Alle innlegg Sukkerforum

når involverer man barna?

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym belezza fr. 2 mai 18:41

Mine nysgjerrige unger skjønner sikkert mer enn jeg vet :-) Jeg er usikker på hvor lenge man bør være kjæreste før barna får vite om det....Jeg tror jeg har funnet "mannen i mitt liv", men har bare kjent han en måned. Det føles helt riktig med han, den gode samtalen, interesser, sexen ja alt!!! Etter skilsmissen hadde jeg en kjæreste i 1,5 år og ungene ble lei seg da det tok slutt, jeg vil jo helst skåne dem mot for mange brudd. Ikke har jeg lyst at de skal vokse opp med at mamma har den ene kjæresten etter den andre heller. Hva tenker dere?

(mann 33 år fra Sør-Trøndelag) fr. 2 mai 18:46 Privat melding

Jeg ville bare gjort det som føles riktig ovenfor deg selv, da ville barna vokst opp med en rollemodell som banet vei for egen lykke i stedet for å reagere til omgivelsene.

Ingenting galt i å ha den ene kjæresten etter den andre, eller at det blir et brudd.

Skjult ID med pseudonym Smily:o) fr. 2 mai 18:46

hmmmm , vanskelig å gi noe sikkert svar her ... du må nok bare kjenne på det ..
Men mitt barn får ikke vite noe før det er avtalt mellom "typen" og meg at dette er et forhold vi er villig til å satse på .
Og velger nok å presantere han som en venn i første omgang...

Skjult ID med pseudonym belezza fr. 2 mai 18:50

Brødmannen, har du barn selv? Mine er nok litt sårbare etter skilsmissen - er ikke sikker på at de synes det er ok om jeg har den ene kæresten etter den andre, de synes antakelig at jeg er for gammel til det og æsj osv hehehe

Smily, Har også tenkt på å introdusere han som en kompis, men tror de uansett kommer til å skjønne at det dreier seg om mer enn vennskap.... får vel heller vente en stund til.

(mann 45 år fra Akershus) fr. 2 mai 18:54 Privat melding

Tjaa ... som du sir det selv : 'Mine nysgjerrige unger skjønner sikkert mer enn jeg vet :-) ' ...

Skjult ID med pseudonym belezza fr. 2 mai 18:56

hehehe så du mener "hopp ut i det"? synes det er vanskelig jeg, godt mulig at jeg tar for mye hensyn til dem, men de er jo det kjæreste jeg har :-)

(mann 33 år fra Sør-Trøndelag) fr. 2 mai 18:57 Privat melding

"er ikke sikker på at de synes det er ok om jeg har den ene kæresten etter den andre, de synes antakelig at jeg er for gammel til det og æsj osv hehehe"

Vel, det er din jobb å sørge for at de skjønner at det faktisk ER ok, og at du ikke er for gammel og at det ikke er æsj :P .

Skjult ID med pseudonym belezza fr. 2 mai 18:59

ok Brødmannen, har en viktig jobb å gjøre jeg :-) Takk for svarene folkens

(mann 45 år fra Akershus) fr. 2 mai 19:00 Privat melding

Njaa .. "hopp ut i det" mener jag kanskje ikke ... Men det er opp til deg og bestemme om di vet at mamma har "noe på gang" , eller om di tror at mamma har "noe på gang bak ryggen" på dem ...

NB : Har ikke barn selv, og vekste selv opp utan dette "dilemmaet" (foreldrene mine separerte då jag var godt "voksen") så mine "råd" er ikke basert på egne erfaringer ...

Skjult ID med pseudonym unormal fr. 2 mai 19:02

@Belezza

Tillater meg å spørre hvor gamle er dine barn?

Skjult ID med pseudonym belezza fr. 2 mai 19:02

tar imot alle råd med takknemmelighet :-)

Skjult ID med pseudonym belezza fr. 2 mai 19:02

de er 8 og 12

Skjult ID med pseudonym Smily:o) fr. 2 mai 19:04

jepp. alder(på barna) har også litt å si her .. om hvor mye og hva de skjønner.

Skjult ID med pseudonym Smily:o) fr. 2 mai 19:05

Min er 9 ... og han vet at mamma ser etter en kjærste .. hehehe

Skjult ID med pseudonym belezza fr. 2 mai 19:12

Jeg har sagt til dem at jeg har lyst å finne meg en kjæreste, de så bare rart på meg....

(mann 45 år fra Akershus) fr. 2 mai 19:27 Privat melding

Jeg synes det er utrolig bra av brødmannen å komme med sine råd, og akkurat nå er jeg ikke hverken sarkastisk elle i ronisk. Netopp det faktum at han (så vidt jeg vet) ikke har barn gjør at han ser på saken med litt mindre kompliserte øyne.

Foreldre ønsker å lære barn åpenhet og forståelse, og ønsker kanskje barn som tør -og våger å snakke om sine egne følelser, samtidig er det god tradisjon i norsk barneoppdragelse å holde tett om både sine gode sterke -og dårligfølelser for barna så lenge som mulig. Når det plutselig "renner over" så risikerer selv den flinkeste opdrageren at dette går utover netopp den man har forsøkt å beskytte.

Åpenhet er undervurdert. Om en foreldre går rundt med forelskelse i blikket og oppfører seg "anderledes" kan barn bli usikre -de forstår utmerket godt at noe skjer, men ingen forteller de hva.

Hva vil velger, vil ha betydning for hvordan våre barn selv takler -og åpent snakker om i følelseslivet.

(kvinne 47 år fra Hedmark) fr. 2 mai 19:33 Privat melding

Bm:
"Ingenting galt i å ha den ene kjæresten etter den andre, eller at det blir et brudd.".....her er jeg simplthen kjempe uenig med deg og vil gå så langt som å påstå at du er på jordet.....

(mann 33 år fra Sør-Trøndelag) fr. 2 mai 19:34 Privat melding

Hvorfor er du så uenig der?

Skjult ID med pseudonym belezza fr. 2 mai 19:34

bra sagt Nimbex, åpenhet er undervurdert....vi vil jo så gjerne beskytte barna mest mulig, men ja jeg er forelsket og det syns antakelig :-) føles godt å høre hva andre tenker :-)))

Skjult ID med pseudonym unormal fr. 2 mai 19:34

@Belezza

Det er klart de vil skjønne . Og jeg synes det er riktig av deg å ta hensyn til dem .

Har du drøftet dette med den nye mannen ? antar at du ikke har gjort det siden du spørr oss.

Jeg har erfart å være i den samme situasjonen og valgte da å ta hensyn til barna, rettere sagt VI valgte det , Jeg tror det er viktig
å kjenne godt på det nye forholdet , også er det viktig å ikke involvere så meget mens man er forelsket, bruk litt tid til å være hemmelig kjærste , det er jo bare deilig det, inntil man føler seg så trygg at det føles riktig å involvere barna .......Senere kan dere
introduseres for de respektive

Når du er forelsket så vil barna dine oppleve deg som mer lykkelig og det er vel det beste som kan skje for dem
er du ikke enig ?

Mange foreldre undervurderer barns tilpassningsevner og at barn forstår mer enn vi tror , derfor, vær åpen med dem når du føler
at tiden er inne ..

Det er et fint forbilde hvis dine barn noen gang blir også skilt

Lykke til

Skjult ID med pseudonym belezza fr. 2 mai 19:40

Jo unormal, jeg er enig, for jeg er veldig sprudlende og glad om dagen og har masse overskudd til ungene. jeg har diskutert det med kjæresten min, han har også barn og vi har snakket om at vi venter litt, men samtidig har vi jo lyst å se hverandre litt oftere enn nå - og herregud jeg gruer meg til telefonregningen ;-) Vet ikke om jeg er enig i at brødmannen er helt på jordet, tror ikke det finnes noe fasit egentlig....Men noen barn er mer sårbare enn andre - jeg får vel bare bruke sunn fornuft.

Skjult ID med pseudonym Zitelle fr. 2 mai 19:56

Jeg tenker kanskje at man ikke skal undervurdere barn, jeg. De fleste barn er sensitive og forstår med følelsen mer enn med ord.
Jeg husker at jeg sa til en av mine foreldre: "Har du ikke noe du snart har tenkt å fortelle meg?" fordi jeg synes det drøyde......og det var komplett uforståelig for meg at en av mine foreldre kunne være så kørka i hodet å tro at jeg ikke skjønte nesten fra første dag :-)

Når det er sagt:
Mange barn aldri vil gi opp håpet om at mamma og pappa skal bli sammen igjen. Omtrent kke engang med nye kjærester i bildet.
Jeg tror det er viktig at man er åpen og handler klokt. Pass på hvordan man prioriterer tiden bra så ikke barn føler seg mindre elsket.
For å få til det trenger man kløkt, gjennomtenkte valg, sensitivitet overfor barns reaksjoner uten at de skal bestemme bl.a.
Å få en ny kjæreste til å bli et godt supplement fremfor en konkurrent er vel egentlig hele greia? Eller?

(mann 45 år fra Akershus) fr. 2 mai 20:14 Privat melding

Barn blir som vi gjør -ikke som vi sier uansett. "den ene kjæresten etter den andre" er jo et definisjonsspørsmål, jeg går ut i fra at brødmannen ikke mener at man tar med seg ons hjem, og introduserer vedkommende for barna søndag morgen!

Den ene etter den andre.. vil med min praktiske sans/fritid instilling til omverdenen bety at det nødvendigvis er snakk om forhold som varer i mer en en måned, og med minst like stort brudd. -hvor mye vil et barn bli følelsesmessig involvert i en person de har møtt 2-3 helger? dersom det viser seg at forholdet ikke har livets rett. Hvor mye betyr det faktum at en potensiell ny partner faktisk takler barn i praksis? -og hvordan kan man finne ut akkurat det?

(mann 33 år fra Sør-Trøndelag) fr. 2 mai 20:15 Privat melding

Tjo, hvorfor ikke, Nimbex. Det er jo helt i orden det og, så lenge barnet ikke misforstår. Men det er jo en kalibreringssak fra barn til barn :) .

Skjult ID med pseudonym Sportylady fr. 2 mai 20:29

Barn trenger forutsigbarhet og trygghet i tillegg til kjærlighet...omsorg osv.....ved å involvere barn i forskjellige partnere....dvs. hyppig utskiftning som jeg tolket dette, vil dette kunne resultere i at barn blir forvirret og uttrygge.
I ytterste konsekvense vil det kunne føre til at barn etterhvert slutter å knytte seg til voksenpersoner da de går uti fra at de snart forsvinner ut av deres liv alikevel.
Synes man skal ta seg god tid til å bli kjent med "forelskesen" sin for å være så sikker som man overhode kan bli (man kan aldri være garantert noe uansett:-) på at dette her kan bli noe varig og verdt å satse på.
Men kan forstå at midt oppi alle følelsene..og ønske om å tilbringe mer tid sammen...ja så hopper noen liiiiitt for fort inn i ting og tang:-)

(mann 45 år fra Akershus) fr. 2 mai 20:40 Privat melding

Sporty lady, dette du sier høres vel og bra ut, men innebærer at voksne vurderer det dithen at barna ikke skjønner noen ting. Hvordan skjuler et voksent menneske kjærlighetssorg for barna til en partner barna ikke en gang vet om?

Jeg er enig i argumenene dine -men det med usikkerheten (litt avhengig av hovr mange en ansvarlig voksen går ut med over en kortere periode) Jeg tror ikke barn blir følelsesmessig involvert i voksenpersoner som de treffer en kortere periode -og først når kontakten pågår over tid (år) vil dypere emosjonelle bånd knyttes, og da er man jo forbi stdiet hvor man kan beskytte barna uansett.

Mulig vi kan hente litt ved å skjerme barn fra noen forelskelser som viser eg å gå over -men gjør vi barna bedre rustet til å forstå sitt eget følelsesliv -eller andres av den grunn, og siden barn i 995 likevel forstår at noe foregår bak ryggen deres, blir de trygere?

Jeg har tro på å være et godt forbilde, og at man i grunnen ikke bør drive mengde trening ang partnere. Så får jeg håpe at noen av de gode vanene smitter over til avkommet. -og selv er jeg relativ åpen både når det gjelder gode og dårlige valg.

Skjult ID med pseudonym belezza fr. 2 mai 20:40

sportylady, jeg er vel i bunn og grunn mest enig med deg. Personlig har jeg bare presentert 'en kjæreste for dem og da hadde vi vært sammen i et halvt år. Barna mine har tilknytning til både meg og faren deres, vi samarbeider godt om dem/er begge tilstede for dem, så tror ikke de vil få noen tilknytningsforstyrrelser av å møte nye mennesker som blir borte.

synes det er fint å høre andres motargumenter. Kanskje tenker menn og kvinner ulikt om dette temaet???

(mann 33 år fra Sør-Trøndelag) fr. 2 mai 20:42 Privat melding

Mengde trening ang partnere :P ?

Skjult ID med pseudonym unormal fr. 2 mai 21:07

@nimbex

Jeg har lest mange av dine innleg og funnet at du har mye å fare med, du har sikkert en jobb som gir deg erfaringer
med mennesker som vi andre ikke har .

Når det er sagt så kan jeg ikke se at du overbeviser meg i denne tråden .Det er på det sterkeste at jeg fraråder å involvere barn
i voksne følerses liv før de er moden for det , mulig at det kan være individuelt fra barn til barn men barn har ikke det nødvendig livserfaring som kreves for å takle det .De vil bli forvirret og har man som barn opplevd en skilsmisse med usikerheten det medfører så er det viktig å skape ro rundt dem det er foreldrenes oppgave å sørge for det , og jeg kan ikke se at flittig bytte av partner vil være gunstig i et barns liv .

Det er klart at barn må kunne lære å føle og å takle følerser og har du et barn er det enkelt men har du to eller fler blir det straks komplisert da det blir individuelle behov du må tidsfrestille , altså det som er riktig for en kan være helt feil for den andre og det tror jeg er viktig å være klar over når man skal ta skritte fultt ut .Det er i dette tillfelle en Ts avgjørelse

Skjult ID med pseudonym belezza fr. 2 mai 21:14

ja og min avgjørelse er at de får vente litt, for selvom jeg tror på dette forholdet så kan jeg ikke vite hva som skjer i fremtiden. OG jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at om dette forholdet sprekker om en måned så går det ikke lang tid før jeg har en ny kjæreste (klarer meg faktisk ikke uten!) og jeg vil fortsatt ikke at de skal vokse opp med en mamma som har stadig nye kjærester..

Voldsom kjærlighetssorg har jeg ikke hatt siden skilsmissen, det var en sorg vi kunne dele. Jeg er glad for at de ikke vet alt om meg - voksenverden kommer fort nok.

(mann 33 år fra Sør-Trøndelag) fr. 2 mai 21:17 Privat melding

Hvorfor vil du ikke de skal vokse opp med en mamma som har stadig nye kjærester? Bare fordi jeg lurer.

Skjult ID med pseudonym belezza fr. 2 mai 22:17

fordi jeg er moren deres, ikke en veninne.... tror ikke barn har godt av å møte den ene kjæresten etter den andre. Jeg tror på at forutsigbarhet er viktig for ungene. Jeg ønsker et forhold som varer og da må barna jo få være en del av det, men kjærester som kommer og forsvinner det tror ikke jeg de har bruk for...

Skjult ID med pseudonym Morpheon fr. 2 mai 22:18

For min egen del blir det vanskelig å involvere barna før tidligst mai 2026. Først da blir de myndige og har rett og mulighet til å finne identiteten til, og om de ønsker det, oppsøke deres biologiske far. Jeg forbereder meg daglig på denne store begivenheten =)

(mann 33 år fra Sør-Trøndelag) fr. 2 mai 22:19 Privat melding

Belezza: kanskje det hjelper dem med å forme et sterkere og mer reelt bilde av hvordan romantiske/mellommenneskelige forhold faktisk fungerer? med andre ord, det styrker dem?

Skjult ID med pseudonym belezza fr. 2 mai 22:24

Brødmannen: Om jeg har dype følelser for en mann så ja, men flyktige forelskelser som egentlig bare er begjær, hva skal de involveres i det for?

(mann 33 år fra Sør-Trøndelag) fr. 2 mai 22:26 Privat melding

Jeg kan bare referere til det jeg sa i den forrige posten min, egentlig. Mellommenneskelige forhold og romantiske/seksuelle forhold er likefullt reelle selv om det er basert kun på begjær eller på andre ting. Nå vet jeg ikke hva du legger i "involvere", jeg tenker mer "ikke aktivt forsøke skjule det", som om det er noe å skamme seg over.

Skjult ID med pseudonym belezza fr. 2 mai 22:30

Jeg er enig med deg i at det ikke er noe å skamme seg over. Jeg forteller dem bare ikke alt og presenterer dem heller ikke for en mann før jeg har tro på at det er et forhold som vil vare....

(mann 45 år fra Akershus) fr. 2 mai 22:36 Privat melding

Jeg synes dette er en sjelden fruktbar debatt i dette forumet, og vil på ingen måte forsøke å legge ut en fasit, men jeg mener at barn ofte blir undervurdert, og en del av våre forsøk på å " beskytte barna" kan gi utslag i akkurat det motsatte. Jeg tror et reflektert syn på dette, og ikke minst at vi er tilstede og observerer barnas adferd på alle måter bidrar til av vi gjør de rette valgene

Spør vi oss selv er det vi som er redde for å blottlegge oss -eller er det for barnas beste vi tenker og handler når vi holder dem utenfor vårt eget følelsesliv, og hvordan oppdrar vi barn til å ha et sunnt forhold til dette med følelser, og relasjoner. Det er ikke alltid lett å se forskjellen, men jeg forsøker å være bevisst på dette. Brødmannen drar den litt langt ut -men han har flere gode poeng. Bekymrer vi oss så mye at vi mister noe av gleden og spontaniteten ovenfor oss selv og våre barn?

Og til "unormal" takk, og ja jeg har vel fordypet meg i litt forskjellig, inkludert barns krisehåndtering m.m. -men i denne debatten er jeg bare en deltager som alle andre. Som spør meg selv om jeg tar de rette valgene.

Om et forhold blir kortvarig, vil heller ikke barna rekke å bli følelsesmessig involvert med denne personen -blir det langvarig har man introdusert et menneske man har knyttet sterke bånd til om man venter for lenge kan det virke "unaturlig" for barna at mor/far plutselig er veldig glad -og seriøst involvert med noen -hvor ble det av bli kjent perioden?

(mann 33 år fra Sør-Trøndelag) fr. 2 mai 22:37 Privat melding

Belezza: Greit nok det, jeg bare satt og grublet over potensielle "pros and cons" av det :) .

(kvinne 47 år fra Hedmark) fr. 2 mai 22:43 Privat melding

Beklager Nimbex....for at jeg ikke har kunnet følge opp her, men er på jobb (akutt og uttredning senter innen barnevernet) men har nå 2 min:-)
Barn kan sense og få med seg så mangt og min holdning er så langt fra undervurderende i så måte.
Ja vi voksne kan bli lei oss og ha kjærlighetssorg ol. men det er ikke dermed sagt at man bør involvere barn i voksenlivet..dersom man er vant til å kommunisere med barn eller mennesker generelt finnes det måter å formiddle at ting er vanskelig og leit uten at man trenger å gå inn i minste detalje.
Barn er forskjellige og takler ting forskjellig......men å tro at de fleste barn vil gå upåvirket henn dersom mamma eller pappa har har ukes eller mnds lange forhold de har blitt involvert i med forskjellige personer blir merkelig i mitt hode.
Vi foreldre er vel....forhåpentligvis...de som kjenner våre barn best og vet hva de er i stand til å takle...SÅ.....mener bare at vi i møte med kjærligheten selvfølgelig må få lov til å bruke hjertet, men prøve å ikke miste hodet;-)

Skjult ID med pseudonym belezza fr. 2 mai 22:45

Jeg tror de fleste av oss tenker barnas beste når vi tar avgjørelser som de blir inkludert i, men om valgene våres alltid virkelig er til barnas beste, that's a good question :-) De fleste av oss er vel ikke bedre enn "gode nok" som forelder, hver især får gjøre det man tror er best for sine barn (innenfor normale normer)

Om det er unaturlig at jeg er veldig glad for tiden, så tror jeg uansett at det er hyggelig for ungene (er stort sett en glad person da) Nimbex, jeg tror også bli-kjent-perioden er svært viktig.

(mann 45 år fra Akershus) fr. 2 mai 23:09 Privat melding

Et par defenisjoner i debatten: Jeg forutsetter at med "forhold" så mener man at man har blitt kjærester, og da har det vel for de aller fleste av oss gått noen uker? Om man har normal høy terskel der så ligger deg vel allerede i kortene at man ønsker envarig relasjon? Om man som foresatt hopper fra en kjæreste til en annen,så har man i grunnen et problem, som sikkert også går utover barn.

Jeg inbiller meg at det kan være greit å nevne noe om at man treffer noen man liker, komme med noen stikkord om felles ting og interesser om denne personen. (tenk om jeg skulle finne noen som liker å klatre) og vise den oppriktige gleden over dette. På et tidspunkt vil barnet bli nyskjerrig og spørre, så får man porsjonere etter beste evne. -dette er noe helt annet en å dra med seg noen hjem. Samtidig forstår barnet at det skjer noe positivt som forklarer den evt rare oppførselen hjemme (som det ellers lett kan bli usikkerhet rundt) Med litt klokhet vil man klare å formidle både at man opplever glede over situasjonen, og evt. påfølgende nedtur på en bra måte, uten at barn hverken får ansvaret, eller blir følelsesmessig involvert selv.

Det er aldri noen god ide å introdusere enhet flamme som "kompis" eller "venninde" det er d samme som å tro at barn er teite. Man blir gjennomskuet med en gang uansett, og så sitter man i baret. Barn kanlate som om de ikke forstår for å beskytte sine egne, men jeg tror de færreste klarer å lure noen. Alle som har forsøkt å lure barn på et tidspunkt vet litt om dette :o)

Men Brødmannen har i all enkelhet gitt oss noe å tenke på: Om man fører en livsstil som innebærer svært hyppig bytte av partnere vil dette uansett gå utover barna. Skal vi være gode rollemodeller bør vi begynne med oss selv -og da gir mange av svarene seg automatisk eller? Hvor mange timer bruker vi på nettflørting i uken? Kan dette gå utover andre i heimen?

Om noen finner en fasit på dette, vennligst send meg linken!!!



Skjult ID med pseudonym belezza fr. 2 mai 23:16

føler meg litt truffet nå Nimbex, jeg har hoppet fra den ene til den andre i perioder etter skilsmissen - men bare annenhver uke, de andre ukene er jeg mamma :-) Tror ikke barna har tatt skade av det og faktisk ikke jeg heller - fant energi i å være litt vill igjen etter mange år som trofast kone...Noe av det beste med han jeg er sammen med nå er at jeg kan fortelle han om alt det dumme jeg har gjort uten at han dømmer meg - det samme kan han til meg. Det er fantastisk!

(mann 45 år fra Akershus) fr. 2 mai 23:24 Privat melding


Jeg har fått skikkelig pes fra enkelte kvinner fordi jeg bevisst styrer unna skillte kvinner over en viss alder (og er åpen på dette området) -da jeg svært ofte opplever en holdning som "nå er jeg endelig fri fra x antall år med dårlig sex og skal realisere meg selv på dette plan" Selv om det ligger et ønske om en viss seriøsitet under, så synes jeg man oftest risikerer å treffe særdeles useriøse damer -og her snakker jeg omegen erfaring uten unntak.

Kvnner som har hatt fast partner i mange år, har plutselig "ny partner" 2. hver uke (etter barnefordeling turnus) Sikkert intressant, men er det ikke destruktivt i lengden? Nå sporet jeg helt av, men men. Jeg ønsker i alle fall ikke å være "ukens kjæreste" for noen. :o))

Skjult ID med pseudonym Sportylady fr. 2 mai 23:26

Hey Belezza:-).....mange som har /har hatt en oppblomstring i etterkant av samlivsbrudd;-) Jeg klarer ikke med min bareste vilje se noe galt i det...flere som opplever å komme ut av et forhold som ikke var fruktbart som en følelse av endelig å kunne puste igjen:-)

Skjult ID med pseudonym belezza fr. 2 mai 23:31

hehehe nei det skjønner jeg. MEN jeg var gift med en notorisk utro mann i mange mange år, og hadde nok behov for bekreftelse og kanskje hevn. Men grunnen til jeg er her er jo at jeg egentlig vil finne en mann jeg kan dele resten av livet med, og jeg er ferdig med å hoppe rundt. Hadde jeg hatt lyst å fortsette med hoppingen kan jeg ta en tur på by'n, ikke vanskelig å finne noen der som er interessert i hopping ihvertfall, men ja nå sporer det visst helt av her. Lykke til Nimbex :-)

Skjult ID med pseudonym belezza fr. 2 mai 23:32

takk sportylady, ja jeg vet jeg har vært litt vill og gærn, men jeg trengte det og angrer ikke heller :-) Ser som deg heller ikke noe galt i det

Skjult ID med pseudonym belezza fr. 2 mai 23:34

HAHAHA sportylady, den var bra!

Skjult ID med pseudonym Sportylady fr. 2 mai 23:34

Ler litt her nå Nimbex.....mulig du har møtte på damer som har hatt en følelse av å ha sittet i fengsel og endelig er fri;-)....utrolig deilig med skalldyr.....godt mørnet oksekjøtt.....fisk.....og andre delikatesser...når man muligens var vant til havregrøt til morgen,middag og kvelds...eller?;-)

Skjult ID med pseudonym Sportylady fr. 2 mai 23:35

Ups!...kom i feil rekkefølge dette...måtte bare rette på en feil:-)

Skjult ID med pseudonym belezza fr. 2 mai 23:37

gjør ikke noe, ler fortsatt :-)

(mann 45 år fra Akershus) fr. 2 mai 23:38 Privat melding

Bra for alle som "finner seg selv" på den ene eller andre måten, men jeg har ikke lyst å være andres "mørnet oksekjøtt" og er vel ute etter noen som har lyst på hele meg på et dypere plan. Jeg kan jo ikke ta ansvar for at noen har følt seg fanget over en lengre periode. Og stiller meg ofte undrende til at man velger en tilstand som man karakteriserer som "fengsel" i 10år, og kanskje lengre før man gjør noe med det. Det er i grunnen ganske skremmende. Og jeg kan ikke kjenne meg igjen i hverken situasjonen, eller frustrasjonene.

Skjult ID med pseudonym belezza fr. 2 mai 23:43

nei, og når man kommer ut av "fengslet" forstår man ikke hvordan faen man har kunnet gå med på det, undrer meg fortsatt....Og nei selvfølgelig kan ikke du ta ansvar for det, ingen andre enn en selv faktisk. ikke rart man er nødt for å "flippe ut" en stund når man ser hvor dum man har vært, er det?

Skjult ID med pseudonym Sportylady fr. 2 mai 23:46

Vet du Nimbex...er forundret dersom disse du referer til er damer du har møtt her?....har blitt kjent med en rekk damer her inn i forskjellig alder, der i blant gruppen du nevner og ingen av dem (basert på egenerfaring) er ute etter en kjapp en eller 3.
Og som tidligere nevnt av belezza...dersom man er ute etter å "ha seg"...så er det superenkelt å få det ute på byen ol.
Tror faktisk de fleste er ganske så seriøse .....men der vil alltid være unntak:-)
Ønsker deg lykke til;-)

(mann 45 år fra Akershus) fr. 2 mai 23:51 Privat melding


Jeg dømmer ingen, men jeg velger bestemt å holde avstand fra det som ikke er bra for meg. Og jeg synes du beskriver veldig godt det jeg har ment lenge "flippe ut" er veldig dekkende tilstand for mange kvinner i din situasjon.

Et alternativt handlingsmønster ville jo være å få bekreftelser på andre måter, gjennom fornyelse av fritidsaktiviteter, lese seg opp i et fag, lære seg noe helt nytt. Sex kangi en forbigående sødme, som for mange forsterker ensomheten som kommer innenfra om den ikke følges opp med omsorg og kjærlighet. Om man velger å overse dette, vil manlett kunne bli følelsesmessig avstumpet, og på sikt blir det vanskelig å involvere seg på et dypere plan -fordi man netop har lært seg å gjøre det motsatte. Til slutt tror kroppen at det skal være slik, og overfladiske treff med "ny og spennende sex" blir nesten meningsfyllt, og samfunnet støtter opp og kaller dette sunn frigjøring.

Skjult ID med pseudonym belezza fr. 2 mai 23:51

må bare tilføye at det finnes useriøse menn her også, det har jeg opplevd - men heldigvis finnes det minst en som er seriøs og som vil ha meg akkurat som jeg er - så heldig jeg er .-))))) Men nå skal jeg logge av.....takk for alle innspillene.

(mann 45 år fra Akershus) fr. 2 mai 23:56 Privat melding

Sportylady: jeg var medlem i sukker.no i mindre en en uke. Henvendelsene jeg fikk fra aktuelle "gruppe" fjernet enhver tvil. Det gjør også tråden i debatten her inne, som bekrefter et åpent og akseptert ønske om å "flippe ut" etter mange år. Du kan jo selv lese nedover debatten.

Skjult ID med pseudonym Sportylady lø. 3 mai 00:23

Jeg har på ingen måte noen intensjon eller ønske om å forandre din mening og oppfattning Nimbex.
Men har du tenkt over at ditt vurderingsgrunnlag kan oppfattes som noe spinkelt? Hvor mange har du vært i kontakt med kontra hvor mange det faktisk eksisterer? Og dersom 2 personers syn på saken (finner ikke flere i denne debatten) fjerner enhver tvil hos deg....må jeg si at jeg tidligere har overvurdert deg.

Og sånn litt til slutt...i disse russetider;-)......russefeiringen med alt den innbærer var ei til evig tid:-) men er kun en epoke og for en tid...tror det kan være sånn for nysingle også;-)...*helt greit at det er over...tja for en snart 3 år siden*

(mann 45 år fra Akershus) lø. 3 mai 00:25 Privat melding

Til sportylady:

Inlegget til belezza, som jeg limer inn her:

belezza) 23:43-2/5
nei, og når man kommer ut av "fengslet" forstår man ikke hvordan faen man har kunnet gå med på det, undrer meg fortsatt....Og nei selvfølgelig kan ikke du ta ansvar for det, ingen andre enn en selv faktisk. ikke rart man er nødt for å "flippe ut" en stund når man ser hvor dum man har vært, er det?

Denne typen holdning (som jeg har full respekt for)

Ditt eget inlegg: Sportylady) 23:34-2/5
Ler litt her nå Nimbex.....mulig du har møtte på damer som har hatt en følelse av å ha sittet i fengsel og endelig er fri;-)....utrolig deilig med skalldyr.....godt mørnet oksekjøtt.....fisk.....og andre delikatesser...når man muligens var vant til havregrøt til morgen,middag og kvelds...eller?;-)


Viser en tydelig trend, som jeg får bekreftet gang på gang. Du sier det jo selv (?) "det er godt med litt mørnet oksekjøtt etter masse havregrøt.." Der finnes alltid forskjellige mennesker i alle aldre og sammenhenger, men er det bare jeg som legger merke til at risikoen for å treffe særdeles useriøse kvinner i en "flippe ut sexuellt fase" er nyseparerte / skillt kvinner som vi her snakket om (og debatten sporet desverre helt av) Det virker som om dere på den ene siden vil bekrefte det som helt greit, og noe man kan stå for (og all ros og ære for det) samtidig får jeg ikke lov å ha en viss opfatning om dette.

Det gjør jo noe med en mann når man opplever ensidig oppmerksomhet fra aktuelle alders/livsituasjonsgruppe over flere år, uten særlige unntak og dette erfaringsgrunnlaget blir ikke tynnere med tiden, men bekreftes gang på gang. På sukker gjerne et par ganger i uken.

Hva er galt med å kalle en spade for en spade? Jeg ønsker ikke å være noens sex objekt, og tar avstand fra en gruppe som for meg synes ute etter en type relasjoner som jeg selv ikke kan stå for.

Selvsagt finne det unntak, og de er jeg sikker på fint klarer å formidle dette uten å møte altfor store fordommer fra min side.

Jeg skal i alle fall ikke bli beskyldt for å skrive inlegg for å bli mest mulig populær her :o)

Skjult ID med pseudonym Smarty lø. 3 mai 00:34

Nimbex. Har du forandret syn på hva du er ute etter selv ganske nylig? Jeg synes ikke det er lenge siden du slo et slag for de "useriøse" damene, og ønsket flere av de som bare kunne være spontane uten å tenke seg for mye om?

Vi har vel alle våre faser og ulike behov i disse fasene? Jeg kan gjerne stå for at jeg hadde lyst til å boltre meg litt etter et langt forhold. Men jeg la aldri skjul på at det var det jeg var ute etter. Men denne lysten går jo gjerne fort over, og så er man klar for å bygge opp noe igjen... Skjønner derfor godt at du generelt styrer unna de som kommer rett ut av et langt forhold. Med mindre du er ute etter noe kortvarig. Sjansen for at det blir det er nok ganske stor, ja.. Men samtidig: ingen av oss er helt like, så det blir også feil og kjemme over alle med en kam.. :-)

(mann 45 år fra Akershus) lø. 3 mai 00:42 Privat melding

Smarty, jeg tror du utmerket godt klarer å skille ironi fra seriøsitet, også når det gjelder mine egne debattinlegg.Om du er innom profilen min vil du vel få et intrykk av hva jeg er ute etter tror jeg? :o)

Spontanitet slår jeg gjerne et slagfor,og at man ikke tar seg selv for høytidelig. Ikke minst liker jeg å debattere med andre som ikke er anonyme, slike som deg Smarty! Veldig bra.

Og jeg fortsetter å styre etter beste evne,med hjelp av intuisjon, og liverfaring. -og det grunnlaget jeg har opparbeidet meg underveis

Skjult ID med pseudonym Sportylady lø. 3 mai 00:42

"Det virker som om dere på den ene siden vil bekrefte det som helt greit, og noe man kan stå for (og all ros og ære for det) samtidig får jeg ikke lov å ha en viss opfatning om dette."

Kan bare snakke for meg selv og jeg kan ikke finne noe sted hvor jeg ikke sier du kan ha din oppfattning....mener bare det du har kommet med er basert på spinkel grunn sett fra mitt ståsted.
Mitt syn og det jeg sier er ikke bare tufftet på egne erfaringer, men har jobbet med og for mennesker i godt og vel 17 år.
Jeg er for min del svært så opptatt av å kalle en spade en spade.... og synes dine innlegg for det meste er svært så reflekterte og ofte fylt med visdom:-)

Dette forumet er vel ikke til for å vinne poppisprisen...eller?..men snarere en meningsutveksling og hvor i hvertfall jeg setter pris på at folk fremstår med sine genuine meninger og ikke later som for å vinne flest mulig..*tar av meg hatten*

Skjult ID med pseudonym Smarty lø. 3 mai 00:55

Nimbex.
Det var overhodet ikke ment som noe angrep. Jeg husker heller ikke detaljene i det innlegget jeg refererte til, så det er mulig jeg er helt på jordet der (Har ingen oppfatning av om det var ironi eller ikke fordi det er lenge siden, husker bare overskriften). Mulig det var utidig å dra det fram. Beklager i så fall det. Fra min side var det egentlig ment som et seriøst spørsmål:
Varierer det ikke litt hva vi er ute etter? For de fleste av oss? Jeg har i alle fall endret oppfatning om hva jeg er ute etter siden jeg kom på Sukker..

(mann 45 år fra Akershus) lø. 3 mai 00:58 Privat melding

Sporty lady, du glemmer at du vet svært lite -eller nærmest ingenting om erfaringsgrunnlaget mitt. I værste fall kaller du min totale livserfaring og virke som danner grunnlaget for mine meninger og holdninger som lite reflekterte og mangelfulle. Det er en grundig helhetsvurdering bak mine oppfatninger, og du har vel ikke noe grunnlag for å vurdere hvorvidt mine synspunkter baserer seg på mangelfulle erfaringer eller ikke har du vel? De kan gjerne være anderledes en dine, men jeg vil ikke påstå du har hverken tynnere, eller bedre grunnlag for det du mener. Å argumentere for dine 17 års arbeid med mennesker for å understøtte at jeg uttaler meg på tynnt grunnlag liker jeg i grunnen ikke særlig godt :o)

Skjult ID med pseudonym belezza lø. 3 mai 09:07

Nimbex - jeg kan ikke se at sportylady har nedvurdert deg noe sted, hun har bare et annet syn på saken og forteller at hun har mange års erfaring med å arbeide med mennesker. Du har tatt et standpunkt om at kvinner på min alder ikke er noe for deg fordi vi er brente etter mange års ekteskap og har "hoppet" for mye rundt. Tror bare at du finner mange kvinner i begynnelsen av 30 årene som også har en fortid....men ønsker deg lykke til i jakten på dama uten fortid.

Personlig ønsker jeg meg en mann som er voksen og trygg nok på seg selv til å takle min fortid, som selv har opplevd kaos i livet sitt men likevel reist seg opp igjen og kommet seg videre.

MEN desverre sporet debatten helt av, håper noen kan få den inn på rette spor igjen

Skjult ID med pseudonym Sportylady lø. 3 mai 10:18

Mitt poeng med å referere til yrkeserfaring var kun for å vise til at jeg ikke baserer mine holdninger og syn ut i fra sukkerverden....kommunikasjon man har her eller hva 2 individer måtte mene i en stake debatt mener nå jeg er spinkelt grunnlag...men for all del kan være en indikasjon. Men godt du danner deg holdninger på all din erfaring, burde vel resultere i litt nyanser da:-)
Og du har rett ....jeg vet så og si ingen ting om ditt erfaringsgrunnlag likefullt hva du måtte vite om mitt.
Synes du er svært så selektiv på hva du vektlegger i det jeg skriver og får med deg det som passer deg.
Men en ting er sikkert jeg evner å skille på person og gruppe...selv om jeg også muligens burde ha holdt meg unna visse "grupper" da erfaringen med disse ikke har vært så positive.
I fare for å gjenta meg selv til det kjedsommelige vil jeg avrunde med at vi har simplthen ulik erfaring med tanke på temaet...ikke værre;-)

Skjult ID med pseudonym nimbex lø. 3 mai 15:33

Jeg synes det er intressant å se at kvinner i denne debattråden åpenlyst kan fortelle om hvor viktig og riktig det er å "flippe ut sexuellt" og at det er å se på som en positiv ting etter et langt (kjedelig) monogamt forhold. At det er bra å bytte ut "havregrøt" med snadder. Her viser jeg igjen til deres egne uttalelser gjennom tråden. Samtidig som jeg i neste øyeblikk blir kritisert for lite nyansert syn på aktuelle kvinne-gruppe?

Jeg benyttet muligheten til å poengtere at jeg unngår etter beste evne damer som benytter seg av menn som forbruksvarer. Selvsagt vurderer jeg damer induviduellt, men det er forbausende vanlig, og generell åpenhet om tema: "du føler deg bedre når du har sex selv om det ikke dreier seg om en fast partner, og du behøver ikke være glad i han" -i slike tilfeller er det åpenbart jeg som tar all den følelsesmessige risikoen om jeg velger å involvere meg i noen med denne form for instilling.

Jeg forsøkte å skrive litt om dette -at man risikerer å bli følelsesmessig avstumpet om man skifter partner for ofte, og om man ikke lytter på sin indre stemme, vil kanksje akkurat et man kanskje leter etter ;nemlig intimitet og nærhet bli en stadig fjernere virklighet.

For å komme tilbake til TS sitt spørsmål: Dersom utgangspunktet er å bytte partner 2. hver uke, slik det refereres til et sted nedover tråden så tror jeg det er like greit at man holder barna helt utenfor, og at man kanksje revurderer sitt eget handlemønster?

Jeg vil ikke tråkke ned på noen bestemt gruppe her, men mener helt tydelig å kunne se en trend -og den blir stadig bekreftet. Faktisk så synes jeg at i denne debatten så biter enkelte seg selv kraftig i halen. Det er helt greit å flippe ut med hyppige partnerbytter og overfladisk sex -så lenge jeg ikke kommenterer det som en trend for gruppen., eller stiller kritiske spørsmål rundt dette :o)


(mann 33 år fra Sør-Trøndelag) lø. 3 mai 15:36 Privat melding

"og at man kanksje revurderer sitt eget handlemønster"

Hvorfor revurdere?

Skjult ID med pseudonym belezza lø. 3 mai 16:32

Nimbex - du velger å lese det du vil lese, ja jeg flippet ut en stund, nei jeg gjør ikke det lenger, ja jeg er her for å finne en partner jeg kan dele resten av livet mitt med, nei du kan ikke si det er en trend siden vi kun er et par kvinner i 40 årene som har sagt at det var helt greit å gjøre det en stund, ja jeg synes du stigmatiserer kvinner på min alder, nei jeg har ikke "brukt" menn, er alltid ærlig.

Det er helt greit for meg at jeg og andre kvinner på min alder ikke er noe for deg, du er heller ikke i min målgruppe da jeg foretrekker menn som kan le av det samme som meg...

Om du synes det er problematisk at en kvinne har hatt flere sexpartnere så får du et problem med å finne den rette.

Jeg følker ikke at jeg har blitt blasert eller fått et flatt følelsesliv, jeg synes helt klart at sex med en man har de rette følelsene for er den beste sexen.

Ja hvorfor revurdere - fortiden kan man ikke få gjort noe med, man kan bare lære av den

(mann 33 år fra Sør-Trøndelag) lø. 3 mai 16:34 Privat melding

Det er da en FORDEL om ei jente har hatt mange sexpartnere, ikke et problem.

Skjult ID med pseudonym belezza lø. 3 mai 16:36

hvorfor er det en fordel Brødmannen?

(mann 33 år fra Sør-Trøndelag) lø. 3 mai 16:40 Privat melding

Vel, jenter med en bakgrunn av flere partnere pleier som oftest å være bedre partnere selv fordi de har bredere erfaringsgrunnlag. Rett og slett mer "tricks up the sleeve" enn noen som har hatt få partnere og dermed et snevert erfaringsgrunnlag.

Skjult ID med pseudonym belezza lø. 3 mai 16:42

takker for svar, personlig foretrekker jeg også en mann med erfaring.....

(mann 33 år fra Sør-Trøndelag) lø. 3 mai 16:43 Privat melding

Værsågod for svar.

Skjult ID med pseudonym nimbex lø. 3 mai 17:03

Jeg forstår, når man har pult rundt så lenge at man har kommet over "krisen" etter et langt og kjedelig samliv, så er det greit å bli seriøs igjen og finne sin egentlige livsledsager. -og man blir på ingen måte avstumpet av dette. Nå føler man seg klar og fri til å treffe den rette, og har fått den nødvendige positive erfaringen man var ute etter.

Personlig tror jeg erfaring kommer med kvalitet, og ikke kvantitet og at man ikke nødvendigvis bør skifte partnere eller satse på ons i fylla for å sanke nødvendig erfaring for å bli en god sexual partner. -tvert i mot.

Men det er greit at vi er forskjellige. Og jeg skal ikke fortelle noen at dette er en trend, for da stigmatiserer jeg. Den er motatt!

(mann 33 år fra Sør-Trøndelag) lø. 3 mai 17:07 Privat melding

Nimbex: Ingen som snakker om "ons i fylla" da. Var i alle fall langt fra det jeg mente. Angående "kvalitet og kvantitet" mener jeg bare at hvis en fyr har lært seg 1 dame ut og inn, kan hele regla hennes og spiller strengene hennes perfekt, betyr det ikke at han har peil på hva han skal gjøre med den neste dama han møter.

Hvis man derimot har hatt mange forskjellige partnere vil man (ofte) ha en bredere forståelse og kan dermed lettere samkjøre seg optimalt med den nye partneren slik at begge to får best mulig sex ut av det.

(mann 45 år fra Akershus) lø. 3 mai 17:20 Privat melding

Jeg har ikke problemer med en spesiell aldergruppe, men jeg er forsiktig med å involvere meg med en spesiell aldersgruppe som er nyskillte i de tilfeller hvor de tydelig signaliserer at de er ute etter å ha seg mest mulig med flest mulig partnere på kortest mulig tid for å ta igjen det de selv mener de har tapt gjennom et kjipt samliv over mange år.

Jeg har problemer med forbruksvare holdningen jeg ofte møter hos denne gruppen. -og setter et kritisk spørsmålstegn på om det bare er deres utslutede ego som må fylles etter å ha vært oversett i mange år som er drivkraften for den store sex apetitten.

Jeg ser heller ikke problemer i at en kvinne har hatt flere sex partnere, men jeg er motstander av ons, og er ikke intressert i å være "snadder" for en nyskillt kvinne som forsøker å bygge opp sitt eget ego gjennom diverse sexuelle erobringer. -for jeg tror det handler stort sett om akurat dette. Å bygge opp sitt eget ego gjennom erobringer. Partnerbytte annenhver uke, skiller seg heller ikke stort fra ons i mine øyne.

Erfaring er bra, ukritisk utelvering av seg selv , og sin sexualitet anser jeg som destruktivt -og her inngår for min del ons. På samme måte som jeg sterkt setter i tvil om det har vært særlig gunstig å være i et forhold over mange år hvor sex nærmest har vært ikke eksisterende. Man kan jo komme i ubalanse av mindre.

Mulig det bare er jeg som er sær som ser det kyniske i allt dette, men dere trenger ikke sette likhetstrekk på å være bevisst hva man er ute etter med at jeg er redd for at en kvinne har erfaring!

Jeg tar i mot erfaring med åpne armer, men det finnes gode og mindre gode måter å komme seg gjennom kriser på.




(mann 33 år fra Sør-Trøndelag) lø. 3 mai 17:30 Privat melding

Er helt enig i at å bruke ONS som et verktøy for å komme seg gjennom problemer eller andre saker er ikke helt bra for noen, det er bare søken etter validering gjennom andre folk, noe som virkelig bare er negativt.

Men en stor forskjell er jo hvorvidt man har sex for å validere seg selv som attråverdig, og å ha sex med noen fordi man vil ha sex med den personen. Der i ligger en stor forskjell på hvordan et "first night stand" eller et "one night stand" er. Ene er, i mitt syn, negativt ladet, og den andre er bare positivt ladet.

Skjult ID med pseudonym belezza lø. 3 mai 19:10

Nimbex - hører igjen "denne gruppen", du som sier du har jobbet med mennesker i krise burde være litt mer forståelsesfull og overbærende og ikke sette alle nyskilte kvinner i 40 årene i en homogen gruppe som sexeaters!

Har heller ikke sans for ons, og det er ikke det jeg har hatt. Når jeg sier jeg hoppet rundt en stund så gjorde jeg det i et omfang som kanskje ikke er større enn det antall partnere du har hatt - det vet du ikke. og de partnere jeg hadde i den perioden i livet var nok like mye i krise som meg - felles skjebne - felles trøst. Kommer aldri til å se at det var noe galt i det og jeg ble ikke ødelagt av det. En ting kan jeg være enig med deg i, å leve i et foirhold i mange år hvor sex var nesten ikke eksisterende, det er frustrerende det!

Jeg tenker det er mange måter å håndtere kriser på, sikkert lurt å søke hjelp av profesjonelle terapeuter. Det er vel stort sett en del faser man skal gjennom, sorg/sinne fasen, selvrealiseringsfasen m.m. Finnes nok ikke en fasit, men viktig man gjør noe så livet ikke står i stampe.

PSST: jeg har mange sunne interesser også :-)

Skjult ID med pseudonym solo sø. 4 mai 01:25

Vel, siden jeg "kaster" meg inn i debatten lenge etter at dere andre har lagt dere eller stukket ut på byen så tar jeg tjansen på å rote litt i det denne lenken begynte med.
Jeg sier ikke at det jeg skal skrive er den riktige løsningen men det er min erfaring og den kan kanskje være noe for noen og ikke riktig for andre.
Når jeg har møtt "noen" et par ganger (med eller uten sex) så har jeg allerede dannet meg en formening om dette kan være noe å bygge på. Jeg har da funnet det riktig å fortelle barna mine om at jeg "datet" noen men at jeg vil bli bedre kjent med vedkommende før de får hilse på/møte denne personen.

Et par av "forholdene" (de siste for å være ærlig) har begge vart mer enn et år (og mindre enn 3) men desverre endt med brudd. Likevel har jeg fått tilbakemeldinger fra barna om at de synes det har vært en grei måte å takle det på. De har også sagt fra at de hadde sine "mistanker" allerede før jeg fortalte dem noe om at jeg datet noen.
Jeg kan jo nevne at det er ca 4 år mellom mine barn og har vært i perioden fra den yngste var 6-7 år og til den elste nå er 16.

I de forholdene som varte kort stund (ca 1/2 år eller mindre) så har barna ikke reagert på bruddet i hele tatt. Derimot har de fortsatt å opprettholde kontakt med ene av de som "holdt" ut med meg lengst, pr mail/msn og tlf innimellom. Elstemann har også vært på besøk etter bruddet men det skyldes kanskje mest at han og vedkommendes sønn har en del kontakt.

Når det gjelder det å "realisere" seg selv etter et brudd så tror jeg ikke gutter/menn er så mye forskjellig fra jenter/kvinner. Tror nok ganske mange (kanskje ikke alle men en stor del) "slår ut håret" og hopper rundt som det ble sagt tidligere i lenken. Om det er for å styrke selvtilliten, skaffe seg erfaring, få utløp for "sinne"/frustrasjon kan vel bli hipp som happ. Om man hopper rund eller har flere ons så er jo det noe man ikke bør innvolvere barna i og heller si man skal treffe venner for "det hjelper med å beholde et godt humør og glede." Barna (mine i alle fall) godtar det og da har de også en forklaring på at man er "litt sprudlene."
Det som er viktig når man har ons eller (unskyld uttrykket) "knullevenn" over tid, er at man er ærlig med hverandre og seg selv så man ikke risikerer å såre noen. Når begge parter er klar over hvordan situasjonen er så kan man ikke føle seg lurt/utnyttet.

Så får jeg håpe noe kan ha nytte av det jeg har skrevet og kanskje være en måte å se tingene på.

Skjult ID med pseudonym nimbex sø. 4 mai 03:10

Jeg har aldri forsøkt å angripe enkeltpersoner, og visste i grunnen ikke alderen til noen her i debatten da vi startet, og det var ikke mitt utgangspunkt.

Jeg håpet å igangsette noen refleksjoner om hvordan vi mestrer vanskelige situasjoner. Og synes det er synd at altfor mange (slik jeg ser verden rundt meg) velger veldig kortsiktige løsninger på sorg, krise og ensomhet.



Skjult ID med pseudonym belezza sø. 4 mai 12:44

Det kan jeg være enig med deg i, men når man er i sorg er det særs vanskelig å tenke rasjonelt. Ha en fin dag i sola :-)