Alle innlegg Sukkerforum

Hvor mye tid trenger dere for dere selv?

Vis siste innlegg
(mann 40 år fra Akershus) fr. 2 mai 00:19 Privat melding

Som sikkert alle andre hadde jeg mye tid til overs da jeg var single tidligere. Det var alltids tid til venner, hobby, studier, jobb o.l. Etter at jeg fikk meg samboer skjønte jeg hva mine andre venner og kollegaer mente da de snakket om hvor deilig det var å ha f.eks. en alenehelg da samboer og barn var bortreist. Lever man sammen med noen så er det langt vanskeligere å slappe av helt alene, og jeg er kanskje ikke den eneste som trenger litt alenetid.

Nå er jeg alenepappa til to og merker behovet for alenetid veldig godt. Dagen starter ved 6-tiden med å stå opp selv og gjør klar barna for barnehagen. Så er det levering i barnehagen og rett videre på jobb, for så å hente barna igjen etter jobb. Når jeg kommer hjem består programmet av middag, lek og legging før "min dag" starter ved 19.30-tiden. Først etter å ha gjort unna litt nødvendig rydding så får jeg noe tid for meg selv. Dette fungerer forøvrig helt fint, men det er ikke så mye tid til overs annet enn å spise og sove litt før dagen starter på nytt.

Det jeg nå stiller meg spørsmål om er om jeg har tid til noe nytt forhold. Som alle ønsker jeg selvsagt at "den rette" daler ned fra himmelen, men det er vel mest realistisk å anta at man må bruke en del tid på å finne noen. Dating tar mye tid, og er det noen interessant man treffer så blir det gjerne ganske mye tid man etterhvert benytter sammen. Jeg er bare redd for at det for går utover tiden jeg trenger alene, og at det ender opp med at det da er vanskelig å gå inn i noe nytt forhold.

Er det andre enn meg som syntes det er vanskelig å få tid til et forhold i den berømte tidsklemma? Noen tips til hvordan man kan få tid til alt uten at noe blir nedprioritert?

Skjult ID med pseudonym Rufsa fr. 2 mai 00:36

Dette er som å lese om meg selv...... Men jeg har funnet ut det, at treffer du den rette, vil du få både mer energi og ønsker å være sammen med vedkommende. Behovet ditt for å ha alenetid, vil i en periode minske, og ettersom forholdet stabiliserer seg, kommer det tilbake, og da burde det ikke være noe problem å få løst det :) Dette er hva jeg tror, og delvis har oplpevd

(mann 44 år fra Buskerud) fr. 2 mai 01:08 Privat melding

Vanskelige greier ja!

Det er vel strengt tatt nettopp dette som er grunnen til at jeg er single idag.. (Lang historie som vel alle kan se for seg..)

Nå er jeg plutselig i den situasjonen at jeg er "ukepappa".. Altså har vi barna en uke av gangen. Så da blir det jo plutselig mye "fritid". Dette var selvsagt aldri noe jeg ønsket, men oppi all elendigheten prøver jeg å tillate meg å se fordelene i dette..

Hvis du derimot er "heltids" alenepappa, føler du nok at det ikke er mye tid til overs nei.. Da har du kanskje desto større behov for et menneske til i familien som kan dele gleder og sorger og oppgaver.. Hender vel det følger med et par unger til på lasset da.. men fire unger er ikke nødvendigvis dobbelt så mye jobb som to! :-)

Mitt eneste tips er:
Når du merker at tidsklemma blir et problem i forholdet, så må dere snakke om det! Ta gjerne kontakt med familievernkontoret dersom dere ikke kommer noen vei, men vent ikke til all magien er brukt opp... 8-/

(Har visst et tips til: Ikke vær redd for å bruke barnevakt litt mer aktivt. Barna har godt av det de også selv om samvittigheten kanskje sier noe annet der og da.. Det er vel fortsatt noen som sitter barnevakt for småpenger, eller var det bare da vi var ungdommer?)

Skjult ID med pseudonym ela fr. 2 mai 06:39

Hvis du møter en annen som også har barn, er det kanskje en liten fordel. For at barna kanskje leker sammen og krever mindre av mor eller far. Pluss at den jenta som også har barn, helt sikkert har behov for alenetid hun også.

Jeg er alenemor og har akkurat de samme behovene, så jeg tror det bare handler om og være åpen og ærlig om dine behov.

(kvinne 37 år fra Akershus) fr. 2 mai 07:30 Privat melding

Hei!

Jeg er selv i den situasjonen at jeg har to barn nesten 100%. Det som jeg har lagt merke til er hvordan mange beskriver tiden med barn som at vi ikke har noe liv annet enn etter at de har lagt seg. Mitt liv er hver time på døgnet! Å ha barn innebærer ansvar og tar desto mer tid jo mindre de er. Men det er denne dyrbare tiden som er viktig å ta vare på med blide øyne. Kjærester kan vel vente om du ikke synes det passer inn nå?
Jeg har endret innstilling til å se barna som to vidunderlige skapninger som bare vil foreldrene og verden vel. De "krever" faktisk ingenting . De ønsker bare å gi og få kjærlighet.

Tidsklemme har vi ikke her fordi jeg ikke liker begrepet. Og alenetid kommer, eller så prøver man å ta seg det. Å ha tid fra 19.30 er ikke det bra da?

Selv så er jeg i godt over 100% jobb med to barn alene og et hjerte fyllt av kjærlighet. Ser ingen hindring i å oppleve et nytt forhold på grunn av dette :).

Lykke til!

Skjult ID med pseudonym ela fr. 2 mai 09:11

Er helt enig Nea30. Du beskriver det så godt. Og ha barn er ingen hindring, det er kun en berikelse.
Men jeg setter pris på min alenetid som jeg har på kveldstid, men det er jo også for at jeg skal samle overskudd og energi til og gi av meg selv til min sønn når han er våken.
Og treffer jeg en mann så er det en mann som gir meg og min sønn energi og glede, og fokuserer på alt det positive havet av muligheter vi har til og kose oss og gjøre ting.
Hvis jeg skulle merke at jeg blir utslitt av den mannen som jeg skulle møte, så er det fordi han ikke er riktig for meg.

Skjult ID med pseudonym BonJovi fr. 2 mai 10:18

Det virker som brukerne her på Sukkerforum er oversosiale og minst av alle trenger tid for seg selv....

(mann 44 år fra Buskerud) fr. 2 mai 10:41 Privat melding

Hehe, jeg tenker nok også at akkurat nå kunne jeg ikke fått nok tid sammen med en søt jente som bare var god og varm og glad i meg, men med tanke på hvorfor forholdet til min kjæreste/ kone igjennom 16 år tok slutt, så ser jeg at vi nok burde prioritert alenetid mye høyere! Rart at man kan elske hverandre så mye at man går lei... Det handler nok også om at man elsker den personen både for den vedkommende er, men også for tingene han/ hun gjør og den identiteten det gir en. Hvis man plutselig bare skal være turtelduer på heltid forsvinner mye av den identiteten, samtidig som en vil savne noen av tingene i sitt eget liv fra før forholdet. En annen ting som blir et problem også dersom man alltid er sammen og gjør akkurat de samme tingene sammen hele tiden, er at til slutt har man egentlig ikke noe å snakke om lenger.. Man trenger litt input som er kun sin egen også, og dette er jo så godt å dele med den du elsker i etterkant! :-) -> "Vet du hva jeg gjorde igår eller?! :-) " istedenfor "Jada.. så neida.." ;-) :-P

I mitt eget tilfelle tror jeg nettopp denne problematikken var den viktigste vi stod overfor, men skjønte det ikke før det var for sent! :-(

Skjult ID med pseudonym Organ fr. 2 mai 11:51

goodguy72, der tror jeg du er inne på noe vesentlig. Synd at det ofte må ofres minst ett godt forhold før en del av oss innser dette. Har opplevd det samme som du, at overfokus på tosomhet fører til at det tilføres for lite nye impulser. Så ender man opp med å gå lei av en i utgangspunktet fantastisk person.

Nea30, måten du beskriver din innstilling til det å ha barn på er jo bare fantastisk. Håper det er MANGE som tenker som du på det området. Har ikke barn selv, ( ennå ), og har derfor ikke noe personlig erfaringsgrunnlag men jeg kan ikke se at det finnes noe godt alternativ.

Skjult ID med pseudonym Hingsten.. fr. 2 mai 12:02

Hingsty var bort idet motasatte og prioriterte sin egen forretning.. ofte til 01.00 på sine tidligere år..

helt til han kom noget ubeleilig tildlig hjem (etter mistanke) og fant arbeidskollegaen til sin frue på sin egen plass...

det gjør han ikke idag..han prioriterer resten av stt liv på helt andre vilkår.. et lite hestehode foran der det er på sin plass.

Det er nok ikke for lite eller for mye "alenetid" som er årsak til brudd iallefall..

det er nok nysjerighet og egenbekreftelse som i de fleste tilfeller aldri noen noen gang kan forebygge..vrrinsk......

Skjult ID med pseudonym Bjørk fr. 2 mai 13:04

De fleste av oss single fyller livene våre med aktiviteter og venner. Det er vel normalt. Skal man innlede et forhold vil det nødvendigvis ta tid man kanskje føler at man ikke har. Men det er en prioriteringssak. For å bygge et forhold kreves det alltid en ekstra innsats fra begges side. Da må andre interesser nedprioriteres kraftig for en periode. Når man har blitt kjent og ting går litt mer av seg selv blir det alltids mer tid igjen til andre ting som også må til for å berike livet. Det er greit at man trenger alenetid iblant, men det er jo også en mulighet å ta partneren med på aktiviteter som man liker, slik at man både får vært sammen og gjort ting man synes er morsomme og oppbyggende. Som tidligere innlegg viser kan både for mye og for lite alenetid være ødeleggende for et forhold. Jeg tror det aller viktigste er at man er genuint interessert i hverandre som menneske og individ. At når man f.eks. spør 'Hvordan har din dag vært?' så mener man noe med det og ønsker å høre svaret, og ikke at man bare spør fordi det er blitt en vane og at man egentlig ikke er interessert i svaret. Mister man interessen for hverandre som menneske, slutter man å se hverandre og ønske det beste for hverandre, vil også forholdet dø, uansett hvor mye eller lite alenetid man har. Jeg tror faren for både utroskap og behov for bekreftelse av det motsatte kjønn andre enn partner minimaliseres om begge parter forblir nysgjerrig på hverandre. Det krever bevissthet fra begge parter og kan være slitsomt, men er nok den viktigste investeringen man kan gjøre for vedlikehold og bevaring av forholdet. Jeg skulle selv ønske jeg hadde en enkel oppskrift på ovennevnte, da hadde jeg kanskje ikke vært singel i dag.

@Trådstarter: Det er mange muligheter til å bli kjent med kvinner som er i samme situasjon som deg selv. Nå er det jo også lettere å holde kontakten med hverandre via telefon og msn, selv om man sitter alene i hver sin leilighet etter at barna har lagt seg. Den eneste måten du kan finne ut om du er klar for et forhold er jo å spørre deg selv om du er villig til å bruke tid på annet enn det du for tiden bruker tid på. Det er jo ikke sikkert at det er tilfelle, og da er kanskje ikke et forhold det rette for deg akkurat nå. Aberet er jo at velger man bort et forhold, så velger man også bort muligheten til kos og nytelse som man nok også egentlig trenger. Men vi får jo dessverre ikke i pose og sekk bestandig. Lykke til med valget ditt