Alle innlegg Sukkerforum

Hvordan virkelig bli kvitt ensomheten?

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym slitenmor sø. 20 mai 13:51

Når man er et par, har man som regel ryggen dekket, og som regel noen rundt seg.. Men når den andre drar, sitter man igjen helt naken og alene, han tar jo med seg egne venner, familie og andre det ikke er normalt å kontakte.. Jeg flyttet til hans hjemtrakter, nå sitter jeg igjen uten noen særlig egne venner, en veldig ribbet familie, og føler meg helt alene.. Jeg vet at jeg må få meg egne venner, men hvordan bli kvitt følelsen av å være alene? Når barnet sover, og alle er opptatt med sitt, og ingen vil komme på besøk, er det litt vanskelig..

Er det flere som har det sånn?

Skjult ID med pseudonym Haha sø. 20 mai 14:00

Det er grusom følelse å føle seg alene i verden. Du er nok ikke alene om den følelsen. Du blir vandt. Du lærer å tilpasse deg. Nå vet jeg ikke hvor du bor, men det er mange foreninger å melde seg inn i. Foreninger for aleneforedre er kanskje noe for deg. Det er viktig å prøve å finne en ro hjemme. En ro med deg selv. Prøv om du kan finne deg noe å drive på med på de rolige kveldene. Hold deg "opptatt" med noe. Følelsen av å være alene vlir bedre, og den kan nytes.

Stor klem fra ei som har vært i samme situasjon.

Skjult ID med pseudonym Gunsan80 sø. 20 mai 14:05

I etterpåklokskapen er det så utrolig viktig at man pleier sitt eget venne- og familieforhold :(

Håper det ordner seg for deg <3

Skjult ID med pseudonym Hihi sø. 20 mai 14:11

Opprett profil på en sånn norsk sex-dating-side (ikke sukker). Da vil du alltids ha en kåt 18-/60-åring på døra. Da får du selskap, mot visse motytelser.

Skjult ID med pseudonym MissN sø. 20 mai 14:22

Du må bare kjenne hvor godt det egentlig er å være alene. Mennesker er et vanedyr, du er vandt til å ha noen rundt deg hele tiden. Men egentlig er det godt å være litt alene, gjøre det man vil. Jeg råder deg til å finne deg en hobby du kan drive med når du er alene på kveldene.

Jeg synes det er kjempe godt å være alene, selvfølgelig kunne jeg ha tenkt meg å ha noen å dele kveldene mine med. Men man kan ikke sette seg ned å synes synd på seg selv, man må opp av sofaen og finne på noe.

Lykke til.

Skjult ID med pseudonym Allsidig sø. 20 mai 18:16

Jeg har barn som er voksne og flyttet hjemmefra, og til vanlig er det en stor overgang i livet. Når en i tillegg bli enslig i denne tiden, så er det sabla stusselig... så til deg som startet tråden, nyt tiden sammen med barna.. og bruk den tiden lit å lindre litt av ensomheten. Plutselig er de voksne med egne liv.. og du har ikke den trøsten en gang. Ikke ment å høre veldig ensom og bitter her, men jeg bare merker av og til hvor jeg misunner minne single venner som har barna annenhver uke, eller på helgebesøk... samtidig så forsåtr jeg også at de er ensome og bundne på kveldene etter barna har lagt seg.. men de har framdeles et VI i livet sitt... det blir nesten for meg et dobbelt savn...

Skjult ID med pseudonym sta sø. 20 mai 20:00

Hva med å bli kjent med noen her på sukker for vennskap som kanskje blir noe mer? Burde klare å finne noen uten barn som har lyst til å være sammen med deg kveldstid, som har noen av de samme interessene du har. Det skader jo ikke å spørre folk. Trenger ikke være så vanskelig.

Men man må tørre å spørre. Gjør man det samme som før, får man det samme som før.

Er mange interesser man kan gjøre sammen hjemme. Så kan man jo se om det er noen av samme kjønn, evt motsatt kjønn med samme som har lyst til å treffes for denne typen. Man trenger ikke sitte hjemme å sture, for da skjer det ihvertfall ingenting.

Kan vedde på at det er flere med samme følelse som deg som ikke vil si det høyt da dette er flaut, skamfullt osv.
Mye lettere om man er 2-3 om samme problemet. Du er neppe alene, det er ihvertfall sikkert :)

Skjult ID med pseudonym McDuck81 sø. 20 mai 20:05

TS du er nok ikke alene, sitter hjemme ofte selv med det problemet

(mann 33 år fra Oslo) sø. 20 mai 20:05 Privat melding

Vel... Syntes sta sa ting på ein fin måte. Når/om eg treffer folk i slike situasjoner er ofte mitt første instinkt å gi beskjed om at eg lett stiller opp for å være sosial, (forutsatt at vennekjemien stemmer). Eg velg imidlertid å være litt tilbakeholden da, for eg antar at eg er den som har mest tid, så kan heller den personen skrike ut om når det passer seg med selskap.
@TS du har sikkert mange venner som tenker slik som meg, som bare venter på å få beskjed om at "i dag passer det"

Skjult ID med pseudonym Mikke. sø. 20 mai 20:06

I starten da jeg ble aleine, furtet jeg mye i helgene når ungene ikke var her. Etter hvert begynte jeg å nyte det. Trenger ikek finne på noe lengre, kan bare nyte å være alene, stillheten..så det går seg til :) Men JA, som sta sier... finne noen venner har inne, det har jeg fått :)

Skjult ID med pseudonym Grimstad82 sø. 20 mai 20:13

@siltenmor

Den første tiden alene er helt klart den verste.
Og når man føler at man ikke kjenner så mange, eller kanskje ikke noen i nærområdet er det ikke lett.
Etterhvert som man blir eldre så går man ikke opp til noen ringer på og spør om de vil være med ut å leke, selv om det er kanskje nettopp dette man burde ha gjort.
Håper for din del at du har en jobb, eller noe sosialt å gå til.
Bruk det du har av folk rundt deg, vet at det vanskelig i starten å måtte gjøre alt alene, men sånn er hverdagen din blitt. Bare spør om du ikke kan komme bort en kveld, eller om noen vil komme til deg.
Jeg fikk kontakt med noen gamle klassevenner/venninner igjen, nå har ikke jeg noen unge så er lettere for meg å dra på besøk.
Du må nok belage deg på at du må ofte litt tid skal du få noen nye venner, håper du og barnefaren kan klare å bli enige når det kommer til ungen slik at dere begge kan få litt fri fra den.

Lykke til! :)

Skjult ID med pseudonym sta sø. 20 mai 20:14

Er vel nettopp der problemet ligger Hovamaal :)

Er det med å faktisk spørre selv om noen har lyst på besøk osv. Dersom begge mener den andre burde spørre skjer det ikke noe heller. Har vel også vært litt slik tidligere og da skjer det ofte lite. Så jobber med å være litt mer aktiv for å få ting til å skje.

Det eneste er om det alltid føles som du må ta kontakt da, det føles mer slitsomt at det hele tiden er enveis og at interessen ikke er der hos den andre. ( kan fint være at den er der, men mottaker vil ikke kjenne på dette ). Som vanlig er det handling ikke ord som gjelder. Mye å lære der selv, ofte litt lite flink, men noe å jobbe med :)

Prøve å være den som tar initiativ også vil hjelpe på, er jo koselig å bare være to selv om man egentlig sitter på sofaen og slapper av om begge er litt slitene. Så trenger jo ikke ut eller gjøre noe til enhver tid selv om man er sammen. Bare det at det er noen der om man vil snakke, evt kommentere noe man ser på TV etc hjelper mot ensomheten :)

Skjult ID med pseudonym slitenmor sø. 20 mai 22:00

jeg har venner.. de blir inviterte over gang på gang, me de kommer ikke.. jeg spør om å finne på noe, men de kan aldri.. har en venninne her ute, med barn, som også er alenemor, og vi finner på ting sammen.. er flink til å aktivisere meg de helgene jeg har fri, men kveldene, når jeg har et sovende englegull i senga si, er det verst.. og da er det jo umulig å finne noen som vil komme over.. og om jeg skal eventuelt kunne møte noen, er det annenhver helg, og evt en dag i uka... for jeg vil ikke introdusere datteren min for noen... om jeg hadde invitert noen over da på kvelden, så har man jo risikoen for at barnet våkner og ser dem i gangen.. så det funker ikke.. håpløst!!!!

jeg jobber 100% på dagtid, har venner der, men ikke noen særlige jeg vil invitere hjem..

Skjult ID med pseudonym Grimstad82 sø. 20 mai 22:10

Kjenner meg igjen i mye av det du sier, mye av det er det ikke noe å gjøre med. Du har en unge og den må komme først uansett. Men den ungen har det jo ikke noe bra visst ikke mor har det fint. Det at du har noen som er i samme situasjon som du må du bruke så godt du kan, få tips av henne.
Akkurat kveldene så er det vanskelig å gjøre noe med den ensomhetsfølelsen, veldig mange besøker ikke folk så sent og det må man bare leve med. Du blir nødt til å innse at du kommer til å ha mange kvelder alene som ikke kommer til å være lette.
Vet ikke hvor godt du kjenner dine kolleger, og om du har snakket med noen der, men anbefaler deg å gjøre det, kanskje noen der vet åssen det er og vil hjelpe deg litt med ensomheten.
Visst du bor her nede på sørlandet så kan jo jeg komme på besøk :)

Skjult ID med pseudonym mammamø sø. 20 mai 22:11

Jeg har flere gode venner, men oppdaget at skoleferiene ble veldig stusselige da alle disse dro på familieferier. Jeg meldte meg inn i et nettverk for single foreldre på nettet. Har vært med på noen aktiviteter og fått noen få gode venner og mange bekjente som er i samme situasjon som meg. Det at barna også har fått flere venner, det er jo bare en bonus. :)

Men kan vel ikke si hvilket nettsted da det kan bli sett på som en konkurrent ...

Skjult ID med pseudonym sta sø. 20 mai 22:17

De du blir kjent med her som da blir venner, vil du ikke presentere disse for barnet ditt heller? Er det så skadelig at barnet ditt også blir kjent med andre personer som du setter pris på som venner?

Men ser den i forhold til menn som har potensiale for å bli kjærester. Det er jo ikke noe man vil hoppe i med en gang.

Som nevnt over finnes det nettverk for folk i samme situasjon, så det trenger ikke være håpløst. Men man må ha lyst og være åpne for å prøve noe nytt. Selv om det kanskje ikke fungerer kan det jo ikke bli "verre" enn det er nå :) Bedre å prøve og ikke lykkes enn å ikke prøve ( selv om det er skummelt å ikke lykkes ).

Hadde da ikke hatt noe problem å besøke noen en kveld selv i grunn om man likevel satt hjemme alene, så kunne man jo fint være sammen den kvelden.

Skjult ID med pseudonym Snehvit sø. 20 mai 22:52

Grimstad..jeg vil være med....

(mann 40 år fra Hedmark) sø. 20 mai 22:59 Privat melding

Føler med deg og skjønner godt at det kan være tøft, man får fort se andre sider av folk i en slik setting også.
Forhåpentligvis gjør det deg bare sterkere og mere bevisst i forhold til å bygge opp din egen "sfære" og ikke gi slipp på den.

(mann 41 år fra Akershus) ma. 21 mai 17:13 Privat melding

Lykke til med å finne det du ønsker deg :)

Skjult ID med pseudonym Magda78 on. 23 mai 19:07

Jeg har de to siste ukene gjort det jeg kan for å bryte ut av ensomheten jeg føler på nå. Jeg har tekstet og ringt venner, og flere av disse har barn. Noen svarer og noen ikke i det hele tatt.Jeg er i ferd med å gi opp flere av vennene mine, de gir meg heller ingenting. Jeg synes det selvsagt er veldig trist, på tanke på hvor fint jeg har hatt det sammen med flere av de, og noen er gamle barndomsvenninner. Og nå, snart midten av tredve åra, funderer jeg på hvordan finne nye gode venner.

Noen gode forslag til det?

Skjult ID med pseudonym Grimstad82 on. 23 mai 19:26

Å finne/skape nye venner blir jo vanskeligere jo eldre man blir.
Jeg begynte med dans (swing), ble egentlig utfordret til det, har danset for LEEEENGE siden.
Har fått et noe større nettverk igjennom det, også har jeg til tider mast litt på gamle venner og kolleger.
"Heldigvis" så er det flere i nesten samme situasjon rundt meg, men så klart må jo klare de aller fleste dager alene det er jo bare sånn det blir.
Uansett så blir det lettere med tiden, er klisse å si det, men sånn er det. Går vel kanskje i bølgedaler for de fleste, men man er selv ansvarlig for komme seg ut, man kan ikke belage på at andre skal gjøre det. Med mindre du har noen veldig gode venner/venninner som du har snakket med, og som vet åssen du har det.

Men det du burde gjøre i kveld, er å sette deg ut med en pils eller et glass vin og bare nyte det fine været! :)
Skål fra meg (sitter ute nå).