pseudonym Jezelnut to. 29 mars 00:59

Et overfladisk et;)
Et miljø hvor det er ganske enkelt å komme inn i så lenge man følger de trendene og metodene som er populære.

(kvinne 35 år fra Oslo) to. 29 mars 01:05 Privat melding

Trender... tja.. følger nå med på det jeg vil selv... om jeg blir påvirket er nok helt sikkert, tenker ikke så mye om det.. Gidder ikke kjempe så mye for å være annerledes.. Jeg plukker de tingene i livet som tiltaler meg.
Det som ikke tiltaler meg gir jeg bæng i.. Og det vet folk rundt meg for godt..
Overfladisk er du jo selv og. Slik som du streber etter å være negativ og annerledes. Alle er det så lenge de tenker så mye som du gjør over hvorfor du er slik du er og at du ikke vil være som andre fordi det er tungvindt.

Jeg er overfladisk så det holder, og det beriker mitt liv med så mye fine ting (ikke alltid fine ting som andre liker) men JEG liker..

Var det ikke nettopp det som var poenget ditt der oppe? At DU må selv tenke hva DET DU har noe utbytte av..

Måkke gi folk et stempel uten å se deg selv i speilet.. (det metaforiske selvsagt)

Skjult ID med pseudonym Jezelnut to. 29 mars 01:21

Jeg vil ikke annse meg selv som negativ, tvert imot. Jeg er heller for å være ærlig, noe som det er totalt mangelvare på disse forumene.

Skjult ID med pseudonym watchersky to. 29 mars 17:35

@Jezelnut
Driver de i det miljøet og kjøper seg venner også?

Skjult ID med pseudonym Schnuppa to. 29 mars 17:54

Jeg kunne til en viss grad forstå deg i det første innlegget ditt, Jezelnut.Men jo mer du svarer, jo mer får jeg en følelse av at du går med en innstilling om at det er alle de andre som er dølle, teite, uintelligente og diltere. Ifølge deg, er spesielt de her inne på forumet og ikke minst familien håpløse tilfeller av arten..bare fordi vi alle har en forskjellig tilnærming til livet.

Skjult ID med pseudonym Nref to. 29 mars 18:14

Enig i Schnuppas innlegg, kan bare tilføye (og det er ikke første gangen jeg har tenkt tanken etter å ha lest diverse innlegg på forumet her) at jeg visstnok er mye mer "positivt innstilt" av natur enn jeg egentlig trodde i utgangspunktet... Så... Takk, faktisk!

Skjult ID med pseudonym Jezelnut fr. 30 mars 19:07

@marini

Mange som sier de er positive er bare positive fordi de ikke tør å være noe annet. Det er alt de kan være.

Dessuten mener jeg at hvis man absolutt skal være positiv så må det være troverdig. Jeg var ute på byen og kom i samtale med en gjeng med en blanding av jenter og gutter som var overdrevent positive og med en fjortishumor av de sjeldene som nesten gjorde at jeg måtte brekke meg.
Hvor flaut er ikke det å se på da? Mennesker som er positive bare for å gjøre alle blide og fornøyde?

Er det noen mennesker som burde dra til psykolog så er det disse " jeg er bare meg selv folka" som tar av seg buksa i all offentlighet bare for å få seg sine 15 minutter med berømmelse.

Hva vet du om søsknene mine om jeg tør spørre?
Jeg tror vel neppe du vet hvordan det er å hele tiden bli spurt av folk: " Hvor er broren din da"? " Hvor er søsteren din da?" Har broren din fått seg dame eller? Hils han fra meg da!" ( Spørsmål fra en av hans gamle flammer) Jeg unner ikke søsknene mine noen verdens ting, de tenker på seg selv, de har en jobb fordi de tenker på seg selv og da får jeg gjøre det og. Og jeg kan gjerne si at jeg ønsker meg dame, man kan si det er en slags hevnaksjon;)

Jeg har en søster som er 18 år. Rett etter at jeg var kommet hjem til mor og far på ferie, så hadde hun allerede brukt skoene mine, tråkket ordentlig på dem slik at kantene nesten var ødelagt, hun klikker og blir sint bare jeg spør henne om den minste ting, hun rydder ikke opp etter seg når hun har spist og hun har ALTFOR mange venner! Så nå blir det ikke flere hjemturer på meg på en stund;)

Skjult ID med pseudonym bille fr. 30 mars 19:46

Det er mange som er grunne og enkle, men det kan godt hende de er genuint lykkelige for det - det er jo deilig å være tilpasningsdyktig og mestre familieselskaper og være populære på videregående osv. Eller kanskje de ikke er lykkelige, hva vet jeg. Men for oss som har følt oss mer mistilpass og på siden av dette, så tror jeg ikke vi blir lykkelige av å irritere oss over disse folka, eller ikke unne dem noe godt. Eller av å la oss fange i at de ikke respekterer at vi ikke er som dem - for da går vi i forsvar og blir negative og firkanta selv, på vår måte. Jeg ser det på meg selv, at i relasjoner hvor jeg har inntatt en rolle som ikke er meg selv, så stopper det meste opp - men når jeg har frigjort meg, flyter alt bedre, det er lettere å kjenne hva jeg faktisk VIL være, og la ting skje. Høres kanskje litt svulstig ut, men det er pokker så sant :) Har også sett dette hos flere andre venner.

Det er ikke galt av deg å kutte ned hjemturer, eller å sette grenser for søsken og eventuelt foreldre. Noen ganger kan det være sunnest å ha lite kontakt med familie, mens en finner sin identitet blant folk en føler seg hjemme hos. Ikke vær redd for å være deg selv, eller gå i forsvar fordi du er den du er. Men ærlig talt så stikker identitet og verdier dypere enn favorittkomikere og annen kultur, selv om det er en del av pakka :)

Skjult ID med pseudonym TH fr. 30 mars 19:51

Spennende lesning, TS! Har stor respekt for mennesker som tør å være annerledes.

Familieselskaper suger.

Skjult ID med pseudonym Jezelnut lø. 31 mars 14:04

Nå ser jeg at flere her på tråden har slettet innleggene sine, antageligvis på grunn av at de syns det jeg skriver er så forferdelig ubehagelig, grusomt. Ikke vet jeg.

Bare så dere vet det, om det får dere til å føle dere tøffere og mer intelligente enn meg, ja da har dere svært lite å finne på. Å slette innleggene man skriver det viser bare at man har en total mangel på ryggrad.

Skjult ID med pseudonym trultea80 lø. 31 mars 14:25

Det meste i livet handler om forventninger.... Senker du forventningene til andre, så blir du ikke så skuffet. Det samme gjelder en selv. Jeg sier ikke at man skal slutte å forvente ting i det hele tatt, men ikke forvente så mye kanskje. Jeg har i hvert fall funnet ut at når en slutter å bry seg så mye om hva andre tenker eller gjør, så slipper man all den negative energien. For hvem er jeg som kan gå å stille krav til andre. Jeg velger å være positiv. Jeg velger å smile selv dagen min er møkkete. Bare av den grunn at jeg skal i hvert fall ikke forvente at andre skal få en møkkadag selv om jeg har det. Man lever bare en gang, og man vet aldri hva neste dag byr på. Så hvorfor ikke gripe fatt i dagen idag?? Jeg velger å smile til hver eneste dag jeg kan få lov å ha på denne jorden. Jeg lever...

Skjult ID med pseudonym Jezelnut lø. 31 mars 15:21

Hør her. Jeg ønsker å bli kjent med spennende/interessante mennesker, de som gir meg et kick i den ellers så grå og kjedelige hverdagen. De kan være så positive de bare vil, men hvis de bare innehar den masseproduserte positiviteten som alle andre har så er det ikke det interessant for meg.

Jeg syns vi må bli enda mer kritiske, slutte med denne kvalme tanken om at alle skal være venner og alt er bare kos, fryd og gammen. Hvis dette blir realiteten så ser ikke framtiden lys ut. Vi har hatt nok av programmer som Hver gang vi møtes og Det store korsangere.

Skjult ID med pseudonym MissU lø. 31 mars 15:47

Motpoler pleier å ha den effekten på hverandre. Du trenger ikke være idot for å være positiv. Du har jo misforstått helt. Kritisk til hva? Hvem snakker om å være venner? Hverdagen er ikke kos. Den er tøff. Og måten å takle den på er forskjellig fra person til person. Noen er sinte, mens andre er leie. Uansett er det jo bedre å dele de tøffe dagene med noen som løfter deg opp, fremfor noen som drar deg ned.

Skjult ID med pseudonym Jezelnut lø. 31 mars 16:15

Jeg vet om flere som gir utrykk for at de er ekstremt positive, blide og fornøyde men de er bare noen bleike kopier av hverandre. Som jeg har sagt tidligere, hvis man skal være positiv som skal man være troverdig og det er det veldig, veldig, veldig mange som ikke er.

Man kan være kritisk til så mangt. Musikk/plateindustrien, politiske partier/ politikere, samfunnsutviklingen, framtiden. Kritikk trenger ethvert menneske, det trenger hele samfunnet.

Refererer du rett fra bloggen din nå eller? Du skriver jo enda bedre enn Linni Meister, Tone Damli, Trine Grung og alle de andre til sammen jo! Gratulerer til deg;)

(kvinne 36 år fra Rogaland) lø. 31 mars 16:31 Privat melding

Det handler om å se bak følelsene. Menneske bak kan være så mangt. Vi er bygd med forsvarsmekasnismer, og de kan slå ut på flere måter. Jeg velger å si jeg er positiv. Mange tror at jeg er dum av den grunn, og jeg ser den fordi folk flest klarer ikke se idèen bak.

Hvorfor beskymre seg for noe som ikke har skjedd? Morgendagen kan endre seg på et øyeblikk. Den kan bli bedre enn dagen idag, og verre, men hvorfor beskymre seg? Dagen i morgen er ikke her nå.

Er enig med deg at vi trenger kritikk, men vi trenger og håp, drømmer, gleder. Noen bidrar med det ene, og noen med det andre. Det er sammensettingen som gjør det bra.

Jeg skriver ikke blogg! Har ikke behv for det.

Skjult ID med pseudonym jezelnut on. 18 april 23:44

@guybrush

Har vi ikke ytringsfrihet i det landet her?

Spiller det noen rolle om jeg er negativ eller positiv i denne tråden?

Og du må gjerne komme med janteloven og komme med beskyldninger om at jeg er selvsentrert, overlegen bla bla bla. Jeg vet det ikke er så mye å forvente, vi bor jo tross alt i jantelovens hjemland og her skal alle være like.

Skjult ID med pseudonym Tingeling to. 19 april 19:10

Har ikke de fleste ting en bakside?
Evt...et motstykke?
Hvordan skal vi ellers vite forskjellen?
:-)

*Men vi velger jo selv hva vi ønsker å fokusere på...*

Skjult ID med pseudonym Guybrush to. 19 april 20:09

jezelnut: nå er vel poenget at det er du som sutrer, klager på alle andre og bærer deg. DET er selve definasjonen av janteloven og selvopptatthet. Hadde det vært slik at alle disse slektningene dine som plager deg så fælt med sine egne liv, hadde drevet og rakket ned på deg og forsøkt å fått deg til å endre deg - DA hadde vi snakket om neo annet.

Jeg har truffet på såpass mange personer som tenker slik du virker å gjøre oppigjennom livet, at jeg føler jeg begynner å ha en viss innsikt.

Et lite tips, slutt å bry deg om alt andre foretar seg, fokuser heller på deg selv.

Skjult ID med pseudonym jezelnut fr. 20 april 17:02

Feil. Jeg sutrer over alle de kjedsommelige menneskene menneskene som bare dilter etter hverandre fordi de er lært til at man skal leve sånn og sånn, gjøre sånn og sånn, ikke si sånn og sånn for da er man selvfølgelig gal og overlegen.

Jeg bare påpeker at jeg alltid har HATET janteloven og at alt for mange mennesker har for skralt meninger og synspunkter på hvordan livet skal være, for ikke å snakke om hvordan man vil leve.

For å spørre deg om en ting: Har ikke mange folk som har kommet seg opp og fram alltid vært sett på som litt outsidere?
Har ikke de vært litt kritiske til folk her i Norge og alltid hatt lyst til gjøre litt opprør?

Skjult ID med pseudonym æsj fr. 20 april 17:07

Grow a pair!

Skjult ID med pseudonym graps fr. 20 april 17:23

Hvis du må fake at du er positiv, eller det er et ork å være glad, så ER du ikke positiv og glad.

Lykkelig og blid/glad er ikke det samme. Finn ut hva som GJØR deg lykkelig og gjør mer av det. Ikke bry deg så masse om hva andre mener og føler. Trives du med de mørkere sidene av menneskesinnet, så kos deg med Sandman og lignende. Det er det mange som gjør.

Skjult ID med pseudonym jezelnut sø. 29 april 17:57

@
Får jeg spørre hvem Sandman er?

Skjult ID med pseudonym jezelnut sø. 29 april 18:01

@Guybrush

Det er ikke enkelt å fokusere på seg selv når alle disse fantastiske slektningene skal konkurrere om å være mest morsomst, jeg vet ikke om du har noen søsken selvfølgelig, men for meg selv som har det er det smertefult å være en del av.

Skjult ID med pseudonym jezelnut sø. 29 april 18:57

Det blir for mye fnising, lett humor og man skal le av absolutt den minste ting. Du har sikkert klart å omgås slike folk, men for meg så blir det bare et ork og man må late som man har det bra...

Skjult ID med pseudonym Haha sø. 29 april 20:10

Det du forklarer her er fjortis!

Skjult ID med pseudonym chuckboris sø. 29 april 20:58

@TS
Er familien omtrent som den 50 sek uti
http://www.youtube.com/watch?v=Q9eTBciL-wc?

(mann 40 år fra Oslo) sø. 29 april 21:25 Privat melding

Minner meg om en setning fra en stille forbigått film ;)

"Ignorance is bliss"

Jo mer man observerer verden rundt seg, jo mer man reflekterer over egen tilværelse...vil dette nødvendigvis gi lykke? og hva er lykke igjen?

Skjult ID med pseudonym jezelnut sø. 29 april 23:03

@haha

Det å kalle andre for fjortis er fjortis;)

Skjult ID med pseudonym jezelnut ma. 30 april 12:20

Er det noen her inne som egentlig liker familieselskap og det og tenke positivt?
Hvorfor gjør dere det isåfall? For kun og bli likt eller for å tilpasse seg?

Skjult ID med pseudonym jezelnut ma. 30 april 17:05

Nå kommer det vel snart et sånt forumtroll og ber meg oppsøke psykolog snart vel?
Jeg er jo så negativ og slem og dum og bitter som skriver dette her:P

Skjult ID med pseudonym Danty on. 4 juli 16:23

Vi er alle individer, og enkeltindivider passer ikke inn i flokker, systemer eller organisasjoner. Dermed faller alt ned til kost vs. nytte-vurderinger. Bruk av -og deltagelse blant venner, familie, nettverk og bekjentskaper vil alltid være basert på "gi og ta-prinsipper"

Fra naturens side, "fant vi ut" at vi overlevde best i flokk,, I dag kan hver enkelt revurdere dette aspektet. Hvem vil du være med, hvilke vil du ha som venner,, Vi vil alltids tiltrekkes av det som gir mest "nytte"

Du er et fritt menneske som kan foreta egne valg når det gjelder det meste, ts.. Livet ditt og din trivselsfaktor avhenger kun av dine egne valg ;)

Skjult ID med pseudonym Mikalsm on. 4 juli 17:20

@TS og alle andre!!!

Personlig lykke kommer bare om du gjør ting for deg selv, hva vil du med livet ditt? det er personlig lykke....
Da kommer positivismen springende etter fordi du gjør deg selv lykkelig!

Gjør ting for deg, ikke andre!

Skjult ID on. 4 juli 18:28

@Mikalsm---luring