Alle innlegg Sukkerforum

Jeg er stekt...

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym TS fr. 2 mai 12:06

Når jeg treffer nye menn, vet jeg som regel ganske fort hvem som pirrer nysgjerrigheten og følelsene. Å flørte eller ha sex med de som ikke gjør det, oppfattes som fullstendig meningsløst. Å flørte eller ha sex med de jeg har følelser for og virkelig er tiltrukket av, er en sjelden og flott opplevelse. Men det skal da så lite til før jeg sitter i saksa. Vil ha mer. Blir sårbar og usikker. Hverdagen blir tyngre og ikke lettere. Og skulle vente så lenge med å flørte til "jeg vet vi blir kjærester", blir feil. Da blir man neppe mer enn venner uansett... følelsene skapes jo mye fordi det er en gjensidig flørt i blikk og berøring. Og det er jo så fantastisk når det skjer!

Jeg skulle ønske jeg kunne sette pris på de opplevelse der og da, men klarte å legge dem vekk etterpå slik at ikke hele dagen gikk med til å lure på hva som skjer videre og ønske mer. Ofte er det ikke snakk om drømmepartneren engang, bare de som lokker fram sanselige, gode følelser. Jeg begynner å lure: Tåler jeg ikke å flørte?

Noen som kjenner seg igjen eller har gode råd?

Skjult ID med pseudonym hmmm fr. 2 mai 12:19

Det er første gang jeg skriver i forumet - og det måtte et såpass "alvorlig" tema til for å lokke meg utpå...;-)

Kjenner meg så innmari godt igjen - blir superstressa av å gå og lure på slik og sånn, evt ditt og datt. Tror det er en typisk dameting... Eller?

Er redd det ender opp med at jeg slutter å flørte - og dét ville i alle fall vært synd!! Jeg elsker å flørte, om det så er med nabokona eller mannen i gata... Og det er bare moro. Men med en gang jeg kjenner hjertet slå litt fortere, blir det liksom så vanskelig å være hyggelig, oppmerksom og søkende. For jeg blir redd for å "tape" spillet. Og dét er en annen side ved datinga som er slitsom...

Skjult ID med pseudonym Bjørk fr. 2 mai 12:39

The story of my life, TS. Har ingen annen trøst enn felles skjebne.

Min eneste forklaring er at kombinasjonen av god sex og noen jeg virkelig liker er så sjelden at den bringer fram et hav av følelser som jeg vanligvis legger lokk på antakeligvis. Urinstinktene dukker opp og gjør at jeg vil være en del av den klanen som vi kan lage/er sammen og jeg vil parre meg. Å være en del av en klan betyr trygghet for urinstinktene. Dette skjer uavhengig av min moderne, sunne fornuft som enten forteller meg at dette ikke er drømmepartneren, at jeg ikke vil ha flere barn, at det er usunt for et forhold å være mye sammen, at damer ikke skal lime seg på menn, at jeg ikke vil ha noen jeg skal være sammen med 24/7, eller at det ikke er bra for meg å lure på hva som skjer videre og ønske mer. Det beste er jo å bare ta en dag av gangen, ikke ha så store forventninger, å nyte at noen pirrer og glede seg over det, men å følge det fornuften sier er det beste er uforklarlig vanskelig. Hva denne tilstanden skyldes, og hvorfor den stort sett kun rammer kvinner skulle jeg gjerne ha visst. Særlig det faktum at vi kan få disse følelsene selv om vi egentlig vet at følelsesobjektet absolutt ikke er drømmemannen. Er det virkelig kun noen hormoner eller andre ukjente saker som lager disse følelsene? Er det slik at urinstinktene forteller oss at her er den en mann med gener som passer våre egne og at eventuelle barn man lager sammen vil ha gode forutsetninger for å overleve med denne genkombinasjonen? Er all vår modernitet og sofistikerthet og evne til filosofering og til å ta rasjonelle avgjørelser bare et skall? Er det dette som er kvinners livsløgn og grunnen til at mange av oss reagerer allergisk på en flørt som det moderne selvet tror det takler, men som urinstinktene fullstendig overstyrer? Er dette grunnen til at mange menn reagerer annerledes i slike situasjoner fordi deres urinstinkt er basert på en annen overlevelsesstrategi enn vår egen?

Skjult ID med pseudonym belezza fr. 2 mai 13:01

Da jeg var yngre ble jeg utrolig sårbar eter å ha hatt sex med en mann....må innrømme at jeg etter x- antall sex-partnere har blitt mer blasert. Jeg kan faktisk nyte god sex uten å legge en masse følelser i det (kanskje er jeg litt ødelagt i hodet, vet ikke) MEN jeg synes helt klart at sex med en man virkelig er glad i er det aller aller beste. Det med å vente til man har blitt godt kjent er vel ikke så dumt, men av og til er det vanskelig å styre lystene. Synes heller ikke man skal vente for lenge, tenk at du blir skikkelig forelsket i en fyr og venter og venter og så står sexen med han kanskje ikke til forventningene, det er en nedtur. For god sex er faktisk en viktig del av et parforhold.

(mann 44 år fra Buskerud) fr. 2 mai 14:40 Privat melding

Her har jeg litt kvaler også.. Etter et halvt år uten partner så er det selvsagt behov som melder seg, men jeg får meg faktisk ikke til å tilfredsstille de behovene for tilfredsstillelsens skyld!.. Skulle på en måte ønske jeg kunne det, men for meg så er sex mer kjærlighet enn noe annet. Selvsagt er det himmelsk deilig også, men jeg vil føle meg elsket samtidig. -Det finnes da nok av digitale damer der ute på nettet man kan ha sex med så lenge.. ;-) (Funker en stund.. :-P )

Tviler på at jeg ville holdt tilbake hvis sjansen bød seg på en date med en som jeg kunne forestille meg å bygge et forhold med.., men one-night stands pr. definisjon frister egentlig ikke.
Noen vil nok tenke at dette høres helt snodig ut, samt tenke "for en avviker" (for jeg inbiller meg jo at "alle" har one-night-stands i bøtter og spann?..), men etter et monogamt forhold fra jeg var 18 til 35 år så er det noen viktige verdier og følelser som ligger dypt plantet i meg. Jeg må innrømme at jeg nok har hatt mine idéer om uforpliktende nytelse også, men jeg tror jeg hadde følt meg ganske tom etterpå når jeg skulle sagt hade til en jente som jeg verken kjenner eller ønsker å møte igjen.

Videre må jeg si at den beste følelsen ved sex, er følelsen av tilfredshet og trygghet og kjærlighet når man segner om i hverandres armer etterpå. :-) <3

Håper det finnes flere som meg der ute! :-)

(Nå føler jeg meg modig som velger å ikke være anonym engang.. Men kanskje dette må bli min fanesak? Hihi! (Nå har jeg jo ikke lagt ut bilde ennå da så dere vet jo ikke hvem jeg er.. men en vakker dag blir jeg nok avslørt når profilbilde kommer. Men det gjør ikke noe, for jeg mener stolt at dette må være et bra standpunkt i livet! :-) ))

Skjult ID med pseudonym belezza fr. 2 mai 14:45

ja det er første gangen jeg har hørt en mann si dette :-) tenker du blir populær goodguy72 - masse lykke til i jakten på kjærleiken :-)

(mann 44 år fra Buskerud) fr. 2 mai 15:15 Privat melding

Belezza: Haha! Ja kanskje det du! Da får jeg litt av et dilemma! .. ;-) (Bare ljug veit du for å lure damene ;-) neida tuller!)
Takk, og lykke til du også! :-)

Skjult ID med pseudonym belezza fr. 2 mai 15:18

hehehe ja takk skal du ha, tror jeg har funnet han......men det er nytt så trenger nok lykke til jeg også :-)

(mann 44 år fra Buskerud) fr. 2 mai 15:21 Privat melding

Man trenger visst alltid lykke til.. Ikke engang 16 år var nok for min del. :-P

Skjult ID med pseudonym belezza fr. 2 mai 15:25

det ble 19 år for min del, men nå er det 4 år siden ekteskapet sprakk og livet er mye bedre nå, så bare vent - man må få tid å sørge. Du skjønner at livet er bedre den dagen du våkner og føler deg glad og full av energi :-)

(mann 44 år fra Buskerud) fr. 2 mai 15:29 Privat melding

Takk! Begynner å hjelpe nå! :-) Og tenk så heldig som kanskje skal få lov til å oppleve en forelskelse igjen!! :-) Gleder meg!

Skjult ID med pseudonym belezza fr. 2 mai 15:32

ja det er fantastisk å bli kjent med et nytt menneske som man forelsker seg i, personlig måtte jeg kysse noen frosker først , men gidder ikke angre det.

Skjult ID med pseudonym Helgen fr. 2 mai 15:39

@goodguy72: det er ingen tvil om at den holdningen du viser, ER et veldig bra standpunkt i livet, som du skriver. All respekt til deg for at du fronter ditt syn uten blygsel. Takk og lov for at slike menn finnes, får jo rent trua på menn tilbake her, jeg! God helg - god jakt.

(mann 44 år fra Buskerud) fr. 2 mai 15:45 Privat melding

@Helgen:
:-)
Problemet er bare at BadGuys'a tar alle damene for nesa på oss GoodGuys! ;-)

God helg og god jakt til alle! Og ikke vær redd for å slå av en nettprat med hverandre der ute da! Dere er jo så anonyme alle sammen! ;-)

Skjult ID med pseudonym belezza fr. 2 mai 15:49

bare husk at bad guys får dumme damer, så du finner deg nok ei som du fortjener :-)

Skjult ID med pseudonym Bloomie fr. 2 mai 15:50

Neida, good guy ------ ingen bad guy har knabba meg enda (eller rettere sagt; jeg har ikke vært idiot nok til å falle for en enda) *ler!!

Hastverk er lastverk forøvrig.....gjelder å bruke den tiden man trenger!

Skjult ID med pseudonym Bloomie fr. 2 mai 15:51

VI???? Anonyme???


*ha'kke hørt på makan*


*ler!

Skjult ID med pseudonym Helgen fr. 2 mai 15:54

@goodguy72, du får vel bare SPILLE badguy en stund, da, dersom det er problemet, til du får henne på kroken. Og så kan du avsløre deg som drømmeprinsen litt senere (på kvelden). Det var en ung, kjekk svenske her inne en stund som virket å være god til det (å spille badguy), men han avslørte seg jo som en virkelig goodguy i det han skrev.

Skjult ID med pseudonym belezza fr. 2 mai 15:55

jeg var gift med en bad guy i 19 år, så jeg vet hva det vil si å være dum - er blond og blåøyd hehe. Men man lærer å sette mer pris på indre verdier enn en fast lekker rompe etterhvert ...

(kvinne 48 år fra Akershus) fr. 2 mai 16:01 Privat melding

Belezza

Vi har vel alle vært borti en viss andel bad-guys...........jeg også...............men ikke nå IGJEN!
Klok av skade foreløpig....DET var poenget mitt med å si at jeg ikke hadde vært idiot nok til å falle for en enda -------------- og legg merke til ENDA.....man vet ALDRI med enkelte, de er riktig så good-guys i starten, men viser seg som noe HELT annet på senere hold.....og da kan det jo "være for sent" for mange. Heldigvis har jeg såpass troen på meg selv at jeg innbiller meg at jeg skal klare å fange det opp før det er for sent ved en eventuell korsvei i neste runde... :-)

Dog skal det sies: Goodguy72 viderefører tanker gjennom fingrene og inn hit som vitner om alt annet enn at det lurer en badguy i bakgrunnen....såpass kan jeg vel våge meg frampå å si......

(mann 44 år fra Buskerud) fr. 2 mai 16:03 Privat melding

@Belezza og Bloomie
Kan håpe jeg er heldig igjen. :-) Jeg følte vel da jeg var 18 at BadGuys'a herja da også, men så plutselig ramlet verdens nydeligste jente ned i fanget på meg uten at jeg hadde gjort noe framstøt. Snodige greier! Plutselig levde jeg livet med ei jente som var "way out of my league" og så smart og snill og god at jeg kunne ikke ønske mer. Går vel ikke an å ha så flaks to ganger?
Neida, jeg tenker positivt, og lar ting skje når det skjer. Har ingen hast. (Selv om jeg savner noen å sove ved siden av mer enn noe her i verden!)

Skjult ID med pseudonym belezza fr. 2 mai 16:09

som jeg skulle sagt det selv vakre Bloomie - ikke nå IGJEN, håper jeg også har blitt klok av skade :-)

goodguy, hvorfor skulle ikke akkurat du ha flaks igjen?

Skjult ID med pseudonym Bloomie fr. 2 mai 16:11

Goodguy......det går I ALLER HØYESTE GRAD an å ha flaks mere enn 1 gang her i livet......det viktigste nå, det er å ikke rushe....ta ting som det kommer her inne og IRL......vær litt laid-back (som jeg YNDER å si), bruk all den tid du trenger, ett brudd er ikke gjort på 1-2-3 å komme igjennom, selv om det alt nå kanskje har gått "lang" tid allerede.....det er viktig å få skikkelig fotfeste igjen.

Vi har forøvrig mange gode samtaler i forumet, og på Kø-lapp-tråden er det mye "syk" humor, bak mange av innleggene er det fenomenalt fine, flotte og rause mennesker. Noen av oss har møttes flere ganger IRL også, og det er givende! Selv om "felles skjebne er felles trøst" ligger til grunn, og mange av oss i utganspunktet er forskjellige, så betrakter jeg idag flere av de som veldig gode venner, og som gjør hverdagen og livet enda rikere :-)

Skjult ID med pseudonym Bloomie fr. 2 mai 16:12

Alle blir kloke av skade en eller annen gang, søte Belezza......... noen blir det fort, andre bruker litt lengre tid.....take your time, livet er DITT, det er din lykke, og det er din ulykke. Ingen andre har noe med det å gjøre ---- det er kun DEG det kommer an på...

:-))

(mann 59 år fra Akershus) fr. 2 mai 16:16 Privat melding

å flørte er en kunst sies det, jeg kaller det å "gi krydder i hverdagen"....tror det er forskjellige oppfatninger av flørt...nordpå sa dem at jeg var en "skøyer og hadde et ertelystent glimt i øynene", her sier man at jeg flørter....jaja, velg det som passer. Men jeg har notert meg at ikke alle tar en flørt for det en flørt er, det er en vanskelig kunstart der man har forskjellig oppfatninger og tolkninger av flørten. Går den fort over i seksuelle hemtydninger og tilnærmelser så vet man hva det er, men jeg prøver å holde meg på den linja med morsomme oppmuntringer, litt gnist- flørt og tydelig ros og hinting :)

Skjult ID med pseudonym TS fr. 2 mai 16:19

Små øyeblikk i fullstendig salighet. Det hadde virkelig vært interessant å vite hva som gjør at vi på død og liv MÅ oppleve disse flyktige øyeblikkene igjen. Det skapes et avhengighetsforhold hos meg etter bare noen ganger. Og dette, har som Bjørk sier, lite å gjøre med hvor ideell jeg oppfatter denne mannen som livspartner for oss. Det er hvilken rus-følelse han setter i gang, som betyr noe. Når jeg møter de som tenner meg både "oppe og nede" blir alt blåst fullstendig ut av proposjoner.

Et lite kjærtegn er som en sommer-storm, et smil på rette måten som 1000 roser. Hvordan kan livet likevel spinne rundt muligheten av å snarlig få se det smilet og få det kjærtegnet igjen? Og det med ett menneske du kun har møtt noen ganger? Forelsket? Kanskje. Men på en urasjonell måte som har lite med virkeligheten og framtidsutsiktene å gjøre..

På samme måte blir tekstmeldingen som ikke kommer, som piskeslag - ca. hvert 5. minutt...

Jeg har ganske mye erfaring, det er ikke det, men jeg havner stadig i mitt dilemma: Er det for lite følelser, er det uinteressant, og er det for mye, spiser det meg opp, stjeler konsenterasjonen osv. Det er sjelden noe midt i mellom... For: Er det nok til at det blir interessant, er det nemlig allerede for mye!

Er jeg mer hekta på lidenskap enn hva godt er, tro?

(mann 44 år fra Buskerud) fr. 2 mai 16:24 Privat melding

Med fare for å okkupere hele denne tråden:

@Belezza: "goodguy, hvorfor skulle ikke akkurat du ha flaks igjen?"
Vet ikke.. Tror vel det ordner seg for snille gutter jeg! Men man må jo bli kjent med noen først da.. Min kone hadde jeg gått i samme klasse med på gymnaset i over to år før hun fattet interesse for meg. Hun kjente meg jo godt allerede da! :-D
Trikset er vel det klassiske rosemalekurset eller sykepleierstudiet eller ... ;-) Da treffer man hyggelige jenter utenom "kjøttmarkedet" og har en viss sjans i forhold til the Bad Guys! (Detta blir jo bare vås, men dere skjønner sikkert hva jeg mener? :-) )

Skjult ID med pseudonym belezza fr. 2 mai 16:30

eller meld deg på et tangokurs goodguy, en sexy dans kan jo føre til litt av hvert hihi

TS - kanskje er du hekta på lidenskap, og er det egentlig så ille? Problemet er jo om man blir dødsforelsket hver gang, men jeg har erfart at flyktige forelskelser går like fort over som de kom. Det heter begjær tror jeg ;-)

Skjult ID med pseudonym Bloomie fr. 2 mai 16:31

Det ordner seg ALLTID for snille gutter, Goodguy.....ALLTID.... Man må bare ikke miste troen!

....og bare sånn at det er sagt: man treffer mange koslige, fine og flotte jenter uten å delta på rosemalerkurs, eller gå på "sykepleierstudent-treff" *smiler*

Her inne for eksempel?

:-)

Skjult ID med pseudonym Bloomie fr. 2 mai 16:36

TS:

Det er mulig jeg er helt på jordet, og overhodet ikke har fanget opp tilstrekkelig av det du forsøker å beskrive.....men kanskje det er så enkelt som at du er forelsket i selve forelskelsen?....forelsket i selve begjæret.....forelsket i selve rusen.....
Uansett: Skjønner at det føles altoppslukende og intenst.....ikke godt å ha det slik! Selv om det er deilige følelser!

Tenker på en liten ting.......menn har en forunderlig sans for å fange opp den form for intensitet ----- for selv om man ikke tror det synes så godt utenpå.....så avslører man seg ¨på et eller annet finurlig vis allikevel.....og intensiteten i så måte kan skremme..........og så blir det taust...............

Skjult ID med pseudonym TS lø. 3 mai 00:04

Hei igjen.

Jeg leste tråden om introdusering av barn og kom over et utrolig godt innspill av Nimbex, som jeg tillatter meg å klippe inn her. Jeg tror nemlig det forklarte litt av den jeg lurte på:

"Sex kangi en forbigående sødme, som for mange forsterker ensomheten som kommer innenfra om den ikke følges opp med omsorg og kjærlighet. Om man velger å overse dette, vil manlett kunne bli følelsesmessig avstumpet, og på sikt blir det vanskelig å involvere seg på et dypere plan -fordi man netop har lært seg å gjøre det motsatte. Til slutt tror kroppen at det skal være slik, og overfladiske treff med "ny og spennende sex" blir nesten meningsfyllt, og samfunnet støtter opp og kaller dette sunn frigjøring".

Det er noe her. Det er jo akkurat den dobbeltheten med at man vil mer, drukne seg i den berudsende følelsen, følelsen av perfekt samførighet en stakket stund... samtidig som man intellektuelt vet at det ikke er grunnlag for mer, eller i beste fall er usikker på hva som skjer videre, og som gjør at man har en " ikke tenk på ham- stemme i hodet. Hva skjer når man sier : Ikke tenk på en krokodille! Nettopp, du tenker på en krokodille....

Skjult ID med pseudonym Bjørk lø. 3 mai 15:34

Skjult ID med pseudonym TS) 16:19-2/5
"Små øyeblikk i fullstendig salighet. Det hadde virkelig vært interessant å vite hva som gjør at vi på død og liv MÅ oppleve disse flyktige øyeblikkene igjen. Det skapes et avhengighetsforhold hos meg etter bare noen ganger. Og dette, har som Bjørk sier, lite å gjøre med hvor ideell jeg oppfatter denne mannen som livspartner for oss. Det er hvilken rus-følelse han setter i gang, som betyr noe. Når jeg møter de som tenner meg både "oppe og nede" blir alt blåst fullstendig ut av proposjoner.

Jeg har ganske mye erfaring, det er ikke det, men jeg havner stadig i mitt dilemma: Er det for lite følelser, er det uinteressant, og er det for mye, spiser det meg opp, stjeler konsenterasjonen osv. Det er sjelden noe midt i mellom... For: Er det nok til at det blir interessant, er det nemlig allerede for mye!

Er jeg mer hekta på lidenskap enn hva godt er, tro? "

Hvor ofte skjer dette? Om det skjer med annenhver mann man møter, så kan det godt være at man er hekta på lidenskap, eller forelsket i forelskelsen eller hva man nå vil kalle det. For meg skjer dette så sjelden, det må en helt spesiell kjemi til, og når den oppstår innser jeg at savnet etter denne rusen er så stor at jeg kanskje litt for lett lar meg rive med. Har dette med tenningsmønster å gjøre, hva hjernen automatisk gjør i slike situasjoner? Om fornuften forteller meg at denne mannen ikke er ideell som livspartner, betyr det at mine følelser ikke har gyldighet? Skal det at man gir etter for følelsene, hvor irrasjonelle de nå enn måtte være, tilsi at det som skjer er feil? Når er det egentlig det handler om en skjør spire som kan bli til kjærlighet, og når handler det kun om ens eget behov for oppmerksomhet? Når bør man vente og når bør man leve i nuet? Hvilken behandling må til om en slik reaksjon er gal, når reaksjonen faktisk kan oppstå uavhengig av om man har hatt sex eller ikke?

Skjult ID med pseudonym Ela lø. 3 mai 22:50

Jeg tror at når man ønsker en ting for mye, så går det aldri i oppfyllelse.
Slipp spørsmålene og bytt dem med ønsker.
Synes det er viktigere og ta opp kampen for og elske seg selv først og er tilfreds med den en er. Og kanske ikke være for altoppslukende på hvordan mannen er eller tenker.
Unødvendig bruk av energi og tenke på det samme utallige ganger, for man vet jo ikke svaret så lenge en ikke spør.
Tror det er viktigere og fokusere på dagen idag og nyte øyeblikkene, en og la morgendagen ta all plassen.