Alle innlegg Sukkerforum

Autisme / asparges syndrom

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym ....... lø. 12 mai 23:39

Lurer på noe, hvordan kan det ha seg at folk som har autistiske trekk og eller asparges syndrom klarer å få seg mann/dame samt unger, når jeg med et relativt sunt liv uten slike plager ikke gjør det?

Vet selv om en som har asparges syndrom, og som nylig ble far for første gang.

Hva mener dere er årsaken til dette?
Ville dere blitt sammen med noen med asparges syndrom, vel vitende om konsekvensene av det?

Skjult ID med pseudonym Skjult ID lø. 12 mai 23:42

Kanskje de har selvtillit, eventuelt ikke evner å dvele så mye med "urettferdighet" eller "utilstrekkelighet".

Negative tanker og tvil plukkes opp raskt og er ikke veldig populært hos det andre kjønn.

Skjult ID med pseudonym -redrum- lø. 12 mai 23:44

Nesten garantert fordi de ikke er like kravstore som oss andre, og egentlig ikke bryr seg om hva de ender opp med, ville jeg tro.

Skjult ID med pseudonym ....... lø. 12 mai 23:49

TS her.

@ (Skjult ID med pseudonym Skjult ID) - lø. 12 mai 23:42

Det kan hende.
Jeg er snart 24 år, har fast jobb, egen bil og egen leilighet, samt gjeldslave som så mange andre.
Jeg burde ha mer selvtillit enn det jeg har i og med det jeg har oppnådd så langt, og jeg fortsetter med å streve hardt på jobben.
Men så er jeg ikke av den typen som flyr ut på byen hver eneste helg og drikker meg sørpe full heller, kanskje jeg fester med venner èn gang i måneden eller mindre.

Jeg vil virkelig finne den rette, og etterhvert stifte familie.

Men hvorfor må det være så hardt for oss andre?

(kvinne 46 år fra Oslo) lø. 12 mai 23:55 Privat melding

Milde himmel da @TS! Personen ER ikke en sykdom, det er en del av vedkommende!

...og en annen ting, om du har et relativt sunt liv, og det gjelder flere som har kommet med lignende utspill; så betyr det nødvendigvis ikke at dere tiltrekker dere det motsatte kjønn. Om du så ser ut som verdens kjekkeste mann har det ingen verdi om du ikke har sjarme og positivitet, så enkelt er det, og så vanskelig!

Det handler om å tiltrekke seg en potensiell partner, det betyr at du skal være/føre deg/opptre på en måte som gjør at en potensiell kjæreste skal få lyst å være sammen med deg, at hun/han blir nyskjerrig på deg, synes det er godt å være sammen med deg, ikke bli jaget bort pga negative signaler....

Så, du kan velge; skyve folk bort eller trekke de til deg, det er faktisk du selv som har det valget!

Skjult ID med pseudonym h0tntott lø. 12 mai 23:57

Det er jo forskjellig funksjonsnivå for de med ASPERGERS da.
og mange vokser det av seg når de blir eldre..

kjenner jeg får litt hetta når overskriften er asparges.. please si at du bare ikke vet bedre og tror syndromet har et grønnsaksnavn.

Skjult ID med pseudonym oo lø. 12 mai 23:58

asparges syndrom?? at de har spist for mye asparges mener du??

eller asbergers syndrom?

Jeg har en nevø med asbergers syndrom som alltid har oppført seg litt merkelig. Foreldrene forsto ikke og prøvde å normalisere han hele barndommen. I ettertid ser vi at det ble et "press" mot alt han var redd for og all oppgitthet over at han oppførte snodig absolutt ikke gavnet han. I tillegg viser det seg at han er homofil så han har ikke hatt det lett.

Men når han først fikk diagnosen 20 år gammel og deretter tilrettelagt livet så ble han mye tryggere som person. Han er veldig kjekk, har god humor og kan mye. Han er også stri og lurer seg unna med "asbergers" når han ikke gidder noe. Men jevnt over er han en herlig fyr. Og jeg håper inderlig at han finner seg en oppegående og god kjæreste!!

Mener du at de med asbergers ikke skal oppleve kjærlighet? Hvem skal sette reglene for det?
Kanskje de som er grunnleggende bitre og fiendlige kan diagnostiseres også slik at de settes i bås sammen med alle de andre som ikke bør ha et lykkelig liv?
absolutt ironi

Skjult ID med pseudonym oo sø. 13 mai 00:00

oi - jeg har skrevet feil også - altså ASPERGERS!

(kvinne 46 år fra Oslo) sø. 13 mai 00:02 Privat melding

Hei igjen TS, du er ung, og du har strevet, det er greit, men selvtillit er noe du må jobbe for å få, og det er nok noe som også kommer med erfaring, og mestring.

Om gamle tante får komme med et råd, så lær deg å sett pris på det du har fått til, gi deg selv kred for mål du har nådd, se hvor dyktig du er. Selv om det kanskje føles idiotisk til å begynne med, så si gomorn til deg selv i speilet hver morra, se hvor flott du er, og vær glad i og stolt av den du er, gjør du dette ofte nok, så vil du begynne å tro på det, ja en slags positiv hjernevask, men det funker om du bare vil det :-)

Slapp av litt, det haster ikke med å få kjæreste ennå, selvom du gjerne ønsker det. Få litt orden på deg selv, få oversikt og hjelp med å håndtere gjelden om du ikke har fått dette ennå, sett deg mindre mål og fullfør disse, møt venner, gjør ting sammen med venner, møt nye folk, gjør noe du har drømt om å gjøre, så vil du se at positiviteten og selvtilliten din plutselig bare er der, og jentene strømmer til deg, det er ikke alltid så mye som skal til...

og først og viktigst av alt, slutt å sammenlign deg med andre, vi er alle veldig forskjellige, og velger forskjellig, den eneste du skal sammenligne deg med er deg selv, bestreb deg på å være en bedre utgave av deg selv i dag, enn du var igår. La den herlige, flotte mannen som du er få lov å komme frem, ikke gjem ham bak unnskyldninger! Han fortjener bedre enn det, ikke sant?

Lykke til!! Heier på deg fra sidelinja!!

Skjult ID med pseudonym Skjult ID sø. 13 mai 00:03

Hvordan du skal få selvtillit, hvis du ikke har et miljø som bygger den opp for deg (jobb, venner osv), aner jeg ikke. Men du bør kanskje begynne å tenke på de positive tingene du har fått til fremfor alt det negative. Er glasset ditt halvfullt eller halvtomt?

Hvis du til slutt vet at du er god innenfor (sett inn hva du er god til), så vil du opptre annerledes når du prater med folk, du vil få en trygghet og en utstråling.

Det er en grunn til at man bør fremheve noen rare eller spesielle interesser her på sukker (altså ikke fotball, reise eller gå turer i skog og mark). En ting er at de skaper interesse og nysgjerrighet, men minst like viktig er at når du dater damer, så vil dere komme inn på interessen, og hvis du forteller litt om den rare hobbyen din, så vil du både demonstrere entusiasme, interesse og kunnskaper. Glasset blir halvfullt og du ses på mer positivt.

Og så må du trene på å prate med ukjente damer. På butikken, hos frisøren, i baren. Trenger bare snakke om små uvensentligheter. Uansett må du få opp tryggheten, og dra vekk den negative auraen som omgir deg nå.

My two cents.

Skjult ID med pseudonym ....... sø. 13 mai 00:04

Mener ikke at folk med denne sykdommen ikke skal få leve livet på beste måte og å få stifte familie.

Gikk kanskje litt fort i svingene når jeg skrev dette.

Skjult ID med pseudonym ....... sø. 13 mai 00:06

Men takk for konstruktive tilbakemeldinger, Aqueena og "skjult ID"

Settes pris på! =)

Skjult ID med pseudonym -m- sø. 13 mai 00:17

Bra du sa senere at du gikk litt hardt ut alle fortjener kjærlighet!

Skjult ID med pseudonym Aqueena sø. 13 mai 00:45

Go for it unge mann, verden ligger for dine føtter, faktisk!! Hopp ut i det, ta sjanser, utforsk, mye spennende venter på deg, enjoy the ride!!

Skjult ID sø. 13 mai 17:35

Jeg vet av to overleger som har asparges syndrom, så ikke noe galt med å ha det syndromet, de er jo MEGET begavet. :)

Skjult ID med pseudonym Høypåpæra sø. 13 mai 17:39

Jeg har ADHD. Har hatt mange forhold, så man trenger ikke være helt teit fordi om man drar på en diagnose. Det finnes grader av alt og jeg som er velfungerende (de fleste blir veldig overrasket når jeg sier det) har ikke mer problemer enn folk flest.

Og som folk nevner her. Folk som oss er ofte begavede. Det hele handler mye om å få holde på med ting man behersker.

Skjult ID med pseudonym Høypåpæra sø. 13 mai 17:44

...Må også nevne at ADHD har i mitt tilfelle betydd mye positivt. Jeg blir aldri en kjedelig kjerring som sitter og venter på at ting skal skje, og jeg vil alltid være en person som er livlig, tar intiviativ og som er en primusmotor når jeg først setter i gang. Jeg kan også bli ekstremt god på nisjeting jeg interesserer meg for, så om man ser bort i fra sosinga og konsentrasjonen som tidvis ikke er helt "der", så er det også alltid positive sider og ikke være helt som gjennomsnittet. For det er egentlig bare det man snakker om her. Folk som ikke passer 100 % inn som malen som er laget av saueflokken, aka "De Normale". :)

Skjult ID med pseudonym Nref sø. 13 mai 17:57

"Har du Aspbergers Syndrom, eller er du bare glad for å se meg..?"
Asparges? Jeez...

Skjult ID med pseudonym Høypåpæra sø. 13 mai 17:59

Hehe. Man kan vel diskutere hvem som er nærmest en asparges mentalt sett.

Skjult ID med pseudonym Nref sø. 13 mai 18:02

Som poengtert av flere; Det er en grønnsak, og da er vi over på mer "fysiske" handikap i dagligtalen... :)
Og forøvrig, den "sayingen" ovenfor har jeg fra en med AspBErgeRs selv...

Skjult ID med pseudonym Nref sø. 13 mai 18:09

Helt greit, Kvinne, for jeg skjønte den ikke..? "ASPerger", da (for f..n)! :)

Skjult ID sø. 13 mai 18:21

Trøst dere med at alle mennesker har et syndrom av noe slag ellers har dere ikke vært et menneske :)) hørte det på tv for en stund siden. :)) og husk det er flere grader av syndromer. Jeg har heller ville hatt asparges syndrom enn diabetes f.eks. det er det jo mye mere prakk med.

Skjult ID med pseudonym Hans sø. 13 mai 18:30

Foretrekker kvinner med "asparges" syndrom.

De har en diagnose på at de forstår seg ikke så godt på sosiale koder, noe som fører til at de faktisk spør når det er noe de lurer på, og de spør konkret om akkurat det de lurer på, og de tar faktisk et "ja" for et ja, et "nei" for et nei, et "vet ikke" for et vet ikke. Altså de er veldig konkret anlagt og forholder seg til realiteter. Det fører jo også automatisk med seg en velutviklet logisk sans og selvinnsikt.

"Asparges"-damer kommuniserer på menns språk. De er altså fra Mars.

En god del kvinner som ikke har dette syndromet gjerne drar slutninger ut av intet, legger mer i hvordan man sier noe og hva man IKKE sier enn hva man faktisk sier eller gjør. For ikke å snakke om den nærmest kronisk dårlige selvfølelsen, usikkerheten og selvinnsikten. Problemer med å forholde seg til og diskutere generelle emner som ikke direkte angår de, vil heller prate om seg selv. Mye tryggere det. Redd for å si noe feil og drite seg ut.

Burde heller vært de som ikke har "asparges" som burde hatt en diagnose.

Kronisk fjortiss.

Skjult ID sø. 13 mai 18:36

Jaggu meg enig med deg Hans :)

Skjult ID med pseudonym Nref sø. 13 mai 18:37

Nettopp stått opp fra middagshvil, Kvinne, så det gikk litt tregt i starten her... Beklager! :)
"Ikke gråt over tissen som falt (ned?) i fjor" (="fjortiss", se ovenfor)...

(kvinne 46 år fra Oslo) sø. 13 mai 18:42 Privat melding

Hahahaaaa haukflirer @Nref!!' my HERO!!!

Skjult ID med pseudonym Nref sø. 13 mai 18:45

Takk det samme, "My Heroine" (ser litt suspekt ut, men det skrives jo sånn, da...)! :-)

Skjult ID med pseudonym Trulte sø. 13 mai 19:08

Velger å late som jeg ikke har sett denne.....

Skjult ID med pseudonym -redrum- ma. 14 mai 01:42

@HDV

Jeg sa ingenting om at de ikke bryr seg om kjærlighet. Om du trenger oversettelse, så sa jeg at de sikkert ikke er like kravstore til utseende og interesser hos den personen de ser etter som vi andre er.

Skjult ID med pseudonym Danty ma. 14 mai 02:34

Hey.. Må rette opp i en misforståelse her..
Det er faktisk de med spinat -og brekkbønne-syndromet som ikke er så nøye på utseendet på eventuelle partnere, vel og merke så lenge partnerne fremstår som grønne og gjerne litt frodige