Alle innlegg Sukkerforum

Gifte foreldre - Bedre forutsetning for barna?

Vis siste innlegg
(kvinne 32 år fra Buskerud) lø. 31 mars 12:24 Privat melding

Dette er et tema jeg har tenkt på ganske mange ganger. Mine foreldre har vært gift nå i nesten 40 år. Det har naturligvis ikke vært plankekjøring hele veien, men de har bestandig holdt sammen. Jeg antar at det er et grunnlag der som de ikke er villig til å forlate noen av dem. Så tenker jeg på mine venner og kjente, og det viser seg, helt tilfeldig, at de som har gifte foreldre enda som har vært gift i mange år, virker å ha mer trygge og stabile verdier. De av mine bekjente og venner som har skilte foreldre, som i tillegg gjerne ble skilt mens ungene var veldig små, viser seg derimot å være litt mer 'loose cannons' lenger.

Jeg innbiller meg at det egentlig burde være omvendt, at de med skilte foreldre ønsker en viss stabilitet som foreldrene ikke hadde. Men merkelig nok er det ikke helt slik i min omgangskrets.

Nå er riktignok ikke veldig mange av mine venner gift, og isåfall har de ikke rukket å skille seg enda, men de av mine venner som bytter partner oftest, er faktisk de med skilte foreldre.

Personlig tar jeg mine foreldres ekteskap som en mal for mitt liv. Hvis jeg først ender i et ekteskap, så har jeg ingen planer om å ha skilsmissepapirene klar i en skuff så fort det dukker opp en hump i veien.

Er det tilfeldigheter?
Hvis du har skilte foreldre: påvirker dette ditt kjærlighetsliv på noen måte? Og generelle verdier i hverdagen?
Hvis dine foreldre fortsatt er gift eller iallefall var til evt en av dem avgikk med døden, vil du si deres verdier har påvirket deg?

Skjult ID med pseudonym Fie 71 lø. 31 mars 12:31

Statistikken er visst slik at barn av skilte foreldre har lettere for å skille seg.
Mine foreldre har holdt sammen gjennom noen veldige berg- og dalbaner, men skilsmisse har aldri vært et reellt alternativ (selv om det bel sagt noen ganger i "kampens hete"). Men kanskje det var derfor jeg hadde/har høy terskel for å gå inn i forhold (det er så seriøst) eller mitt første forhold altfor lenge og selv om jeg ikke var lykkelig?
(Det var han som gjorde det slutt, og hans foreldre var skilt og ahdde hatt flere forhold på hver sin kant, og både han og søsknene hadde lavere terskel for å både gå inn og ut av forhold).

Her er det jo selvsagt veldig individuelle forskjeller, har venner som har skilte foreldre og sier de aldri vil at det skal skje med egne barn. Og har venner med gifte foreldre, men som ble skilt, et åpar tilfeller der de tilsynelatende ikke forstår hvor tøft det kan være for barna (selv om altså det for noen forhold kan være det beste for både barn og voksne).

(mann 36 år fra Vest-Agder) lø. 31 mars 12:37 Privat melding

Uten å skulle være for kritisk, så føler jeg du forenkler hele skilsmisse-problematikken litt her. At noen har blitt skilt, betyr ikke at de har "skilsmissepapirene klar i en skuff så fort det dukker opp en hump i veien." Ikke at du nødvendigvis mente å påstå det, men får litt inntrykket av den holdningen ut fra innlegget generelt.

For å ta fra min egen erfaring, som barn av skilte foreldre, så har ingen i min søskenflokk havnet i nærheten av å være "loose cannons". Normen har vært lange og stabile forhold.

Det har likevel helt sikkert påvirket holdninger og verdier... for min del har det nok hevet "listen" for å gifte seg litt, siden jeg vil nok forsikre meg litt ekstra om at det ikke blir en skilsmisse først.

Skjult ID med pseudonym Oda lø. 31 mars 12:41

Mine foreldre var gift . Mista pappa da jeg var 25. Det har ikke påvirket meg egentlig, for jeg gikk jo fra min mann. Jeg kunne enten leve ulykkelig resten av livet, eller gjøre noe med det og forsøke å finne lykken igjen. Om foreldrene har et BRA ekteskap, tror jeg det påvirker ungene. Er det dårlig, tror jeg det er omtrent på lik linje som om de er skilt. Trur eg..men eg veit ikkje....

(mann 33 år fra Rogaland) lø. 31 mars 13:52 Privat melding

Kan jo virke som en del har skiildsmissepapirene klar i tilfelle en liten dump i veien, det er nok helt klart mer av det nå enn før, antakelig pga av at ingen er avhengige av hverandre og alt det der lengre. :)

Skjult ID med pseudonym alder lø. 31 mars 13:56

Jeg mener det er dumt å forplikte seg til noen for et helt liv. Det verste med å gifte seg er kanskje at man begynner å ta hverandre for gitt.

Bedre å være kjærester.

Skjult ID med pseudonym Liv 38 lø. 31 mars 13:58

Vil gifte meg, jeg....fordi jeg har tro på at to mennesker kan klare å leve sammen et helt liv... Naivt kanskje, men mange andre får det til.