Alle innlegg Sukkerforum

Asberger= sær?

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym profesur lø. 14 april 16:15

Desto mer særere og innviklet en person er, desto større sjanse er det for at han eller hun har asbergersyndrom?

Pleier det å være et scenario som stemmer?

(mann 33 år fra Rogaland) lø. 14 april 16:40 Privat melding

asbergers? lignende autist?

Skjult ID med pseudonym watchersky lø. 14 april 16:43

I så fall har nok de fleste på forum det :)

Skjult ID med pseudonym profesur lø. 14 april 16:46

@Krøpling83

Asberger blir beskrevet som en mild form for autisme.

Skjult ID med pseudonym Stevia lø. 14 april 16:47

Jeg kan godt være temmelig sær, men i følge de som har peiling på Asperger og som kjenner meg, passer ikke diagnosen. Selv om jeg til tider kan ha litt svake antenner.

Skjult ID med pseudonym Snehvit lø. 14 april 16:51

watchersky..jeg har ingen diagnose jeg heller...

Skjult ID med pseudonym Schnuppa lø. 14 april 16:57

Datteren min er høytfungerende Asperger....Hun virker helt normal utad, helt til du blir bedre kjent med henne. Det er fordi hun har lært seg til visse strategier for å virke "normal".........Hun er utrolig sær på mye, men helt normal på noe. Apergere sliter mest med sosiale regler og sosialt samspill. Det er ofte Apergere blir misforstått i spesielle situasjoner, og ofte er det Apergeren som misforstår situasjoner, og havner i trøbbel på grunn av det. Aspergere har ofte veldig lite mimikk i ansiktet, og begrenset empatifølelse. Apergere er intelligente og ofte utrolig kunnskapsrike på spesielle emner.

Skjult ID med pseudonym Snehvit lø. 14 april 16:59

Tommel opp for god info :)

Skjult ID med pseudonym poppy lø. 14 april 16:59

I dagens samfunn er det ikke akseptert å skille seg ut på noen måte. Gjør man det har man automatisk en eller annen form for psykisk lidelse. Diagnotisering er visstnok tydeligvis IN i dag. JA, gi meg en diagnose. Ikke for det at ikke mange lider av mentale lidelser, men når man får en diagnose, et stempel eller settes i en bås bare fordi man er rar. Eller man ikke er spesielt sosial av seg eller andre filleting. Ja da mener jeg vi har gått alt for langt med sykeliggjøringa av mennesker. Personer som er såkalte avikere fra normalen behøver IKKE være syk av den grunn. Tror heller ikke det hjelper disse personene å få "bekreftelse" på at det feiler de noe. Heller tvert imot!

Skjult ID med pseudonym poppy lø. 14 april 17:01

@Schnuppa

Den var ikke ment på deg altså. Jeg postet samtidig som du!;)) God info forresten!

Skjult ID med pseudonym Schnuppa lø. 14 april 17:15

Først og fremst skulle jeg vel lært meg å skrive ASperger rett.....hehe, litt fro rask på tastaturet *rødme*

@Poppy- er veldig enig med deg i at det burde være rom for å ikke være helt A4. Men, en Asperger er ofte klar over at dem er annerledes, og for min datter, og andre Aspergere jeg kjenner har det vært en stor lettelse å få en diagnose...å få en forklaring eller en bekreftelse på hvorfor dem gjør og tenker som dem gjør. IINGEN i min datters omgangskrets er klar over hennes diagnose, det trenger de ikke være heller...(og hun blir nok ofte oppfatt som litt snodig og rar) det betyr at min datter tar seg helt "ut" i samvær med venner...hun bruker alle ressurser og strategier hun er i besittelse av, for å være som "alle andre".
Når hun kommer hjem fra enten skole eller venner, er hun derfor helt utslitt og vil helst være for seg selv i "hula" si, i ofte over et døgn før hun har kommet seg ovenpå igjen. Poenget mitt, er at for de som vet de ikke er helt A4 er det ofte godt at dem har en forklaring på hvorfor dem er som dem er, og at det ofte er en støtte at de nærmeste også er klar over det.

Skjult ID med pseudonym poppy lø. 14 april 17:23

@Schnuppa

Joda, jeg skjønner hva du mener og er helt enig med deg. Det jeg mener er at det er for lettvindt i dag å sette diagnoser. Spesielt på barn. Mange barn som er i utvikling forandrer seg hele tiden. Og ja det er noen som faktisk er syk og trenger ekstra oppfølging, eventuelt medisinering. Men det er jaggu bra mange som går rundt med feildiagnoser. Diagnoser som de har fått som barn. Er ikke dette med på utvikle hvem de er? Deres identitet? Hadde de kanskje blitt noen andre, bedre utgaver av seg selv om de hadde fått lov til å være sær. Fått lov til å være litt rar og fått lov til å lære sosiale regler av andre uten å være "beskyttet" ( om man kan kalle det det) av en diagnose.

Skjult ID med pseudonym Schnuppa lø. 14 april 17:35

Er også enig med deg. At det er mange som sikkert vandrer rundt med feildiagnoser av en eller annen art. Og at denne diagnosen sikkert har vært med på å definere denne personen til en viss grad, er helt sikkert. Men, nå snakket jeg kun om Aspergere og mine egne erfaringer rundt dette. For OSS har det ikke vært nødvendig med medisinering, og hun fikk ikke diagnosen før hun ble 16 år...men, FOR en lettelse dat var for både henne og vår familie...å få en bekreftelse påat det er ikke JEG om har feilet som mor. For en lettelse detvar for min datter, som har slitt med mobbing, ensomhet, misforsåelser mellom både lærere og klassekamerater nesten daglig...en lettelse å få vite at..ok, det er ikke hennes feil heller. Hennes diagnose har vi valgt å IKKE gå ut med til andre enn kun nærmeste familie og de lærere hun har på skolen. Ikke fordi vi skjemmes, men vi vil ikke at en diagnose skal definere hvem min datter ER.

Skjult ID med pseudonym poppy lø. 14 april 18:13

@Schnuppa

Ja det skjønner jeg godt. Er også veldig enig i den avgjørelsen dere har tatt om å ikke gå ut med det til andre.Det synes jeg var veldig fornuftig!:))

Kunne sikkert diskutert rundt dette med diagnoser langt om lenge. MEN, det har jeg ikke tid til. Nå er det Lørdag og jeg skal ut med en venninnde :D God Helg folkens !:))

(mann 45 år fra Akershus) lø. 14 april 21:26 Privat melding

Så nyhetene på Nrk ikveld, og der var det om ett it-firma på Fornebu som kun ansetter folk med aspergers.

Skjult ID lø. 14 april 21:42

Har adhd og er vel omtrent litt i samme gate.Min barndom var så ille at jeg aldri tenker på den og når jeg i dag ser den ungdomskolen jeg gikk på,blir jeg fylt av triste føleleser. Å være barn som er annerledes er ikke lett.

Skjult ID med pseudonym Tingeling lø. 14 april 21:56

Begynner å lure på om enkelte her inne på forum er premissleverandører ift hva som skal diagnostiseres, og hvordan det gjøres. For jeg har nok aldri noensinne vært borti så mange diagnoser som her inne. Og alle settes av...fagfolk? ;-)

* cum hoc ergo propter hoc *

Skjult ID med pseudonym Nref lø. 14 april 21:58

Hahaha... Hun skrev "cum", liksom... :)

Skjult ID med pseudonym Tingeling lø. 14 april 22:00

*Æææææææææsj!*

Skjult ID med pseudonym stefar lø. 14 april 22:31

Jeg har en ste-sønn med aspergers. Det var ikke lett å få den diagnosen, vi holdt på i mange år. "fordelen" med diagnosen er at han får riktig hjelp, endelig ble det tilrettelagt på skolen. Og han er ikke syk, han er frisk som en fisk, vel bortsett fra litt astmaproblemer. Schnuppa har en forklaring av opplevelsen rundt asperger som stemmer godt overns med det jeg har opplevd. Han er ikke "litt" rar og han får ikke diagnosen fordi det er "in" - ja mange får feil diagnose, men det er også mange som ikke får diagnosen stilt. Det er de som faller feil utenfor begge ender av boksen og det er trist. Media er veldig ensidig vridd mot alt som er "feil" mens alle som opplever en lettelse og får den hjelpen de fortjener og støtten som trengs føler seg uglesett av resten av samfunnet.

Det er ingenting i veien for at han kan få et "normalt" liv, men kan jo ikke bli hva som helst, og skolegangen er så som så. Men treffer han med interesse og jobbtype kan han jo gjøre det veldig bra. Vi valgte å være helt åpen med dette, og har fått masse støtte og han har klart å beholde noen gode venner på grunn av det. Bare positive erfaringer med dette.

Gutten her tar ting veldig personlig, han er rigid og liker forutsigbarhet, han slet mye med raseriutbrudd i barndommen, men har nå blitt en med lunt og godt humør og jeg har ikke sett han sint på mange år - takk og lov.Men han prater konstant, til og med i søvne, og legger seg alltid opp i diskusjoner som skjer i rundt han for han tror at alt som sier - som han hører - er at noen snakker til han. Fordelen er at jeg og ex-kona begynte å snakke engelsk for at han ikke skulle blande seg inn når vi hadde "voksenprat" - så nå har jeg en stesønn og en sønn som er rasende gode i engelsk i svært ung alder.

Og som det sier i tråden, man kan ikke se det så lett. Guttungen vår hadde en evne til å tømme lekeplasser for andre barn pga sin væremåte. Men du ser ikke noe galt med han og du kan være rundt han i 15-20 minutter før man merker noe. Selv kom vi til en lekeplass hvor en mann og hans datter lekte. Når vi kom så tok det 2 minutter før han skulle til å gå. Da gikk jeg bort til han og sa: Det er ok, jeg forstår hvordan du har det, han her har asperger. Har ikke sett en så glad mann i mitt liv. Hans jente var autist og de pleide å gå for å ikke plage andre - slik er ofte livet for foreldre med barn med sånne diagnoser, vi tar hensyn til dere normale, men ikke like lett å få forståelse andre veien. Schnuppa - bonuspoeng til deg. :

Skjult ID med pseudonym Schnuppa lø. 14 april 22:51

@stefar- Det du skriver treffer meg rett i hjertet. For enkelt har det ikke vært. Det verste har faktisk vært at jenta mi i alle år har blitt stemplet som vanskelig, bortskjemt og en ufordragelig snørrunge.....ikke bare fra mennesker i min omgangskrets, men også barn, foreldre og lærere. jeg kjempet i 16 år før vi fikk den hjelpen vi skulle hatt for mange år siden.

Skjult ID med pseudonym stefar lø. 14 april 23:15

@schnuppa - når jeg forklarer diagnosen til de som lurer så kaller jeg det for en "drittungesyndrom" - han mener jo aldri noe vondt og er god som finvær. Man opplever jo at det også er lite forståelse også innad i familien. Vi har jo en litt "omvendt" verden fordi han har virkelig lært seg folkeskikk, han er høflig, takker, tar folk i hånda, hjelper til å rydde av bordet, og spør fint, og bruker vær så snill hele tiden. Så min mor som bor langt unna og ser han sjelden synes jo han er så høfflig og fin, men hun har ikke sett at han har rasert rommet sitt og kastet cd-spilleren på meg og gått helt bananas. :) Det morsomme er at han har jo ingen sosiale antenner og alt er sort/hvitt - ikke snakk med fremmede f.eks... når da dama i kassen på butikken snakker til han, så er hun altså pr.definisjon ikke fremmed lenger siden de har sagt hei :P og han kan lire ut ALT mulig rart... og man får lyst til å synke i et mørkt hull. Men det er jo moro også da. Og der er jo det med å få hjelp som er vitkig. Gutten vår fikk god hjelp, han fikk eget pauserom på skolen, egen assisten og tilrettelagt opplegg. Uten dette hadde han falt helt av og bare vært en "urokråke" Har opplevd alt for mange som får alt for dårlig hjelp.
Jeg møtte en annen foreldre som hadde visittkort hvor det sto: "du har akkurat opplevd en autist, ha en fin dag" - som hun delte ut om det oppsto pinlige situasjoner. Og det skjer jo av og til. Når han var liten slo han seg helt krakilsk inne på en lekebutikk og ingenting hjalp, og det endte med at jeg tok han på skuldra og bar han igjennom en hel liten norsk by, mens han hylte, klorte, sparket, beit og var helt vill - tipper noen lurte på om jeg kidnappet gutten, men vi kom oss i bilen og da var alt ved det normale igjen. Akkurat da skulle jeg hatt en bunke med sånne kort :) Vi har også konsekvent dratt hjem fra besøk eller bursdager om han slo noen, første slaget, rett i bilen og kjørte hjem. Kjipt når det gikk 2 minutter el. noe sånt, men han sluttet jo med det til slutt. Tror ikke de fleste vet hvor rigid og planlangte dager man må ha og det kan være slitsomt for noen som av og til gjerne vil være impulsive. Ble lei av hvorfor vi valgte å gå hjem i finværet, når vi først hadde sagt at vi skulle ta bussen... "vi skulle jo ta bussen" kunne han gå å gnåle på til vi var hjemme. :) Nå var han mye mer rigid når han var liten, og jeg er stolt over hvor flink han har blitt til å tilpasse seg. :) Du har min fulle forståelse :)

(mann 24 år fra Hordaland) sø. 15 april 01:50 Privat melding

Eg har AS, men om eg er sær? De får gå inn på profilen min og finne det ut, da. :P