Alle innlegg Sukkerforum

Tunge dager

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym snufs to. 3 mai 14:05

Jeg har hatt noen tunge dager.... eller er ikke bare dager men år.
De siste årene har vært fylt med motgang etter motgang. Det er akkurat som jeg skal bli testet for hvor langt ned man kan komme.
Så fort det ser litt lyst ut der fremme så skjer det noe igjen så en ramler overende og må kjempe seg opp på beina igjen.
Det ene etter det andre bare dukker opp av problemer jeg må håndtere og vanskelige tider å komme seg gjennom. Samtidig som jeg prøver å være strek, vil ikke vise noen hva som rører seg inni meg. At enkelte dager er det vanskelig å smile. Lukker meg litt inne disse dagene og har mest lyst å gråte. Men hva hjelper vel det? Ikke en dritt!!!

Nei får ta tak i det positive, noe jeg vanligvis er flink til... ingenting er så fryktelig at det ikke er positivt for noe :)

Jeg regner med at jeg ikke er alene om å ha tunge dager/perioder...
Men hva gjør du når alt ser mørkt ut? Graver du deg ned i dritten eller klarer du å legge det bort å gripe muligheten til å endre det til noe positivt?

Skjult ID med pseudonym S to. 3 mai 14:10

Sist jeg hadde det supertungt sluttet jeg å røyke. Beste jeg noen gang har gjort.

Skjult ID med pseudonym snufs to. 3 mai 14:13

Tungt fordi du sluttet å røyke eller som et resultat av en tung periode?

(mann 36 år fra Telemark) to. 3 mai 14:14 Privat melding

Er heldigvis anlagt med godt humør og god psyke.

Musikken får meg ut av det meste om det butter i mot. Prøver også å huske at man er sin egen lykkes smed. Har levd med ei som hadde depresjoner og angst, DET unner jeg ikke noen...

Hvis du ikke kommer ut av det selv og har prøvd alt du kan,så kan det være greit å oppsøke noen som kan gi deg råd og tips.

Skjult ID med pseudonym jegern to. 3 mai 14:20

Man må prøve å holde seg i aktivitet, og ikke isolere seg. Det verste med disse tyngste periodene er at man nærmest mister livsviljen og motivasjonen. Da er det ekstremt vanskelig å gjøre noe særlig med det. Mange skjønner det ikke, men det er ikke så lett å konsentrere seg selv om enkle saker og ting, når det man egentlig har lyst til er å ikke våkne neste morgen i det hele tatt.

Det er vel bare å prøve så godt en kan å være sosial, og holde seg i fysisk aktivitet. Isolasjon blir fort en ond sirkel.

Tror ikke det finnes noen fasit. Søk hjelp heller før enn siden. Lykke til!

Skjult ID med pseudonym S to. 3 mai 14:22

Nei, sluttet å røyke fordi alt var tungt ;) Så ble det mye bedre

Skjult ID med pseudonym snufs to. 3 mai 14:36

@ jegern
Sant så sant... finner mye hjelp i å trene og "blåse ut" litt frustrasjon selv og det å dra på jobb hver dag og tenke på noe annet. Og pørver å bli flinkere til å svare ærlig på spm om det går bra, eller har du hatt en fin dag.
Tidligere ville jeg klistret på et smil og sagt joda... kan ikke klage alt er såååå fint.
Som da jeg var hos legen ang sønnen min i dag. Så spurte legen på slutten... Hvordan går det med deg da?
Og der traff han spikeren og jeg felte en tåre.... Nei alt er ikke bra, men det tar vi til uka da jeg har time.
Jeg bruker fastlegen som en type å tømme meg til da jeg ikke har hatt noe god erfaring med psykologer.

@S
så utrolig bra :) Å slutte å røyke hjelper på det meste. Bedre økonomi, bedre helse, og ikke mist selvtilliten :)

Skjult ID med pseudonym Trulte to. 3 mai 14:50

Etter regn kommer det alltid sol :)
Men akkurat som sommeren kan det komme et skikkelig brutalt tordenvær først sola kommer for å bli ;)

Skjult ID med pseudonym Olav Duun to. 3 mai 14:51

Eg veit sjølv ikkje kva tid eg får att motivasjonen til å pusse tenna. Så det.

Skjult ID med pseudonym S to. 3 mai 15:00

Prøv tannkrem m jordbærsmak :)

Skjult ID med pseudonym Trulte to. 3 mai 15:14

@ Olav Duun

Motivasjonen må jo være at noen vil kysse deg :p

Skjult ID med pseudonym Olav Duun to. 3 mai 15:16

@Trulte
Det er nå ikkje sikkert at det finnast nokon som vil kysse meg. :P

Skjult ID med pseudonym wooop to. 3 mai 15:20

Har slitt litt med det samme etter bruddet av et langvarig forhold. Nå bruker jeg alle dagene med kompisene mine og holder meg i aktivitet hver dag. Da går det som får deg ned i glemmeboken. Også nå som det pene været kommer, så et det masse å finne på :)

Skjult ID med pseudonym carbar to. 3 mai 15:28

Graver meg litt ned, hører på musikk som jeg identifiserer meg med, kjenner på smerten og tar meg et glass vin:-) Du kommer ikke videre før du har funnet ut hva som gjør vondt, hvorfor og akseptert at det er vondt. Da blir det litt mindre vondt. Og så løper jeg en tur når jeg er skikkelig lei og forbanna - utrolig godt etterpå! Men holder meg i gang, går på jobb, fokus på unger og så meg selv til slutt. Funker som bare det! Selv om noen vil ha det til at jeg burde vært mer ego, men sånn er jeg ikke laget...:-)

Skjult ID med pseudonym x-fet to. 3 mai 15:48

Vår-depresjon....
Våren er en tid som alle blir fylt av glede... sol og sommer nærmer seg og vi kommer ut av hjemmestedene våres.
Men ikke for meg... Med våren så henger det ofte med en depresjon... Kanskje det har noe med at jeg i mange år har vært overvektig og ikke liker å kle av meg... Men nå som jeg har mistet alle de kiloene jeg hadde for mye så merker jeg fremdeles at våren er tung. Selv om kroppen er finere og jeg ikke lenger trenger å bekymre meg for disse kiloene så er jeg fet i hodet mitt helt til jeg ser meg i speilet og tenker. Gud så flott du er :)
Så selv om jeg har gjort noe med det jeg trodde var grunnen så vender denne vanskelige tiden tilbake...

Skjønner godt hvordan du kan ha det uansett hva som er årsaken til depresjonen... Forsøk å eliminere mulige årsaker og se fremover er mitt råd ;)

Klem til en tung sjel fra en annen

Skjult ID med pseudonym snufs to. 3 mai 15:54

Tusen takk X-fet og alle andre som kommer med gode råd :)

Skjult ID med pseudonym Adnil to. 3 mai 15:55

Gjør noe jeg har hatt lyst til og utsatt lenge:) Helst noe som får meg til å le eller rødme ...Ta en berg og dalbane kan gi iling i magen og skal påvirke gledessenteret i hjernen ....Eller så kan jeg gjøre noe annet som gir samme magefølelse...

Skjult ID to. 3 mai 16:10

Når det er veldig tungt,så er det veldig lett å sette seg ned hjemme. isolere seg,så en slipper å ha "masken" på. for det er slitsomt å måtte late som at alt er greit,på jobb,skole eller bare en tur til butikken. og venner som ikke har opplevd tunge stunder,der skjønner ikke hva det dreier seg om. -" det er jo bare til å ......." sånn har jeg hørt mange ganger, men det er ikke det!!!!

derfor må man i gode perioder starte med å prøve å forandre på ting! det beste er jo å være i aktivitet. trening eller turer i skog og mark,fisketur, ol... når en kommer inn i sånne rutiner,så er det lettere å holde humøret oppe, en faller ikke like dypt ned i depresjon neste gang. en bør bryte noen gamle rutiner,hvis det er noen spesielle ting som gjør deg deprimert.

jeg har vært åpen med de rundt meg ang min depresjon og det gjør det mye lettere når en har dårlige tider.

vel,skal ikke påstå at jeg er noen ordkunstner, men håper du forstår hva jeg prøver å skrive ;)

og du er IKKE alene.

Skjult ID to. 3 mai 20:28

dårlige nyheter og motgang kommer ikke alene , de kommer i serier, og det kan ta tid. noen sykler er lange, flere år.

det positive for vere at på sikt er en ballanse, tar du motgang over lang tid og over lever, vil livet normalt gi deg deg en fin opptur.

På sikt får du en fin balanse,

Du er hva du tenker, når problemen herjer som verst, ikke la de få kontroll på tankene dine.

tenk positivt, så går det fortere over.

Skjult ID med pseudonym Olav Duun to. 3 mai 21:17

Korleis tenkje positivt, min ven 20:28?

Skjult ID med pseudonym h0tntott to. 3 mai 21:56

"Nothing lasts forever, not even your troubles"
leste jeg i dag. Det syns jeg var fint :-)

Skjult ID med pseudonym Jente fr. 4 mai 11:10

Jeg kjenner den følelsen - i mange år har jeg sagt til meg selv: Dette blir ditt år! Nå skal det bli bra. Og så kommer en ny tsumani veldtende over meg. Og jeg lurer på om det noen gang skal stoppe. Jeg gråter nesten hver dag. Men heldigvis så ler jeg nesten hver dag også! Da vet jeg at jeg i det minste er levende. Jeg er ikke mer enn halvveis i livet. Det kan fortsatt komme gode dager.

Jeg vil vite hvordan det går, og har ikke tenkt å gi opp. Jeg tror humoren har reddet meg. Har du humoristisk sans, vil du klare deg... :)

(mann 34 år fra Oslo) fr. 4 mai 11:45 Privat melding

Anbefaler dere denne linken:

http://www.youtube.com/watch?v=D_Vg4uyYwEk

Er så sant det som han sier. Han gir så mange visdomsord i de filmene.