Alle innlegg Sukkerforum

Er jeg urimelig?

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Slitenmor lø. 19 mai 13:54

Det ble slutt mellom meg og barnefaren for litt over en mnd siden, da flyttet han ut etter nesten seks år sammen.. I november slapp han bomben, han visste ikke hva han følte for meg lenger, men vi skulle først være sammen til nyttårsaften, så flytter han ut etter det.. I mars flyttet han ut, og jeg hadde fått forespeilet at vi kunne se senere.. Men nå, har han fått seg en ny, han er visst hundre prosent ferdig meg.. Selv om han ikke var det i mars...!
I denne helgen skulle jenta vår være hos han, men han skulle ha besøk av en kamerat som hadde vært lenge borte, og derfor tok jeg henne.. Ved levering kunne vår datter på 3,5 år fortelle at pappa skulle hjem til jenta, og de hadde hentet henne.. Vi hadde da vært enige om å la vær å introdusere "flørter" til henne før det var seriøst, og man var sammen, og da skulle man si ifra til den Andre først..

Er jeg vrang som blir sint? Er det bare jeg som mener at man ikke er ferdig med noen så raskt?

Skjult ID med pseudonym poppy lø. 19 mai 13:58

Om dere har vært enige om noe i forkant og han ikke har holdt sin del av avtalen, så burde du ta det opp med han. Det er jo ikke urimelig av deg på noen måte. Men pust med magen først ;))

Skjult ID med pseudonym <3 lø. 19 mai 14:00

Jeg blir fort ferdig etter et forhold, så jeg syns du er urimelig ja. Det jeg reagerer på er at datteren deres har blitt introdusert allerede. Barn trenger tid på å omstille seg, dessuten er det jo greit å ha vært sammen lenge nok til at den værste forelskelsen har lagt seg og dagliglivet har kommet litt på plass i forholdet.

Jeg brukte 2 uker på å komme over min x, og ja jeg er helt ferdig

Skjult ID med pseudonym poppy lø. 19 mai 14:11

TS

Fikk visst ikke med meg alt du skrev. Jeg er enig med @<3, at mange kan komme over noen så fort. Han kan ha vært over deg for lenge siden, uten å ha sagt noe om . DET spiller ingen rolle. Det er kjiipt at du er blitt singel og det er tøft når man må sitte å se på at han går videre så fort. Men det kan du desverre ikke gjøre noe med. Og om du blir sint av DEN grunn så er det nok hjertet ditt som snakker og ikke fornuften! Og DA er du litt urimelig.

Skjult ID med pseudonym Nref lø. 19 mai 14:28

tj og poppy har noen gode poenger over her ja... Ikke rart at man som TS reagerer, MEN "klisjeene" om å gi slipp og gå videre, "mange sauer/fisk på beite/i havet" er klisjeer for a reason, samt at man nok bør tenke seg nøye om man i det hele tatt skal ta seg bryet å "gjøre" noe (og i så fall "gjøre hva"?) ovenfor vedkommende og hva (om noe) man i så tilfelle får ut av det (annet enn mer utrivelighet?)...

Skjult ID med pseudonym bille lø. 19 mai 14:34

Det er lov å være sint etter et brudd, men en kan vel egentlig ikke "mene" noe om hvor lang tid andre bruker på å bli ferdige med sitt forrige forhold. Da det ble slutt mellom meg og eksen følte begge oss rimelig ferdige med hverandre med en gang, selv om det var noen mer tvilende tanker der av og til. Nå har ikke vi barn sammen, men det var et langt forhold hvor vi var tett på hverandre i mange år. Nå er det ca fire måneder siden det ble slutt, og begge har vært følelsesmessig videre med andre, selv om det ikke er noe seriøst.

Skjult ID med pseudonym <3 lø. 19 mai 14:46

@jimmy

Men du tenker ikke det at det er en grunn til at man er ferdig etter 2 uker da? Men kan ha hatt et avstandsforhold, hvor man så hverandre 3 ggr på 3 mnd. Forholdet kan ha vært kjølig, dvs ingen følelser på en god stund;) Skal man da sitte og vente fordi det ikke er politisk korrekt å gå videre etter så kort tid?

Skjult ID med pseudonym Skjult ID lø. 19 mai 14:50

Synes du både er litt urimelig og litt rimelig.

Urimelig i den forstand at du åpenbart ikke er veldig fornøyd med at han har kommet seg videre.

Rimelig i den forstand at jeg kan forstå at du reagerer på tidspunkt for å introdusere sin nye utkårede (dog vet vi ikke noe om hvordan han har gjort dette, kan jo være at det er helt etter boken for å få en smooth overgang for deres barn).

Skjult ID med pseudonym Imponert . lø. 19 mai 14:54

Siden dere har vært i lag i ca 6år ...vil jeg si at alle er ikke lik noen kommer for over det ...andre sliter lenge ..opp til to år ...selv om en prøver så sitter tanker igjen ...og de som kommer over det på to uker ???? hvor dyp har følelsene vært lurer jeg på ??

Skjult ID med pseudonym lovelace lø. 19 mai 15:58

verden vil bedras ! .....Hvor fort ferdig man blir ....har nok med hvor fort man innvolveres i ny partner ...!
Men han er en dust som innvilverer ungen ....en egosentrisk kåt faan ! !

Skjult ID med pseudonym jente 30 lø. 19 mai 16:05

@ TS

Jeg har vært i nesten samme situasjon som deg. Vårt forhold avsluttet brått etter at JEg ville ut av vårt 8 år lange forhold. Vi har ikke diskutert så mye vedr. det å introdusere vår datter til den nye partneren. Han er på datern og jeg er på datern. Vi har heller ikke inngått noe avtale om hva vi skal gjøre om det skulle skje om jeg/han finne en hyggelig person man vil involvere seg med utennom det at: DET SKAL IKKE SKJE ETTER DEN 3 DATEN ELLER DEN FØRSTE MÅNEDEN FOR DEN SAKS SKYLD.
Vi er blitt enige om at vår datter blir ikke involvert i noe flørteforhold før begge er helt sikre på at det er en person man skal satse på.
Barn er veldig tilpasningsdyktige, og jeg har faktisk fått høre fra en familieterapeut at man skal introdusere barnet tidlig. Jeg er uenig. jeg vil være sikker på at den nye mannen i mitt liv er noe å bygge noe videre på før de sier hei til hverandre.
Spesielt etter så kort tid etter bruddet mellom dere. Nå har det gått to år siden vi gikk fra hverandre og datteren vår er litt holdt unna alle slike flørteforholdene, og slik kommer det til å bli inntil videre.

Nei, du er ikke urimelig i mine øynene. For jeg skjønner hvordan du føler det. Han var nok litt rask med noen avgjørelser der synes jeg og det er absolutt en ting jeg ville pratet med han om. Han må forstå at det er en uskyldig 3. part inni bildet her, nemlig barnet.

Skjult ID med pseudonym slitenmor lø. 19 mai 16:08

jeg er ikke sint for at han har funnet en ny, mest trist og lei meg.. føler meg så veldig lettglemt og utbyttbar.. jeg er 31, han 26, og jenta han har innledet et nytt opplegg med er 21.. til meg sa han han ville at det skulle være slutt for at vi skulle ha en pause, så etterhvert fordi han skulle være singel, og leve litt på egenhånd.. han velger alltid det enkleste for seg selv..
jeg er så sint på datteren min sin vegne, hun er så glad i pappaen sin, og jeg mener at når man involverer seg i e ny, så skal hun være utenfor.. men her har min lille pode blitt levert hos meg, først fordi han skulle være sammen med kameraten som bodde langt unna, og kun var hjemme denne helgen, og så sa han ikke noe om at han ikke kunne, og hentet denne jenta i datteren min sin egentid med pappa.. dette er jo også den eneste tiden jeg har til å være bare meg, sørge over det jeg mistet, og til å kunne møte andre, for å sosialisere meg litt.. i morgen skal han hente henne igjen, MENS dette neket er der, og jeg vil ikke det!! og jeg merker han er følelsesmessig karusell, og tror han egentlig vil ha noe nytt pga ensomhet..

:-(

Skjult ID med pseudonym Skjult ID lø. 19 mai 16:17

Jeg håper for Guds skyld at du ikke lar din frustrasjon frarøve ditt barn noe som helst i forhold til sitt forhold til sin far, og dermed tar fra henne en del av sin identitet.

Det mest sjarmerende trekket til folk etter et brudd er at de klarer å være bestevenner med sin eks for å sørge for at barnets oppvekst blir trygt og godt.

Det minst sjarmerende trekket til folk etter brudd er uenigheter og strid, særlig om samvær.

Skjult ID med pseudonym slitenmor lø. 19 mai 16:25

vi er venner.. men ja, jeg er sint når han bare gjør sånt.. for dette var jo HENNES helg, min datters helg, ikke hans datehelg, hvor jenta vår må dele oppmerksomheten med ei jente hun ikke kjenner, ei jeg overhode ikke vet noe om, og som har vært i hans liv i en uke! ja jeg er sinna!!

hva mine følelser for han angår, så kobler jeg ikke dem med min foreldrerolle..

et eksempel: forrige helg hadde vi planlagt lenge i forveien at jeg og han skulle møes som venner, på military tattoo.. jeg hadde gledet meg, masse.. jeg fikk biletter til bursdagen min i november, og vi snakket om dette her igjen flere ganger etter at det ble slutt, så han visste det..
men neida, plutselig var det oooops, jeg skal visst reise vekk hele helgen jeg, du må dra alene.. han dro til henne i stedet.. fikk med noen i siste øyeblikk, men var helt knust innvendig.. jeg skjønner jo lett hvor mye han bryr seg om meg.. selv om han bedyrer at han bryr seg..

men som mamma, samarbeider som best jeg kan, men distanserer meg følelsesmessig fra han.. for vil ha en ny mann etterhvert.. en som faktisk bryr seg om meg, og som er verdt oppmerksomheten min..

Skjult ID med pseudonym Grimstad82 lø. 19 mai 16:41

Det viktigste er jo at dere klarer å kommer overens som foreldre ovenfor ungen.
Klart at det er sårende det som har skjedd, for den delen som ikke vil splitte opp så er det alltid sårende.
Siden han ble ferdig med dette tilsynelatende fort så regner jeg med at han har tenkt på dette en stund.
At han ikke bryr seg om dine følelser er nok dessverre noe du rett og slett må takle, merker på innleggene her at du bryr deg mer om han enn han gjør om du. Kan bare håpe at det vil bli lettere med tiden.
Forstår deg godt at du ikke vil at ungen deres skal introduseres for nye jenter i hytt og pine, men dette burde dere snakke igjennom og legge noen regler. Unger i den alderen trenger et stabilt miljø.

Lykke til :)

Skjult ID med pseudonym L lø. 19 mai 16:50

Ts!
Du skal bare trekke deg tilbake! og ikke blande deg i hva faren gjør!så lenge barnet har det godt!! Barn tar ikke skade av å treffe nye personer!! Det bunner nok i din egoisme over at en ny dame skal få et forhold til ditt barn!! Er nok der problemet ligger

Skjult ID med pseudonym milf lø. 19 mai 16:55

Legg alle stridigheter og såre følelser til side for sønnen din sin skyld. Det er det eneste rådet jeg kan gi. Jeg er i en litt tilsvarende situasjon, bare du kan gange det med ganske mye mht en del ting. Jeg bøyer meg i unevnelige vinkler for ungenes skyld, og er ufattelig sint på eksen som flyttet sammen med ny dame en mnd etter at det ble slutt mellom oss, og lenge før ungene var klare for det "fordi han ikke kunne vente til de var klare". Sinnet er ikke rettet mot at noen stjal ham fra meg, men det at han tar null hensyn til ungene.

For ungene kommmer først. Og jeg har en eks som er poddesur på meg fordi han mener jeg blander meg i hans saker når jeg forteller ham at ungene ikke er særlig happy med hvordan de har det hos ham. Men samme f kan det være, så lenge han tar det til seg og endrer oppførsel. Og det gjør han (selv om han nok heller ville dødd enn å innrømme at det er fordi jeg har sagt noe...).

Jeg har bestemt meg for at jeg ikke skal være noen sur og bitter eks (det var jeg som gikk på grunn av hans utroskap), og har det veldig fint uten ham. ;) Og har sagt til ham at jeg ønsker at vi skal samarbeide og være venner, for barnas skyld. Men det er ikke alltid like lett å få til, og i vårt tilfelle strander det på at hans nye samboer ikke kan akseptere at jeg eksisterer og at han må ha kontakt med meg. Da nytter det i grunnen lite hvor smørblid og samarbeidsvillig jeg er, gitt. Men det er jo lov å håpe at han våkner opp en dag og innser at ungene er store nok til at de kan velge hvor de vil bo, og at det ikke nødvendigvis er halve tiden hos ham, om han fortsetter å degge for samboeren, på bekostning av dem.

Lykke til!

Skjult ID med pseudonym milf lø. 19 mai 16:57

L -( små) barn har ikke godt av å bli introdusert til nye partnere fort. De vil da binde seg til et menneske, som kanskje forsvinner ut av livet deres om kun kort stund. Det er ikke bra.

Det er heller ikke bra at pappa bruker den tiden han skulle ha brukt til å være med barnet til å være med en ny flamme.

Så jeg vil tro du er rimelig på trynet mht hva som er problemet her.

Skjult ID med pseudonym L lø. 19 mai 17:21

Milf
Jeg er skilsmisse barn selv og vet VELDIG godt hvordan det er som barn!! Og nei jeg tok ikke skade av det! Så lenge far ikke prøver å erstatte den biologiske mor så er det ikke noe problem!! Og jeg tror ikke at far bruker mer tid med ny flamme når han har barnet! Regner med at det er barnet som er i fokus da! Av begge forsåvidt

Skjult ID med pseudonym milf lø. 19 mai 17:38

L -

Om du leser HI så skriver hun at pappa avlyste samværet for å være med sin nye flamme. Det kaller jeg å bruke tid på flammen fremfor å bruke det på barnet. Hva kaller du det?

Og det at DU klarte deg helt fint, betyr ikke at alle andre takler det like fint. Det er ikke jeg som har funnet på at man bør vente med å introdusere nye kjærester til barna, det er faktisk anbefalingene fra folk som liksom skal ha greie på det.

Etter et brudd er barna sårbare, og det må man ta hensyn til.

(kvinne 32 år fra Troms) lø. 19 mai 17:49 Privat melding

Æ trur han va ferdi m dæ for lenge sia.