Alle innlegg Sukkerforum

What to do....

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym mamma sø. 20 mai 00:47

Jeg er rådvill her nå, kan hende noen her inne har vært i en lignende situasjon og kan gi meg noen råd?

Jeg ble skillt for noen år tilbake etter å ha blitt bedratt gjennom flere år. Ironisk nok var det jeg som ville avslutte ekteskapet fordi jeg følte meg som en del av tapeten...han var aldri hjemme, dyrket seg selv og sine egne interesser gjennom alle de årene vi var gift. Det at han var utro kom først frem ETTER at jeg sa jeg ikke orket mer.
Vi har tre barn sammen, og her er sakens kjerne; når barna spurte pappaen sin hvem av oss som ville skilles, svarte han glatt; mamma uten noen videre forklaring. Jeg valgte den gangen å ikke si noe mer enn å bekrefte at det var jeg som ville skilles. Grunnen til det er at jeg tenker at barna ville fått et vanskelig forhold til pappas nye kjæreste hvis de visste at hun indirekte er årsaken til bruddet. Jeg vil at barna skal ha det best mulig, og jeg er voksen og kan svelge noen kameler!
Nå tenker jeg imidlertid ofte på det valget, og lurer på om det var riktig..
Jeg er livredd for at barna, om de en gang finner ut hvordan ting henger sammen vil bli svært sinte og lei seg for at jeg ikke var ærlig med dem om hva som faktisk var situasjonen.
Noen som har erfaringer rundt dette som kan si litt om hvordan dere tenker?

(mann 43 år fra Møre og Romsdal) sø. 20 mai 00:58 Privat melding

Det viktigste du kan gjøre er å forsikre at dere fortsatt er "familie" - Når jeg ble skilt så sa vi at vi kom til å omorganisere måten vi er familie på. Jeg ser fortsatt på exen og hennes familie som familie, for vi er knyttet igjennom barna. Men enda viktigere er jo å opprettholde et godt samarbeid å finne måter dere kan fungere sammen i den nye situasjonen. Her er det jo alt for mange som dessverre svikter.

Det er jo trist om man begynner med "the blame game" men barn forstår ofte at det er mer komplekst. Frem til barna er store nok vil jeg anbefale å si at dere ikke lenger er kjærester, og at slikt av og til skjer.. men fortsett å vær familie, men for barna vil begge parter likevel være en del av familien.

Ikke bekymre deg om hva barna vil "dømme" deg etter, vær en god mor i nuet og still opp, så vil de selv se "virkeligheten" når den tid kommer.

De trenger ikke noen forklaring annet enn at sånn er det.. hvem som har skylden er likegyldig. Da er det jo leit at han skylder på deg. Men du får evt si at det er ikke så enkelt. Trolig tenker barna mindre på dette enn deg.

Uansett lykke til. :)

Skjult ID med pseudonym Baker sø. 20 mai 01:03

Det er i tilfelle ikke deg det kommer til å gå ut over, så jeg ville vel egentlig latt den andre parten tatt stilling til det, siden det er mer hans hemmelighet enn din Om du føler du er syndebukken og du lider under dette så hadde jeg ikke vært i tvil om å avsløre de reelle sammenhengene. Dette kommer jo helt an på barnas alder. Jeg har vokst opp med "åpne" foreldre som har fortalt om hvert sitt kromspring etter tur. Dette har gitt meg et naturlig og åpent forhold til dem, istedenfor å gå rundt å lure på hva som har skjedd og hvorfor, Og kanskje var det min skyld???

Barn er jo istand til å koble ting fra en veldig ung alder og de fyller jo inn de blanke feltene selv. Du må aldri undervurdere hva barna dine "skjønner". Om du forteller dem "historien" når de når en viss alder, så vil den første kanskje være litt sjokket, nummer to vil være.. okey. og nummer tre, når han blir så gammel vil si "Mamma, det her veit jeg alt"... Tror ikke du har mye å være redd for, du har jo ikke løyet på et direkte spørsmål?

(mann 32 år fra Hordaland) sø. 20 mai 01:06 Privat melding

Det kommer vel helt an på alderen til barna?

Skjult ID med pseudonym mamma sø. 20 mai 01:11

@HDV...takk, da kan jeg kanskje tenke at jeg gjør noe riktig:)

@prospero37...vi har hele tiden forsøkt å gjøre ting "riktig" for barna, ved å feire alt av bursdager, 17 mai og juleaften sammen med barna begge to. Samarbeidet i hverdagen er desverre så som så....men, det handler mere om at vi har veldig forskjellig syn på ting, heller enn at vi ikke vil barnas beste!
Jeg håper inderlig det faktisk er slik du beskriver, at dette plager meg mere enn det plager barna.
Barna mine er forøvrig store nok til å forstå en god del allerede, men de har aldri brakt dette temaet på banen i etterkant av bruddet.

(mann 45 år fra Akershus) sø. 20 mai 01:13 Privat melding

Jeg hørte på en psykolog som er ekspert på barn for noen uker siden. Og om jeg ikke husker helt feil, så skal ALDRI foreldre fortelle barna alt som skjer mellom mor og far. Det er ting som skjer mellom dere som de IKKE trenger å vite noe om..
Du sier jo selv at det var først etter at du ga beskjed om at du ønsket å skilles, at det kom frem at han var utro. Så med andre ord, så var ikke det din opprinnelige grunn til å gå fra han.. Så da kan du fint holde på den forklaringen for barna, og heller si at ting endret seg mellom dere.. Barna tar ikke skade av en liten hvit løgn, men de kan ta skade av å få høre sannheten om far, i forhold til sitt fremtidige forhold til faren.

Skjult ID sø. 20 mai 01:15

Jeg tenker som så at det du EGENTLIG vil, er at barna dine skal tenke på faren sin som den store stygge ulven, uansett årsak.

Skjult ID med pseudonym mamma sø. 20 mai 01:22

@Eikers1...Jeg er i utgangspunktet helt enig med både deg, og psykologen...det er også grunnen til at jeg ikke utdypet nærmere for barna.
Når det gjelder konklusjonen din rundt mitt valg, og hans utroskap er det nok ikke så enkelt. Årsaken til at jeg følte meg alene, ubetydelig og lite viktig var jo ett direkte resultat av at han hadde sin oppmerksomhet ett helt annet sted; hos sin elskerinne.
Ja, det ville sansynligvis gå ut over barnas fremtidige forhold til far, OG hans kjæreste hvis sannheten kommer frem....men, bør jeg LYVE for barna mine for å skåne han (og barna mine) hvis spørsmålet kommer igjen??

Skjult ID med pseudonym mamma sø. 20 mai 01:25

@skjult id 01:15....DET er det vel ingen tvil om at han er eller??

men, hvis det var min intensjon å få barna til å mislike faren sin så hadde jeg vel ikke valgt å svare slik jeg gjorde den gangen tror du det?!

(mann 45 år fra Akershus) sø. 20 mai 01:42 Privat melding

@mamma

Det har du jo forsåvidt rett i da, at hans utroskap var en medvirkende årsak til at du følte deg alene, i og med at han heller tilbragte tid hos henne. Og kanskje hadde du dine mistanker også for alt jeg vet...
Men igjen, om spørsmålet skulle komme opp, så er svaret på ditt spørsmål ja. Du bør fortelle en liten hvit løgn, eller i allefall tildekke årsaken litt..
Du sier at det er noen år siden dere ble skilt, og jeg vet ikke hvor gamle de er nå annet enn at de forstår endel. Men skal det fortelles de at faren har vært utro, så er det han selv som bør fortelle sannheten, og kunne forklare evt hvorfor han gjorde det han gjorde. Du som mor bør ikke lage en situasjon, hvor du risikerer å sette barna opp mot faren.

(mann 45 år fra Akershus) sø. 20 mai 01:44 Privat melding

@mamma

Du lyver ikke for å skåne han.. Du lyver for å skåne barna mot ting de ikke trenger å få vite.

Skjult ID med pseudonym Trultea80 sø. 20 mai 02:00

Kan du ikke fortelle dem rett ut at det er en sak mellom deg og faren deres, og at de ikke skal fokusere på forholde mellom dere, men forholde mellom dem og faren sin. Et barn skal adri trekkes inn i en voksen konflikt, og taperen er ofte den som gjør det. Er selv skilsmissebarn, og jeg snakker av erfaring. På hvilket grunnlag har de godt av vite? Utroskap gjør ikke nødvendigvis far til en dårlig far. Eller?

Skjult ID med pseudonym trøndgutt sø. 20 mai 03:37

Har vært i omtrent samme situasjon,man bør jo værne barna men når den ene allerede har gitt dem en feilaktig info blir det jo enda vanskeligere.

(mann 55 år fra Oslo) sø. 20 mai 07:42 Privat melding

Man er to om å få et forhold til å fungere. Og to om å ødelegge det. Så vil selvfølgelig innsatsen fra hver enkelt være ujevnt fordelt.
Så jeg synes det riktige svaret til barna til være at det var du som krevde brudd i ord, men at dere var sammen om å ødelegge det i handling. Og at dette nå er skjedd. Fokus fremover hører jeg du fokuserer godt på.

Skjult ID med pseudonym Beenthere sø. 20 mai 12:48

Og oh oh..... been there.... Jeg sa ikke hvorfor, ungene vet bare at ting ikke fungerer. Trolig vil jeg ikke fortelle noe til dem heller, vil ikke ødelegge forhold til faren. At jeg personlig syns han oppførte seg som en drittsekk, må jeg bare leve med... Og håpe at ungene kan ha et godt forhold han som far.. Så får jeg heller leve med det....

(mann 34 år fra Oslo) sø. 20 mai 12:58 Privat melding

Du har jo ikke vært uærlig. Du har jo fortalt sannheten - DU ville skilles. At han var utro var jo ikke grunnen til at dere skilte lag? Om de finner ut av at du beskytta de for ekstra detaljer rundt det når de blir eldre, så tror jeg de ville sette pris på at du gjorde det i min mening :) Kommer kanskje an på alderen de finner ut av det.. Forhåpentligvis aldri, eller når de er "godt voksne" :)

(mann 32 år fra Akershus) sø. 20 mai 13:20 Privat melding

Du tenger ikke være uærlig for å skjule sannheten for barna. Bare si det som det er, at du ikke har lyst til å snakke om det før barna er eldre.

Skjult ID med pseudonym Baker sø. 20 mai 13:26

Denne undervurderingen av barn er horribel!
Så lenge det ikke er en "Konflikt" altså at ingen av dere spørr barna indirekte om å ta en side:
"er du mest glad i mamma eller er du mest glad i pappa"

så er jo all informasjon bra informasjon? du får et barn med innsikt og forståelse for at ting ikke alltid er slik de ser ut som og de er langt bedre rustet til å ta stilling til slike ting i fremtiden!
"Jeg sier ingenting også lar jeg bare barnet finne opp sin egen historie for å fylle inn alle de tingene han ser men som ingen av oss har forklart"

Gått deg hus forbi at når barnet ikke forstår hvorfor og ingen god grunn har blitt gitt så fyller de inn en plausibel grunn? av typen "mamma er et dårlig menneske", "Jeg gjorde noe galt", "storebroren min gjorde noe galt", Er det så mye bedre enn "pappa gjorde noe galt"???

Dette er ekstremt sterke illusjoner som påvirker barna dine langt ut i voksenlivet om du ikke er ærlig med dem og bare glatter over alt du synes er ubehagelig å prate om.

Om du skal fortelle dem burde være et spørsmål om når. Dette vil også gi deg litt fred i og med du kan legge fra deg problemstillingen til Førstemann når den alderen.

Skjult ID med pseudonym The One sø. 20 mai 13:43

@mamma

Jeg har vært eller er i samme situasjon som deg. Jeg har aldri snakket med barna om årsak til bruddet. Jeg tror heller ikke moren har gjort det. Det har gått 8-9 år siden vi gikk gra hverandre og det har aldri vært noe problem at vi ikke har snakket med dem angående bruddet, så mitt råd er at du lar den hvite løgnen din bestå. Det beste for barna er at de er glad i mor og far og behøver å velge side.

Skjult ID med pseudonym Tingeling sø. 20 mai 13:54

Det er også fullt mulig å si til barna at dere ble enige om at det var det beste å gjøre.
Det er verre for barna å oppleve at de må velge hvem som har gjort rett og feil...lojalitetskonflikt.

Å gå rundt og være livredd for at barna en gang i fremtiden kan muligens kanskje finne ut hvordan ting hang sammen den gang da mamma og pappa gikk fra hverandre (og etterpå)...er det noe å bruke tid på NÅ?
Og dessuten - det er jo (sånn sett) "korrekt" det pappa sa til barna, er det ikke? Mamma ville skilles.
(Hva som kommer frem i etterkant er egentlig uvesentlig. Og barna har da ikke noe med hva, hvorfor, hvordan osv....?)