Alle innlegg Sukkerforum

Mye flott norsk genmateriale og gode omsorgspersoner "går til spille"

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym damion ma. 28 mai 12:41

Jeg er en fyr i en alder som matcher jenter fra 30 og oppover. Jeg registrerer stadig flere jenter i dette aldersegmentet som ikke har barn, men som ønsker seg det. (Det er sikkert tilsvarende for menn, men der har jeg - av naturlige årsaker - ikke kunnet danne meg noe bilde :)

Som i en annen tråd, ble det argumentert for at det norske samfunnet går i retning av stadig større krav til partneremner og at ingen vil eller trenger å gå på akkord med sine preferanser. En er heller single en stund - så lange det varer - enn å fire på sine krav og forventninger ifht å få seg en partner. Og slik går no dagan og åran..

Jenter med opprinnelig ønske om barn virker ei heller å blir såkalt "desperate" når de passerer 30. Heller virker det for meg at de - i takt med årene etter tredve - kommer til en smygende erkjennelse av at da kanskje må droppe å få barn. Det går liksom greit det også. En kan fylle tiden sin med så mye annet. Men skulle det dukke opp en parner, så vel. Til slutt kommer de til et punkt der de lærer de seg å leve med at de aldri skal ha barn.

Jeg har en jentebekjent på 32 som var single. Hun dro til DK og fikk inseminasjon. Hun var fast bestemt på å få barn. paradokset/tilfeldigheten ville det dog slik at mens hun var gravid, traff hun en fyr - som i dag er barnest "far". Jeg har en annen jentebekjent som ble single halvveis ut i svangerskapet etter et knapt 3 år langt forhold. Livet er så uforutsigbart. Statistikkene sier at over halvparten av alle mødre som blir gravide i et forhold ender opp som enslige mødre/deltidsforeldre, så hvorfor ikke tenke omvendt: Jeg skal ha barn! Det er konsist og forutsigbart. Så får heller det med forhold komme i annan rekke, siden det er mer uforutsigbart? Livet er altså ganske vilkårlig med oss, uansett hvilke øsnker og målsettinger vi selv har. Vi har lite herredømme overhvordan tingene går..

Hva tenker dere om det med barn og forhold? Hvor viktig/uviktig er det å få barn. Må alle de klassiske/kulturelle/innlærte parforholdsfaktorene være på plass før det passer seg/sømmer seg å få barn? - Med tanke på at flertallet av barn i Norge uansett vokser opp uten begge de biologiske foreldrenes kontinuerlige tilstedeværelse i sitt hverdagsliv.

Skjult ID med pseudonym poppy ma. 28 mai 12:54

Personlig vil jeg ikke være alenemamma. Derfor er det uaktuelt for meg å få barn "alene". Da skal jeg heller være uten. Og kommer jeg noensinne i en situasjon som gjør at jeg plutselig står der med barn og samlivsbrudd. Da blir det 50-50 altså! Men kjenner meg godt igjen i det du skriver. Det at det faktisk ikke er så ille å ikke ha barn. Det er jo deilig og man er fri til å gjøre hva man vil. Samtidig er de fleste av mine venninner ferdig med småbarn. Det hadde vært litt keept og være den eneste i venneflokken med baby liksom. Så jeg heller nok mer til den siden at jeg egentlig, sånn innerst inne ikke kommer til å bli mor. Og at det faktisk er helt greit for meg!;-))

Skjult ID med pseudonym damion ma. 28 mai 13:02

Du virker å være representativ for veldig mange norske jenter, slik mitt inntrykk også er. Dere har et slags "makelig" forhold til det med å få barn eller ei. Det går liksom "greit" uansett om det blir barn eller ikke. Det med barn kommer i annen rekke. Dere setter deres eget behov for å ha "ordnede" omstendigheter rundt dere, før det med barn kommer på prioriteringslista. Slik er også mitt inntrykk av at utviklingen går. I et samfunnsøkonomsik perspektiv, er det neppe gunstig, med tanke på krav til vekst.

Morsomt det du skrev, poppy "da blir det 50-50, altså" -Akkurat som om du har noe som helst herredømme over dette. Samtidig vitner det om - nettopp det jeg skrev - at kvinner har øye krav til svært "ordnede forhold" før det kommer på tale med barn hehe..

Skjult ID med pseudonym damion ma. 28 mai 13:06

..og my wild guess, poppy: Du vil også havne i statistikken for "barnløse" som i utgangspunktet bar et ønske om barn, men som ikke fikk det fordi settingen rundt deg ikke var slik du ønsket ;)
Poppy = flott norsk genmateriale og gode omsorgsevner som gikk til spille :P

Skjult ID med pseudonym Porfirij ma. 28 mai 13:09

Vel.
Ofte blir det til at kvinna har ungen 80%, sjølv om far ynskjer 50/50.

Og kvifor skal poppy verte tvungen til å ta meir ansvar enn 50% når ho "kun" står for 50% av arvematerialet i ungen? Er det fordi ho er kvinnel, og det då fell seg naturlig?

Skjult ID med pseudonym Nref ma. 28 mai 13:12

Det ringer noen alarmklokker hos undertegnede når ordlyden "godt NORSK (min uthvevelse) genmateriale" dukker opp, må jeg innrømme... Litt Dr. Mengele (ikke fastlege-materiale!)-aktig.
Men skjønner problemstillingen, for all del. Synes for min del (som mann) at mine gener ikke nødvendigvis er så verdifulle (og "godt norsk genmateriale"? Vel, har nå en del svensk og etter all sannsynlighet (langt tilbake) samisk sådan, så... Det ligger overhodet ikke DER, uansett!) at de "må" videreføres for enhver pris.

Skjult ID med pseudonym -m- ma. 28 mai 13:13

Ja det er jo mange jenter som først begynner å se seg om etter noen å få barn med etter fylte 30 og så plutselig får "sjokk" da de finner ut de er ufruktbare...selv om det er allmennt kjent at vi har en viss fruktbarhetsalder å forholde oss til :P glad jeg slipper å stresse med det der! Har allerede en liten gutt og da er det ikke så nøye om jeg verken finner en ny mann eller får flere barn sånn for min del :) Som ts nevner er det jo kjipt at det blir mer og mer vanlig med alenemammaer og pappaer og at mange velger å ikke få barn men sånn er jo bare samfunnet blitt. Men jeg lurer litt på jeg også hvordan denne utviklingen fortsetter i neste generasjon når alle skal prioriter seg selv foran andre..er jo mange barn som de ukene de er hos mamma eller pappa blir satt bort til tanter/onkler/besteforeldre etc for at foreldrene skal ut på byen osv...det er jo litt feil utvikling syns jeg da..

Skjult ID med pseudonym damion ma. 28 mai 13:15

Jeg skrev intet om at puppy skulle være tvungen til det ene eller andre. Mitt poeng var bare at slik kan en aldri forutse. Jeg tipper at de fleste enslige forsørgere/omsorgspersoner ville foretrukket en 50-50 løsning, men det ble aldri slik pga. omsetndigheter en ikke har herredømme over. Det kommer jo i like stor grad an på faren til det eventuelle barnet da.

Skjult ID med pseudonym damion ma. 28 mai 13:18

Nref..

Det med "godt norsk", kunne muligens gi en feil assosiasjon - kanskje klinge litt nasjonalistisk, men det var ikke tilsiktet fra min side.
Jeg skrev det med tanke på at temaet var relatert til det norske samfunnet - bare :)

Skjult ID med pseudonym damion ma. 28 mai 13:22

Jeg burde kanskje formulert meg slik: "Mye flott genmateriale og gode omsorgspersoner "går til spille" i det norske samfunnet"

Men det lar seg ikke gjøre å redigere dette nå :/

Skjult ID med pseudonym Nref ma. 28 mai 13:23

Ok, TS, skjønner det. ;) Som sagt, enkelte får litt ugne assosiasjoner til raseteorier og lignende gammelt grums av det, og bare tok meg bryet med å presisere dettte FØR du evt. får verbal juling av noen som har mer "issues" enn undertegnede på "lett belastede" ord/uttrykk. :)

Skjult ID med pseudonym damion ma. 28 mai 13:26

Heldigvis tror jeg det tekstlige innhold, under headingen, gjør det ganske klart at temaet ikke henspeiler til noen ømfintlige teorier :)

Skjult ID med pseudonym Nref ma. 28 mai 13:41

Av erfaring (nevner ingen navn...), TS, leser enkelte hverken hele åpningsinnlegget eller resten av innleggene i tråden FØR de kommenterer det ene eller det andre etter innfallsmetoden... ;)

Vel, tilbake til tema; TROR jeg kunne ha fungert godt som "omsorgsperson", med lang erfaring mht familie/venner og disses barn, inkludert barnevaktering/overnatting og lignende... Så det er jeg nok ganske sikker på. Men det kan jo "brukes" til andre ting, det trengs beredskapshjem, fosterforeldre og lignende, og det er også en "option" for dem av oss som det strengt tatt ikke er så nøye med om blir reprodusert genetisk eller ei, og samtidig mener å kunne bidra med noe (eks.bruke nevnte "omsorgsevne", slik at den ikke blir "bortkastet") for barn/unge i samfunnet.

Skjult ID med pseudonym S ma. 28 mai 13:44

Slapp litt av nå Nref, det er ikke alle som har pugget den nye sosisaldemokratisk korrekte ordboka for hvordan man unngår å fremstå som rasist i den politiske elitens øyne, inkludert meg selv ;)

@ Damion, jeg er en av de som ikke har barn, og som ikke vil ha, og har valgt partnere ut fra det også. Men den beslutningen kom en stund før 30. Det kom et lite blaff av smålyst på barn, men gikk fort over da jeg innså at jeg bare hadde lyst til å være gravid litt, men ikke føde eller oppdra et barn. Samfunnsøkonomisk er det helt hull i hodet (les gjerne 'How Civilizations Die" av David Goldman, den er litt ekstrem og tullete på enkelte områder, men statistikken stemmer i forhold til hvor FÅ mennesker vi blir globalt etter 2050).

(kvinne 35 år fra Oslo) ma. 28 mai 13:49 Privat melding

før måtte mannen ha penger, eiendom og sosial status for de kvinnene som kunne velge. Nå kan de legge til vaner, utseende, at han er snill, romantisk osv i tilegg. Kvinner er utdannet m jobb og fremtid som ikke er avhengig av en mann, så nå vil vi møte en fyr på grunn av hans egenskaper som en utfyllende partner.. ikke at vi skal overleve..

Skjult ID med pseudonym poppy ma. 28 mai 13:52

@damion

Vel..siden jeg eier min egen kropp og ikke anser meg som en avlsmerr, så har jeg min fulle rett til å ikke får barn. Og hvorfor skal man på død og liv ha barn. Vi er jo overbefolket nok som det er i verden! Det finnes mer enn nok folk og ta av. Og du har helt rett. Barn kommer i annen rekke for meg! Jeg tok abort som 18 åring og det angrer jeg ikke på. Jeg hadde ikke noe å tilby det barnet på det tidspunktet. Så ja, det bør ligge til rette FØR man lager nye mennesker. Det er da en selvfølge. Og reise til danmark og la seg insiminere BARE fordi man er over 30. Det hører ikke hjemme noen plass. Barn trenger støtte livet ut! Om jeg bestemmer meg om å få barn, ja da skal jeg også være klar til å ofre mitt liv for det barnet. DET er jeg ikke i nåverende tidspunkt!

Du skrev "Morsomt det du skrev, poppy "da blir det 50-50, altså" -Akkurat som om du har noe som helst herredømme over dette. Samtidig vitner det om - nettopp det jeg skrev - at kvinner har øye krav til svært "ordnede forhold" før det kommer på tale med barn hehe.."

Selsagt skal vi ha ordnede forhold. Kvinner i dag SER hvordan ting utvikler seg. Det er en selvfølge at mødrene skal sitte med hovedansvaret. Hvorfor er det slik? Og hva mener du med at jeg i såfall ikke har herredømme over det? Jeg har vel like mye herredømme som den eventuelle barnefaren har? Han kan jo ikke nekte kontakt, for da kan jo jeg isåfall også gjøre det;D Nekte å ha full omsorg for barnet. Men neida, det går ikke. For DA er jeg dårlig mor, mens faren han er...vel...normal....Dette er EN av grunnene til at vi fortsatt trenger en kvinnedag og at noen jobber for kvinners rettigheter.....Men skal ikke ta DEN diskusjonen her altså. Bare nevner det.

Skjult ID med pseudonym damion ma. 28 mai 14:21

@poppy
Jeg snakket ikke om at moren nødvendigvis skal ha hovedomsorgen - eller faren for den saks skyld - for å ta det først. Jeg skrev at du ikke har herredømme over om det vil la seg gjennomføre med en 50-50-løsning, dersom et brudd med barnefaren skulle oppstå en gang i fremtiden.
Hva om det viser seg at faren ikke er egnet, eller at han flytter til hammerfest? osv.. Sånt har en ikke herredømme over.
Hvorfor har ikke alle oppspiltttede forhold en 50-50 løsning, tror du? Fordi de ikke selv ønsker det? Eller fordi det oppstår omstendigheter som de ikke kunne forutsi, eller rå over?

Så skriver du, poppy: "Vel..siden jeg eier min egen kropp og ikke anser meg som en avlsmerr, så har jeg min fulle rett til å ikke får barn. Og hvorfor skal man på død og liv ha barn. Vi er jo overbefolket nok som det er i verden! Det finnes mer enn nok folk og ta av. Og du har helt rett. Barn kommer i annen rekke for meg!"

Ikke noe galt i den tanken - den blir mer og mer vanlig blant jenter i 30-årene her til lands. Igjen er du representativ for mitt inntrykk av norske kvinner. Jeg bare tok opp temaet for å se om det stemte. Iflg dine utsagn, poppy, så stemte det på en prikk :))

Videre skriver du, poppy: "Selsagt skal vi ha ordnede forhold. Kvinner i dag SER hvordan ting utvikler seg"

Igjen som jeg antok. Ikke et "ordnung muss sein opplegg rundt", så får det med barn bare bli..

Jeg klander ingen, over hodet.. jeg bare lurte av ren nysgjerrighet - sånn i et samfunnsutviklingsperspektiv.

Til slutt: Du skriver poppy: "Og reise til danmark og la seg insiminere BARE fordi man er over 30. Det hører ikke hjemme noen plass"

Antagelig ikke for deg, poppy. Men for henne var det et riktig valg siden hun prioriterte å få barn, uavhengig av omstendigheter rundt. Hun kom frem til at hun bor i Norge og kan gjøre som hun selv lyster. Hun mente at hun var uavhengig økonomisk av en mann. Så tenkte hun også at hun kunne være uavhengig av en mann og uavhengig av alt og alle rundt seg for å få barn. Jeg kjenner henne, bare for å ta det med. barnet er i dag to år gammel og har det kjempefint. Det har hun også :) Jeg klandrer ikke hennes valg, ei heller ditt valg, poppy.. folk er forskjellige ;)

Skjult ID med pseudonym shangria ma. 28 mai 14:22

Poppy, du må ikke helt glemme mannen m ljåen, heller. Bare nevner det.

Skjult ID med pseudonym poppy ma. 28 mai 14:34

@damion

Flott, da er vi enige da, bortsett fra det med herredømme. Det skal mye til for at han JEG eventuelt skal ha barn med er så på bærtur at han ikke kan ha ungen 50%.Det er nemlig noe jeg har bestemt FØR jeg eventuelt får unger. Så det skal isåfall ikke komme som en overraskelse på han!;-)) Og jeg har ikke NOE imot at folk reiser til danmark for kunstig befruktning så lenge det er et gjennomtenkt valg. Men å gjøre det KUN fordi man er bikket 30, DET er galskap i mine øyne!;))

@shangria

Hva mener du med det? Den forstod jeg ikke helt;-)

Skjult ID med pseudonym damion ma. 28 mai 14:51

@poppy

Hvis HAN setter seg på bakbeina, så blir det barnevernsinstitusjon for kidden 1-2 uker per måned, hvis jeg forstår deg rett..
Funker sikkert det også, så lenge du slipper mer samvær enn de 50 prosentene som er ditt krav hehe..

Skjult ID med pseudonym poppy ma. 28 mai 14:53

@damion

Jepp;D Skjønner du hvorfor JEG ikke har barn?;-)) LOL

Skjult ID med pseudonym svupp ma. 28 mai 15:58

Masse analsex og null barn. Jente av sin tid du poppy :P

Skjult ID med pseudonym svupp ma. 28 mai 16:01

Foreldre som holder deg i gang, mens du selv har mest mulig analsex og minst mulig avkom, skulle det selvfølgelig være *hihi*

Skjult ID med pseudonym kvinne ma. 28 mai 16:10

@Poppy
Det er så mye som kan skje når man splitter opp etter å ha fått barn, slik at man sjeldent kan *se* hvordan det eventuelt blir. Å satse på 50/50 om det skjærer seg ??
Mine barns far ble veldig syk i en alder av 37 år., 4 år etter vi skilte oss. Han er ikke i stand til å ta vare på barna overhodet i dag.

En venninne av meg opptaget at barnefaren var avhengig av smertestillende midler. Overhode ikke i stand til å være alene i samme rom som barna.

En god venn av meg sitter alene igjen med 3 barn. Moren stakk fra landet..

Ektefeller kan faktisk også dø...

Så det er mange årsaker til at du ikke kan belage deg på å splitte 50/50 om det noen gang skulle skje. Vanskelig å forutsi slikt.

Skjult ID med pseudonym poppy ma. 28 mai 16:10

@svupp

Hahaha, ja det stemmer jo litt da, men det høres jo litt fælt ut...Jeg fikk jo plutselig dårlig samvittighet her..:-( Ikke får de barnebarn heller:-/

Skjult ID med pseudonym poppy ma. 28 mai 16:12

@kvinne

Klart det er det. Men SÅNNE årsaker går jo begge veier. Jeg kan jo like gjerne bli syk som han kan bli det. Men sånn rent hypotetisk, så ville jeg krevd 50-50! ;-)) Og DET er det faktisk flere og flere som gjør!

Skjult ID med pseudonym svupp ma. 28 mai 16:15

Så lenge foreldrene dine vet at du har det best når du jevnlig får ting opp i analen, så vil de jo også slå seg til ro med at det ikke blir barnebarn på dem.
Det viktigste er jo at du har det slik som du vil, og at alt dreier seg om deg og ditt liv.

Skjult ID med pseudonym poppy ma. 28 mai 16:28

@svupp

Om jeg får ting i analen eller i kjeften eller i fitta, det vet mine foreldre lite om. Og det tror jeg de er fornøyde med;-)) Jeg tror også de har skjønt for lenge siden at det neppe kommer sprettende en arving ut av meg med det første! OG jeg er litt egoistisk med hva jeg gjør med mitt liv ja. Jeg fant det ut for lenge siden. Det er tross alt, vel ja MITT liv:)) Men kanskje jeg skal begynne å si litt nei. Ikke ta imot så mye hjelp fra foreldrene mine. Jeg vet ikke. Jeg er jo "skyldig" dem mye. Kanskje jeg kan gi litt av det tilbake når de blir eldre. Da trenger de nok meg vil jeg tro:)

Skjult ID med pseudonym padde ma. 28 mai 17:58

Ikke la det gå til spille, du kan samle det opp i blant annet en melkeboks.